Dynamisk kartlegging. Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober Tema:
|
|
- Malene Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober 2013 Dynamisk kartlegging Gunvor Sønnesyn Tema: Med basis i teorigrunnlaget for dynamisk kartlegging kommer vi i denne økta til å se på hvordan dynamisk kartlegging kan bidra til å skaffe informasjon om enkeltelevers strev med å lese, skrive eller å mestre matematikk. Hvilke redskaper trenger vi, og hvilke metoder kan vi bruke? 1
2 Anbefalt litteratur: Andreas Hansen (2000) Hva innebærer dynamisk kartlegging (Skolepsykologi 1/ 2000) Haywood, C. & Lidz, C. S. (2007) Dynamic Assessment in practice Sentrale navn: Lev Vygotsky Reuven Feuerstein Andre Rey David Tzuriel Carol Lidz Carl Haywood 2
3 Hva er dynamisk kartlegging? Standardisert kartlegging Testforløp i samsvar med standard, for å gi like betingelser Sammenlignes med resultater i en normgruppe Beskrive en prestasjon Dynamisk kartlegging Dynamisk testforløp Sammenlignes med seg selv Få til endring Dynamisk kartlegging For å kartlegge For å få til endring 3
4 Vygotsky Aktuell utviklingssone/ mental alder (Zone of actual development): Området der personen kan fungere på egen hånd med hensyn til språk, kognitive funksjoner, sosial fungering, emosjonell fungering etc. Neste utviklingssone/ nærmeste utviklingssone (Zone of proximal development, ZPD): Området der personen kan fungere med støtte fra en annen, mer kompetent person, med hensyn til språk, kognitive funksjoner, sosial fungering, emosjonell fungering etc. Lev Vygotsky: Tenkning og tale
5
6 Vygotsky/ Feuerstein Vekt på sosial kontekst for læring, Testleder gis en medierende rolle Testleder arbeider for å gi vilkår som vil ta barnet til det neste nivå av kompetanse. ACFS/Carol S. Lidz Design Pretest (aktuell utviklingssone) Barnet handler, testleder stiller støttende spørsmål Intervensjon (utforske neste utviklingssone) Testleder underviser og veileder, involverer barnet Post-test (ny aktuell utviklingssone) Barnet handler, testleder stiller støttende spørsmål 6
7 Reformulering av tema: Redskap og metode for å finne barnets neste utviklingssone når det gjelder lesing Redskap og metode for å finne barnets neste utviklingssone når det gjelder å skrive Redskap og metode for å finne barnets neste utviklingssone når det gjelder å mestre matematikk Aktuelle læreplanmål å måle mot: Lesing: Å kunne lese med sammenheng og forståelse Skriving: Å ha en funksjonell håndskrift Matematikk: Å ha grunnleggende forståelse av titallsystemet Å ha forståelse og ferdigheter knytta til regneartene 7
8 Sentrale elementer i lesing (nationalreadingpanel.org) Automatisert bokstav/ språklydkombinasjon Forståelse av bokstaver som symbol for språklyder Bevissthet om rekkefølge Automatisert gjenkjenning av ord Redskap For å finne aktuell utviklingssone: Arbeidsprøven Logos Carlsten m fl 8
9 Arbeidsprøven Automatisert avkoding? Arbeidsprøven 9
10 Arbeidsprøven Aktuell utviklingssone Er strevet på ord-nivå eller på bokstavnivå? Er strevet knytta til fonologisk lesning eller ortografisk lesning? Er strevet ulikt når ord har ulik lengde eller vanskegrad? 10
11 CASE: Per, 10 år Strev med automatisert avkoding av bokstaver Strev med ord som har mer enn to bokstaver (økende strev med økende lengde) Kompliserte ord er vanskeligere enn lette ord Å utforske neste utviklingssone Jo bedre noe er analysert, jo lettere å huske (Craik & Lockhart, 1972) Bokstavanalyse Nå snur annenhver ryggen til 11
12 Beskriv bokstaven: p Vi bytter Beskriv bokstaven m 12
13 Si alt du vet om S t e 13
14 a d n m n h c a m b s a d æ n æ 14
15 is ti ti to si tine 15
16 16
17 Metodikk 17
18 Hva må alle kunne for å lese med flyt? Lese enkeltord ortografisk Mestre fonologisk lesing Leseforståelse Mestrer delvis Ord med to og tre bokstaver Bruker svært lang tid, enkle ord opp til fire bokstaver Ord med kons. forb., lengre ord Lange og komplekse ord Prioriterte delmål Lese ord med fire bokstaver. Lese ord med konsonantforb. De 100 mest brukte orda Automatisere bokstav/ språklydkombinasjoner (grafem/ fonem) Fra langsiktig mål til delmål - et hjelpeskjema Hva må alle kunne for å mestre fonologisk lesing? Automatisert bokstav/ språklydforbindelse Automatisert grafem/ fonemforbindelse (sammensatte grafemer) Bevissthet om sekvenser / rekkefølge Mestrer De fleste Mestrer delvis Mestringsbehov Oppgaveanalyse for dynamisk ivå Neste kartlegging Mestringsn Skjema - faktisk utviklings utviklingss sone (?) Mestrer one Mestringsbehov mn bd pg ft ø æ Prioriterte delmål Analysere bokstavene, finne og uttrykke delvis likhet og ulikhet. Analysere språklydene i ord Bevissthet om bokstavene sin symbolfunksjon Ingen Alle Automatisere bokstav/ språklydkombinasjoner (grafem/ fonem) Bytter om rekkefølge Bevissthet om rekkefølge Lære begrep om plass i ei rekke 18
19 Fra langsiktig mål til delmål - et hjelpeskjema Hva må alle kunne for å mestre ortografisk lesing? Høyfrekvente ord (de 100 mest brukte) Mestrer Mestrer delvis Ord med to bokstaver Korte/ lange ord Noen få korte ord Enkle/ komplekse ord Bare enkle ord Mestringsbehov Lengre ord Alle ord med 4 bokstaver el mer Komplekse ord Prioriterte delmål De 100 mest brukte orda. 150 korte ord, knyttet til emne i fag. 20 lange ord. Ord med gr-kr-tr-pr først i ordet. Sentrale elementer i skriving Analyse av hver enkelt bokstav Begreper om former, retninger, plassering, stilling, rekkefølge Automatiserte bevegelser til å forme bokstavene Automatisert sammenbinding til neste bokstav 19
20 Å lære å skrive bokstaver: o o en har rund form og plass på skrivelinja Når jeg skal skrive o, begynner jeg oppe til høyre, og lager ein bueform mot venstre... Å lære å skrive bokstaver: l l har rettlinja form og loddrett stilling. Den har plass på skrivelinja og stor høyde i forhold til en o. Den er symbol for språklyden /l/ Når jeg skal skrive l, begynner eg oppe og lager ei loddrett linje ned på skrivelinja.. 20
21 Å lære bokstaver: d d har to deler, en del som har rund form, og en del som har rettlinja form i loddrett stilling. Den loddrette linja har plass til høyre for den runde formen. Den er symbol for språklyden /d/ Når jeg skal skrive d begynner jeg midt på, og lager en rund form med plass på skrivelinja. Jeg fortsetter med ei rett linje i retning oppover, stopper når linja er passe høy, og drar den loddrett ned på skrivelinja. Hva skal til? 21
22 Pre test 22
23 23
24 24
25 Mål: Å bruke reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal Hva må vi kartlegge da? Mestrer barnet å addere med flersifrede tall? Mestrer barnet å subtrahere med flersifrede tall? Har barnet forstått titallsystemet? Har barnet gode begreper om antall? Har barnet bevissthet om tall og andre Legg merke til at dette innebærer både å fokusere på tegn sin funksjon som symboler? forståelse av hvert enkelt ledd og på rekkefølgen av ledd. Hva må alle kunne for å - bruke reknemetodar for addisjon av fleirsifra tal - bruke reknemetodar for subtraksjon av fleirsifra tal Analyser og skriv inn i skjema 25
26 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Forstå addisjon: å gjere antalet større ved å ta fleire Delvis, treng bevisstgjering Addisjonsferdigheiter 1-10 Bevissthet om symbola: + og = Begrep om enhet: enere, tiere etc delvis ikkje Bevissthet om addisjon Prioriterte delmål Bevisstgjere addisjon - begrepslæring Automatisere antalskombinasjonar 1-10 Intuitivt Intuitivt Operasjonelt forstått Bevissthet om likhet/ forskjell Begrep om likskap i antal Å oppdage og uttrykke likheter mellom de som er enere, tiere etc. Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Bevissthet om tall som symbol for antall, sifferet sin plass som symbol for antall enheter Addere kvar eining for seg, starte med einarane delvis Intuitivt Delvis ikkje Bevissthet om symboler Usikker når det er meir enn ti einarar Prioriterte delmål Symbol som begrep Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining 26
27 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å subtrahere fleirsifra tal? Forstå subtraksjon: å ta vekk, antallet blir mindre Subtrahere hver enhet for seg, starte med enerne Veksle enheter ti enere av en tier etc delvis Delvis, treng å bli bevisst Delvis Delvis, med konkretere tilgjengelig ikkje Bevissthet om addisjon Usikker når det er for få enere Har ikke automatiser t subkombinasjo ner Prioriterte delmål Bevisstgjere addisjon - begrepslæring Bli sikker på korleis komme vidare når det ikke er nok enere Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å forstå titalsystemet? Begrep om einingar Sifferet sin plass som symbol for eining Medvit om titalsystemet delvis einar tiar hundrar Intuitivt Intuitivt ikkje tusenar, tidel, hundredel Prioriterte delmål Bli sikker på å bygga antal i base10-materiell og knyta til tal Medvit om sifferet sin plass som symbol for eining Medvit om titalsystemet 27
28 Mestrer disse oppgavene, bruker noe tid Kommenterer, trenger bekreftelse på det hun gjør Behov som gjelder automatiserte antallskombinasjoner F1: Teller videre fra 32 og 30. Det er vanskelig å telle bakover (18 6). Det er lettere når jeg skriver tallene under hverandre. Behov som gjelder forståelse for begrepet subtraksjon: Hva skjer når vi tar vekk noe? Da blir antallet forandret, det blir mindre. Gunvor Sønnesyn, Pedverket Kompetanse 55 H1: Gjør først feil, skriver 3 og 4. Behov som gjelder forståelse av titallsystemet. Intervensjon: Bygge antall med enere, tiere og hundrere: Hvis dette er en ener Gunvor Sønnesyn, Pedverket Kompetanse 56 28
29 B2: Teller videre med fingrene, begynner med det største tallet. Behov som gjelder automatiserte antallskombinasjoner, velger god strategi for å telle C2: Bruker base-ti-materiell (klosser): (14) ti og fire, spontant. Fleksibel bruk. Retest for forståelse av enere og tiere Gunvor Sønnesyn, Pedverket Kompetanse 57 C3 viser behov for intervensjon C3 - Intervensjon: En demonstrasjon av hvordan hun kan bruke klossene så tar hun over. To uker senere, retest : Minus ing.. (tar klossene). Fulfører, + ekstra oppgave trenger ikke å telle på nytt de telte vi i stad.. Gunvor Sønnesyn, Pedverket Kompetanse 58 29
30 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Forstå addisjon: å gjere antalet større ved å ta fleire Delvis, treng bevisstgjering Addisjonsferdigheiter 1-10 Bevissthet om symbola: + og = Begrep om enhet: enere, tiere etc delvis ikkje Bevissthet om addisjon Prioriterte delmål Bevisstgjere addisjon - begrepslæring Automatisere antalskombinasjonar 1-10 Intuitivt Intuitivt Operasjonelt forstått Bevissthet om likhet/ forskjell Begrep om likskap i antal Å oppdage og uttrykke likheter mellom de som er enere, tiere etc. Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å addere fleirsifra tal? Bevissthet om tall som symbol for antall, sifferet sin plass som symbol for antall enheter Addere kvar eining for seg, starte med einarane delvis Intuitivt Delvis ikkje Bevissthet om symboler Usikker når det er meir enn ti einarar Prioriterte delmål Symbol som begrep Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining 30
31 Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å subtrahere fleirsifra tal? Forstå subtraksjon: å ta vekk, antallet blir mindre Subtrahere kvar enhet for seg, starte med einarane Veksle enheter ti einarer av ein tiar etc delvis Delvis, treng å bli bevisst Delvis Delvis, med konkreterer tilgjengeleg ikkje Bevissthet om addisjon Usikker når det er for få einarar Har ikkje automatisert subkombinasjonar Prioriterte delmål Bevisstgjere addisjon - begrepslæring Bli sikker på korleis komme vidare når det ikke er nok einarar Bli sikker på korleis komme vidare når det er meir enn ti av ei eining Frå langsiktig mål til delmål - eit hjelpeskjema Kva må alle kunne for å forstå titalsystemet? Begrep om einingar Sifferet sin plass som symbol for eining Medvit om titalsystemet delvis einar tiar hundrar Intuitivt Intuitivt ikkje tusenar, tidel, hundredel Prioriterte delmål Bli sikker på å bygga antal i base10-materiell og knyta til tal Medvit om sifferet sin plass som symbol for eining Medvit om titalsystemet 31
32 Langsiktige mål Å bruke reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal Utviklingsområde Å kunne addere flersifra tall med tierovergang og forstå Å kunne subtrahere flersifra tall med tierovergang og forstå Mål dette skoleåret (generelle og faglige) Tiltak Arbeidsmåter og læremiddel som brukes. Evaluering God forståelse for antall God forståing for titallsystemet God forståelse for subtraksjon Forståelse for symboler Begrepslæring begrep om antall Begrepslæring, tiere, hundrere, tusener Begrepslæring (subtraksjon) å ta vekk, slik at antallet blir mindre Begrepslæring symbol - symbol for.. Bruke ordet antall systematisk for å styre oppmerksomheten mot antallet Forskjellslæring; skille mellom det som er tiere og det som ikke er det. Språklig bevisstgjort likhetsoppdagelse Assosiasjon: subtraksjon (minus) når vi tar vekk, antallet blir mindre. Forskjellslæring og språklig bevisstgjort likhetsoppdagelse Assosiasjon forskjellslæringlikhetsoppdagelse Langsiktige mål Å bruke reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal Utviklingsområde Å kunne addere flersifra tall med tierovergang og forstå Å kunne subtrahere flersifra tall med tierovergang og forstå Mål dette skoleåret (generelle og faglige) Forståelse for symboler Automatiserte antallskombinasjoner Kunne bruke en regnemetode for subtraksjon med flersifra tall Kunne bruke en regnemetode for subtraksjon med tierovergang Tiltak Sifferet sin plass symbol for enere/ tiere etc Øve antallskombinasjoner Øve å subtrahere enhet for enhet, begynne med enere Øve å subtrahere regnestykker med tierovergang Arbeidsmåter og læremiddel som brukes. Bevisstgjøring, likhetsoppdagelse Spill Systematisk knytta til talespråket Regne regnestykker, bruke base-10-materiell Regne regnestykker, systematisk bruk av base-10- materiell Evaluering 32
33 Redskap jeg har vist: Arbeidsprøven Ark for å identifisere likheter og forskjeller Skriftprøve M-prøver Konkrete enere og tiere Analyseskjema redskap for metodikk 33
34 34
35 35
36 36
37 Mediation ChecklistCarol Lidz Avgjør om eleven har grunnleggende viten og ferdigheter som er nødvendig for å komme videre aktuell oppgave. (Hvis ikke, undervis det som er nødvendig eller juster nivået på oppgaven slik at det stemmer med elevens aktuelle utviklingssone. Avgjør hvordan du vil presentere oppgaven. Hvordan vil du gi instruksjon, sørge for støtte (visuelle hjelpemidler, mentale hjelpemidler, planlegging), justere oppgaven (forenkle, bryte ned)? Velg intervensjon som gir best mulig betingelser for mestre Identifiser prinsipper og strategier som er grunnleggende for å mestre. 73 Mediation ChecklistCarol Lidz I samspillet med barnet: Gi støtte som bevisstgjør hos barnet hva som nyttet. Ta tak i innspill fra barnet underveis I arbeidet. Samle data og eksempler som viser framgang (vis disse til barnet). Vær tydelig på hvordan du tenker og hvilke beslutninger du tar underveis; modeller det å tenke seg om ved å verbalisere/ snakke med deg selv relatert til oppgaven Se etter anledninger til å knytte til noe barnet alt kan, og oppmuntre barnet til å tenke slik også
38 Mediation ChecklistCarol Lidz Innstill deg på å matche elevens arbeidstempo og stil, og juster det du gjør og sier for å gjøre det tilgjengelig for eleven Hold arbeidet innen barnets rekkevidde, men gjør det også mulig for eleven å nå ut over det han /hun alt kan/ kan gjøre Avslutt med en positiv kommentar til det barnet mestrer. The checklist appears with elaboration in: C.H.Haywood & C.S. Lidz (in press). Dynamic assessment in practice: Applications in clinical and educational settings. New York: Cambridge University Press. 75 Takk for oppmerksomheten! 38
DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
Oppgaveveiledning Oppgave 10 Hoderegningsstrategier. Addisjon og subtraksjon. Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerTallregning Vi på vindusrekka
Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerÅrsplan matematikk 3. trinn 2015/2016
Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på
DetaljerHoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no
Hoderegningsstrategier Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes
DetaljerAddisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149
Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +
DetaljerMatematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016
Matematikk med familien Lofsrud skole 20.01.2016 Siv.ing. Magnus Jakobsen Lektor med opprykk, F21 www.lektorjakobsen.no Hanan Abdelrahman Lektor med opprykk, Lofsrud skole www.fb.com/matematikkhjelperen
DetaljerPresentasjon av Multi
Presentasjon av Multi Mellomtrinnet Eksempler på Multi i praktisk bruk Faglig fokus og tydelige læringsmål Nettstedet Tilpasset opplæring Ulike oppgavetyper og aktivitetsformer Faglig fokus og tydelige
DetaljerGODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012
Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerInneholder ett oppslag fra hvert hefte:
Sett inn støtet er en serie hefter som gir systematisk opplæring og trening i utvalgte tema innenfor matematikk. Heftene har enkle instruksjoner og god progresjon i vanskelighetsgrad. Oppgavene er laget
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:
KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag
DetaljerGAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015
Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015 Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 Visjon for Gamlebyen skole: Her starter fremtiden - Det grunnlaget som legges i barneskolen
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters
DetaljerLokal læreplan matematikk 2.trinn
Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lærebok: Multi Antall uker 3 Tallene 0-20 Multi kap.1 Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele tiargrupper opp til 100, og dele tosifra
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
Detaljer-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.
Årsplan for 3.trinn matematikk 2016-2017 U 35 Telle og regne Tallene 0-100 36 Telle og regne med tallene 0-100 Stille opp addisjonsstykker uten/med veksling Grunntall 3A kap. 1 Grunntall 3A kap. 1 OMPTANSMÅL
DetaljerFagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011
Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og
DetaljerHalvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema
DetaljerKartlegging av tallforståelse trinn
Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK
KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerLæringstrapp tall og plassverdisystemet
Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i
DetaljerÅrsplan Matematikk 3.trinn
Årsplan Matematikk 3.trinn 2016-2017 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Kompetansemål: Læringsmål: Innhold i timene: 34 35 Kap. 1 Data og statistikk Samle og sortere objekter i passende kategorier. Illustrere
DetaljerLæreplan i matematikk fellesfag kompetansemål
Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål etter 2. trinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
DetaljerTilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no
Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte
DetaljerKapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering
Årsplan for 3.trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2017/2018 Uke Uke 33-35 Uke 36-39 Kompetansemål (LK06) Statistikk : Samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabeller
DetaljerKartleggingsprøve i regning for 2. trinn
Kartleggingsprøve i regning for 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.». Bokmål september
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerHOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK
HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK FAG: TRINN: Engelsk 1 og 2.trinn KOMPETANSEMÅL: - Finne ord og uttrykk som er felles for engelsk og eget morsmål. MÅL FOR AKTIVITET: Elevene skal repetere
DetaljerRegn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.
Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende
DetaljerTiervenner erteposegjemsel
Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp
DetaljerCAS sertifiseringskurs. PASS-teorien
CAS sertifiseringskurs PASS-teorien PASS teorien & CAS-praksis Kognitive funksjonar, slik dei er analysert i PASS-teorien omfattar: Planlegging Korleis-perspektivet, kognitiv kontroll, prosessar i styrt
DetaljerGuri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk
Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter
DetaljerKartleggingsprøve i regning for 1. trinn
Kartleggingsprøve i regning for 1. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag». Bokmål februar
DetaljerÅrsplan i matematikk 3.trinn
Årsplan i matematikk 3.trinn 2018 2019 Lærere: Maria Flesjå Sivertsen og Lena Gauksås Læreverk: Multi (Gyldendal) Nettressurser: http://podium.gyldendal.no/mno1-4/3a http://podium.gyldendal.no/mno1-4/3b
DetaljerDesimaltall FRA A TIL Å
Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne
Detaljerarbeidsmåter Jørgen Frost Signature (unit, name, etc.)
Dynamisk kartlegging og dynamiske arbeidsmåter Jørgen Frost Interaktiv lesemodell (Rummelhart, Ehri, Frost & Duna) Lytte-/leseforståelse (Hagtvet) Arbeidsprøven - setninger Analyse- og tiltaksskjema Setninger
DetaljerNY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF
NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller
Detaljer4. TRINN matematikk HØST 2014
4. TRINN matematikk HØST 2014 UKE AKTIVITET K06-mål Lokale mål Vurde/ evalue 34 Koordinatsystem 35 et 36 Mer enn tusen 37 og mindre enn 0 38 plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem,
DetaljerLæreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL
DetaljerVerktøyopplæring i kalkulator for elever
Verktøyopplæring i kalkulator for elever Innholdsfortegnelse Enkel kalkulator... 2 Kalkulator med brøk og parenteser... 7 GeoGebra som kalkulator... 11 H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 Enkel kalkulator
DetaljerFra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?
Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 Matematiske samtaler
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall
MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.
Detaljer17.02.2014 EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER
EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker. Forekomst: 10% (1-2% psyk. utv. - 8%
DetaljerUnneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.
Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne
DetaljerNasjonale prøver 17.10.2013
Nasjonale prøver 17.10.2013 Veiledning til lærere Regning 5. trinn. Del 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonal prøve i regning 2013 versjon
DetaljerMatematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune
Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen
DetaljerDesimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness
Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness Figur 1. Standardalgoritme for divisjon. Jeg underviser i matematikk for lærerstudenter og opplever år etter år at de færreste
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017
ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017 Faglærer: Dorthea Ledang Fagbøker/lærestoff: Radius 3a grunnbok og Radius 3b grunnbok. Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Kunne dele hele
DetaljerÅrsplan i matematikk for 4.årssteg
Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Grunnbok 4A og oppgåvebok 4A vert nytta før jul, medan grunnbok 4B og oppgåvebok 4B vert nytta etter
DetaljerUke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig
Halvårsplan for: 2. trinn vår -17 Fag: Matematikk Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig 3-4 Kap.8 Symmerti kunne kjenne igjen todimensjonale symmetriske figurer kunne peke ut symmetrilinjer
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018 Læreverk: Lærar: Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar Anne Fosse Tjørhom Mål for matematikkundervisinga på Sinnes skule:
DetaljerMulti 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi
DetaljerNummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no
Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no Hvorfor styrker man algebra i skolen? Det klages over at begynnerstudenter ved ulike høgskoler/universiteter har
Detaljer1.8 Binære tall EKSEMPEL
1.8 Binære tall Når vi regner, bruker vi titallssystemet. Hvordan det virker, finner vi ut ved å se på for eksempel tallet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Hvis vi bruker potenser, får vi 2347 =
DetaljerHalvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk
Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar samle, sortere, notere samle inn data 33-34 Data og statistikk Grunnbok 3a og illustrere
DetaljerBegrepsundervisning. bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring.
Begrepsundervisning bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring. Grunnleggjande begrep gir forutsetningar for å kode, klassifisere, forstå, sjå samanhengar. Ta vare på vik0ge
DetaljerHalvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon
Halvårsplan våren 2015 Fag: Matematikk Trinn: 1.trinn Læreverk: Multi Faglærer(e): Linda Lauritsen Uke Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 2. årstinn Tema Utfyllende informasjon 2 Repetisjon av alle
DetaljerHalvårsplan for: 3. trinn, høst 2018
Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar 34-36 Data og statistikk Kap. 1 samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Multi 4 ab UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet 35 36 37 -beskrive plassering
DetaljerÅrsplan matematikk 3. trinn
Årsplan matematikk 3. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele Jeg vet hva symbolet er for de året fire regneartene. Utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 4. 10. trinn og elever i videregående skole Utarbeidet av Svein Aastrup Trøndelag kompetansesenter INNHOLDSFORTEGNELSE DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE
DetaljerÅrsplan i matematikk for 2.årssteg
Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter
DetaljerGrunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:
Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte
DetaljerOrd Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.
Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTER 34 35 Data og statistikk - Å kunne lese av og - søylediagram lage søylediagram og - tabeller tabell - sortering og opptelling
DetaljerFelles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?
Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 5.-7.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerNORSK 1.periode Ukene 34-40
NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerMåling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde
Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike Hovedområde Tall Geometri Måling Statistikk Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerForeldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
DetaljerOppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn
Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U
DetaljerÅrsplan i Matematikk
Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon
DetaljerÅrsplan i matematikk for 4.årssteg
Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Dette verket er no nytt og heiter Matemagisk. Bøkene vi nyttar er: Grunnbok 4A og 4B, og Oppgåvebok
DetaljerÅrsplan i matematikk 5.klasse 2015/16
Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp
DetaljerEmnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig
Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerFra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018
Fra vedtak til IOP Dysleksivennlig skole - samling, 2018 Alle elever som mottar spesialundervisning skal ha en IOP Enkeltvedtaket danner de absolutte rammene for elevens IOP Innholdet i elevens IOP bør
DetaljerFagplan, 4. trinn, Matematikk
Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39
DetaljerBergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13
Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Kaland skole, Bergen kommune, 13.08.13 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros
DetaljerHva er det største tallet du kan lage med disse sifrene?
Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hvor mange tall tror du det er mellom 0 og? Tall og tallforståelse MÅL I dette kapitlet skal du lære om ulike typer tall plassverdisystemet og tall
DetaljerUke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig
HALVÅRSPLAN VÅREN 2019 TRINN: 2 FAG: Matematikk Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig 2-3 Kap 7. Tid Lære begreper som beskriver tid, som måneder, årstider og ukedager Lese av hele og halve
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.
ÅPLN KK F 1. NN 2014/2015 Læreverk: adius, ulti Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler lsa H. Devold G P K ÅL (K06) Delmål DF VDNG tatistikk levene skal kunne: ydelige mål og kriterier samle,
DetaljerÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerHoderegningsstrategier, trinn. Tine Foss Pedersen
Hoderegningsstrategier, 1. 4. trinn Tine Foss Pedersen Hoderegningsstrategier Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes
DetaljerÅrsplan i matematikk for 4.årssteg
Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Grunnbok 4A og oppgåvebok 4A vert nytta før jul, medan grunnbok 4B og oppgåvebok 4B vert nytta etter
DetaljerÅrsplan i matematikk for 6. klasse 2015-16
Antall timer pr uke: 3,5 Lærer: Randi Minnesjord Læreverk: Multi 6 a og 6 b Gyldendal Nettstedene: www.moava.org og kikkora Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Grunnleggjande ferdigheiter
Detaljer