med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser.
|
|
- Ella Aasen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Denne artikkelen bygger på forfatternes masteroppgave i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, våren Tema for forskningsoppgaven var repetert lesing og formålet med prosjektet var å måle effekt av repetert lesing. Bakgrunn Valg av temaet repetert lesing hadde både et samfunnsmessig, teoretisk og personlig utgangspunkt. Innen leseforskning fokuseres ofte den velkjente Matteus-effekten som går ut på at avstanden mellom sterke og svake lesere øker. De sterke elevene blir stadig flinkere og de svake blir dårligere. Leseforskning fra våre naboland viser at dette er en polarisering som øker i takt med den teknologiske og sosioøkonomiske utviklingen i samfunnet (Stanovich 1986, Granberg 1996). Siden dagens informasjonssamfunn stiller større krav til rask og nøyaktig avkoding samt god leseforståelse, vil det i skolen være stort behov for lesemetoder som kan sikre et slikt grunnlag. De internasjonale undersøkelsene PISA (Program for International Student Assessment 2001) og PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study 2001) avdekker store variasjoner i elevenes leseferdigheter blant norske elever. Det avdekkes også et stort sprik mellom de sterkeste og svakeste leserne. Som en konsekvens av disse resultatene har utdannings- og forskningsdepartementet satset på strategier for stimulering av leselyst og leseferdighet gjennom prosjektet Gi rom for lesing (Utdannings- og forsknings-departementet 2003). I mai 2004 ble dessuten de første nasjonale prøvene i lesing gjennomført som et forsøk på å kvalitetssikre leseopplæringen i Norge. På den annen side ser man i dagens skole økonomiske nedskjæringer og en endring i tildelingen av 5.1 ressurser, som er knyttet opp mot retten til spesialundervisning. Kvalitetsutvalgets innstilling som kom forut for stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring, ønsket så og si å fjerne spesialundervisningen. Utvalgets forslag ble riktignok ikke vedtatt i sin helhet, men tendensen i kommunene er at andelen av spesialundervisning reduseres. En slik nedskjæring kombinert med testresultater som antyder en svikt i norsk leseopplæring etter at elevene har knekt koden (Rasmussen 2003), skaper behov for kunnskap om metoder som kan bedre elevenes leseferdighet. Dersom repetert lesing er en metode som har positiv effekt på alle elever, vil det faktiske behovet for spesialundervisning kunne reduseres, og flere elever kan oppleve å lykkes i sin leseutvikling etter at koden er knekt. Vårt personlig utgangspunkt som leksolog og logoped medfører i stor grad utredning og arbeid med barn, ungdom og voksne med lesevansker. Dessuten har vi i vårt daglige arbeid ansvar for veiledning av lærere i forbindelse med lese- og skriveopplæring. Repetert lesing er en metode vi begge har anbefalt i denne forbindelse. Vi ønsket derfor å prøve ut metoden innenfor mer forskningsbaserte rammer for konkret å tallfeste en eventuell effekt under norske forhold. Våre egne erfaringer med metoden var tidligere knyttet til arbeid med barn som sliter
2 med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser. Det finnes en rekke utenlandske studier som kan dokumentere god effekt av repetert lesing som metode. Mye forskning har vært gjort i Norge i forhold til begynnerstadiet i lesing. Det finnes ikke tilsvarende mengder norsk litteratur innenfor den videre leseutviklingen, og det har vært gjort lite forskning på repetert lesing her i landet. Vårt teoretiske utgangspunkt bygger derfor hovedsaklig på teoretiske perspektiver og resultater fra utenlandske studier, særlig amerikanske. Spesielt nevnes en rapport utarbeidet av National Reading Panel (2000). Panelet bestod av amerikanske eksperter på leseopplæring. I rapporten sammenligner de repetert lesing med metoder som søker å stimulere barn til å lese mer. De finner at metoder som bygger på repetert lesing forbedrer ordavkoding, flyt og forståelse hos de fleste grupper. Man finner ikke lignende resultater innenfor prosjekter som søker å oppmuntre barn til mer frilesing på skolen og hjemme (Klinkenberg 2005). Som god støtte på norsk, kan nevnes den nylig utgitte boka Tiltak for å bedre barns leseflyt. 27 varianter av repetert lesing (Klinkenberg 2005). Boka gir en oppdatert oversikt over utenlandske studier som er gjennomført, og har samtidig et hovedfokus på hvordan man kan arbeide med repetert lesing. Leseflyt I litteraturen brukes ofte flyt, effektiv avkoding og automatisering om hverandre (National Reading Panel 2000, Samuels et al. 1992). Forskerne ser ut til å være uenige i hva begrepet leseflyt egentlig innebærer. Noen forskere har knyttet leseflyt til hastighet (for eksempel Chomsky 1976, Dahl & Samuels 1974). Andre har utvidet forståelsen av begrepet til å omfatte hastighet og nøyaktighet (for eksempel LaBerge & Samuels 1974). Atter andre har vektlagt frasering (Rasinski 1990, Schreiber 1982) eller bruk av prosodiske virkemidler slik som tonehøyde, betoning, rytme og pauser (for eksempel Dowhower 1987, Herman 1985). Tiltak som fremmer leseflyt Som vist har det vært mye fokus på flyt i leseforskningen den senere tiden, og ulike metoder har vært lansert i arbeidet med å oppnå leseflyt. Til tross for at det er universell enighet blant forskere om at flyt er et viktig element i leseprosessen, er det gjort altfor lite i klasserommet for å utvikle denne ferdigheten (Allington 1983, Reutzel og Hollingsworth 1993). Kanskje en av årsakene til lite fokus på flyt i leseopplæringen kan være at lærere har manglende kunnskap om tiltak som fremmer leseflyt. Nyere undersøkelser indikerer at tradisjonell trening av avkoding forbedrer evnen til å angripe ord og ordidentifiseringen, men at denne treningen ikke forbedrer leseflyten tilsvarende (Torgesen et al. 1997). Hvordan fremmes da leseflyt? Gjennom forskning er det ulike tiltak som er funnet effektive for å fremme leseflyt. Disse tiltakene inkluderer modellering, valg av tilpassede tekster og repetert lesing (Rasinski 2003, Martinez et al. 2003). Repetert lesing I følge Meyer og Felton (1999) er repetert lesing av sammenhengende tekst den eldste og mest siterte metoden for å fremme leseflyt. Torgesen et al. (2001) hevder at repetert lesing er den intervensjonen som til nå har gitt best resultat når det gjelder å oppnå leseflyt. De begrunner dette med at man gjennom en slik repetert eksponering av ord danner nye ortografiske koder og/eller øker effektiviteten i adgangen til allerede lagrede ortografiske koder.
3 I forbindelse med lesing har det vært diskusjoner om hvorvidt man skal legge vekt på mengdelesing eller repetisjon. Tiltak som tar utgangspunkt i mengdetrening har gjerne ensidig fokus på leselyst. Det er imidlertid viktig å være klar over at mengdelesing først vil være effektivt når barna mestrer de første nivåene i leseutviklingen. Ved automatiseringstrening der elevene møter de samme ordene flere ganger innenfor en kort tidsperiode, gjennom gjentakelse/repetisjon, vil lesetreningen bli mer intensiv og fokusert. Slik vil repetert lesing utfylle mengdelesing i å utvikle ortografiske koder i leksikon (Klinkenberg 2005). Det som man i dag kjenner som metoden repetert lesing, tar utgangspunkt i S. Jay Samuels (1979) automatiseringsteori. Samuels (1979) metode for repetert lesing går ut på at elevene leser en kort meningsfull tekst eller et avsnitt gjentatte ganger inntil et fastsatt flytnivå er nådd. Samuels hevder at en slik gjentatt lesing påvirker både nøyaktighet og hastighet. Hvorfor bruke metoden repetert lesing? Samuels (1979) som er en av opphavsmennene bak termen repeated reading begrunner bruk av metoden slik: What repeated reading does is to give the student the opportunity to master the material before moving on (Samuels 1979: 407). Mestringsperspektivet i lesing står altså sentralt i arbeidet med repetert lesing og vil kunne hjelpe barna til å komme inn i en god sirkel. Desto mer barna føler mestring, jo mer motiverte er de for å lese, og desto mer praksis får de i lesing. Øving og lesepraksis ser ut til å være sentrale faktorer i automatisert lesing ( Sternberg 1985 og 1986, Anderson et al. 1985). Målet med repetert lesing, er i følge Samuels (1979) tredelt: øke lesehastighet og nøyaktighet (leseflyt), dernest å overføre framgang i flyt til ukjent tekst for så å øke forståelsen ved hver gjentakelse av teksten. Det er en metode som støtter ordidentifiseringen og dermed gir et bedre grunnlag for den videre leseutviklingen som innbefatter både leseflyt og leseforståelse. Metoden erstatter således ikke det tidligere arbeidet med språklig bevissthet, ei heller arbeidet med å forstå det alfabetiske prinsipp. Repetert lesing, feedback og motivasjon Gjenlesing av det samme materialet har en viktig placebovirkning ved at barnet opplever økt flyt (Klinkenberg 2005). I tillegg synes forskjellige typer av feedback, der effekten tydeliggjøres ved hjelp av ytre målinger, å være et sentralt element i metoden. Antall leste ord/min, antall feilleste ord eller tidsbruk på et avsnitt er eksempler på forhold som kan registreres og framstilles grafisk som enkle kurver, linje- eller stolpediagram. Det kan også benyttes farger for å markere i teksten hvor langt en har lest innenfor et gitt tidsrom. Feedback, slik det er lagt opp til gjennom repetert lesing, er en motivasjonsfaktor som søker å påvirke den indre motivasjonen ved og oppmuntre til å slå sine egne resultater, enten det være seg i tempo eller i nøyaktighet. Forskningsprosjektet repetert lesing
4 Metode Prosjektet ble gjennomført som en effektstudie i forhold til repetert lesing blant 3. klasseelever fra et tettsted på Østlandet. Utvalg Utvalget i undersøkelsen besto av 90 elever, totalt fire klasser med den spredning og variasjon en normalt finner i et slikt utvalg. Elevene fordelte seg i en tiltaksgruppe på 69 elever (3 klasser) og en kontrollgruppe på 21 elever (1 klasse). Design For å måle kausale effekter av metoden, ble prosjektet gjennomført som et pretest-posttestdesign med follow-up undersøkelse etter 8 uker. Måleinstrumenter Pre- og posttestene innebar måling av lesehastighet (antall ord pr.tidsenhet) og nøyaktighet (antallfeilleste ord) i forhold til høyfrekvente ord og tekst. Leseforståelse ved setningslesing ble også målt. Kognitive evner, vokabular og grammatikk ble benyttet som kontrollvariabler på faktorer som mulig påvirker leseutviklingen, samtidig som det ble kontrollert for ulikheter i leseferdighet ved studiens start. Tabell 1 Oversikt over tester som er brukt ved pre-, post- og follow up-undersøkelsene Test Pretest Posttest Follow up Dugstad leseprøve (test STAS 1) O-A del 1 (test 2) HOA (test 3) SL 60 (test 4) RAVEN TROG BPVS Tiltaksprosedyre Tiltaket, som varte i seks uker, ble utformet som ett undervisningsopplegg bestående av ulike varianter repetert lesing, både parlesing og uassistert stillelesing. Materialet som ble benyttet var likt for alle elevene og var en pakkeløsning som inneholdt høyfrekvente bokstaver, høyfrekvente ord og 30 ulike tekster på 3. klassenivå. Repetert lesing av bokstaver og ord ble gjennomført i par, hvor elevene leste høyt i 1 minutt med totalt tre repetisjoner hver, mens lesing av sammenhnegende tekst foregikk individuelt i 1 minutt med totalt 10 repetisjoner. Ved lesing av bokstavlyder og enkeltord setter eleven etter hver gjentakelse en blyantstrek etter det siste ordet som ble lest. Ved lesing av sammenhengende tekst setter eleven en strek med fargeblyant etter det siste ordet som ble lest. Ved neste gjennomlesing settes strek med en ny farge - dette for å visualisere eventuell framgang. I opplegget inngikk det i tillegg daglig høring av elevene der lesefeil ble registrert, samt høytlesing av dagens tekst. Når alle elevene var hørt, ble det valgt tre feilleste ord for felles gjennomgang for å rette fokus mot nøyaktig lesemåte.
5 Kontrollgruppa hadde vanlig leseundervisning i samsvar med skolens norskplaner. Resultater Pretestresultatene viser ingen signifikante forskjeller mellom tiltaksgruppa og kontrollgruppa når det gjelder ordavkodingshastighet, nøyaktighet eller kontrollvariabler. Dette innebærer at posttestresultatene er direkte sammenlignbare. Antall ord/setninger Ulike lesetester Tiltaksgruppe Kontrollgruppe Fremgang Ulike lesetester Tiltaksgruppe Kontrollgruppe Fig.1 Gjennomsnittlig framgang i lesehastighet Fig.2 Gjennomsnittlig framgang i lesenøyaktighet Som det går fram av fig.1 oppnådde tiltaksgruppa gjennomsnittlig større framgang i lesehastighet enn kontrollgruppa på alle prøvene som ble benyttet. Figur 2 viser at tiltakselevene hadde framgang på alle prøver, mens kontrollelevene faktisk hadde tilbakegang i nøyaktighet på de to prøvene som måler høytlesing av enkeltord og på prøven som måler leseforståelse. Når det gjelder tekstlesing hadde begge grupper en positiv utvikling, men tiltakselevene hadde en markant større framgang. Follow-up undersøkelsen viste effekten i lesehastighet varer fordi forholdet mellom gruppene er bevart på samtlige prøver. Nøyaktighetsresultatet viser at forholdet er bevart ved ordavkoding, mens gruppene nærmer seg hverandre noe ved tekstlesing og leseforståelse. Når det gjelder spørsmålet om resultatet av repetert lesing vil ytre seg forskjellig blant svake og sterke elever i forhold til lesehastighet, er det en tendens til at de elevene som klassifiseres som svakest ved pretest har størst effekt av undervisningsopplegget. Diskusjon I følge resultatene av denne forskningsundersøkelsen viser det seg at repetert lesing har en positiv effekt på leseferdigheten til elever i 3. klasse. Mange forhold må imidlertid vurderes når den effekten vi tydelig ser, skal bedømmes. Studier som dette innebærer at det ikke er full kontroll på alle forhold som kan påvirke effekten. Samtidig er det i denne undersøkelsen kontrollert for så mange mulige påvirkningsvariabler at resultatene ut fra dette kan synes valide i den forstand at de virkelig måler effekt av intervensjonsopplegget. Således har repetert lesing hatt en klar påvirkning på leseutvikling også i en norsk kontekst, og elevene i 3. klasse har fått en betydelig bedre leseferdighet etter den intensive perioden med repetert lesing. Slik sett er funnene i undersøkelsen på linje med resultater som er framkommet ved en rekke internasjonale studier der effekten av repetert lesing er vurdert. Det synes derfor som resultatene er markante og kan betegnes som solide ut fra den relativt korte perioden med trening.
6 Det er påpekt fra mange hold at repetert lesing først og fremst har effekt i den leseutviklingsfasen der automatisert ordavkoding står sentralt (Klinkenberg 2005, Samuels 1979). Repetert lesing slik det er lagt opp til i denne intervensjonen, forutsatte nettopp at elevene hadde knekt den alfabetiske koden og var i ferd med å mestre kontrollert ordgjenkjenning. Likevel kunne lesingen fortsatt karakteriseres som anstrengt og langsom. Dette innebar at ferdigheter som inngår i språklig bevissthet syntes å være etablert og at de hadde forstått det alfabetiske prinsipp (Spear-Swerling & Sternberg 1994, Byrne 1992). Ved posttest har tiltaksgruppa signifikant framgang i både hastighet og nøyaktighet på ordavkodingsprøvene. Den samme framgangen viser seg ved lesing av setninger og tekst. Tiltakselevene har i løpet av intervensjonsperioden omtrent halvert antall lesefeil ved lesing av lydrette ord, høyfrekvente lydrette og ikke-lydrette ord og tekst. Den gode framgangen i nøyaktighet kan skyldes det sterke fokuset som har vært rettet mot feillesing gjennom den daglige høring av elevene. Forbedring i lesenøyaktighet vil legge et godt grunnlag for økning i lesehastighet fordi hastighet bygger på sikker og nøyaktig ordavkoding (Nielsen 1992, Samuels et al.1992). Det kan dermed se ut som elevene har dannet sikrere ortografiske koder som igjen danner grunnlag for leseflyt (Klinkenberg & Skaar 2003). Siden flere undersøkelser (Sindelar et al. 1990, Dowhower 1987) viser sterk sammenheng mellom automatisert ordgjenkjenning, leseflyt og leseforståelse er det grunn til å drøfte hvorfor intervensjonen ikke gir signifikant framgang når det gjelder innholdsforståelse. En mulig årsak kan være at elevene ikke fullt ut har nådd det automatiserte ordgjenkjenningsstadiet. Elevene ville trolig hatt større mulighet til å nå dette stadiet dersom opplegget hadde hatt lengre varighet. Follow up-resultatene viser at effekten varer over tid, siden forholdet mellom gruppene er bevart i forhold til hastighet på alle tester. Det kan dermed synes som om elevene har etablert sikre ortografiske identiteter for stadig flere ord i langtidsminnet (leksikon), og at de har fått et løft i leseutviklingen som varer også etter at tiltaksperioden er avsluttet. Således kan det tyde på at intervensjonen har vært gjennomført på et gunstig tidspunkt i elevenes leseutvikling. På tekstlesingsprøven nærmer gruppene seg hverandre noe fordi kontrollgruppa har hatt større framgang i nøyaktighet enn tiltaksgruppa etter at intervensjonen er avsluttet. Flere av tiltakselevene har få eller ingen feil ved posttest, og de har dermed liten mulighet til å oppnå framgang. Det skal også nevnes at den beskjedne utviklingen etter intervensjonens slutt, kan skyldes at den daglige høringen av elevene er opphørt. Et annet forhold som har vært drøftet i forskningssammenheng er den repeterte lesingas overføringsverdi til nye og ukjente tekster. Denne undersøkelsen viser at elevene har signifikant framgang ved tekstlesing selv om de ikke har øvd på denne teksten tidligere. Resultatene er dermed i tråd med forskning som viser at effekten er overførbar til nytt materiale (Dowhower 1987, Herman 1985). Implementering av intervensjonen For at repetert lesing skal bli implementert i læreres praksis, er det viktig at de får kjennskap til metoden og effekten av den, og at de samtidig får følelsen av at den er anvendbar og lett tilgjengelig. Det bør dessuten diskuteres hvordan man kan imøtekomme eventuelle praktiske barrierer som for eksempel det å skaffe tilveie materiell, kopiering av materiell, daglig høring av elever, tid til gjennomføring osv. Dersom høringen av elevene oppleves for tidkrevende, kan man eventuelt høre bare noen elever per dag. Ved å nyttiggjøre seg et registreringsskjemaet, vil man kunne ha en oversikt som sikrer at alle elevene blir hørt i løpet av noen dager. For å sikre at elevene faktisk leser selv om de ikke blir hørt, kan det gjøres opptak av lesingen ved hjelp av for eksempel en
7 MP3-spiller eller diktafon. Når høringen foregår på denne måten får elevene imidlertid ikke noe mål på lesenøyaktighet. Dersom dette er et problem, kan eventuelt foreldrene også utnyttes som ressurspersoner ved at de foretar den daglige 1-minuttshøringen av elevene hjemme. For å sette den repeterte lesingen i system, anbefales det en kvalitetssikring av arbeidet ved at det nedfelles i skolens- og klassens planer. I følge Klinkenberg (2005) er det nødvendig med korte, hyppige, regelmessige og strukturerte økter med repetert lesing over tid for å oppnå ønsket effekt. For å ivareta motivasjonsfaktoren i et slikt strukturert opplegg blir det etter hvert viktig å gi elevene erfaring med ulike varianter av repetert lesing. Arbeidet med dette forskningsprosjektet har gitt inspirasjon til å utvikle et datatreningsprogram for repetert lesing. Programmet, som kalles (LOGO)RELEMO, er fortsatt under utarbeidelse og en nærmere beskrivelse av programmet følger i neste nummer av Logopeden.
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerEt program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no
Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...
DetaljerEt program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse LÆRERVEILEDNING. www.relemo.no
Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse LÆRERVEILEDNING www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 4 1. Bakgrunn for utvikling av programmet... 5 2. Teori... 5 2.1 Lesing...
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerLesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole
Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
Detaljer1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse
3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding
Detaljer3.2 Utvalg 40 3.2.1 Det ideelle utvalget 40 3.2.2 Utvalgskriterier 40 3.2.3 Det endelige utvalget 41 3.3 Design 43 3.4 Tiltaksprosedyre 44 3.
INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 4 1. INNLEDNING 5 1.1 Bakgrunn, tema og formål 5 1.2 Disposisjon for de resterende kapitlene 6 2. TEORIDEL 8 2.1 Hva er lesing? 8 2.2 Ordavkodingsstrategier 10 2.3 Ordavkodingsmodell
DetaljerViktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.
Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerHvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
DetaljerNår lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole
1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder
DetaljerTidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet
Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Oddny Judith Solheim Kjersti Lundetræ Per Henning Uppstad Opplæringslova 1-3.
DetaljerLevanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune
Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerTempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:
S T A S 1 og Bokmål Veilederversjon 1.0 STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerForeldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerDikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:
Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Les diktet: «(tittelen på diktet)» (hele diktet/x vers) Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Samtale
DetaljerBjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen
Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing
DetaljerI løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.
Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerKjære foreldre/foresatte
Kjære foreldre/foresatte Da er vi i gang med leseloggen, et spennende prosjekt som varer helt fram til jul. I løpet av denne perioden håper vi at elevene skal utvikle sine leseferdigheter, øke ordforrådet
DetaljerOppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide
DetaljerMåling av ferdigheter
1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.0 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester sier noe om hvordan et barn
DetaljerLesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler
Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder
DetaljerÅ sette lesingen i system!
Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.
DetaljerMåling av ferdigheter
1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.1 Sist endret 22. oktober 2018 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerPlan lesekartlegging og tiltak
. Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerProsedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av
Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel
DetaljerGod leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin
God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling DE FEM DIMENSJONER Fonologisk oppmerksomhet 11 Ordavkoding 13 Flytende lesing 8 Leseforståelse 17 Leseinteresse 12 Dimensjonene
DetaljerEt intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker
Universitetet i Tromsø Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker - En effektstudie Arnt Jakobsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet
DetaljerLesestimulering hvorfor og hvordan?
Lesestimulering hvorfor og hvordan? 3. trinnslærere med elever i Stavangerprosjektet 10. og 12. september 2013 Trude Hoel, Hvordan fremmer vi leselysten på best mulig måte For ulike lesere? Med ulike typer
DetaljerNasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning
DetaljerHvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole
Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE MUNTLIG NORSK FØR DE LÆRER Å LESE? HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE
DetaljerSystemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal
Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2 Å lære på jobben «Det var
DetaljerKartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.
Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
DetaljerGod begynneropplæring i lesing
God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv
DetaljerDet er du som har lært meg å lese
UIT Norges Arktiske Universitet Det er du som har lært meg å lese En kvalitativ studie om hvilke tiltak som settes i gang på småskoletrinnet når resultatene på Carlsten leseprøve er lav. PED- 3901F Hege
DetaljerLese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL
Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
DetaljerLeseverksted i biblioteket
Leseverksted i biblioteket KANEBOGEN SKOLE, Harstad, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med prosjektet Biblioteket som arena for utvikling av leselyst og leseferdighet i alle fag har Kanebogen skole hatt som
DetaljerMorsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole
Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerForord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det.
2 Forord SINTEF har på oppdrag for Per Johan Rauø programvareutvikling deltatt på testingen av og leseforståelse hos tre grupper lesere som har deltatt i utprøvingen av treningsprogrammet Pageturner. Testingen
DetaljerINDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk
INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK En effektstudie Berit Småbakk PED-3901 Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009 Sammendrag I dagens samfunn
Detaljer«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerPLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse
PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerTemapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale
DetaljerVeileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»
Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerSAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS
SOL-sammendrag SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS 2012 v/ Marieke Scherjon Sammendrag SOL-satsing 1 Suksesskriterier for vellykket leseopplæring Kommuner
DetaljerSammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012
Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerElever som strever med leseflyt
Elever som strever med leseflyt Edle Bentsen 20.04.18 Edle Bentsen lesesenteret.no Dokumentere leseferdighet? 2 Hvordan kan vi vurdere og styrke elevers leseferdighet uten bruk av kartleggingsmateriell?
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerI-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen
I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%
DetaljerRefleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing
Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere Tekster og tekstvalg. Krav til tekster generelt Lesbarhet Vanskegrad Leselighet knyttneve-regelen Lix Layout og typografi
DetaljerIntensiv lesetrening for to elever med dysleksi
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave
DetaljerOm kartlegging og vurdering
Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at
DetaljerNy GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du
DetaljerMasteroppgave: Læring i komplekse systemer. Vår 2013. Repetert Lesing som metode for å øke flyt og forståelse: En
Masteroppgave: Læring i komplekse systemer Vår 2013. Repetert Lesing som metode for å øke flyt og forståelse: En gjennomgang av teori og studier Repetert lesing som metode for å forbedre leseflyt for voksne
DetaljerBrukte studieteknikker
Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4
DetaljerDenne gang: Gaupa og reven Innhold:
Denne gang: Gaupa og reven Innhold: Les fabelen: «Gaupa og reven» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler. Leseforståelse:
DetaljerLeseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerTidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen
1 Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen En innføring i grunnlaget for og innholdet i metoden Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU 2 Bakgrunn for metoden Metoden Tidlig innsats i barnehagen (TI,
DetaljerÅrsplan for Elvetun skole 2011/2012
Årsplan for Elvetun skole 2011/2012 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring
DetaljerKartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy
Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen
DetaljerKartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med
1 Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap før og under øving med Veilederversjon 1.2 Kartlegging Du finner samme tekst i veilederen: Om å komme i gang med «Tempolex bedre lesing». Denne veilederen er tenkt
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerLese og skrive i matematikkfaget
Lese og skrive i matematikkfaget Noles-samling, Oslo, oktober 2011 Elin Reikerås Fokus på Hvordan inngår lesing og skriving i matematikkfaget? Ulike tekster og elevens læring Gjennom dette gi ideer til
DetaljerGrunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:
Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte
DetaljerFortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?
Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv
DetaljerHJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING
HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HVA GJØR VI NÅR VI LESER? Å SETTE ORD PÅ TAUS KUNNSKAP Henter frem -forkunnskaper/bakgrunnskunnskap (Spåkona Husker det du leste før du la fra deg boka sist - oppsummerer,
DetaljerJeg kan jo lese! 0410 side 15
Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke
DetaljerKartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy
Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen
Detaljer