Plan for praksisopplæring AL

Transkript

1 Plan for praksisopplæring AL Formål og egenart Allmennlærerutdanningen har et klart yrkesrettet siktemål. I hele studieløpet skal studentene utvikle faglig, didaktisk, sosial,yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse.. Praksisopplæringen er sentral i utviklingen av en slik samlet lærerkompetanse. Målområder Praksisopplæringen skal organiseres slik at studentene får variert erfaring fra grunnskolen og andre aktuelle praksisfelt gjør seg nytte av yrkesbasert veiledning kan bruke praksisfeltet som et studiefelt i faglig arbeid reflekterer over og utvikler didaktisk kunnskap i de enkelte fag og på tvers av fag utvikler ferdigheter i klasseledelse, relasjonskompetanse og pedagogisk skjønn tilrettelegger opplæring for elever med ulik språklig og kulturell bakgrunn arbeider i utviklende læringsmiljø der de legger til rette for tilpasset opplæring møter skolens ulike samarbeidspartnere med vekt på foreldresamarbeid får erfaring med praksisfeltet som arena for forskning og utviklingsarbeid analyserer praksiserfaringene i lys av teori, læreplaner for grunnskolen og egne eleverfaringer Innhold Praksisopplæringen skal omfatte alle de fagene som inngår i studiet. Studentenes prosjekter bør til sammen favne problemområder fra alle studiefagene. Slike praksisrelaterte, didaktiske og fagdidaktiske innholdskomponenter i de ulike studiefagene skal være synlige i fagplanene for de enkelte fag. Praksisopplæringen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Læring gjennom praksis kan skje ved prøving og feiling, ved observasjon og etterligning av kyndige personer og ved hjelp av veiledning og bistand. Studentene skal lære de håndverksmessige sidene av læreryrket. Praksisopplæringen må omfatte de ulike praktiske oppgaver knyttet til lærerrollen, gi faglige og metodiske utfordringer, og gi mulighet til å utvikle evne til samvirke og samarbeid. Med praksis menes derfor observasjon av praksislærers undervisning og utøvelse av læreryrket observasjon av medstudenters undervisning planlegging oggjennomføring av egen undervisning refleksjon over og vurdering av egne og medstudenters praksiserfaringer gjennomføring av ulike kartleggings- og vurderingsarbeid i relasjon til elever og deres læringsmiljø

2 aktiv deltakelse i yrkesbasert veiledning samvirke og samarbeid i skolehverdagen med sikte på å utvikle innsikt, relasjonskompetanse og kommunikasjonsferdigheter arbeid med yrkesetiske spørsmål Studentene skal få erfaring med loggskriving, skriftliggjøring av undervisningsplanlegging og refleksjon over ulike tema knyttet til praksis Planlegging av praksisperiodens innhold skal tilpassespraksisstedets årsplan, men skal samtidig knyttes til begreper og perspektiver i de fagene studenten arbeider med på høgskolen. Planleggingen krever godt kjennskap til det arbeidsfeltet praksis skal gjennomføres i. Av hensyn til planlegging og veiledning bør studentene ha praksis på samme praksissted begge periodene i studieåret. Tredje studieår vil ordningen med alternativ praksis føre til at intensjonen om to perioder på samme praksisplass ikke alltid kan realiseres. Organisering og arbeidsformer Praksisopplæring i allmennlærerutdanningen skjer hovedsaklig i grunnskolen. En begrenset del kan også finne sted ved andre pedagogiske institusjoner, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning, videregående opplæring, folkehøgskole eller voksenopplæringsinstitusjon. Det er et mål at studentene får erfaring med både barnetrinn og ungdomstrinn. De obligatoriske fagene i allmennlærerutdanningen ved NLA LH er fordelt over tre år. Praksisopplæringen i disse tre studieårene har et omfang på 20 uker, fordelt på 6 uker første studieår og 7 uker andre og tredje studieår. Praksisopplæring foregår både høst- og vårsemester alle tre studieårene. Minst 16 av ukene skal være i grunnskolen. NLA legger til rette for en alternativ praksisperiode tredje studieår.studenter kan søke alternativ praksis ved norske eller nasjonale skoler i utlandet eller gjennom ordninger som klasseovertaking eller organisasjonspraksis. Denne typen praksis vil til vanlig finne sted i tredje studieår og er en del de 20 obligatoriske ukene. Studenter som vil søke alternativ praksis må ha bestått alle tidligere praksisperioder. Studentene inndeles i praksisgrupper på inntil 4 studenter og dee vil i god tid før første praksisperiode hvert studieår få tildelt praksisskole og praksisslærer. Praksisgruppene fungerer også som grupper for samtalebasert veiledning. Samtalebasert veiledning er obligatorisk og foregår regelmessig gjennom hele studiet med en faglærer fra høgskolen som veileder. Denne veilederen har også ansvar for praksisoppfølging i studentenes praksisperioder. Det forutsettes at praksisgruppen blir godt kjent med hverandre gjennom gruppeoppgaver i ulike fag i løpet de første ukene av studieåret. Praksisgruppene får møte praksislærer i forkant av praksisperioden slik at studentene kan få kjennskap til praksisskole/klasseforhold, årsplan, fag, arbeidsmåter og innarbeidde strukturer. Dette skal være til hjelp for studentene når de skal formulere mål for perioden og planlegge arbeidet. En ukes praksis består normalt av 15 klokke timer undervisning og 10 klokketimer veiledning. Disse rammene må tilpasses alternative former for timeplanlegging og arbeidsøkter i skolen. Praksisperiodene starter normalt med observasjon av praksislærers undervisning.

3 Praksislærer bør formulere sine undervisningsstrategier og sammen med studentene drøfte undervisningens grunnlag, hensikt og funksjon. Studentene kan på den måten tilegne seg bedre forståelse av læreryrkets ulike sider. Studentene bør bruke arbeidsformer som elevene på praksisstedet er kjent med, men bør også få prøve ut nye. Praksisperiodene skal utfordre til kreativitet og nytenking, samtidig som en kan reflektere over og anvende mer tradisjonelle arbeidsformer. I de tilfellene undervisningsoppleggene er en del av studentenes faglige prosjekt, må timefordeling og strukturene ellers tilpasses slik at prosjektene lar seg gjennomføre. Praksislærers veiledning av studentene omfatter både veiledning av enkeltstudenter og veiledning av gruppen. Førveiledning og etterveiledning knyttes til undervisningsoppleggene studentene planlegger og gjennomfører. I tillegg bør veiledningen i hver praksisperiode ta opp en del tema som konkretiserer og aktualiserer målområdene. Slike tema vil bli foreslått fra høgskolen. Men like viktig er det at den enkelte praksislærer velger veiledningstema som har relevans for arbeidet på praksisskolen. Både høst- og vårsemester samles studenter, faglærere og praksislærere til felles fagdidaktiske møter eller seminar der praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring blir drøftet. Her kan også studentene gjøres delaktige i dagsaktuell pedagogisk debatt. Vurderingsform Underveisvurdering Deltaking i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Praksisoppgaver godkjennes av praksislærer. Det er utarbeidet egne vurderingskriterier. De enkelte studiefagene har også oppgaver knyttet til praksis. Vanlige fraværsregler (20 %) gjelder. Ved for stort fravær kan studenter sende en begrunnet søknad til praksisleder om tilleggspraksis. Dersom dette ikke innvilges vurderes praksisperioden til ikke bestått. Sluttvurdering Studentene vurderes hvert studieår etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Praksislærerne fastsetter karakter. Det er utarbeidet vurderingskriterier i forhold til det enkelte studieår. Det er utarbeidet egne rutiner dersom studenter står i fare for å få ikke bestått i praksisf Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger. Endelig praksiskarakter, etter skalaen bestått/ikke bestått, gis etter tredje studieår. Praksisopplæringen første studieår Obligatoriske fag: KRL (20 stp), norsk (15 stp) og pedagogikk (10 stp) Ett av følgende valgfag (15 stp): estetiske fag, kroppsøving eller naturfag Praksis blir i hovedsak knyttet til øverste del av grunnskolens barnetrinn. Fokus: å være

4 Det er ønskelig at praksis skal være et læringsfelt der studentene kan gå inn med undring og ettertanke, fantasi og følelser, og slik bli en integrert del av det første studieårets profil, å være. I den samtalebaserte veiledningen setter vi fokus på avklaring det undrende menneske. I løpet av praksisperioden skal studentene arbeide med å skriftliggjøre sin egen åpningsstatus som allmennlærerstudent og framtidig lærer Denne skriftlige framstillingen er grunnlag for samtaler med veileder og utgangspunkt for den utvikling og danningsprosess studenten vil gjennomgå i løpet av allmennlærerstudiet.tredje studieår skal så studenten skrive sitt pedagogiske credo som en refleksjon over egen danningsprosess. I den sammenheng blir tilbakeblikk på åpningsstatus fra første studieår viktig. Det faglige og menneskelige møtet mellom lærer og skoleelev er i fokus. Faglig bredde medvirker til å holde dette fokuset. Faglige oppgaver knyttet til praksis I praksis blir det viktig å søke møteplasser mellom obligatoriske fag og valgfag. Det blir lagt vekt på de estetiske og kreative sidene ved utdanningen. Gjennom dette kan alle studentene få del i de dimensjonene fagene representerer til forståelse av menneskelivet og skolen som læringsarena. Studentene skal ta i bruk uteskole som metode hvis det er praktisk mulig. I den grad det er mulig, skal studentene planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg knyttet til alle fagene i studieåret. Ved nært samarbeid mellom fagstudiene og praksisfeltet, og gjennom fleksibel organisering av praksis, skal det legges til rette for at dette arbeidet i størst mulig grad blir et nyttig innslag for praksisskolen. Praksisplanlegging og praksiserfaringer vil være naturlige utgangspunkt for fagdidaktisk refleksjon, både i praksisgrupper, i fagseminar og i samtalebasert veiledning. Studentene skal gjøre seg kjent med de oppgavene som hører til lærerrollen, med spesiell vekt på funksjonen som kontaktlærer, og hvilke tiltaksplaner praksisskolen har mot mobbing. Studentene skal få øvelse som klasseleder og kunne reflektere over ulike aspekter ved klasseledelse. Praksisopplæringen andre studieår Obligatoriske fag: matematikk (15 stp), norsk (15 stp), grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (10 stp) og pedagogikk (5 stp) Ett av følgende valgfag (15 stp): estetiske fag, kroppsøving eller naturfag Praksis blir i hovedsak knyttet til nederste del av grunnskolens barnetrinn. Fokus: å kunne Studentene skal tilegne seg fundamentale begrep og strukturer og bli trygge på hvordan begrepene blir kommunisert i ulike fag og emner både i obligatoriske fag og i valgfag. Læring i dette perspektivet blir å mestre. Kunnskapen må kunne brukes for å bli til det vi i dag kaller kompetanse. Gjennom å praktisere kunnskapen oppdager vi hva vi virkelig kan. Ikke minst gjelder dette i de menneskelige relasjonene. Rapportering og framlegg i etterkant av praksisperiodene vilsynliggjøre denne profileringen.

5 I den samtalebaserte veiledningen setter vi fokus på relasjon det samhandlende menneske. Aksjonsforskning i grupper koblet opp mot praksis er en sentral arbeidsform dette studieåret. Faglige oppgaver knyttet til praksis I den grad det er mulig, skal studentene planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg knyttet til alle fagene i studieåret. Ved nært samarbeid mellom fagstudiene og praksisfeltet, og gjennom fleksibel organisering av praksis, skal det legges til rette for at dette arbeidet i størst mulig grad blir et nyttig innslag for praksisskolen. Praksisplanlegging og praksiserfaringer vil være naturlige utgangspunkt for fagdidaktisk refleksjon, både i praksisgrupper, i fagseminar og i samtalebasert veiledning. I valgfaget skal studenten planlegge, gjennomføre og evaluere et fagdidaktisk prosjekt knyttet til praksis. I grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring får studentene i oppgave å gjennomføre en observasjonsstudie i praksisfeltet. Denne vil danne utgangspunkt for et PBLarbeid. Innholdet i observasjonen vil kunne variere fra år til år og blir nærmere beskrevet i årsplanen. I matematikk- og pedagogikkfaget skal studentene gjennomføre og få godkjent et større fellesprosjekt. Prosjektet skal knyttes til praksis og gjennomføres i praksisgruppene. I norskfaget er en av de obligatoriske oppgavene å formidle litteratur til praksisklassen. Studentene skal gjøre seg kjent med hvordan trafikkopplæring foregår i skolen og ha kontakt med bibliotekansvarlig for å få kjennskap til hvordan skolebiblioteket brukes i skolens virksomhet. Praksisopplæringen tredje studieår Obligatoriske fag: pedagogikk (15 stp) og matematikk (15 stp) Ett av følgende valgfag (30 sp): samfunnsfag, norsk, matematikk, naturfag mm.. Praksis på ungdomstrinnet blir i hovedsak plassert tredje studieår. Som et ledd i høgskolens målsetting om å legge til rette for varierte praksiserfaringer, får studentene dette året også anledning til å søke alternativ praksis enten i Norge eller i utlandet. Studenter med samfunnsfag som valgfag kan få fortrinnsrett til søknad om praksisplasser i utlandet. Fokus: å se Å se omfatter å kjenne, bry seg om, vise omsorg, ta seg av. Det vi virkelig ser, det tilegner vi oss, det endrer oss. Læring i dette perspektivet blir å forstå. Det vi forstår gjør noe med oss, det blir personlig, det utfordrer. Vi får inn en etisk dimensjon, vi blir ansvarlige. I boka Den lille prinsen møter vi uttrykket å se med hjertet. Vi ønsker at kunnskapen studentene tilegner seg skal ha hjertet med seg og dermed føre til visdom. Utformingen av Mitt pedagogiske credo i pedagogikk vil bevisstgjøre studentene på denne delen av danningsprosessen. I den samtalebaserte veiledningen setter vi fokus på ansvar det refleksive menneske.

6 Tredje studieår blir det lagt vekt på individuelle prosjekt som kan vise faglig forståelse og modning, gjerne som forskning og utviklingsarbeid knyttet til praksisfeltet. Studentene skal ha fokus på etiske aspekter ved lærerens arbeid. Faglige oppgaver knyttet til praksis I den grad det er mulig, skal studentene planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg knyttet til alle fagene i studieåret. Praksisplanlegging og praksiserfaringer vil være naturlige utgangspunkt for fagdidaktisk refleksjon, både i praksisgrupper, i fagseminar og i samtalebasert veiledning. I matematikkfaget skal et gruppeprosjekt om bruk av IKT i matematikkundervisningen knyttes til praksis. Studenten skal gjøre seg kjent med hvilke ordninger praksisskolen har for samarbeid med hjemmene og hvilke planer skolen har for håndtering av ulike krisesituasjoner elevene kan komme i. Vedlegg: Retningslinjer for praksisopplæring?? Oversikt over samtaletema Vurderingskriterier Rutiner ved fare for ikke bestått praksis Fraværsregler Skikkethetsvurdering