PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012
|
|
- Eva Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten av oppgavene) Tittel Standardisert test i avkoding og staving (STAS individuelle prøver) som utgangspunkt for kartlegging av lese-/skrivevansker og som utgangspunkt for å iverksette tiltak. Innledning Teoridel - Hva skal til (forutsetninger) for å kunne lære å lese og skrive - Den normale lese-/skriveutviklingen - Hva kjennetegner en som er disponert for og utvikler lese- og skrivevansker Kort om STAS, og hva den måler. Drøtingsdel/Diskusjon Drøft muligheter og begrensninger når en bruker STAS som kartleggingsverktøy, sett i forhold til teorien som er presentert. Hva ville du eventuelt ha gjort for å få mer tillegginformasjon om du skulle organisere et tiltak. Studentene har arbeidet i grupper. De har fått veiledning; både via informasjon på forelesning, via vurdering og tilbakemelding og et første møte etter at disposisjon er vurdert samt at de har hatt tilbud om å få vurdering og skriftlige tilbakemeldinger av et ganske så ferdig utkast og via tilbakemeldinger på spørsmål på mail. Studentene har på forhånd selv fått gjennomgått og administrert testen på hverandre. Sensorveiledning: Pensum: Sensorveiledningen er basert på forelesninger og pensumlitteratur. Oppmøteplikt på forelesninger er 80%. Da STAS er en praktisk anvendelig, normert og standardisert, samt mye brukt test i skolen, kreves det av kandidatene at de gjennom besvarelsen viser at de har skaffet seg inngående kunnskap om og forståelse av testen, og ikke minst det viktige teoretiske grunnlaget som er gitt i oppgaveordlyden. Både gjennom teoridelen og drøftingsdelen vil besvarelsene vurderes etter den grad de kan vise hvorvidt en har forstått, kan bruke, vurdere og reflektere over relevant innhold fra forelesninger og pensumlitteratur. Besvarelsene vurderes særlig på grunnlag av hvorvidt kandidatene viser at de har god oversikt over relevant pensum og kan vise en dypere forståelse (som f.eks ved å anvende det mer avanserte stoffet på pensum; Lervåg/Hulme og Snowling). Besvarelsen vurderes videre ut i fra den grad de viser at de har tilegnet seg den nødvendige bakgrunnskunnskap som skal til for selv å kunne velge å ta testen i bruk etter endt master, da den ikke krever noen autorisasjon, og er enkel og billig i bruk. Det legges vekt på at kandidatene har forstått at testen/resultatene vil kunne si noe om hvorvidt den som testes har problemer med fonologisk strategibruk (via lesing av non-ord), ortografisk strategibruk (via lesing av ordentlige ord), eller begge deler. Testen Seriell benevningshastighet/leksikalsk gjenkjenning vil si noe om problemer/hurtighet med å koble visuell 1
2 og fonologisk informasjon og kan av den grunn fortelle noe om leseflyt og lesehastighet, prosesseringshastighet og seinere vansker med ortografi (noe som gjerne/ofte er et vedvarene problem hos dyslektikere). STAS måler f.eks ikke språklig, fonologisk, fonemisk bevissthet eller sier noe mer grundig om hviilke bokstav-lydkombinasjoner som ikke er automatisert. Til dette siste formålet vil Wittings Anaysesamtale være en god uformell tilleggs test. Her vil også eleven selv kunne informere om hvor problene ligger. Til det første formålet, vil Språk 6-16, for eksempel gi tilleggsinformasjon. Andre relevante komponenter som STAS ikke måler - og som kan nevnes, er f.eks leseforståelse og generelle evner. I drøftingen bør det likevel komme fram at STAS er et godt utgangspunkt for å finne ut om elever sliter med lesing (og med skriving: testen har en orddiktat). Den er enkel, tar kort tid er ikke dyr, og er godt egnet, bare man forstår å tolke den. I tillegg vil en test ala Analysesamtalen kunne gi dypere info. Om man i tillegg undersøker fonemiske ferdigheter/fonembevisstheten har man i grunnen et godt utgangspunkt for å kunne lage et opplegg for eleven. Videre vurderes besvarelsen ut i fra innholdets relevans, dens språk og struktur. En god og relevant drøfting der relevant presentert teori er inkludert, vil krediteres. INNLEDNINGEN En god besvarelse krever av kandidatene: - At oppgaven aktualiseres på et selvstendig og relevant/tidsaktuelt grunnlag. - At oppgaven avgrenses til enten lesing, skriving, eller begge deler og spesifikke vansker (da det er dette STAS måler) og at avgrensningene selvfølgelig følges opp videre i oppgaven. - Om egen/egne problemstilling(er) er formulert på bakgrunn av oppgaveordlydens drøftingsdel og avgrensinger følges, vil en god besvarelse drøfte dette i dybden og dermed utfra teori/pensum/forelesninger - slik avgrensingene og det kandidaten sier de skal gjøre videre i oppgaven gir forventninger om. TEORIDELEN: 1) Hva skal til (forutsetninger) for å kunne lære å lese og skrive En svært god besvarelse krever av kandidatene: - At de viktige forutsetningene er med, og er tydelig forstått. Avgrensinger kan gjøres, men kandidatene må likevel vise at de tydelig har forstått skillene mellom - og dermed særlig ha klart for seg hva språklig, fonologisk og fonemisk bevissthet/ferdigheter innbærer dessuten hvilken av komponentene som er den viktige av disse. I tillegg krediteres det om andre viktige komponenter er inkludert og særlig komponenter beskrevet i den avanserte og mer forskningsbaserte teorien i kapitlet av Hulme og Snowling eller av Lervåg. En særlig god besvarelse viser en forståelse på et dypere plan. En særlig god besvarelse vil kunne relatere eller vurdere komponentene eller de ulike forfatterne opp i mot hverandre, her eller i drøftingsdelen. 2) Den normale lese-/skriveutviklingen Hva en svært god besvarelse krever av kandidatene: Kandidatene har flere modeller å velge fra på pensum og en legger vekt på at besvarelsen også vektlegger de mest relevante stadiene og strategiene (som en særlig vil komme tilbake til i drøftingsdelen innenfor en modell. Egne refleksjoner og vurderinger av valg av presentasjon av modell for normalutvikling, samt rundt dette med modeller og ortografiske/skriftspråklige og undervisningsmessige påvirkninger av forskjeller i utviklingsnivåer til enhver tid, vil krediteres. En forventer at kandidatene kommer inn på begrepene fonologisk og ortografisk strategibruk på et tidspunkt i oppgaven, da STAS nettopp har til hensikt å vurdere elevers nivåer innenfor disse typene strategibruk. Dette er det best egnede tidspunktet. Kandidatene må uansett vise kunnskap om og dypere forståelse for disse typene strategier og i hvilke stadier disse strategiene er beskrevet at de utvikles samt hva som kjennetegner dem. 3) Hva kjennetegner en som er disponert for og utvikler lese- og skrivevansker? 2
3 Hva en svært god besvarelse krever av kandidatene: Her vil forutsetningene fra punkt 1. kunne benyttes dvs fonologisk svikt/dysfunksjon ligger til grunn og tidlige kjennetegn er dermed vansker med språklig bevissthet, fonologiske vansker, særlig er fonemisk bevissthet svak (å segmentere talte ord i fonemer, samt å manipulere med fonemer). Vansker med å lære bokstavene koble grafem fonem. Fonologisk KTM, fonologisk bearbeidingshastighet og det å lære nye fonologiske former, vil kunne være et problem og vises ved tester, for å nevne noe. Om noen kommer inn på Hulme og Snowling sin triangel-modell og kan forklare vanskene som ligger på et kognitivt nivå: altså om de fonologiske, semantiske og ortografiske representasjonene som lagres i LTM/leksikon og at de fonologiske representasjonen kan være mangelfulle (for lite distinkte) og slike skape problemer når ortografiske representasjoner av ord dannes og lagres, eller at assosiasjonene mellom de ulike muinnelagrene tenkes svake at forbindelsene her er dårlige, - vil dette kreditteres. Også problemer på KTM-tester og lesehastighet/prosesseringshastighet kan forklares utfra lite dinstinkte representasjoner i det fonolologiske minnelageret. Kandidater som har lest pensum og bruker dette og viser en god forståelse, vil krediteres. Om STAS: Hva kreves: Kort om den viktigste infoen også om den som skal drøftes etterpå. Mye er allerede nevnt ovenfor (at non-ord testene tester hvordan det står til med fonologisk strategi (og fonologisk strategi bør være forklart i teoridelen evt her), at ord-testene tester ortografisk strategi.. (se over før Innledningen ). Drøfting av muligheter og begrensninger: Hva kreves i en svært god besvarelse: Mye er allerede nevnt ovenfor, før innledningen. Ellers må besvarelsen i drøftingen vise til presentert teori og vise bred kunnskap ift pensum og god dybdeforståelse. 3
4 EKSAMENSOPPGAVE (6 timers skriftlig eksamen) (teller 60% av sluttkarakter): Gjør først rede for sammenhenger mellom ulike fonologiske ferdigheter/evner og spesifikke vansker med avkoding. Gjør deretter rede for metakognitive og kognitive leseforståelsesstrategier/ (tekstlæringsstrategier). Drøft med utgangspunkt i dette egnede strategier som kan fremme leseforståelsen hos elever som til en viss grad har automatiserte ordavkodingsferdigheter. Pensum: Sensorveiledningen er basert på Samuelstuens forelesninger og pensumlitteratur som er nevnt nedenfor. Oppmøteplikt på forelesninger er 80%. Del 1: I oppgavens første del bes kandidaten om å gjøre rede for sammenhenger mellom fonologiske ferdigheter/evner og spesifikke vansker med avkoding. Her forventes det at begrepene fonologiske ferdigheter/evner og vansker på området, samt spesifikke vansker med avkoding forklares (f.eks tidlige kjennetegn/kjennetegn ved spesifikke avkodingsvansker/evt. også disposisjon for spesifikke vansker), dessuten at den beste forklaringen til nå er at de spesifikke vanskene er av fonologisk art, at det dreier seg om en fonologisk dysfunksjon. Om kandidaten viser at han/hun vet om flere fonologiske delferdigheter/evner, men tydelig gjør avgrensninger for så å legge mest vekt på om det man i forskningen mener er viktigere ferdigheter/evner enn andre (som å vektlegge fonemisk bevissthet/ferdighet), aksepteres dette på linje med at andre kandidater skriver en del om flere av de viktige fonologiske ferdighetene/evnene av betydning. Uansett må kandidaten ha fokusert på og vist god forståelse av det man mener er de viktigste fonologiske ferdighetene/evnene, og også ha påpekt dette, for å oppnå en god karakter. Dette gjelder særlig om kandidaten viser svært god kunnskap og forståelse om den inndelingen som er gjort i kapitlet av Hulme og Snowling - eller i kapittelet av Lervåg angående fonologiske ferdigheter/bevissthet og fonologisk prosessering (evner) og også ift. sammenhengen til spesifikke avkodingsvansker. I Lyster, kap. 6, fra s. 90 og utover gis også en noe enklere framstilling. Her beskrives også relasjoner til avkodingsferdigheter. Også Lyster, kap. 9 er relevant ift sammenhenger mellom fonologiske ferdigheter/evner og spesifikke vansker. Gabrielsen m.fl. (red.), deler av kap 2, og 3, f.eks, er også relevant, se ellers mer relevant pensumlitteratur lenger ned. Viktige fonologiske ferdigheter/evner som det er særlig aktuelt at kandidaten har gjort rede for i forhold til sammenhenger med avkodingsvansker: Fonologiske ferdigheter/bevissthet: Et mer overordnet begrep som omfatter å kunne gjøre eksplisitte avgjørelser/bedømmelser av lydstrukturen i talte ord. Dette innebærer at en leser må kunne arbeide med større fonologiske enheter slik som rim (rimbevissthet). Eksempler på tester her er å kunne 4
5 bedømme hvilket av fire ord som ikke rimer - eller som ikke begynner med samme lyd som de andre ordene, noe de med spesifikke avkodingsvansker/som er disponert for vansker ofte vil kunne ha problemer med. Fonemisk bevissthet/ferdighet: Å dele talte ord inn i fonemer/språklyder og å kunne manipulere/arbeide med dem,. Dette må vises med eksempler: Barnet/leseren må være bevisst på at mor kan deles inn i m-o-r, eller hva ordet blir om man tar bort m og setter til b først i stedet. Anses som den viktigste ferdigheten/prediktoren for avkoding/lesing (sterkere relatert til lesing enn f.eks fonologiske ferdigheter/rimbevissthet) særlig i førskolealder og de første ett til to årene med leseopplæring. Dette må være godt forstått, og må være inkludert i en god besvarelse. Fonologisk/verbalt korttidsminne (Lyster snakker f.eks om auditivt korttidsminne) (KTM): Evnen til å holde på verbal/auditiv/fonologisk informasjon midlertidig. Problemer vil gjøre det vanskelig f.eks, å huske de første lydene når man skal lese de siste i et ord. Elever/barn som er disponert for avkodingsvansker/har vansker og som testes der de skal huske flere talte ord/en ordrekke, evt en non-ordrekke, har gjerne problemer med å huske alle ordene. Nyere forskning viser imidlertid at det ikke nødvendigvis er KTM det er noe galt med, men heller at det den fonologiske dysfunksjonen som ligger til grunn. Nyere forskning viser at det hjelper å trene barn i fonemisk bevissthet (f.eks Melby-Lervårg og Hulme: som ikke er på pensum, men som er tatt opp på forelesning). Lervåg skriver f.eks noe om dette (se s ), og at vansker på slike KTM-oppgaver heller kan skyldes kvaliteten på de fonologiske representasjonene av ord som er lagret i langtidsminnet (LTM)/leksikon. Hulme og Snowling tar også opp dette ganske grundig i sitt kapittel. Leksikalsk gjenkjenning/benevningshastighet/seriell benevning/benevningsvansker: Dreier seg om hvor hurtig en klarer å gjengi/benevne kjente visuelle objekter, slik som bokstaver, tall, andre objekter. Hurtig/langsom benevning har sammenheng med avkoding/vansker. Slike vansker vil ofte vedvare og går gjerne utover leseflyt og lesehastighet. Typisk test: RAN (rapid automatized naming)/serielle benevningsoppgaver. Har gjerne med hvor godt fonologiske representasjoner er lagret LTM (se f.eks Hulme og Snowling) /Læring av nye fonologiske former/ Fonologisk par-assosiert læring Har med hvor godt fonologiske representasjoner av ord/ord-deler kan lagres LTM og hvor hurtig en klarer å lære nye ord knyttet til visuelle former/objekter. Som leser kreves det at man klarer å assosiere språklyder med rette/tilsvarende bokstaver. Forskning viser at det gjerne er det fonologiske/det verbale aspektet som er det vanskelige for de med avkodingsvansker, og at dysfunksjonen/vansker med parassosiert læring gjør det særlig vanskelig å automatisere bokstav-språklyd kombinasjoner. 5
6 I Hulme og Snowling deles fonologiske ferdigheter/evner og vansker på området, inn med litt andre begreper enn hos Lervåg. F.eks begreper som eksplisitt fonologisk prosessering/(fonologisk bevissthet) og implisitte fonologiske prosesser (automatiske fonologiske prosesser): som evnen til å repetere ord eller non-ord, vansker med verbalt KTM, benevningsvansker, vansker med par-assosiert læring, eller hvor godt fonologiske representasjoner er lagret i LTM. For en god besvarelse kreves at det gjøres rede for både kjennetegn ved fonologiske ferdigheter/evner og hvordan dette kan påvirke/(henge sammen med) vansker som elever med spesifikke avkodingsvansker har (på atferdsplan/-nivå). Forklaringer av sammenhenger på et høyere kognitivt plan, vil krediteres. På et atferdsplan/-nivå, forventer en at kandidaten har med punkter som viser hvordan den fonologiske dysfunksjonen kan slå ut ift avkodingsvansker (kjennetegn). - Hos en dyslektiker vil en fonologisk vanske/dysfunksjon være til stede før de lærer å lese (førskolealder/barnehage), og vanskens alvorlighetsgrad vil kunne predikere hvor alvorlige vanskene med å lære å lese vil kunne bli. Med tidlig innsats, vil den fonologiske vansken kunne avhjelpes. Den fonologiske vansken ved skolestart er den viktigste for den kommende leseutviklingen. Om kandidaten har med noe om dette, vil det krediteres. Om kandidaten viser god forståelse av det mer avanserte stoffet som angår det kognitive planet og som er presentert særlig i Hulme og Snowling (også noe av det i Lervåg, Lyster), vil dette krediteres i særlig grad. Dette gjelder f.eks Seidenberg og McClelland sin triangelmodell, s. 48, samt figuren vist i Box 2.4, s. 82. Dersom kandidaten viser kunnskap om - og god forståelse av triangelmodellen og gjør godt rede for hvordan man tenker seg at fonologiske, ortografiske og semantiske representasjoner lagres i langtidsminnet, og hvordan en tenker seg at dyslektikere lagrer mangelfulle fonologiske, eller semantiske, og etter hvert også ortografiske representasjoner, vil dette krediteres. I tillegg krediteres også spesielt at kandidaten gjør godt rede for hvordan en tenker seg at dyslektikere har særlig vansker ikke bare med å danne sikre fonologiske representasjoner, men også at vanskene gjelder å danne hurtige baner/linker/assosiasjoner mellom de fonologiske og de ortografiske representasjonene i LTM (se f.eks s. 50). En krever ikke at f.eks Lyons arbeidsdefinisjon av dysleksi gjengis. Likevel bør kandidaten vise grundig kunnskap om det som kjennetegner avkodingsvansker, og at det først og fremst er snakk om en fonologisk dysfunksjon, at vanskene er av fonologisk art. Dette kan f.eks komme fram enten før man gjøre rede for sammenhenger (ved å komme inn på definisjoner), eller underveis: Men kandidaten må i en god besvarelse likevl vise hva som kan lede til hva (sammenhenger på et atferdsplan) for å krediteres høyt. Om noen nevner/skriver en del om at dette igjen kan bero på en iboende biologisk 6
7 svikt (genetisk betinget), anses dette som tilleggsinformasjon, uten at det av den grunn nødvendigvis krediteres spesielt. Dersom de likevel viser forståelse for figurene 2.15 og 2.16, s i Hulme og Snowling samtidig som de har med det vesentligste som gjelder sammenhenger på et kognitivt- /samt atferds-plan, vil det første også kunne krediteres. Relevant litteratur fra pensum er allerede nevnt, og det gjelder kapitler fra bøkene av Lyster (2011) og Gabrielsen m.fl. (2003). Fra kompendium: Særlig Lervåg (2002), Hulme og Snowling (2009), - også Lyon (2003) samt noe fra Hagtvet (2002), og Melby-Lervåg (2010) kan være relevant. Også deler av Klinkenberg og Skaar (2003) sin Lærerveiledning til testen STAS kan være relevant. Del 2: Oppgavens andre del er to-delt. Først skal kandidaten gjøre rede for metakognitive og kognitive leseforståelsesstrategier/ (tekstlæringsstrategier). Dette er både omhandlet på forelesninger og i pensum. Særlig Samuelstuens prøveforelesning gir en grundig beskrivelse av de ulike typer strategier - med eksempler. Metakognitive strategier sidestilles med selvreguleringsstrategier, altså strategier/arbeidsmåter for å overvåke, kontrollere, justere, regulere at forståelse og læring skjer og at de kognitive strategiene fører fram er hensiktsmessige i forståelsesarbeidet. Kognitive strategier er også klart beskrevet med eksempler. En særlig god besvarelse viser en klar og god forståelse av nevnte strategier. På pensum finnes flere aktuelle kapitler i Bråten (red): Særlig gjelder dette kapitlene av Andreassen (siste kapittel), Anmarkrud (nest-siste) og Bråten (kapittel s. 45). Også boka av Anmarksrud og Refsahl er relevant for særlig andre del av denne oppgaven (drøftingsdelen). Likedan kan egne erfaringer trekkes inn i drøftingsdelen : Drøft med utgangspunkt i dette egnede strategier som kan fremme leseforståelsen hos elever som til en viss grad har automatiserte ordavkodingsferdigheter. I denne delen bør man på forhånd ha vist god forståelse av strategibegrepet, for slik å kunne drøfte bruk av strategier i en litt annen kontekst enn det som har vært vanlig på pensum. Kandidaten kan her trekke inn kompenserende strategier når leseren fortsatt har problemer med lesingen:..hos elever som til en viss grad har automatiserte ordavkodingsferdigheter (f.eks: at lesehastigheten er svak/langsom, leseflyten er ikke den beste, mange ord og konsonantsammensetninger kan være automatiserte, mens f.eks noen bokstav-lyd forbindelser fortsatt kan være problematiske for eleven). Kompenserende og hjelpende kognitive/metakognitive strategier kan f.eks være at lærer klassen, andre sosiale hjelpere/foreldre snakker om tekstinnholdet på forhånd (å aktivisere forkunnskaper), eller at elev spør når han/hun ikke vet. Andre strategier kan være at man ser på overskrifter, viktige nye begreper, nøkkelord, lager tankekart, noterer/skriver små sammendrag og bruker notatene etterpå, f.eks (bruker organiseringsstrategier) sammen med andre eller alene, utdyper tekstinnhold med det man vet fra andre fag, andre erfaringer, vet fra før, etc. (bruker elaboreringsstrategier). Memoreringsstrategier brukes gjerne når man ikke vet så mye om informasjonen på forhånd (for å etablere en tekst/informasjonsbase) og overvåkning/metakognitive strategier brukes for å sjekke at man husker, forstår og har lært. 7
8 Særlig ut i fra Andreassens kapittel (om resiprok undervisning) vil kandidaten også kunne trekke fram relevante strategier før, under og etter lesing. Egne erfaringer kan også knyttes til del 2; i drøftingen av egnede strategier. Ved evalueringen av besvarelsene, legges det særlig vekt på grad av faglig tyngde, og at teoretisk forståelse er knyttet til pensum, relevant litteratur/forskning og forelesninger. En svært god besvarelse krever at kandidaten framstiller stoffet på en hensiktsmessig måte, at relevant teori presenteres, og at drøftingen i andre del av oppgaven gir en sammenheng mellom teori og praktiske eksempler på egnede strategier. Videre krever det at kandidaten viser stor grad av vurderingsevne og selvstendighet, særlig gjelder dette siste for sammenhenger i del 1, og for drøftingsdelen (del 2). I tillegg vektlegges også språk og struktur. 8
Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen
Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper
ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste
DetaljerEt program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no
Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...
DetaljerKartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
DetaljerHvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?
1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerGjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2010 SPED 3010 Dato: Tirsdag 23. november 2010 Tid: 09.00 15.00 Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerLærere må lære elever å lære
Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerNy GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerSensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK
1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
DetaljerLesing og skolens satsingsområder
1 Lesing og skolens satsingsområder Auka læringsutbytte i 6 K Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sør-øst, avd. språk/tale 2 Lesing Avkode Forstå Indre Ytre Språk og Bevisste holdepunkter holdepunkter
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerKONSONANTFORBINDELSER
KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.
DetaljerEksamen i kunnskapsområdet STM, sensorveiledning
1 Eksamen i kunnskapsområdet STM, sensorveiledning Eksamen er temabasert med tema innenfor områdene; SPRÅK, TEKST, MATEMATIKK. Vurderingen være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene i emnebeskrivelsen
DetaljerFORORD. Takk. Trondheim, april 2015 Karianne Feltstykket Johnsen
FORORD Nå er våren kommet og siste punktum i denne oppgaven er snart satt. Prosessen har vært en berg- og dalbane av følelser, tanker og handlinger, der det til tider har vært lite søvn og mange bekymringer,
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerFORORD. Jeg vil takke informantene som delte sine tanker og erfaringer med meg gjennom intervjusamtalene. Jeg ønsker dere alle lykke til videre.
FORORD Siste punktum er satt. Tiden er inne for å avslutte arbeidet med selve masteroppgaven, noe som betyr at en fem år lang tilværelse som student går mot slutten. Spennende og skremmende på en og samme
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerTempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:
S T A S 1 og Bokmål Veilederversjon 1.0 STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerVENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
Detaljer1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse
3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
Detaljer1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe
Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerSystemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal
Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2 Å lære på jobben «Det var
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerEksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker
Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Elin Moen Tlf.: 91947 / 481 52 437 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:
DetaljerStrategiopplæring og engasjement for lesing
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag
DetaljerIntensiv lesetrening for to elever med dysleksi
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
DetaljerLesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler
Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerKvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen
Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring
DetaljerMal for sertifiseringsrapport B O K M Å L
Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.
DetaljerInnhald. Del 1 Teoretisk grunnlag... Forord... Innleiing... 1 Lese- og skrivevanskar i lys av kognitiv læringsteori
Innhald Forord... Innleiing... Fire meistringsstrategiar... Å velje bort lesing og skriving... Å kjempe for sjølvtillit... Frå klovn til strateg... Å ta kampen... Lese- og skrivevanskar eit relativt problem...
DetaljerFlerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging
Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerSom spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:
HJEMMEEKSAMEN SPED4400 Høst 2016 Leveres ut 29.november 2016 kl. 09.00 Innlevering 1.desember 2016 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene, enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1 Tangen skole er en 1-7.
DetaljerEksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
DetaljerSensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave
Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand
DetaljerSKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs
SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble
DetaljerInf1510: Oppsummering. Rune Rosseland
Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.
DetaljerFormalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T
Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene
DetaljerEksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Faglig kontakt under hjemmeeksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering: 29.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid
DetaljerÅrsrapport fra programsensor
Årsrapport fra programsensor Navn: Anders Dysvik, Professor og Ph.D. Programsensor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Oppnevnt for
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerJeg klarte å lese en hel bok!
Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier
DetaljerSystematisk Observasjon av L esing
Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling
DetaljerSensorveiledning SPED2020, vår 2019.
Sensorveiledning SPED2020, vår 2019. Kjære sensorer, Under finner dere sensorveiledning for eksamen på SPED2020 dette semesteret. Ved eventuelle spørsmål eller ønske om diskusjon relatert til sensur av
DetaljerLesing og læringsstrategier
Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerDYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre
DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer
DetaljerEksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003
DetaljerBrukte studieteknikker
Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4
DetaljerFormalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T
Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerSpråklig utredning av fremmedspråklige
Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka
DetaljerLogos nytt nytt i Logos!!!
Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN. BLD Produktutvikling
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BLD2002 - Produktutvikling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerForholdet mellom språklige ferdigheter før skolestart og tidlige skriftspråklige ferdigheter. Tone Frihetsli
Forholdet mellom språklige ferdigheter før skolestart og tidlige skriftspråklige ferdigheter Tone Frihetsli Masteroppgave i spesialpedagogikk PED-3901 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Universitetet
DetaljerPlan lesekartlegging og tiltak
. Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER
DetaljerMuntlig eksamen GLU Uke
Muntlig eksamen GLU 5-10 Uke 24 2016 Fra emneplanen Individuell muntlig framføring/samtale Dette er en muntlig eksamen som er todelt, der ca. halve tiden brukes til en presentasjon styrt av studenten.
DetaljerUnneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.
Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerTiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen
Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder
DetaljerOppfølging etter kartleggingsprøver i norsk
Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 Lesing og skriving - utvikling og vansker (2009) Språkforsinkelser og språkvansker Forutsettes kunnskap om forsinket språkutvikling Forutsettes kunnskap om hva som kjennetegner spesifikke
DetaljerEksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker
Institutt for pedagogikk og livslang læring Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Anne Lise Sæteren Tlf.: 95903201 Eksamensdato: 24.05.17 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerMorsmålsbaserte kartleggingsverktøy
Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert
DetaljerKriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver
Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver KRITERIER FORKLARING 1. Er relevant for sykepleie Besvarelsen er i samsvar med sykepleiens fokus, funksjon og/eller innhold 2. Reflekterer over praksis Refleksjon
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerNår lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole
1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder
Detaljer