SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013
Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 er den første strategien fylkeskommunen har utarbeidet spesifikt på trafikksikkerhet. Arbeidet med strategien, og ikke minst innholdet i planen, synliggjør en satsing på trafikksikkerhet fra fylkeskommunens side. Fylkeskommunen har et samordningsansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, og det er derfor naturlig at det utarbeides en overordnet strategi for hvordan dette arbeidet skal utføres. Buskerud har i flere år vært et fylke med høye ulykkestall, de siste årene har imidlertid utviklingen vært positiv. Det er færre som omkommer i trafikken i Buskerud, nærmere bestemt ser vi en halvering av ulykkestallene siden 2000. Samtidig er trafikkulykker et alvorlig samfunnsproblem, og for hver omkomne eller hardt skadde i trafikken er det mange pårørende. Buskerud er et allsidig fylke. Vi har både storbyer, tettsted og bygder. Vi har store fartsårer med riksvegene som går gjennom fylket, og vi har lange strekninger med mindre trafikk, men med svært dyrbar ferdsel, nemlig skolebarn. Vi har en satsing på kollektivtransport, sykkel og gange i storbyområdene, og ungdomsmiljø preget av bilinteressert ungdom flere steder i fylket. Det blir flere eldre i fylket vårt, og vi oppfordres alle til å gå og sykle mer. Mangfoldet som kjennetegner samferdselen i fylket vårt krever en langsiktig strategi for hvordan vi skal angripe de ulike utfordringene innenfor fysiske tiltak på vegnettet, gjennom holdningsskapende arbeid og opplæring, kontrollvirksomhet og gjennom å samordne trafikksikkerhetsarbeidet mellom de ulike aktørene. Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 har vært på høring i kommuner og interesseorganisasjoner, og strategien er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe. Forslaget legges frem for sluttbehandling i hovedutvalget for samferdselssektoren etter innstilling fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Fylkeshuset 05.11.2013 Runar Hannevold Fylkesrådmann Side 2 av 20
Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. TRAFIKKSIKKERHETSBILDET I BUSKERUD... 5 2.1 Ulykkesutviklingen... 6 2.2 Ulykkestyper... 8 2.3 Utsatte trafikantgrupper... 9 2.4 Kart over ulykker i Buskerud 2000-2012... 12 3. VISJON OG MÅL... 13 3.1 Visjon... 13 3.2 Mål... 13 4. STRATEGIER FOR BUSKERUD... 18 4.1 Strategi for fysiske tiltak på vegnettet... 18 4.2 Strategi for holdningsskapende arbeid og opplæring... 18 4.3 Strategi for kontrollvirksomhet... 18 4.4 Strategi for samordning av trafikksikkerhetsarbeidet... 19 Side 3 av 20
1. Innledning Forslag til Strategi for trafikksikkerhetsarbeid i Buskerud 2014-2023 bygger på mål og strategier i Nasjonal transportplan 2014 2023 (NTP) og Fylkevegstrategi 2014-2023. Den første delen av dokumentet presenterer en analyse av ulykkesutviklingen i fylket og peker på noen av hovedutfordringene for trafikksikkerhetsarbeidet i årene som kommer. Videre defineres visjon og mål for Buskerud. På bakgrunn av analyse og mål blir det foreslått strategi innenfor de ulike områdene i trafikksikkerhetsarbeidet. Hensikten er en langsiktig strategi som bygger opp under nullvisjonen og sikrer samordning av trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Strategi for trafikksikkerhet danner grunnlag for handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) og trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegnettet. Figur 1: Oversikt over oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud fylkeskommune Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 NTP 2014-2023 Strategi for trafikksikkerhet 2014-2023 Handlingsprogram for FTU 2014-2017 Årlig tiltaksplan for FTU Fylkesvegstrategi 2014-2023 Handlingsprogram fylkeveger 2014-2017 Strategi for trafikksikkerhet er utarbeidet i samarbeid med flere aktører. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Trygg Trafikk, Statens vegvesen, lokalt politi, Utrykningspolitiet, utviklingsavdelingen og samferdselsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. I tråd med Regional plan for universell utforming - Buskerud mot 2025, er universell utforming i varetatt både gjennom planprosessen og i selve planen. Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter, og orientert FTU om planprosessen fortløpende. Det har også vært arrangert seminar med kommunene i Buskerud i forbindelse med arbeidet. Side 4 av 20
Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 2. Trafikksikkerhetsbildet i Buskerud Til tross for en betydelig reduksjon i antall alvorlige trafikkulykker de siste årene utgjør antall drepte og hardt skadde i trafikken et alvorlig samfunnsproblem. Kunnskap om årsaker til de alvorlige ulykkene er avgjørende i utarbeidelsen av en trafikksikkerhetsstrategi for å jobbe videre med å redusere antall ulykker. Trafikksikkerhetsbildet er sammensatt og det vil forekomme svingninger i ulykkestall fra år til år. Det er viktig å følge nøye med på ulykkesutviklingen, samtidig som man ser fremover og tilpasser trafikksikkerhetsarbeidet til endringer i samfunnet forøvrig. Befolkningsvekst, ny teknologi, klima og endring i reisemønster er alle områder som er viktig å ta hensyn til i denne sammenhengen. Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om utvikling og tendenser, har man benyttet de samme uttakene som i Handlingsplan for FTU 2010-2013. Ulykkesdata er hentet fra STRAKS-registeret, som er en database drevet i samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet og statistisk sentralbyrå. Analysen tar for seg alle veger i Buskerud. Videre er data hentet fra NTP 2014-2023, Reisevaneundersøkelsen (RVU 2009) og Temaanalyse av ulykker i byer/tettsteder i Region sør, rapportnummer 145. Side 5 av 20
2.1 Ulykkesutviklingen I Buskerud, som ellers i landet, har vi hatt en nedgang i antall ulykker. De mest kostnadseffektive og virkningsfulle tiltakene er allerede tatt i bruk, slik at vi nå står overfor nye utfordringer for å få tallene ytterligere ned. Figur 2. Utviklingen av antall ulykker i Buskerud 2000-2012 450 400 410 420 350 371 372 379 358 362 335 329 300 250 200 283 270 250 254 Antall ulykker (person A0) Antall drepte 150 100 50 0 96 71 78 69 66 45 52 55 62 51 37 45 53 24 24 20 13 20 27 27 14 15 13 14 13 9 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall hardt skadde Siden 2000 har antall drepte og hardt skadde blitt halvert. Antall drepte har også hatt en nedgang, men siden 2008 har tallene vært mer stabile. Ulykkesutviklingen viser at man i trafikksikkerhetsarbeidet fremover er nødt til å sette i kraft nye typer virkemiddel for ytterligere å redusere ulykkestallene. Det gjøres mye forskning på trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og fagfeltet søker stadig å utvikle nye virkemiddel som gir effekt på ulykkestallene. Nye metoder og virkemiddel kan ikke erstatte det målretta arbeidet som allerede gjøres gjennom trafikkopplæring, holdningsskapende arbeid og fysiske tiltak på vegnettet, men vil være et viktig supplement. Side 6 av 20
Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Figur 3. Utviklingen av antall drepte og hard skadde i Buskerud 2000 2012 fordelt på veg 140 120 120 100 80 62 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Drepte og hardt skadde totalt Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Oversikten viser at de fleste alvorlige ulykkene inntreffer på de mest trafikkerte vegene i fylket, fylkes- og riksvegene. Reduksjon i antall drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet har stagnert noe siden 2010, mens ulykker på kommunal veg har holdt seg stabilt lave. Side 7 av 20
2.2 Ulykkestyper Møteulykker og utforkjøringsulykker var i perioden 2009-2012 de ulykkene som førte til flest drepte og hardt skadde. 13 prosent av de som ble drept eller hardt skadd i perioden, var gående eller syklende. Kategorien «andre» involverer ulykker som påkjøring bakfra, påkjøring av trafikkøy eller midtrekkverk, velt i kjørebane, ulykker med uklart forløp og kryssende kjøreretninger. De utgjør til sammen en stor del, men det er ingen ulykker under kategorien «andre» som dominerer. Figur 4. Ulykkestyper med drepte og hardt skadde i Buskerud i perioden 2009-2012. Gående og syklende 13 % Andre 15 % Utforkjøring 32 % Møteulykker 40 % Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 peker på følgende særtrekk ved ulykkesutviklingen i Buskerud: 40% av alle drepte og hardt skadde i Buskerud ble drept eller hardt skadd i møteulykker. Buskerud er blant fylkene i landet med høyest andel møteulykker. Buskerud er det eneste fylket der det på fylkesvegnettet er flere drepte og hardt skadde i møteulykker enn i utforkjøringsulykker. Side 8 av 20
2.3 Utsatte trafikantgrupper Av de 246 menneskene som ble drept eller hardt skadd i trafikken i Buskerud 2009-2012 var 70 prosent bilfører eller passasjer i bil. 10 prosent var på MC og 10 prosent fotgjengere. Resten var enten syklist, mopedist eller annet. Sammenlignet med perioden 2006-2009 som er vist i Handlingsplan for trafikksikkerhet for 2011-2013, ser man at antall drepte og hardt skadde syklister har gått opp, og motorsyklister har gått ned. Figur 5: Drepte og hardt skadde i perioden 2009-2012 fordelt på trafikantgrupper Andre 2 % Moped 2 % Sykkel 6 % Fotgjenger 10 % MC 10 % Bilfører 51 % Bilpassasjer 19 % Ulykker med gående og syklende I Buskerud har det i perioden 2009-2012 vært ca. 8 drepte eller hardt skadde fotgjengere og syklister per år. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd på sykkel er 3-4 ganger høyere per kilometer enn for bilførere. Det er i NTP satset på at trafikkveksten skal tas av kollektiv, gående og syklende. Det vil derfor være nødvendig å jobbe målrettet for å redusere risikoen for ulykker med gående og syklende. Ulykker med gående og syklende er den største sikkerhetsmessige utfordringen på veger i tettbygd strøk. Side 9 av 20
Ungdom og unge voksne Ungdom og unge voksne i alderen 15 til 24 år er mer ulykkesutsatt i trafikken enn øvrige aldersgrupper. Ulykkesrisikoen er særlig høy for bilførere i alderen 18 til 19 år. Ulykkesanalyser viser at ulykkene med ungdom og unge førere er preget av høy fart, alkohol eller annen rus og manglende bruk av sikkerhetsutstyr. De fleste av ulykkene skjer i helgene og er utforkjøringsulykker. Forskning viser at risikoen for ulykker er mye høyere om natten, og særlig i helgene. Risikoen natt til søndag er om lag 30 ganger så høy som gjennomsnittsrisikoen for bilfører og -passasjer. Et effektivt tiltak vil derfor være utstrakt kontrollvirksomhet på de tider og strekninger vi vet er ulykkesutsatt. Generelle trafikksikkerhetstiltak rettet mot disse ulykkestypene og risikoatferd vil redusere antall ulykker med ungdom. Figur 6. Antall drepte og hardt skadde i Buskerud 2009-2012 fordelt etter alder og kjønn. 45 40 35 30 25 20 Mann Kvinne 15 10 5 0 0 4 5 9 10 14 15 19 20 24 25 29 30 34 35 39 40 44 45 49 50 54 55 59 60 64 65 69 70 74 75 79 80 84 85 89 95 99 Unge menn i alderen 15 24 år er den mest utsatte gruppen og blir i større grad drept eller hardt skadd som bilfører, på MC eller som syklist. Side 10 av 20
Eldre En forventet økning i antall gående og syklende i byområdene henger også sammen med at vi forventer en sterk befolkningsvekst fram mot 2040. Antall innbyggere over 67 år vil nesten bli dobbelt så stor, og hver femte innbygger vil på landsbasis være over 67 år innen 2040. Reisevaneundersøkelsen (RVU 2009) viser at eldre er en gruppe som ofte velger å gå. 30 prosent av reisene til de som er over 75 år, er til fots. Siden antall eldre fordobles innen 2040 og de eldre foretar mange reiser til fots, kan vi forvente oss en økning i antall fotgjengere som følge av «eldrebølgen». Samtidig viser ulykkestallene på landsbasis at eldre er den mest utsatte aldersgruppen når det gjelder fotgjengerulykker i byer og tettsteder. Dette underbygger at vi må øke innsatsen vår innenfor universell utforming og trafikksikre løsninger for gående. Side 11 av 20
Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 2.4 Kart over ulykker i Buskerud 2000-2012 Side 12 av 20
3. Visjon og mål Nasjonal transportplan 2014-2023 og Nasjonal tiltaksplan på veg 2014-2017 bygger på "En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren" (nullvisjonen). For å nå denne visjonen er det fastsatt mål for trafikksikkerhetsarbeidet både på nasjonalt og kommunalt nivå. Dette kapitlet tar for seg hva arbeidet mot nullvisjonen betyr for Buskerud. 3.1 Visjon Trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud bygger på den nasjonale nullvisjonen. Dette er et krevende, men nødvendig mål. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk mennesker er unike og uerstattelige og vi kan ikke akseptere de store tapene i vegtrafikken Vitenskapelighet menneskers mentale og fysiske forutsetninger og vår tåleevne er kjent og skal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd og beskyttes mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for egen atferd, mens myndighetene har ansvaret for veg- og trafikksystemet og for kontroll av trafikant og kjøretøy. Nullvisjonen har et systemperspektiv på trafikkulykker. Elementene i dette systemet er trafikanten, kjøretøyet og vegen. Vegtrafikksystemet skal i utgangspunktet være så sikkert at det ikke krever liv. 3.2 Mål Det er gjennom Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP) at hovedtrekkene i strategi for trafikksikkerhet blir trukket opp. Vegdirektoratet har utarbeidet et etappemål for visjonen om null drepte og hardt skadde. Delmålet er en halvering av antallet drepte og hardt skadde innen 2024, sammenliknet med gjennomsnittet for årene 2008-2011. Det betyr at det i 2024 maksimalt skal Side 13 av 20
være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Brutt ned på fylkesnivå er det satt et mål om maksimalt 34 drepte og hardt skadde i Buskerud i 2024. Dette måltallet tilsvarer en halvering i antall drepte og hardt skadde i Buskerud. Figur 7 viser ulykkesutviklingen i Buskerud fra 2000-2012, og hvordan utviklingen vil gå dersom vi når målet om en halvering i antall drepte og hardt skadde fra 2012 til 2024. Figur 7 Utvikling i drepte og hardt skadde i Buskerud 2000-2012 og målkurve for utviklingen fram til 2024 Målkurven som er utarbeidet av Vegdirektoratet synliggjør at man tar nullvisjonen på alvor ved å sette et ambisiøst etappemål. FTU Buskerud vil følge opp ulykkesutviklingen i fylket i henhold til dette målet. Det vil også fremkomme som fylkesmål i omtalen av Buskerud i Nasjonal tiltaksplan på veg 2014 2017. Delmål for gående og syklende Utviklingen i antall hardt skadde og drepte er positiv på lands- og fylkesbasis. Om vi ser nærmere på ulykkestallene, ser vi likevel at utviklingen for gående og syklende ikke har den samme positive utviklingen. Det er et nasjonalt mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas av sykkel, gange og kollektivtransport. Når det gjelder trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med kollektivtransport gjøres det en rekke tiltak. Blant annet innføres det setebelte i alle nyere busser, samt sitteplass til alle skoleelever som har rett til skoleskyss. Samtidig viser erfaring at ulykker ofte inntreffer på veg til og fra holdeplasser. Trafikksikkerhet til og fra knutepunkt og holdeplasser er derfor viktig i denne sammenhengen. I tillegg ønsker man å legge til rette for syklende og gående i et folkehelseperspektiv. Dersom vi skal unngå en økning i antall drepte og hardt skadde gående og syklende er det nødvendig med Side 14 av 20
særlig innrettede tiltak mot denne trafikantgruppen. Buskerud FTU setter derfor et eget delmål for ulykkesutviklingen for gående og syklende for tiårsperioden. Figur 8: Mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud 2014-2023 Nullvisjon Etappemål Antallet drepte og hardt skadde halveres innen 2023 Delmål Gående og syklende Antallet drepte og hardt skadde skal ikke øke selv om flere går og sykler Side 15 av 20
Side 16 av 20
Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Side 17 av 20
4. Strategier for Buskerud For at nullvisjonen og etappemål for reduksjon i antall drepte og hardt skadde skal nås, kreves det en felles innsats fra en rekke aktører i samfunnet. Fylkeskommune, kommuner og staten har, sammen med politi, skoleverk, ideelle organisasjoner og interessegrupper, sentrale oppgaver i dette arbeidet. Siden ulykkesbildet er spredt, og utfordringene knyttet til trafikksikkerhet er sektorovergripende, kreves det et strukturert og langsiktig samarbeid mellom disse aktørene for å skape ønskede resultater. På bakgrunn av dette har Buskerud FTU utarbeidet noen langsiktige strategier som skal være førende for det helhetlige trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. 4.1 Strategi for fysiske tiltak på vegnettet Fysiske tiltak på vegnettet skal rettes mot de mest alvorlige ulykkestypene. Trafikksikkerhetstiltak på veger som benyttes som skoleveg skal prioriteres. Det skal legges til rette for en trafikksikker infrastruktur for sykkel og gange. Trafikksikkerhet til og fra knutepunkt og holdeplasser skal vektlegges. 4.2 Strategi for holdningsskapende arbeid og opplæring Det holdningsskapende arbeidet skal følge ulykkesutviklingen i fylket, og rettes mot de som er mest utsatt i trafikken. Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og ungdom skal styrkes. Det skal settes søkelys på eldre trafikanter og forebyggende arbeid rettet mot denne gruppen. Opplæring og informasjon rettet mot gående og syklende skal prioriteres. Informasjon om sikkerhetsutstyr og trafikkregler skal løftes frem. 4.3 Strategi for kontrollvirksomhet Politiet skal prioritere kontrollformer og vegstrekninger der potensialet for reduksjon av antall drepte og hardt skadde er størst. Fartskontroller skal gjennomføres ved hjelp av ulike metoder, og på strekninger i Buskerud der fartsnivået er for høyt. Ruskontroll gjennomføres målrettet for å avdekke påvirkning av alkohol, narkotika eller medikamenter. Ved kontroll av fører og kjøretøy skal riktig bruk av verneutstyr ha spesiell oppmerksomhet. Kontrollvirksomheten gjennomføres på en måte som sikrer likebehandling og god kommunikasjon mellom myndigheter, trafikanter og øvrige aktører. Side 18 av 20
4.4 Strategi for samordning av trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal være sektorovergripende og faktabasert. Samarbeid mellom fylkeskommunen og kommuner skal prioriteres. I utvikling av kommunale trafikksikkerhetsplaner skal både folkehelse, utdanning, miljø og samferdsel inkluderes, både gjennom samarbeid på tvers av etatene og gjennom satsingsområder i planverket. Det skal arbeides for å inkludere flere grupper i trafikksikkerhetsarbeidet slik at kompetansedeling og informasjonsutveksling mellom ulike nivå av forvaltning og interessegrupper styrkes. Bilde: Trafikkofrenes dag, Norderhov kirke på Ringerike 3.februar 2013 Side 19 av 20
Side 20 av 20