PROFESJONSKUNNSKAP I GLU 1-7 OG 5-10

Like dokumenter
Modeller for samarbeid i praksis. Espen C. Svendsen, rektor Eide skole Kristian Andersen, studieleder GLU

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for veiledet praksis

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.

Skolebasert praksisplan for Lassa skole

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.

Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7.

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Versjon 23.august 2018 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Vurderingsrapport 1. studieår GLU trinn

Vurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere,

Vurderingsrapport 1. studieår GLU trinn

Velkommen til praksisskolen Harestad Skolebasert praksisplan. Skoleåret Sammen skaper vi mangfold og mestring, mening og mot.

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av 2010

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Utrykt vedlegg til rapporten

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning trinn kull 2010

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

Skolebasert praksisplan. Iglemyr skole

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn)

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

VIRKSOMHETSPLAN

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Kontaktpersonens oppgaver. John Dietrichson

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Skolebasert praksisplan for Storhaug skole

Plan for praksisopplæring AL

Sammen om lærerutdanning

EMNEPLAN del 1 (Førsteårspraksis)

Plan for praksisopplæring

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

Plan for praksisopplæring

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

Skolebasert praksisplan Smeaheia skole

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019

Temaoversikt PPU og LUR

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Skolebasert praksisplan

Nidarvoll skole - et godt sted å lære. Jan Tilset Larsen Ole Henrik Fjørstad. Hvem er lærerutdanneren - sett fra praksisfeltet

Sammen om lærerutdanning

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

Praksis i lektorutdanning i historie trinn

Vurderingsrapport 2. studieår GLU

Skolebasert praksisplan Smeaheia skole

Retningslinjene utfyller emneplanene for praksis og er førende for praksisstudiet.

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING

Her starter fremtiden Geir Johansen, rektor Elisabeth Kristoffersen, FAU-leder

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Nulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE

Plan for praksisopplæring

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Praksisplan 2018/2019 Hundvåg skole

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger

Transkript:

PROFESJONSKUNNSKAP I GLU 1-7 OG 5-10 Revidert november, 2013 LÆRERROLLEN LÆRINGSARENA/ REKTORS 1. studieår (1 GLU) 2. studieår (2 GLU) høst (15 dager) vår (15 dager) høst (15 dager) vår (15 dager) lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske eleven og elevmangfoldet møtet mellom lærer-elev-lærestoff «Praksis som læringsarena» - observasjon - klasseledelse - forventninger Klasseledelse: - praksiserfaringer - innspill fra erfaren pedagog Varierte arbeidsmåter «Nettvett», en felles samling ved Post- og teletilsynet Klasseledelse Forventninger Yrkesetikk (læreren som forbilde: språk, klær, arbeidstid og avtaler, samarbeid, makt, taushetsplikt) «Praksis som læringsarena» - observasjon - klasseledelse - forventninger Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter Varierte arbeidsmåter Klasseledelse Ordensreglement Taushetsplikt Klasseledelse Klasseledelse Kort info. om retningslinjer for praksis «Trygg trafikk» Opplæringsloven, forskrifter styringsgrunnlaget for skolen Eleven og elevmangfoldet Yrkesetikk (ansvarlighet, makt, taushets- og opplysningsplikt) 1

SKOLENS PROFIL YRKESKUNN- SKAP TILPASSET OPPLÆRING REKTORS REKTORS Arbeidstid Arbeidstid Arbeidstid Yrkesrelatert kunnskap: - arbeidstid og arbeidsår Lærerutdanneren som modell: - varierte arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter og vurdering /tilbakemelding Yrkesrelatert kunnskap: - arbeidsavtale Samarbeid mellom skole og støtteapparat «Barn i sorg og krise» v/ repr. fra PPT / Barnevernet Sammenheng med 2

SKOLE-HJEM SAMARBEID SKOLEN SOM ORGANISA- SJON REKTORS REKTORS Kartleggingsverktøy Nasjonale prøver og elevundersøkelsen Organisatoriske grep på skolen Samarbeidslinjer med faginstanser (ABUP, PPT) IOP (enkeltvedtak) Hva sier forskriften om samarbeid? Vurdering Foreldresamtaler Utviklings- /elevsamtaler PEL Skolens kriseplan Antimobbeplan Møte med sosiallærer Inkluderende læringsmiljø FUG Foreldremøte Rådsorganer Brukerundersøkelse Foreldremøte Rådsorganer, skoledemokrati REKTORS Linjer og ansvar Skolekultur Kollegasamarbeid Økonomi 3

LÆRERROLLEN SKOLENS PROFIL YRKESKUNN- SKAP LÆRINGSARENA/ REKTORS REKTORS 3. studieår 4. studieår høst (15 dager) vår (15 dager) høst (15 dager) vår (15 dager) skolen som organisasjon, samarbeid med foreldre og faginstanser skolen som organisasjon, samarbeid med foreldre og faginstanser og vil SOT-infomøte og vil Arbeidstid Yrkesetikk (ansvarlighet, makt, taushets- og opplysningsplikt) og vil Yrkesetikk (ansvarlighet, makt, taushets- og opplysningsplikt) og vil 4

TILPASSET OPPLÆRING SKOLE-HJEM SAMARBEID REKTORS REKTORS Kartleggingsvertøy som brukes på skolen Nasjonale prøver og elevundersøkelsen Skoleleders jobb Hva møter når de skal ut i yrket som nyutdannede: - hvordan få en god start på læreryrket? Refleksjoner rundt lærerrollen Organisatoriske grep på skolen Samarbeidslinjer med faginstanser (ABUP, PPT) IOP (enkeltvedtak) SOT FUG Hva sier forskriften om samarbeid? Vurdering REKTORS Foreldresamtaler Utviklings- /elevsamtaler Skoleleders jobb Hva møter når de skal ut i yrket som nyutdannede: - hvordan få en god start på læreryrket? Refleksjoner rundt lærerrollen Organisatoriske grep på skolen Samarbeidslinjer med faginstanser (ABUP, PPT) IOP (enkeltvedtak) Hva sier forskriften om samarbeid? Vurdering Foreldresamtaler Utviklings- /elevsamtaler 5

SKOLEN SOM ORGANISA- SJON REKTORS SFO (der er det aktuelt) PEL: Skolens årshjul /årsrytme SFO Skoleutvikling Inkluderende læringsmiljø Rådsorganer, skoledemokrati Lovverk som regulerer skolen Samarbeidslinjer og ansvar Skolekultur Kollegasamarbeid Økonomi Mentor Rådsorganer, skoledemokrati Lovverk som regulerer skolen Samarbeidslinjer og ansvar Skolekultur Kollegasamarbeid Økonomi Mentor 6

PRAKSIS- FORBEREDENDE REKTORS FAGLÆRERS MED STUDENTER OG PRAKSISLÆRER PÅ PRAKSISSKOLEN PROFESJONS-SEMINAR HVA HVORDAN? Gjennomføres i god tid før praksis Studenter-praksislærere-faglærere-praksisadministrasjon Et motiverende faglig innspill (forelesning, case eller lignende) om det aktuelle temaet Faglærere må veilede/informere om faglitteratur/fagdidaktikk som kan gjøre praksisen mer teorinær Nye praksislærere må få informasjon som erfarne ikke trenger Både studenter og praksislærere kan med fordel ha innslag Det må være variasjon/progresjon i praksisforberedende møter Studenter og praksislærer må avklare forventninger. Studentene lager en praksiskontrakt Gjennomføres i praksisperioden En eller to samtaler med Orientering om det aktuelle temaet MEN viktig å invitere til spørsmål og dialog Rektor kan få med sosiallærer, spesialpedagog el. andre personer på noen av temaene Gjennomføres i praksisperioden. Avtaler om tidspunkt bør avklares på praksisforberedende møte. Både studenter og praksislærer må vite tidspunkt. Rektor orienteres også. Veldig viktig at forventninger til dette møtet avklares mellom studenter, faglærere og praksislærere. Hovedfokus bør være en faglig/didaktisk samtale hvor praksis og teori knyttes sammen. Gjennomføres mellom/i nær tilknytning til praksisukene Studenter-faglærere-praksisfeltet-avdeling for lærerutdanning Samling(er) som legger til rette for faglig refleksjon over praksishandlinger (teorinær praksis / praksisnær teori) Forsøke å få inn praksisfeltet (rektorer, praksislærere, faginstanser) med oppdatert praksisrelatert kunnskap Avdeling for lærerutdanning Studieleder/praksisleder Nært samarbeid med studiefagene, spesielt PEL Rektor Faglærer ved UiA Avdeling for lærerutdanning Studieleder/praksisleder Nært samarbeid med studiefagene, spesielt PEL 7