RAPPORT TS-PLAN TROMSØ BISTAND TIL ANALYSEDEL

Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato 18.12.2015 RAPPORT TS-PLAN TROMSØ BISTAND TIL ANALYSEDEL

RAPPORT BISTAND TIL ANALYSEDEL Revisjon 2 Dato 2015/12/18 TLETRH Utført av Kontrollert av MDLTRH Godkjent av Beskrivelse TLETRH Rapport Forside Foto Terje Pedersen, Nordlys 2012 Ref. 1350009544 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 1.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 1 1.2 Nullvisjonen 1 1.3 Etappemål 2 1.4 Tilstandsmål 2 1.4.1 Trafikantadferd 2 1.4.2 Kjøretøyparken 4 1.4.3 Vegnettet 4 1.5 Forventet ulykkesutvikling og virkning av tiltak 4 1.5.1 Ulykkesutvikling for hele landet 4 1.5.2 Virkninger av trafikksikkerhetstiltak i den nasjonale tiltaksplanen 5 1.6 Mål for Troms fylke og Tromsø kommunene 6 1.6.1 Fylke 6 1.7 Tiltak rettet mot kommunene 7 1.8 Historikk TS-plan 2009-2014 8 1.9 Geografisk inndeling i kommunen, by-land, skolekretser 10 1.10 Tromsø kommune - befolkning, vegsystem, trafikkmengder, reisevaner 12 1.10.1 Trafikkmengde 12 1.10.2 Befolkning 14 2. Historisk utvikling av antall skadde 15 2.1 Innledning 15 2.2 Datagrunnlag 16 2.3 Ulykkesutvikling 16 2.3.1 Løpende tolvmånedsmiddel 17 2.4 Skadeomfang 19 2.4.1 Hele kommunen 19 2.4.2 By 20 2.4.3 Distrikt 22 2.5 Trafikantgruppe 24 2.5.1 Hele kommunen 24 2.6 Alder og kjønn 25 2.7 Vegnett 26 2.7.1 Ulykkestyper 26 2.7.2 Trafikantgrupper 28 2.8 Ulykkespunkt og -strekninger 29 2.8.1 Definisjon 29 2.8.2 Ulykkespunkt med 4 PPU pr 100 på fem år 2009-2013 29 2.8.3 Ulykkespunkt med 3 ulykker pr 100m på fem 5 år 2010-2014 30 2.8.4 Ulykkesstrekning 31 2.9 Ulykkeskostnader for hele kommune pr år 31 3. Reisemåte 32 4. Vegen 37 5. Trafikanten 42 6. Ulykkesanalyse i andre byer 48 6.1 Ulykkesindeks byer i Norge 2008-2013 48 6.2 Ulykkesanalyse i 5 byer 48 6.2.1 Alvorligste skadegrad 2005-2014 48

6.2.2 Uhellskategori 50 6.2.3 Ulykker i forhold til fartsgrense i fem byer 51 6.3 Temaanalyse barn og unge, by og distrikt 51 6.4 Temaanalyse eldre 52 6.4.1 Ulykkesanalyse 52 6.4.2 Tiltak for å sikre eldre bilførere 54 6.5 Temaanalyse vintervedlikehold ulykkestype og måned 55 6.6 Analyse av sykehusdata 56 7. Hva kan vi oppnå med bedre grunnlagsdata? 57 7.1.1 Sykehusdata 57 7.1.2 Trafikktellinger på kommunal veg 57 7.1.3 Data om tilbud til gående og syklende i kart (flatetema i kart). 57 7.1.4 Stedfesting av forsikringsrapporterte ulykker i distriktet 57 7.1.5 Trafikkagenten 57 8. Oppsummering 58 9. Referanser 59 FIGURLISTE Figur 1 Utvikling i antall drepte og hardt skadde pr år registrert og mål fram til 2024...2 Figur 2 Bilbeltebruk i lette kjøretøy...2 Figur 3 Bruk av sykkelhjelm...3 Figur 4 Bruk av refleks...3 Figur 5 Utvikling i drepte og hardt skadde i nullsituasjonen sammenholdt med målkurven...4 Figur 6 Forventede virkninger av fysiske tiltak...5 Figur 7 Forventede virkninger hvis man når tilstandsmålene for trafikantadferd...5 Figur 8 Oppsummering av bidrag for å nå etappemål 2018...5 Figur 9 Drepte og hardt skadde i Troms fylke 2000-2012 med prognose 2014-2024...6 Figur 10 Geografisk inndeling, skolekretser i distriktet... 10 Figur 11 Geografisk inndeling, skolekretser i by... 11 Figur 12 ÅDT 2014 [kjt/d], by... 12 Figur 13 ÅDT 2014 [kjt/d], distrikt... 13 Figur 14 Antall barneskolebarn (6-12 år) øker svakt, antall ungdomsskolebarn øker litt sterkere.. 14 Figur 15 Antall voksne (30-49) øker svakt, antall godt voksne (50-69) øker sterkere... 14 Figur 16 Antall yngre pensjonister (70-79) øker mest, antall eldre pensjonister (80+) øker mye.. 14 Figur 17 Politirapporterte personskadeulykker i Tromsø kommune 2005-2014... 15 Figur 18 Antall ulykker per år, by og distrikt, 2005-2014... 16 Figur 19 Alle personskadeulykker i Tromsø kommune siste 12 mnd 2005-2014... 17 Figur 20 Antall personskadeulykker i byen, 2005-2014, løpende 12 mnd middel... 17 Figur 21 Antall personskadeulykker i distriktet, 2005-2014, løpende 12 mnd middel... 18 Figur 22 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen 2005-2014 (STRAKS)... 19 Figur 23 Ulykkeskart by, skadde og drepte etter trafikantgruppe, 2005-2014... 20 Figur 24 Antall drepte og hardt skadde pr år i byen, 2005-2014... 21 Figur 25 Ulykkeskart distrikt, skadde og drepte etter trafikantgruppe... 22 Figur 26 Antall drepte og hardt skadde pr år i distriktet, 2005-2014... 23 Figur 27 Drepte og skadde per år, fordelt på trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS)... 24 Figur 28 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen, 2005-2009... 26 Figur 29 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, 2010-2014... 27 Figur 30 Ulykkesinvolverte personer på kommunal veg... 28 Figur 31 Ulykkespunkt (NVDB)... 29 Figur 32 Ulykkespunkt med 3 eller flere ulykker pr 100 m på 5 år... 30 Figur 33 Ulykkeskostnader pr år 2005-2014, 2014-kroner... 31 Figur 34 Fordeling trafikantgruppe, alle drepte/skadde 2005-2014, hele kommunen (STRAKS)... 32 Figur 35 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, 2005-2014, hele kommunen (STRAKS) 33 Figur 36 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, 2005-2014 (STRAKS)... 34 Figur 37 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, 2005-2014, by... 35

Figur 38 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, 2005-2014, distrikt... 36 Figur 39 Antall drepte/skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, 2005-2014 (STRAKS)... 37 Figur 40 Antall skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, 2005-2014 (STRAKS)... 37 Figur 41 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, 2005-2014, hele kommunen... 38 Figur 42 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, 2005-2014, hele kommunen... 39 Figur 43 Antall skadde fordelt på alder, kjønn og vegtype, 2005-2014, hele kommunen (STRAKS)40 Figur 44 Antall skadde pr måned, 2009-2014, hele kommunen... 41 Figur 45 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, by, 2005-2014... 42 Figur 46 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, distrikt, 2005-2014... 42 Figur 47 Antall drepte og skadde fordelt på kjønn 2005-2014, hele kommunen (STRAKS)... 43 Figur 48 Antall skadde menn fordelt på alder og ulykkestype... 45 Figur 49 Utviklingen i antall skadde og drepte pr 1000 innbyggere pr år, 2009-2014 (STRAKS)... 47 Figur 50 Ulykkesindeks 2008-2012 blå, 2003-2007 grå... 48 Figur 51 Alvorligste skadegrad 2005-2014... 48 Figur 52 Alvorligste skadegrad 2005-2009... 49 Figur 53 Alvorligste skadegrad 2010-2014... 49 Figur 54 Uhellskategori 2005-2014... 50 Figur 55 Uhellskategori 2005-2009... 50 Figur 56 Uhellskategori 2010-2014... 50 Figur 57 Endring i %-andel fra 2005-2009 til 2010-2014... 50 Figur 58 Ulykker i forhold til fartsgrense, fem byer... 51 Figur 59 Antall ulykker per mill. kjørte km i personbil... 52 Figur 60 Andel drepte av de involverte i trafikkulykker med personskade... 52 Figur 61 Venstresving fra vikepliktsituasjon ingen andre uhellstyper skiller seg ut like mye... 53 Figur 62 Ulykkestype og måned, by, 2005-2014... 55 Figur 63 Ulykkestype og måned, distrikt, 2005-2014... 55 VEDLEGG Vedlegg 1 Ulykkeskart skolekrets

1 1. INNLEDNING 1.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Regjeringens mål og satsningsområder i trafikksikkerhetsarbeidet står i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er satt etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal halveres innen 2024 sammenlignet med gjennomsnittet for 2008-2011. For hele landet betyr det at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har for fjerde gang utarbeidet «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg». Den nyeste gjelder for 2014-2017 og inneholder klare mål for arbeidet i fylkeskommuner og kommuner. Figurer og tekster i dette kapitlet er hentet fra «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017». 1.2 Nullvisjonen Nullvisjonen har ligget til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge i siden 2002. Den er formulert slik: «En visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller hardt skadde» Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål, og skal være noe å strekke seg etter. Det forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet, også kommunen. Nullvisjonen ligger til grunn for Tromsø kommunes arbeid med trafikksikkerhet.

2 1.3 Etappemål Ulykkesutviklingen i Norge har vært svært positiv gjennom de fire nasjonale tiltaksplanene. I takt med denne utviklingen har etappemålene for antall ulykker med drepte og hardt skadde blitt skjerpet. Ved siste justering i NTP 2014-2023 ble målet satt til 500 drepte og hardt skadde i 2024 i forhold til et gjennomsnitt på ca 1000 for 2008-2011 og i forhold til et anslag på 840 drepte og hardt skadde i 2014. Figur 1 Utvikling i antall drepte og hardt skadde pr år registrert og mål fram til 2024 Tromsø kommune må jobbe systematisk og målrettet for at vi som nasjon skal nå dette målet i 2024. 1.4 Tilstandsmål For å hjelpe til i arbeidet med å nå de overordnede målene foran er det definert tilstandsmål for å beskrive utviklingen i forhold til trafikantadferd, kjøretøypark og veginfrastruktur. 1.4.1 Trafikantadferd - Bruk av bilbelte. Innen 2018 skal o 96% av alle førere og passasjerer i lette biler i tettbygd strøk bruke bilbelte o 98% av alle førere og passasjerer i lette biler utenfor tettbygd strøk bruke bil-belte o 90% av alle førere av tunge kjøretøy bruke bilbelte o 60% av alle barn i alderen 1-3 år være sikret bakovervendt i bil o 60% av alle barn i alderen 4-7 år være riktig sikret i bil Figur 2 Bilbeltebruk i lette kjøretøy

3 Kommunen har med dagens oppgavefordeling ingen rolle knyttet til kontroll av bilbeltebruk. Gjennom grunnskole og helsestasjoner er kommunen imidlertid den viktigste holdningsskaperen og kunnskapsformidleren når det gjelder bruk av bilbelte. - Bruk av sikkerhetsutstyr for gående og syklende. Innen 2018 skal: o 90% av alle barn under 12 år bruke sykkelhjelm o 60% av alle ungdommer og voksne fra og med fylte 12 år bruke sykkelhjelm o 40% av alle voksne fotgjengere bruke refleks i mørket når de ferdes på belyst veg i byer og tettsteder o 60% av alle voksne fotgjengere bruke refleks i mørket når de ferdes på belyst landeveg Figur 3 Bruk av sykkelhjelm Figur 4 Bruk av refleks Kommunen har en avgjørende rolle i opplæring og holdningspåvirkning knyttet til hjelmbruk og refleksbruk blant barn og unge. Kommunen har ansvar for videreutdanning av lærere, å invitere Politi og Trygg Trafikk inn i undervisningen og å legge til rette for at nasjonale kampanjer får plass i undervisningen i hele kommunen.

4 I den nasjonale tiltaksplanen er det også satt mål for omfanget av ruspåvirket kjøring. Omfanget av ruspåvirket kjøring kan være underrapportert i ulykkesstatistikken fordi ikke alle trafikkdrepte obduseres. Kommunen kan påvirke holdninger knyttet til kjøring i ruspåvirket tilstand gjennom holdningsarbeid og oppfølging i den kommunale helsetjenesten. Tiltaksplanen inneholder også mål knyttet til andelen som overholder fartsgrensene. Dette er relevant for de kommunale vegene og for risiko og trygghet langs skoleveg for alle vegtyper. 1.4.2 Kjøretøyparken For tilstand til kjøretøyparken er det satt tilstandsmål for - Andel av trafikkarbeidet med lette kjøretøy som tilfredsstiller fire eller fem Euro-NCAP- stjerner - Andel lette kjøretøy som blir godkjent ved periodisk kjøretøykontroll uten 2 er eller 3 er-feil - Andel av alle tunge kjøretøy som har godkjente bremser 1.4.3 Vegnettet Tilstandsmål for vegnettet - Møteulykker innen 1.1.2018 skal 50% av trafikkarbeidet som utføres på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere foregå på møtefrie veger - Utforkjøringsulykker Innen 1.1.2018 skal alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere oppfylle minimumsstandard i NTP 2014-2023 med tanke på å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker (mykt sideterreng med riktig profil, siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje og utbedring eller skilting av farlige kurver) - Tilrettelegging for gående og syklende I planperioden 2014-2017 skal det i tilrettelegges spesielt for gående og syklende på 175 km i tilknytning til riksvegnettet og 250 km i tilknytning til fylkesvegnettet (g/s-veger, sykkelveg med fortau eller sykkelfelt med fortau) 1.5 Forventet ulykkesutvikling og virkning av tiltak 1.5.1 Ulykkesutvikling for hele landet Figur 5 Utvikling i drepte og hardt skadde i nullsituasjonen sammenholdt med målkurven På landsbasis er det forventet en biltrafikkøkning på 1.4 % pr år i perioden 2014-2018. Med en ulykkesøkning på 0,75 % for hver prosent økt trafikk vil den forventede biltrafikkveksten gi 35 flere drepte og hardt skadde i perioden. Ikke bare må trafikksikkerhetsarbeidet redusere ulykkene fra dagens trafikknivå, men også ta høyde for den biltrafikkveksten som forventes. I byene ligger det føringer i Nasjonal Transportplan om å sørge for at trafikkøkningen tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk.

5 1.5.2 Virkninger av trafikksikkerhetstiltak i den nasjonale tiltaksplanen I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det gjengitt mål for fire grupper av tiltak i form av reduksjon i antallet drepte og hardt skadde. Figur 6 Forventede virkninger av fysiske tiltak Tiltak på kommunalt vegnett forventes å bidra til en reduksjon på 5 av totalt 59 drepte og hardt skadde pr år. Figur 7 Forventede virkninger hvis man når tilstandsmålene for trafikantadferd Det er overholdelse av fartsgrensen som gir det største bidraget til ulykkesreduksjon for de alvorligste ulykkene. Figur 8 Oppsummering av bidrag for å nå etappemål 2018 Fysiske tiltak forventes å bidra med ca. 28% av ulykkesreduksjonen, mens sikrere trafikantadferd bidrar med 35% og sikrere kjøretøy og bedre skadebehandling bidrar med ca. 35%.

6 1.6 Mål for Troms fylke og Tromsø kommunene I avsnittene foran har vi sett på ulykkesutvikling og virkninger av trafikksikkerhetstiltak i hele landet. Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har også laget analyser og mål for Troms fylke og for Tromsø kommune. 1.6.1 Fylke Figur 9 Drepte og hardt skadde i Troms fylke 2000-2012 med prognose 2014-2024 Ulykker med drepte og alvorlig skadde 2000-2012 for hele fylket - 11 % av de drepte og hardt skadde i Troms var 18 og 19 år. Troms er sammen med Møre og Romsdal, fylket der høyest andel av de drepte og hardt skadde er i denne aldersgruppen - Troms er blant et lite utvalg fylker der risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr kjørte km er betydelig høyere på riksvegnettet enn på fylkesvegnettet - Møteulykker dominerer på riksvegene, utforkjøringsulykker på fylkesvegene og andre ulykker dominerer på de kommunale vegene Tiltak i Troms fylke - Vegtiltak o Satsing på skoleveg, gang- og sykkel og tilgjengelighet til holdeplasser i byområder i henhold til «Regional transportplan 2014-2023» o Bygging av g/s-veg og etablering av andre ts-tiltak langs fv 53 Tromsøysundforbindelsen Skjelnan o Totalt 14 km g/s-veg langs fylkesveger i henhold til «Gang- og sykkelplan for Troms fylke 2011-2020» o Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg (TFTU) gir tilskudd til ts-tiltak og tiltak for gående og syklende langs kommunal veg og fylkesveg. Ramme ca 8 mill kr pr år. Tilskuddsandel inntil 80 % for søknad fra Tromsø kommune. - Trafikanttiltak o Trafikksikkerhetsambassadører på de videregående skolene o Fylket og Trygg Trafikk vil stimulere kommunene til å tilby valgfag trafikalt grunnkurs i ungdomsskolen gjennom informasjon og økonomisk støtte til videreutdanning av lærere o TFTU deler ut skolesekker til 1. trinn og sykkelhjelmer og opplæringshefter til 4. trinn sammen med Trygg Trafikk. - Organisatoriske tiltak o Fylkeskommunen vil stimulere kommunene til å lage gode trafikksikkerhetsplaner og til å bli sertifisert som «trafikksikre kommuner»

7 1.7 Tiltak rettet mot kommunene Tiltak i Tromsø kommune nevnt i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017 - Vegtiltak o Kv Stakkevollvegen fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk og bedre tilbud til gående og syklende - Trafikanttiltak o Trygg Trafikk og skoleverket tiltak tilpasset hvert trinn - Organisatoriske tiltak o Bymiljøavtale kan sikre finansiering av ts-arbeidet o Trygg Trafikk sertifisering som trafikksikker kommune, en av tre i fylket innen 2018 o Generelt mål om tverrsektorielt arbeid i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Av de nasjonale målene er det flere som kan anvendes i kommunen. Der tiltakene ikke gjelder kommunalt vegnett, kan kommunen være pådriver i forhold til vegvesen og fylkeskommune. Vegtiltak - Innen 1.1.2018 skal 50 % av trafikkarbeidet som utføre på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere foregå på møtefrie veger E8 har stor andel møteulykker og fartsgrense høyere enn 70 km/t - Innen 1.1.2018 skal alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere oppfylle minimumsstandarden i NTP 2014-2023 med tanke på å forhindre alvorlige utforkjørings-ulykker Utforkjøringer i Tromsø kommune er størst problem på det lavtrafikkerte fylkesvegnettet. Trafikanttiltak - Innen 2024 skal 85 % av kjøretøyene overholde fartsgrensen Kommunen har flere virkemidler 1. Vurdere om gjeldende fartsgrenser er riktige 2. Måle om fartsgrenser overholdes som del av arbeid med å registrere volum på kommunale veger 3. Bruke fysiske tiltak for å sikre at fartsgrensen overholdes og at kryssingssteder er trygge 4. Kjøpe intelligent fartssperre i nye kommunale kjøretøy 5. Påvirke fylkeskommunen til å kreve intelligent fartssperre i nye bussanbud, slik at konfliktene knyttet til fysiske fartsdempende tiltak i busstraséer blir mindre.

8 1.8 Historikk TS-plan 2009-2014 Trafikksikkerhetsplanen for 2009-2014 ble skrevet i en periode da trafikkulykkene i Tromsø hadde økt med 37 % fra 1997-2001 til 2002-2006. Fokus i planen var rettet mot kravet til en oppdatert TS-plan for å kunne søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Mål i planen - Det skal være en reduksjon i antallet dødsulykker og ulykker med alvorlig personskade på 20 % i femårsperioden 2009-2014 i forhold til femårsperioden 2002-2006 - Ingen barn skal bli skadet eller drept på veg til skolene i Tromsø kommune som følge av trafikale forhold - Opplevd utrygghet knyttet til barns skoleveg i Tromsø kommune skal ikke være så stor at den fører til at foreldrene kjører barna til skolen To fokus for planen som helhet: - Være grunnlagsdokument for søknad om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler knyttet til skoleveg - Fremheve noen satsningsområder som er særlig viktige for å redusere ulykkestallene i Tromsø Tre geografiske fokusområder for trafikksikkerhetsarbeidet i Tromsø: I. Sentrum og det nærmeste området rundt II. E8 på fastlandssida og rv 862 Erling Kjeldsens veg mellom Breivika og Tromsø lufthavn Langnes III. Stakkevollvegen Trafikksikkerhet må være et viktig tema og fokusområde i revisjonen av gatebruksplanen for sentrum. Utenfor byområdet er det problemer med ulykker på skoleveg knyttet til høy fart og manglende tilbud til gående og syklende. Dette er ofte langs fylkesveg.

9 Tiltaksliste ts-plan 2008 og status for utførte fysiske tiltak pr 1.7.2015: Tabell 1 Tiltaksliste TS-plan og status fysiske tiltak 2015 Nr Strekning/punkt Problem Forslag til tiltak 1 E8 Laukslett kommunegrense Balsfjord i Lavangsdalen 2 E8 Solligården - Laukslett 3 Fv 53 Kroken - Tønsnes 4 Rv 862 Eidkjosen- Sommarøy Mange ulykker, randbebyggelse Mange ulykker ukjent årsak Manglende tilbud til gående og syklende Manglende tilbud gående og syklende Kaldfjord Sjurelv, 5 Manglende tilbud gående og syklende Sjurelv Ersfjordbotn 6 Sjøtun ts-tiltak skoleveg 7 Utfartsparkering Kattfjordeidet 8 Samlet gjennomgang av behovet for tiltak på strekningen 9 Fv 54 Hillesøy Eidkjosen Ulykkesbelastet strekning. Behov for samlet gjennomgang av behovet for tiltak på strekningen. Mangler tilbud for gående og syklende. Ny veg statlig plan Ulykkesanalyse, ts-inspeksjon Reg.plan gangog sykkelveg Reg.plan gangog sykkelveg Manglende snørydding om vinteren TS-inspeksjon TS-inspeksjon Status 2015 Utført Ikke startet Startet Reg.plan godkjent Ikke startet Utført Utført Ikke startet Ikke startet 10 Ramfjord skole Behov for skilting og Utført opprydding i trafikksituasjonen, nedsatt fartsgrense ved skolen 11 Ersfjordbotn skole Veglys Susannejord Ikke startet 12 Tilbud til gående og syklende fra Ersfjordbotn til Kaldfjord. 13 Trondjord skole Busslommer og veglys 14 Straumsbukta skole Tilbud til gående og syklende 15 Bom for å hindre gjennomkjøring Ikke startet Ikke startet Ikke startet Ikke startet Kommentar Ansvar SVV Ansvar SVV Fylke + DRAmidler Mangler finansiering Innspill fra Ersfjordbotn skole Innspill fra Ersfjordbotn skole Driftstiltak fylke eller kommune Ansvar SVV Ansvar SVV Mulig samarbeid i forbindelse med anlegg av ny vannledning TK

10 1.9 Geografisk inndeling i kommunen, by-land, skolekretser Ulykkesanalysen for Tromsø kommune er geografisk delt i to sentrum og distrikt. Figurene under viser avgrensing av de to områdene og skolekretsinndelingen i de to delområdene. Figur 10 Geografisk inndeling, skolekretser i distriktet

11 Figur 11 Geografisk inndeling, skolekretser i by

12 1.10 Tromsø kommune - befolkning, vegsystem, trafikkmengder, reisevaner 1.10.1 Trafikkmengde Trafikkmengde for hovedvegene i Tromsø kommune, for by og distrikt, er vist i figurene under. Figur 12 ÅDT 2014 [kjt/d], by

13 Figur 13 ÅDT 2014 [kjt/d], distrikt Lave trafikkmengder i distriktet utenom E8 og hovedveger ved Tromsø.

14 1.10.2 Befolkning Tromsø vokser. 70 000 innbyggere i 2013 vil øke med mer enn 20 % til 86 000 i 2028 (Kompasberegning basis, 2013). Tromsø har en ung befolkning, 70 % er under 50 år. Det er en større andel unge i den sentrale delen av kommunen enn i distriktet og Tromsø kommune har en yngre befolkning enn kommunene rundt. Under er det gjengitt prognose for folketall i 2028 fordelt på aldersgrupper fra Kompassberegning fra 2013. Figur 14 Antall barneskolebarn (6-12 år) øker svakt, antall ungdomsskolebarn øker litt sterkere Figur 15 Antall voksne (30-49) øker svakt, antall godt voksne (50-69) øker sterkere Figur 16 Antall yngre pensjonister (70-79) øker mest, antall eldre pensjonister (80+) øker mye For trafikksikkerhetsarbeidet betyr dette sammen med det nasjonale målet om at trafikkøkningen i by skal tas med gange, sykling og kollektivreiser, at vi må gjøre gang-, sykkel- og bussturer trygge for flere barn og for flere eldre de neste 15 årene. Trafikksystemet må gjøres mer robust i forhold til utrente trafikanter og i forhold til trafikanter med sviktende sanser og helse.

15 2. HISTORISK UTVIKLING AV ANTALL SKADDE 2.1 Innledning I dette avsnittet redegjøres det for ulykkesutviklingen i Tromsø kommune de siste 10 årene. Materialet er delt mellom sentrum og distrikt, da de to områdene er forskjellige mhp struktur, trafikk og bosetting. Ulykkesanalysen er basert på politirapporterte personskadeulykker i 10- årsperioden 2005-2014. Det er totalt 447 i byen, 137 i distriktet, totalt 584 politirapporterte personskadeulykker i 10-årsperioden. Ulykkeskart for kommunen fordelt på ulykkestype og alvorlighetsgrad er vist i Figur 17. Figur 17 Politirapporterte personskadeulykker i Tromsø kommune 2005-2014

16 2.2 Datagrunnlag Det er mottatt ulykkesdata fra Statens vegvesens nasjonale vegdatabank (NVDB) som følgende datasett: Ulykker ulykkesdata per ulykke, antall drepte og skadde per ulykke Ulykkesinvolvert person personer involvert i ulykker, skadeforløp, alder og kjønn. Dette datasettet inneholder ikke skadegrad. Ulykkesinvolvert enhet involverte kjøretøy i ulykker. Dette datasettet inneholder heller ikke skadegrad Ulykkesinvolvert person inneholder ikke skadegrad, og det er ingen entydig kobling på person og skadegrad mellom de to datasettene. Det er derfor etterspurt ulykkesdata fra vegvesenets STRAKS-register for å analysere ulykker på reisemåte, kjønn, alder osv. Data fra NVDB ble mottatt i juni 2015, mens data fra STRAKS ble mottatt i desember 2015. Det er et avvik på 2 lettere skadde i disse datasettene, men antall ulykker er likt. Datasettet fra STRAKS-registeret er ikke delt mellom by og distrikt. Tabell 2 Ulykkesdata NVDB og STRAKS NVDB STRAKS BY Distrikt Hele Hele Drepte 11 6 17 17 Hardt skadde 24 15 39 39 Lettere skadde 557 196 753 755 TOT drepte/skadde 592 217 809 811 Ant ulykker 447 137 584 584 2.3 Ulykkesutvikling Ulykkesutviklingen per år for by og distrikt er vist i Figur 18. I løpet av 10-årsperioden er det 447 politirapporterte ulykker i byen og 137 i distriktet. 80 70 68 60 57 55 53 50 40 30 20 10 19 13 14 37 19 18 44 38 15 15 40 27 28 8 8 8 By Distrikt 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 18 Antall ulykker per år, by og distrikt, 2005-2014

17 Ulykkesutviklingen i antall ulykker pr år i byen har en markert fallende tendens gjennom hele tiårsperioden. Gjennomsnittet for de første fem årene er 54 ulykker per år i forhold til snittet for de siste fem årene som er 35,4 ulykker per år, en reduksjon på 34 %. Ettersom tallmaterialet er mindre for distriktsulykkene er utviklingen mer ujevn, men den generelle trenden er fallende også her. Gjennomsnitt for de første fem årene er 16,6 ulykker pr år, og for de siste fem årene er 10,8 ulykker pr år som er en reduksjon på 35 %. 2.3.1 Løpende tolvmånedsmiddel Hele kommunen 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20050101 20060101 20070101 20080101 20090101 20100101 20110101 20120101 20130101 20140101 Figur 19 Alle personskadeulykker i Tromsø kommune siste 12 mnd 2005-2014 Antall ulykker er fallende i hele 10-årsperioden. Dette følger utviklingen for landet som helhet. BY: 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20050101 20060101 20070101 20080101 20090101 20100101 20110101 20120101 20130101 20140101 Figur 20 Antall personskadeulykker i byen, 2005-2014, løpende 12 mnd middel

18 Distrikt: 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20050101 20060101 20070101 20080101 20090101 20100101 20110101 20120101 20130101 20140101 Figur 21 Antall personskadeulykker i distriktet, 2005-2014, løpende 12 mnd middel

19 2.4 Skadeomfang 2.4.1 Hele kommunen Totalt antall skadde og drepte i hele kommunen 2005-2009 er 486. Mellom 2010-2014 er det totalt 325 drepte og skadde. Antall drepte og skadde per år for hele kommunen er vist i Tabell 3 og Figur 22. Tabell 3 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen 2005-2014 (STRAKS) Hele kommunen, År Drept Hardt skadde Lettere skadd TOT 2005 1 10 102 113 2006 2 6 77 85 2007 1 2 97 100 2008 2 7 93 102 2009 0 2 84 86 2010 2 2 88 92 2011 5 2 65 72 2012 1 6 51 58 2013 3 1 49 53 2014 0 1 49 50 SUM 17 39 755 811 120 100 80 60 40 Drept Hardt skadd Lettere skadd 20 0 Figur 22 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen 2005-2014 (STRAKS) Antallet lettere skadde og hardt skadde er redusert med hhv 33 % og 56 % i fra 2005-2009 til 2010-2014, mens antall drepte i trafikken har økt fra første til siste femårs-periode pga store tall i 2011.

20 2.4.2 By Figur 23 viser ulykker med drepte og hardt skadde i by, fordelt på trafikantgruppe. Figuren viser også vegnett fordelt på kommunal veg og europaveg/riksveg/fylkesveg. Figur 23 Ulykkeskart by, skadde og drepte etter trafikantgruppe, 2005-2014

21 Antall drepte og skadde per år for byen er vist i Tabell 4. Tabell 4 Antall drepte og skadde per år, by By År Drept Hardt skadde Lettere skadd 2005 0 4 87 2006 1 3 62 2007 1 1 76 2008 2 5 64 2009 0 1 50 2010 2 1 57 2011 1 1 46 2012 1 5 41 2013 2 1 39 2014 1 2 35 SUM 11 24 557 8 7 6 5 4 3 2 1 0 5 5 3 1 1 4 2 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 1 0 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hardt skadde Drept Figur 24 Antall drepte og hardt skadde pr år i byen, 2005-2014 I byen er det en reduksjon i antall ulykker med 34 % fra første til andre femårsperiode. Antall drepte og hardt skadde er redusert med 6 %. Det er relativt små tall både i by og distrikt for antall drepte og hardt skadde, derfor varierer de så mye fra år til år. Det var mange alvorlige ulykker i 2008 og 2012 i byen.

22 2.4.3 Distrikt Figur 25 viser ulykker med drepte og hardt skadde i distriktet, fordelt på trafikantgruppe. Figur 25 Ulykkeskart distrikt, skadde og drepte etter trafikantgruppe

23 Antall drepte og skadde per år for distriktet er vist i Tabell 5. Tabell 5 Antall drepte og skadde per år, distrikt Distrikt År Drept Hardt skadde Lettere skadd 2005 1 6 15 2006 1 3 15 2007 0 1 21 2008 0 2 27 2009 0 1 34 2010 0 1 31 2011 3 0 19 2012 0 1 10 2013 1 0 10 2014 0 0 14 SUM 6 15 196 Det er relativt små tall både i by og distrikt, derfor varierer de så mye fra år til år. Mange alvorlige ulykker i 2008 og 2012 i byen og mange i 2005 i distriktet. 8 7 6 5 4 3 2 1 0 6 3 1 1 2 1 1 1 0 0 0 0 0 3 1 0 0 1 0 Hardt skadde Drepte Figur 26 Antall drepte og hardt skadde pr år i distriktet, 2005-2014

24 2.5 Trafikantgruppe Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av drepte og skadde i trafikken i løpet av 10- årsperioden, fordelt på trafikantgrupper. 2.5.1 Hele kommunen Antall skadde per år for hele kommunene fordelt på trafikantgruppe er vist i Tabell 6 og Figur 27. Tabell 6 Antall skadde per år og trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS) År. Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel Andre Totalsum 2005 59 28 8 11 7 0 113 2006 40 14 12 8 9 2 85 2007 48 24 11 5 11 1 100 2008 44 23 11 13 10 1 102 2009 39 26 5 6 10 86 2010 49 23 8 6 6 0 92 2011 38 17 5 4 8 0 72 2012 28 9 7 8 6 58 2013 26 13 3 6 4 1 53 2014 27 11 3 3 6 50 Totalsum 398 188 73 70 77 5 811 120 100 80 60 40 20 Andre Sykkel MC/Moped Fotgjenger Bilpassasjer Bilfører 0 Figur 27 Drepte og skadde per år, fordelt på trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS) Det er bilfører og passasjer som dominerer i de politirapporterte personskadeulykkene. Det har vært en positiv ulykkesutvikling for alle trafikantgrupper, men endringen er minst for syklistene og for bilpassasjerene.

25 2.6 Alder og kjønn Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av involverte i ulykker fordelt på kjønn og alder. For hele kommunen var det 486 personer (inkl. 3 ukjent kjønn) drepte/skadde i perioden 2005-2009 mot 325 i perioden 2010-2014 (inkl. 1 med ukjent kjønn). Antall drepte/skadde i ulykker fordelt på kjønn og aldersgruppe per år er vist i Tabell 7 og Tabell 8 for hele kommunen. Totalt 3 skadde med ukjent kjønn i perioden. Tabell 7 Ulykkesinvolverte per alder og kjønn per år, hele kommunen, 2005-2009 (STRAKS) 2005 2006 2007 2008 2009 TOT Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 0 5 1 1 0 0 0 1 0 1 0 0 4 6 9 3 1 0 2 0 1 1 2 0 0 10 10 14 0 0 2 1 3 3 0 1 3 3 16 15 17 4 2 5 1 2 5 2 2 3 8 34 18 20 4 10 4 5 12 7 5 8 1 6 62 21 24 6 5 1 13 5 7 7 3 2 4 53 25 34 6 15 8 13 6 14 15 14 5 6 102 35 44 9 15 4 6 7 4 9 5 5 5 69 45 54 5 7 2 1 2 5 5 7 7 6 47 55 59 2 3 2 3 3 0 0 2 3 3 21 60 64 2 1 0 1 1 2 2 2 2 2 15 65 69 3 2 3 2 0 2 1 0 1 2 16 70 74 0 1 2 2 1 0 0 2 2 3 13 75 79 2 1 2 0 1 2 0 1 0 1 10 80+ 1 0 0 0 3 1 1 2 0 2 10 ukjent 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 TOT 48 65 35 50 46 54 48 52 34 51 483 Tabell 8 Ulykkesinvolverte per alder og kjønn per år, hele kommunen, 2010-2014 (STRAKS) 2010 2011 2012 2013 2014 TOT Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 0 5 1 1 1 0 0 0 0 1 2 0 6 6 9 0 1 1 1 0 0 0 0 0 0 3 10 14 3 3 3 2 1 0 1 1 0 1 15 15 17 1 2 1 3 3 3 3 1 2 19 18 20 2 8 5 6 2 3 1 4 3 0 34 21 24 2 5 2 1 3 5 1 8 1 2 30 25 34 5 9 3 8 4 5 0 10 3 9 56 35 44 10 12 3 9 4 2 5 1 3 5 54 45 54 5 4 3 8 1 8 1 5 3 6 44 55 59 2 4 4 2 3 0 0 1 2 1 19 60 64 3 1 2 2 3 0 2 1 0 0 14 65 69 3 2 0 1 1 1 0 1 0 2 11 70 74 0 1 1 1 1 0 0 1 1 3 9 75 79 0 0 0 1 2 0 0 1 0 0 4 80+ 1 0 1 0 1 2 0 1 0 0 6 Ukjent 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 TOT 38 53 29 43 29 29 14 39 19 31 324 Størst endring i aldersgruppen 21-24 år og 25-34 år.

26 2.7 Vegnett 2.7.1 Ulykkestyper Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori. Perioden 2005-2009 sammenlignes med perioden 2010-2014. Antall ulykker for hele kommunen i perioden 2005-2009 fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 9 og Figur 28. Tabell 9 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen, 2005-2009 Ulykkestype \ Vegkategori KV FV RV EV Velt (Kode: 3) 1 0 0 1 Parallelle kjøreretninger (Kode: 11-13) 0 0 0 1 Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) 21 34 5 16 Kryss/avsvingingsulykke (kode:31/33-69) 36 11 9 6 Møteulykke (Kode: 20-29) 11 16 1 9 Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) 8 31 0 11 Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) 8 8 2 4 Fotgjenger påkjørt/involvert 32 10 3 1 Sykkelulykke 34 4 0 3 SUM 151 114 20 52 Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype Påkjøring bakfra (Kode: Møteulykke (Kode: 20-29) Kryss/avsvigningsulykke Utforkjøring, enslig KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger Velt (Kode: 3) 0 20 40 60 80 Figur 28 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen, 2005-2009

27 Antall ulykker for hele kommunen i perioden 2010-2014 fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 10 og Figur 29. Tabell 10 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, 2010-2014 Ulykkestype \Vegkategori KV FV RV EV Velt (Kode: 3) 3 1 2 0 Parallelle kjøreretninger (Kode: 11-13) 0 0 1 1 Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) 11 26 1 15 Kryss/avsvingingsulykke (kode:31/33-69) 22 18 9 6 Møteulykke (Kode: 20-29) 2 14 0 9 Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) 12 14 2 4 Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) 7 2 4 1 Fotgjenger påkjørt/involvert 20 7 0 0 Sykkelulykke 27 5 1 0 SUM 104 87 20 36 Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) Møteulykke (Kode: 20-29) Kryss/avsvigningsulykke (kode:31/33-69) Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger (Kode: 11-13) Velt (Kode: 3) 0 10 20 30 40 50 60 Figur 29 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, 2010-2014 Det er en reduksjon på 27 % for alle ulykker med personskade fra 2005-2009 til 2010-2014. På de kommunale vegene i de gruppene som hadde mer enn 15 ulykker pr år er det størst reduksjonen for utforkjøringsulykke (-48 %), kryssulykke (-39 %), fotgjengerulykke (-38 %) og sykkelulykke (-21 %). For fylkesvegene er det tilsvarende påkjøring bakfra (-55 %) og utforkjøring (-24 %) som har størst reduksjon. Møteulykker er redusert med 13 %. På E8 er det samme fordeling på andel ulykker som på fylkesvegene.

28 2.7.2 Trafikantgrupper Dette avsnittet viser ulykkesutvikling på kommunale veger fra 2005-2009 til 2010-2014 fordelt på trafikantgrupper. Ulykkesutviklingen på kommunale veger per år fordelt på trafikantgruppe er vist i Tabell 11 og i perioden 2005-2009 sammenlignet med 2010-2014 i Figur 30. Tabell 11 Ulykkesutvikling per år og trafikantgruppe, kommunale veger År Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel Andre SUM 2005 22 14 5 5 7 0 53 2006 15 3 7 4 8 2 39 2007 18 9 6 3 9 0 45 2008 11 4 9 5 7 0 36 2009 6 4 4 1 8 0 23 2010 16 3 8 1 5 0 33 2011 7 4 3 3 7 0 24 2012 6 0 5 6 5 0 22 2013 6 1 2 2 3 0 14 2014 8 4 2 0 4 0 18 SUM 115 46 51 30 63 2 307 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2005-2009 2010-2014 Figur 30 Ulykkesinvolverte personer på kommunal veg Det er en positiv ulykkesutvikling på kommunale veger fra 2005-2009 til 2010-2014 for alle trafikantgrupper. Endringen er prosentvis minst for syklister og MC/moped.

29 2.8 Ulykkespunkt og -strekninger 2.8.1 Definisjon Et ulykkespunkt er 4 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år innenfor 100 m. En ulykkesstrekning er 10 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år over en strekning på 1000 m. 2.8.2 Ulykkespunkt med 4 PPU pr 100 på fem år 2009-2013 Det er registrert to ulykkespunkt i Tromsø kommune i perioden 2009-2013. B A Figur 31 Ulykkespunkt (NVDB) Følgende ulykkespunkt er registrert: A. På rv 862 Erling Kjeldsens veg/ Ringvegen (Giæverbukta) er det 4 ulykker i perioden 1.1.2009 31.12.2013 B. På rv 862 Erling Kjeldsens veg/arm fra Heilovegen er det 5 ulykker i samme periode over en lengde på 100m. A) I Giæverbukta er det feltskifte og påkjøring bakfra i rundkjøring som dominerer. Førere i bil er lettere skadd, mens mc-fører er alvorlig skadd. (1) Rundkjøring, uklart forløp, kl. 15, personbil, kvinne 61 år mot moped, mann 19 år lettere skadet (2) Rundkjøring, mc-ulykke, kl 16, personbil, mann 32 år mot moped, mann 38 år, lettere skadet (3) Rundkjøring, kjøring i parallelle kjørefelt, kl 19, kvinne 25 år, bil mot skiltstolpe, mann 24 år, annet forløp, kvinne 38 år, ambulanse under utrykning (4) Rundkjøring, enslig kjøretøy mot trafikkøy, kl 17, tung MC, mann 32 år, alvorlig skadd B) I Heilovegen er det venstresving i konflikt med møtende bil som dominerer. Fører i bil mot tungt kjøretøy alvorlig skadd, andre førere eller passasjerer lettere skadd. (5) Vikepliktsregulert T-kryss, avsving til venstre foran kjøretøy i motsatt retning, bilulykke, kl 13, dato 17.12.2013, personbil oppover, fører mann 84 år og passasjer foran mann 14 år alvorlig skadd mot tankbil med tilhenger nedover, mann 42 år ikke skadd (6) T-kryss, venstresving foran kjørende i motsatt retning, kl 19, dato 17.1.2009, personbil fra nord, fører mann 74 år, passasjer kvinne 72 år, mot personbil fra vest, mann 46 år, lettere skadet

30 (7) T-kryss, forbikjøringsfelt, kl 14, dato 6.1.2012, personbil fra sørvest, mann 49 år, mot personbil fra nordøst, mann 19 år fører lettere skadd, kvinne 16 år passasjer, kvinne 16 år passasjer bak (8) T-kryss, venstresving foran kjøretøy i motsatt retning, kl 17, dato 6.9.2011, personbil fra sørvest, mann 39 år, ikke skadet, mot personbil fra nordøst, mann 60 år lettere skadd (9) T-kryss, venstresving foran kjøretøy i motsatt retning, kl 12, 16.9.2010, personbil fra nordvest, fører kvinne 82 år lettere skadd, mot personbil med tilhenger fra nordøst, mann 56 år ikke skadd 2.8.3 Ulykkespunkt med 3 ulykker pr 100m på fem 5 år 2010-2014 Det er gjennomført en kontroll av ulykkespunkt med redusert krav til antall ulykker fra 4 til 3 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år innenfor 100 m. Dette gir totalt fire ulykkespunkt, som vist i Figur 32. De to nye ulykkespunktene er vist/beskrevet til høyre i samme figur. Sandnessundbrua 3 ulykker med påkjøring bakfra, lettere skadd Brohodet Tromsøbrua/Skippergata To kryssulykker og en utforkjøringsulykke, alle lettere skadd Figur 32 Ulykkespunkt med 3 eller flere ulykker pr 100 m på 5 år

31 2.8.4 Ulykkesstrekning Det er ingen ulykkesstrekninger i Tromsø kommune ihht definisjonen. 2.9 Ulykkeskostnader for hele kommune pr år Totale ulykkeskostnader pr skadetilfelle er hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017 (2014-tall omregnet fra beregnede 2009-tall, Den norske verdsettingsstudien TØI 2010): - Drept 35,7 mill kr - Hardt skadde 12,5 mill kr - Lettere skadde 725 kr Tabell 12 Ulykkeskostnader pr år 2005-2014, 2014-kroner Antall 10 år 2005-2014 By Distrikt Hele kommunen Kostnader pr år Drepte 11 6 17 61 mill kr Hardt skadde 24 15 39 49 mill kr Lettere skadde 557 196 753 55 mill kr 165 mill kr

32 3. REISEMÅTE I dette avsnittet redegjøres det for hvilke trafikantgrupper som blir hyppigst skadd i trafikken i Tromsø og hvilke typer ulykker som fører til de fleste eller alvorligste skadene. Det redegjøres også for når de fleste ulykker med personskade inntreffer, fordelt på trafikantgruppe. Det er i materialet fra STRAKS, desember 2015 totalt 811 drepte og skadde i trafikken for hele kommunen i perioden 2005-2014. Andel fordelt på trafikantgruppe er vist i Figur 33. 77 5 70 Bilfører Bilpassasjer 73 398 Fotgjenger MC/Moped Sykkel 188 Andre Figur 33 Fordeling trafikantgruppe, alle drepte/skadde 2005-2014, hele kommunen (STRAKS) Antall involverte i trafikkulykker per trafikantgruppe og måned er vist i Tabell 13 og Figur 34. Tabell 13 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, 2005-2014, hele kommunen (STRAKS) Måned Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Syklist Andre SUM Januar 42 11 0 9 1 0 63 Februar 19 11 0 7 0 1 38 Mars 44 35 0 4 2 1 86 April 25 10 3 1 2 0 41 Mai 25 13 10 5 11 1 65 Juni 31 14 8 6 12 1 72 Juli 28 17 17 3 5 0 70 August 32 22 18 5 17 0 94 September 34 7 7 9 16 0 73 Oktober 36 15 7 9 8 1 76 November 47 16 0 9 3 0 75 Desember 35 17 0 6 0 0 58 SUM 398 188 70 73 77 5 811

33 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andre Syklist Fotgjenger MC/Moped Bilpassasjer Bilfører Figur 34 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, 2005-2014, hele kommunen (STRAKS) Andel sykkelulykker og mc/mopedulykker er størst vår/sommer/høst. Økt andel fotgjengerulykker om høsten. Uforklarlig topp i mars med høy andel bilpassasjerer og forholdsvis store tall.

34 Antall drepte/skadde per trafikantgruppe og ulykkestype (uhellskode), hele kommunen, 2005-2014. Tabell 14 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, 2005-2014 (STRAKS) Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre SUM Velt 1 0 9 0 0 0 10 Parallelle kjøreretninger 4 0 0 0 0 0 4 Utforkjøring, enslig kjøretøy 97 43 19 0 1 2 162 Fotgjenger påkjørt/involvert 1 2 0 73 2 1 79 Kryss/avsvingingsulykke 113 45 21 0 39 0 218 Møteulykke 78 40 2 0 9 1 130 Påkjøring bakfra 80 39 7 0 3 0 129 Annen ulykkestype 22 17 10 0 9 1 59 Sykkelulykke 2 2 2 0 14 0 20 SUM 398 188 70 73 77 5 811 250 200 150 100 50 0 Andre Sykkel Fotgjenger MC/Moped Bilpassasjer Bilfører Figur 35 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, 2005-2014 (STRAKS) Det er fire dominerende ulykkeskategorier for hele kommunen: - Utforkjøring - Kryssulykke - Møteulykke - Påkjøring bakfra I sykkel- og fotgjengerulykker er det sjelden andre skadde. Andel bilførere og bilpassasjerer er den samme i de fire største ulykkesgruppene. Det synes ikke å være slik at enslige bilførere er overrepresentert i noen av disse ulykkeskategoriene.

35 Figur 36 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, 2005-2014, by I byen er ulykker med drepte og hardt skadde bilførere langs høytrafikkert hovedvegnett med hastighet 60 eller høyere. I byen og langs Stakkevollvegen er det fotgjengere, syklister og MC/mopedulykker som er hardt skadde eller drepte.

36 Figur 37 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, 2005-2014, distrikt Ulykker med drepte og hardt skadde i distriktet er konsentrert langs E8. I tillegg er det en konsentrasjon på Sommarøy/Brensholmen.

37 4. VEGEN I dette avsnitt redegjøres det for hvordan ulykkesbildet ser ut innenfor respektive vegtyper kommunal veg og fylkesveg/riksveg/europaveg. Hva skiller ulykkesfordelingen mellom kommunal veg og fylkesveg/riksveg/europaveg? Antall? Skadeomfang? Fordeling mellom trafikantgrupper? Fordeling mellom måneder? Aldersfordeling? Menn/kvinner? 307 KV 504 EV/RV/FV Figur 38 Antall drepte/skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, 2005-2014 (STRAKS) Antall skadde per trafikantgruppe og vegtype, 2005-2014 Tabell 15 Antall skadde/drepte per trafikant og vegtype, 2005-2014 (STRAKS) KV EV/RV/FV SUM Bilfører 115 283 398 Bilpassasjer 46 142 188 MC/moped 30 40 70 Syklist 51 22 73 Fotgjenger 63 14 77 Andre 2 3 5 SUM 307 504 811 300 250 200 150 100 50 0 KV EV/RV/FV Figur 39 Antall skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, 2005-2014 (STRAKS) Det er flest skadde syklister og fotgjengere på kommunal veg. Svært få skadde syklister langs europaveg, riksveg og fylkesveg. Det er flest skadde bilførere og passasjerer på europaveg, riksveg og fylkesveg.

38 Antall trafikkulykker fordelt på føreforhold og vegkategori, 2005-2014 Tabell 16 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, 2005-2014, hele kommunen KV EV/RV/FV Tørr, bar veg 102 40 % 133 40 % Våt, bar veg 56 22 % 73 22 % Delvis snø / isbelagt 19 7 % veg 27 8 % Snø / isbelagt veg 61 24 % 79 24 % Glatt ellers 6 2 % 11 3 % Ukjent 11 4 % 6 2 % SUM 255 329 140 120 100 80 60 40 KV EV/RV/FV 20 0 Tørr, bar veg Våt, bar veg Delvis snø / isbelagt veg Snø / isbelagt veg Glatt ellers Ukjent Figur 40 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, 2005-2014, hele kommunen Det er den samme prosentvise fordelingen av ulykker på forskjellige føreforhold for kommunal veg og for summen av europaveg, riksveg og fylkesveg.

39 Skadde/drepte per ulykkestype og vegtype, 2005-2014 (809 skadde) Tabell 17 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, 2005-2014, hele kommunen KV FV RV EV SUM Velt 5 2 2 1 10 Parallelle kjøreretninger 0 0 2 2 4 Utforkjøring, enslig kjøretøy 38 77 6 40 161 Kryss/avsvingingsulykke 80 45 30 22 177 Møteulykke 22 56 3 39 120 Påkjøring bakfra 26 69 3 27 125 Annen ulykkestype 16 18 10 8 52 Fotgjenger påkjørt/involvert 57 21 3 1 82 Sykkelulykke 63 11 1 3 78 Sum 307 299 60 143 809 Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype Påkjøring bakfra Møteulykke Kryss/avsvigningsulykke Utforkjøring, enslig kjøretøy KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger Velt 0 50 100 150 200 Figur 41 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, 2005-2014, hele kommunen Møteulykker, kryssulykker og utforkjøringsulykker er store kategorier på E8 og på fylkesvegene. På riksveg dominerer kryssulykkene (bare rv 862 Tverrforbindelsen på Tromsøya). På de kommunale vegene er det flest kryssulykker, sykkelulykker, fotgjengerulykker og noen utforkjøringsulykker.

40 Antall skadde per kjønn, alder og vegkategori, 2005-2014 Tabell 18 Antall skadde per kjønn, alder og vegkategori, 2005-2014 (STRAKS) EV FV KV RV SUM Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann 0 5 1 0 3 4 0 1 0 0 0 1 10 6 9 2 1 3 0 2 5 0 0 0 13 10 14 6 4 3 1 0 7 9 0 0 1 31 15 17 4 5 7 11 0 9 11 0 4 2 53 18 20 8 13 12 21 0 16 19 0 3 4 96 21 24 1 11 11 17 0 13 22 0 5 3 83 25 34 10 15 20 36 0 22 47 0 3 5 158 35 44 11 4 25 24 0 19 29 0 4 7 123 45 54 6 5 14 29 0 13 19 0 1 4 91 55 59 6 7 9 5 0 6 7 0 0 0 40 60 64 8 1 3 5 0 6 5 0 0 1 29 65 69 3 4 5 5 0 4 3 0 0 3 27 70 74 0 2 5 6 0 1 5 0 2 1 22 75 79 1 2 5 2 0 2 0 1 1 14 80+ 1 3 1 4 0 4 0 0 2 1 16 ukjent 0 0 0 0 3 0 0 1 0 1 5 SUM 68 76 124 173 3 123 183 1 25 35 811 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Mann Kvinne EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV 0 5 6 9 10 14 15 17 18 20 21 24 25 34 35 44 45 54 55 59 60 64 65 69 70 74 75 79 80+ Figur 42 Antall skadde fordelt på alder, kjønn og vegtype, 2005-2014, hele kommunen (STRAKS) Vanskelig å trekke noe ut av denne figuren. Legg merke til at aldersgruppene ikke er like store. Det er på fylkesveg og kommunal veg at antall skadde er flest. Der er det i aldersgruppene 25-34 og 35-44 år at det skades flest. Det er flere menn enn kvinner som skades i de aller fleste aldersgruppene, og i de få hvor det er flest kvinner er det ikke grunn til å hevde at dette er systematisk eller typisk, men snarere tilfeldig.

41 Antall skadde per mnd, hele kommunen, 2009-2014 Tabell 19 Antall skadde pr måned, 2009-2014, hele kommunen EV RV FV KV TOT Januar 3 11 26 23 63 Februar 9 5 10 14 38 Mars 29 0 27 29 85 April 7 2 24 8 41 Mai 9 3 27 26 65 Juni 8 11 19 34 72 Juli 21 3 28 18 70 August 17 7 33 36 93 September 5 3 19 46 73 Oktober 10 4 30 32 76 November 17 7 27 24 75 Desember 8 4 29 17 58 SUM 143 60 299 307 809 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 KV FV RV EV Figur 43 Antall skadde pr måned, 2009-2014, hele kommunen Det er små tall og kanskje tilfeldigheter som gir forskjellene, men august er den største ulykkesmåneden. Det er antall skadde på fylkesveg som bidrar mest. Flest skadde på europaveg i mars, juli og august. Flest skadde på kommunale veger i september.

42 5. TRAFIKANTEN I dette avsnittet redegjøres det for hvilke trafikanter (alder, kjønn m.m.) som skades mest i trafikkulykker i Tromsø. Hvor skades de? Når skades de? Sammenlikning mellom menn og kvinner? Hvilke aldersgrupper har høyest risiko for å bli skadd i trafikken? (Tallgrunnlaget for Figur 44 og Figur 45 er ikke oppdatert med STRAKS-data desember 2015 pga avvikende aldersgruppering). 30 25 20 15 10 5 Bilfører Passasjer MC/moped Syklist Fotgjenger 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 Figur 44 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, by, 2005-2014 30 25 20 15 10 5 Bilfører Passasjer MC/moped Syklist Fotgjenger 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 Figur 45 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, distrikt, 2005-2014 - Flest ulykker med gående og syklende i by. Stort aldersspenn fra 10 til 45-50 år. - Problem med MC/moped for 16- og 17-åringer i byen - Problem med bilførere 18 25 år. Spesielt problem med 18-åringer i distriktet i denne perioden. Mer jevn fordeling fra 18 til 30 år i byen. Bilpassasjerer er ulykkesutsatte allerede fra 17 år. Dette kan ha sammenheng med ulykkesutsatte unge bilførere med passasjerer som er yngre. - Noe problem for gående og syklende barn i distriktet, men små tall

43 Tabell 20 Antall drepte og skadde etter kjønn, alder og trafikantgruppe, 2005-2014, hele kommunen (STRAKS) Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre SUM Alder Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Kvinne Mann 0 5 0 0 0 5 4 0 0 0 0 0 0 1 0 0 10 6 9 0 0 0 3 2 0 0 2 2 0 0 3 0 1 13 10 14 0 0 0 10 6 0 0 4 1 0 2 8 0 0 31 15 17 0 2 0 14 8 5 11 3 2 0 2 5 0 1 53 18 20 17 37 0 14 8 0 3 5 5 0 2 4 1 0 96 21 24 18 30 0 5 11 2 7 2 2 0 3 3 0 0 83 25 34 31 70 0 15 12 1 10 3 6 0 5 5 0 0 158 35 44 37 26 0 12 10 2 11 5 5 0 3 12 0 0 123 45 54 19 33 0 8 3 2 9 3 1 0 2 11 0 0 91 55 59 10 11 0 6 3 0 2 4 3 0 1 0 0 0 40 60 64 8 8 0 5 0 1 2 3 1 0 0 1 0 0 29 65 69 4 8 0 7 2 0 2 0 3 0 1 0 0 0 27 70 74 3 9 0 3 1 0 0 2 1 0 0 2 0 1 22 75 79 1 7 0 3 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 14 80+ 1 6 0 6 1 0 0 1 1 0 0 0 0 0 16 ukjent 1 0 1 0 1 0 0 0 0 0 0 1 1 0 5 SUM 150 247 1 116 72 13 57 40 33 0 21 56 2 3 811 Antall skadde i trafikken 2005-2014, fordelt på kjønn 4 Totalt 467 340 Kvinne Mann Ukjent Figur 46 Antall drepte og skadde fordelt på kjønn 2005-2014, hele kommunen (STRAKS) Det er en tilnærmet 40/60-fordeling mellom drepte og skadde kvinner og menn.

44 Antall drepte og skadde for delt på alder og kjønn, 2005-2014, hele kommunen Tabell 21 Antall skadde per kjønn, alder og skadegrad. Hele kommunen 2005-2014 (STRAKS) Drept Hardt skadd Lettere skadd SUM Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent 0 5 0 0 0 0 0 0 5 5 0 10 6 9 0 0 0 1 1 0 4 7 0 13 10 14 0 1 0 0 1 0 16 13 0 31 15 17 0 1 0 0 3 0 24 25 0 53 18 20 1 1 0 2 1 0 36 54 0 95 21 24 0 1 0 2 5 0 28 48 0 84 25 34 0 2 0 3 6 0 52 94 0 157 35 44 0 1 0 2 3 0 57 61 0 124 45 54 1 1 0 0 3 0 33 53 0 91 55 59 1 0 0 0 1 0 20 18 0 40 60 64 0 1 0 2 0 0 15 11 0 29 65 69 0 1 0 0 0 0 12 14 0 27 70 74 0 1 0 1 2 0 7 11 0 22 75 79 1 2 0 0 0 0 6 5 0 14 80+ 0 0 0 0 0 0 8 8 0 16 ukjent 0 0 0 0 0 0 0 1 4 5 Totalsum 4 13 0 13 26 0 323 428 4 811 Den største gruppen drepte og hardt skadde er menn 21-24 år. Drepte summert over alle aldersgruppene domineres av menn, totalt 13 menn og 4 kvinner.

45 Antall skadde menn per ulykkestype og alder, 2005-2014 Aldersgruppe MENN Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/ involvert Kryss/ avsvingingsulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke 0 5 0 0 0 0 0 0 2 1 2 5 6 9 0 0 2 3 3 0 0 0 0 8 10 14 0 0 0 1 4 4 3 1 2 15 15 17 0 0 6 2 8 2 5 5 1 29 18 20 0 0 19 7 11 6 6 7 1 57 21 24 1 0 22 2 11 7 5 5 0 53 25 34 2 0 26 6 23 17 18 7 4 103 35 44 2 0 11 5 21 9 7 8 1 64 45 54 1 1 6 2 23 13 9 0 2 57 55 59 1 0 2 3 4 5 1 3 0 19 60 64 0 0 1 1 4 3 2 0 1 12 65 69 0 0 2 3 3 4 1 2 0 15 70 74 0 0 2 2 4 4 1 1 0 14 75 79 0 0 1 0 3 1 2 0 0 7 80+ 0 0 2 1 4 1 0 0 0 8 ukjent 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 SUM 7 1 102 38 126 76 62 41 15 468 Figur 47 Antall skadde menn fordelt på alder og ulykkestype Sum Utforkjøringsulykker er menn fra 18 44 år, med størst antall skadde pr årskull for 18-20 år. Sykkelulykker rammer barn og ungdom og menn 25-54 år. Fotgjengerulykkene er jevnt fordelt på alle alderstrinn, men korrigert for årskull kommer 18-19 år uheldig ut også her.

46 Antall skadde kvinner per ulykkestype og alder, 2005-2014 Tabell 22 Antall skadde kvinner etter alder og ulykkestype, hele kommunen, 2005-2014 (STRAKS) Aldersgruppe KVINNER Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/ involvert Kryss/ avsvingingsulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke 0 5 0 0 1 0 2 0 2 0 0 5 6 9 0 0 2 2 0 0 1 0 0 5 10 14 0 0 1 4 5 3 3 0 0 16 15 17 0 0 5 3 8 4 1 2 1 24 18 20 0 0 18 5 7 4 4 1 0 39 21 24 1 0 4 2 11 4 5 1 2 30 25 34 0 1 7 3 13 7 18 5 1 55 35 44 1 1 8 5 17 13 12 1 1 59 45 54 1 1 2 3 10 4 11 2 0 34 55 59 0 0 5 4 1 8 3 0 0 21 60 64 0 0 2 3 6 2 3 1 0 17 65 69 0 0 1 1 1 2 3 4 0 12 70 74 0 0 1 2 3 1 1 0 0 8 75 79 0 0 1 3 2 0 0 1 0 7 80+ 0 0 1 1 6 0 0 0 0 8 ukjent 0 0 0 0 0 2 0 0 0 2 SUM 3 3 59 41 92 54 67 18 5 342 Sum Langt færre sykkelulykker for jenter enn for gutter. Jevn fordeling av fotgjengerulykker over alderstrinnene også for kvinner. Ingen topp for fotgjengerulykker ved 18-19 år for kvinner i motsetning til for menn som hadde en slik topp. Noe høyere antall skadde kvinner ved utforkjøringsulykker 18-19 år både i forhold til menn og i forhold til andre aldersgrupper av kvinner.

47 Tabell 23 Antall drepte/skadde på alder, kjønn og vegkategori, 2005-2014, hele kommunen (STRAKS) EV FV KV RV SUM Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann 0 5 1 0 3 4 0 1 0 0 0 1 10 6 9 2 1 3 0 2 5 0 0 0 13 10 14 6 4 3 1 0 7 9 0 0 1 31 15 17 4 5 7 11 0 9 11 0 4 2 53 18 20 8 13 12 21 0 16 19 0 3 4 96 21 24 1 11 11 17 0 13 22 0 5 3 83 25 34 10 15 20 36 0 22 47 0 3 5 158 35 44 11 4 25 24 0 19 29 0 4 7 123 45 54 6 5 14 29 0 13 19 0 1 4 91 55 59 6 7 9 5 0 6 7 0 0 0 40 60 64 8 1 3 5 0 6 5 0 0 1 29 65 69 3 4 5 5 0 4 3 0 0 3 27 70 74 0 2 5 6 0 1 5 0 2 1 22 75 79 1 2 5 2 0 2 0 1 1 14 80+ 1 3 1 4 0 4 0 0 2 1 16 ukjent 0 0 0 0 3 0 0 1 0 1 5 SUM 68 76 124 173 3 123 183 1 25 35 811 Tabell 24 skadde og drepte pr 1000 innbygger per år, 2009-2014 (STRAKS) Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre 2009 0,59 0,39 0,09 0,08 0,15 0,00 2010 0,73 0,34 0,09 0,12 0,09 0,00 2011 0,56 0,25 0,06 0,07 0,12 0,00 2012 0,41 0,13 0,12 0,10 0,09 0,00 2013 0,37 0,18 0,09 0,04 0,06 0,01 2014 0,38 0,15 0,04 0,04 0,08 0,00 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00-0,10 2008 2010 2012 2014 2016 Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre Figur 48 Utviklingen i antall skadde og drepte pr 1000 innbyggere pr år, 2009-2014 (STRAKS) Risiko i form av antall skadde og drepte pr 1000 innbyggere pr år, reduseres for bilfører og bilpassasjer, men endres lite for de andre kategoriene fra 2009 til 2014.

48 6. ULYKKESANALYSE I ANDRE BYER 6.1 Ulykkesindeks byer i Norge 2008-2013 Figur 49 Ulykkesindeks 2008-2012 blå, 2003-2007 grå kilde: Bergen kommune, ts-plan 2014-2017 Figuren viser at Tromsø kommune ligger godt an i forhold til risiko i form av antall ulykker pr 1000 innbyggere pr år i forhold til alle norske byer med unntak av Drammen. Bergen som analysen er hentet fra, ligger i midten. 6.2 Ulykkesanalyse i 5 byer Ulykker pr 1000 innbyggere Tromsø, Harstad, Bodø, Trondheim og Bergen Ulykkestyper og alder for hele kommunen 6.2.1 Alvorligste skadegrad 2005-2014 Figur 50 Alvorligste skadegrad 2005-2014

49 Figur 51 Alvorligste skadegrad 2005-2009 Figur 52 Alvorligste skadegrad 2010-2014 Det er en positiv utvikling for de mest alvorlige ulykkene fra første til andre 5-årsperiode for alle byene. Bodø lå dårligst an og har oppnådd mest. Tromsø har redusert andelen ulykker med drepte og hardt skadde med en tredel og ligger like bak Bodø siste 5 år med 0,06 drepte og hardt skadde pr 1000 innbyggere pr år.

50 6.2.2 Uhellskategori Figur 53 Uhellskategori 2005-2014 Figur 54 Uhellskategori 2005-2009 Figur 55 Uhellskategori 2010-2014 Tromsø har størst andel bilulykker i siste 5-årsperiode. Harstad har større andel fotgjengerulykker enn Tromsø. Trondheim har markert størst andel sykkel- og motorsykkelulykker. Figur 56 Endring i %-andel fra 2005-2009 til 2010-2014 Tromsø og Trondheim har reduksjon i andel ulykker med gående fra 2005-2009 til 2010-2014.

51 6.2.3 Ulykker i forhold til fartsgrense i fem byer By Fartsgrense Vegnett km % Ulykker PPU 2010-2014 % Tromsø 30-50 km/t 437 48 136 56 Harstad 269 70 39 56 Bodø 357 63 105 50 Trondheim 760 66 Bergen 892 66 Tromsø 60-90 km/t 473 52 101 42 Harstad 117 30 30 43 Bodø 207 37 102 49 Trondheim 368 32 Bergen 446 33 Figur 57 Ulykker i forhold til fartsgrense, fem byer Tromsø og Harstad har en større andel av ulykkene i tettbygd strøk (fartsgrense 30-50 km/t) enn Bodø. 6.3 Temaanalyse barn og unge, by og distrikt Hvilke ulykkestyper dominerer for barn under 16 år og ungdom 16-18 år, by og distrikt. Analyse av skadde og drepte etter alder, 2005-2014, by og distrikt. Stikkord: Unge førere i bil. I distriktet er det 12 skadde eller drepte bilførere på 18 år og 6 på 19 år. Tilsvarende i byen er 17 på 18 år og 11 som er 19 år gamle. Det er flere skadde passasjerer i 18 og 19-årsgruppene i byen enn i distriktet. Unge passasjerer i bil. I distriktet er det mange skadde passasjerer i bil som er 17 år. Behov for holdningsskapende arbeid for ungdom i distriktet rettet mot å sitte på. Ferdig kampanje fra Statens vegvesen «Sei ifrå!». Moped/scooter. I aldersgruppe 16-17 år i distriktet er det en skadd 16-åring og en skadd 17-åring på motorsykkel eller moped i perioden. I byen er det tilsvarende 6 skadde 16 åringer og 6 skadde 17-åringer på motorsykkel eller moped i perioden. Dette tyder på at antall skadde knyttet til mopedbruk er større i by. Dette er utrente trafikanter som møter et komplisert trafikkbilde uten annet verneutstyr enn hjelm. Gående og syklende i by. Hvert år skades eller drepes 4-6 gående eller syklende i hver årsklasse fra 10-årsalderen til 45-50 års alderen. Problemet er størst i gamle sentrale deler av Tromsø sentrum.

52 6.4 Temaanalyse eldre Statens vegvesen Region øst har laget en rapport som analyserer ulykker med eldre trafikanter. Analysen er basert på data fra ulykkesanalysegruppene i alle regionene i Statens vegvesen (PPU), og alle dødsulykker 2005-2011. Hovedfunn i analysen ble presentert på NVFs Nordiske trafikksikkerhetsforum i Reykjavik 4.-5. juni 2014 av Ole Jørgen Lind som er medforfatter av rapporten. Rapporten heter «Temaanalyse av eldreulykker. En analyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikanter i Norge 2005-2011. Statens vegvesen Region øst, Ressursavdelingen, Trafikkteknikk og analyse, januar 2013». Figurer og analyse er hentet fra Ole Jørgen Linds presentasjon. 6.4.1 Ulykkesanalyse Hovedfunn i rapporten: Figur 58 Antall ulykker per mill. kjørte km i personbil Det er økt ulykkesrisiko i forhold til kjørelengde for 75+. Figur 59 Andel drepte av de involverte i trafikkulykker med personskade 75+ har økt andel drepte i forhold til antall involverte i trafikkulykker med personskade. Kroppen tåler mindre når du blir eldre.

53 Noen observasjoner: - Økt levealder og store barnekull like etter 1945 fører til at de eldre trafikantene raskt blir en større andel av trafikantene. Hvis vi skal unngå drepte og varig skadde for denne gruppen, må vi være proaktive i det ulykkesforebyggende arbeidet. - Eldre trafikanter tar sjelden kalkulert risiko - De bryter sjelden trafikkreglene - Ulykker skyldes nedsatt fysikk og kognitive evner som konsekvens av å bli eldre - Det er store individuelle forskjeller Det er to hovedutfordringer knyttet til eldre trafikanter: - Som fotgjenger o Kryssing av veg som fotgjenger (76 dødsulykker i Norge på 5 år) De bruker lengre tid på å krysse Nedsatt reaksjonsevne Nedsatt tåleevne Tiltak fart: Opphøyde gangfelt som reduserer skadene Tiltak synlighet: belyste gangfelt og øker synlighet, refleks og lyse og fargerike ytterklær, Tiltak holdningsarbeid: ts-kurs for eldre, velg smarte ruter med lavere risiko, informasjon om blindsoneproblematikk - Som bilfører o Venstresving i plankryss Fra veg med vikeplikt Høy fart på gjennomgående veg Hvis tungbilandelen er høy gir det høy alvorlighetsgrad i disse ulykkene Venstresving fra vikepliktsituasjon ingen andre uhellstyper skiller seg ut like mye Figur 60 Venstresving fra vikepliktsituasjon ingen andre uhellstyper skiller seg ut like mye o Møteulykker De eldre bilførerne har fått et illebefinnende, har sovnet eller på annen måte mistet bevisstheten o Påkjøring av eldre fotgjengere Lav fart Bilisten så ikke fotgjengeren De eldste rammes hardest ift skade

54 6.4.2 Tiltak for å sikre eldre bilførere Vegkryss: Mer bruk av «Full Stopp» i kryss Forenkle kanaliserte kryss ved å kutte ut høyresvingefelt i hovedveg Senke fartsgrense i kryssområder Bygge flere rundkjøringer Langs veg Forsterke midt- og kantoppmerking Midtrekkverk Mykere sideterreng Trafikanttiltak Kjøretrening på veg og med dataspill Bil med førerassistansesystemer (avstand, kjørefelt, søvnvarsel) Informasjon og bevisstgjøring gjennom kurs og informasjon direkte hjem

55 6.5 Temaanalyse vintervedlikehold ulykkestype og måned Desember November Oktober September August Juli Juni Mai April Mars Februar Januar 0 20 40 60 Velt Paralelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/involvert Kryss/avsvignings ulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke Figur 61 Ulykkestype og måned, by, 2005-2014 Dese Nove Okto Sept August Juli Juni Mai April Mars Febr Januar Velt Paralelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/involvert Kryss/avsvigningsul ykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke 0 20 40 60 Figur 62 Ulykkestype og måned, distrikt, 2005-2014 I by er det en årstidsvariasjon ved: - Flest fotgjengerulykker høst og vinter - Flest kryssulykker mai november med unntak av juli I distriktet er det en årstidsvariasjon ved: - Flest utforkjøring sommer og høst, mest i juli - Flest møteulykker mars april - For små tall til å se noe klart mønster

56 6.6 Analyse av sykehusdata Overføre hovedkonklusjoner fra Harstadprosjektet til Tromsø for bruk i handlingsdelen.

57 7. HVA KAN VI OPPNÅ MED BEDRE GRUNNLAGSDATA? I arbeidet med analyserapporten for den kommunale trafikksikkerhetsplanen har vi støtt på utfordringer knyttet til manglende grunnlagsdata i forhold til ønsker og mål for analysen. 7.1.1 Sykehusdata - Vi ønsker bedre data om ulykker med gående og syklende. Det er store mørketall for gående og syklende i de politirapporterte ulykkene - Bedre data om fallulykker på offentlige veger, gater og fortau. Dette er ulykker på offentlige trafikkareal som ikke rapporteres som trafikkulykker av politiet i dag. Disse kan gi grunnlag for å beregne samfunnsmessige kostnader ved for dårlig kvalitet på vintervedlikehold - Data om fallulykker i buss - Bedre data om skadegrad og de involvertes egen beskrivelse av hendelsesforløp i alle ulykker 7.1.2 Trafikktellinger på kommunal veg Trafikktellinger på kommunal veg kan gi data for å beregne risiko (antall ulykker i forhold til trafikkmengde). De kommunale tellingene som finnes bør legges inn i NVDB slik at de er like tilgjengelige som vegvesenet sine telledata. Det er utviklet en egen modul i NVDB for at kommunene skal kunne legge inn sine telledata. Sammen med tellinger på kommunale veger kan det samles inn informasjon om fart med det samme utstyret. 7.1.3 Data om tilbud til gående og syklende i kart (flatetema i kart). Vi må vite hvilket tilbud som er i dag for å kunne planlegge et sammenhengende tilbud. Vi må vite hvilken standard dagens tilbud har for å vite hvilke tiltak som må gjøres ift å oppnå ønsket standard. 7.1.4 Stedfesting av forsikringsrapporterte ulykker i distriktet Stedfesting av forsikringsrapporterte ulykker i distriktet kan gitt info om mindre alvorlige ulykker i områder med lite trafikk eller kort etterperiode i forhold til tiltak. 7.1.5 Trafikkagenten Trafikkagenten er et verktøy der elever kan melde inn positive og negative erfaringer med skoleveien sin. Materialet kan erstatte utrygghetsregistreringer og supplere barnetråkkregistreringer. Bymiljøetaten (BYM) i Oslo har i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) og Utdanningsetaten (UDE) i Oslo, utviklet et kartleggingsverktøy for elever på skolevei. Elevene

58 kan gå med en applikasjon (app) på mobiltelefonen sin og kartlegge trafikksikkerheten og hvordan de synes det er på skoleveien. Skolebarna kan via mobiltelefon selv kartlegge trygge eller utrygge områder. Kommunen kan samle dataene og utarbeide en rapport. Der kan de peke på hvor i byen elever og foreldre føler seg trygge og hvor elever og foreldre ønsker seg endringer på skoleveien. Trafikkagenten kan hjelpe i arbeidet med å få flere til å gå og sykle og samtidig skape tryggere skoleveier. 8. OPPSUMMERING I dette avsnittet skal ovenstående avsnitt sammenfattes og viktige konklusjoner skal trekkes, f. eks: hvilke aldersgrupper er mest rammet i trafikken og i hvilken type av trafikkulykker? Er det vanligst at menn eller kvinner skades i trafikkulykker? Når på året er det vanligst at trafikanter skades i trafikkulykker? Hvor skades de fleste i trafikkulykker (kommunal/statlig veg, trafikkmiljø). M.m. - Barn og unge 6-15 år rammes av flest sykkelulykker. Det er flest gutter som skades. - Ulykker med gående er jevnt fordelt mellom aldersgruppene, men de eldre har større alvorlighetsgrad pga. skjørere kropp. Menn har en lokal topp i risiko som 18-19-årige fotgjengere. - Aldersgruppen 18-25 år er mest ulykkesutsatt som bilfører. Menn skades dobbelt så ofte som kvinner som bilfører i denne aldersgruppen. - I aldersgruppen 16-19 år er kvinner dobbelt så ofte som menn involvert i ulykker som bilpassasjer - Kvinner 18-19 år er oftere involvert i utforkjøringsulykker enn kvinner som er eldre, mens menn har denne høye risikoen fra 18-44 år. Lærer kvinner raskere? - Menn er vesentlig oftere involvert i mc-, mopedulykker eller sykkelulykker enn kvinner - Det er flest fotgjengerulykker skjer om høsten i by - Det er flest ulykker totalt skjer i september og det er flest ulykker i distriktet i juli og august - Det er flest ulykker i by i september og færrest i april - Eldre fotgjengere er mest utsatte som fotgjengere når de krysser veg. - Eldre bilførere er mest utsatte når de tar venstresving i plankryss fra veg med vikeplikt - Alvorlighetsgraden i ulykker med eldre som svinger inn på veg fra vikeplikt, er størst med høy hastighet på gjennomgående veg og høy tungtrafikkandel på gjennomgående veg

59 9. REFERANSER 1) Tromsø kommune, Kompas-beregning basis, 2013 2) Tromsø kommune, Tromsøstatistikk befolkning, april 2015 3) Transportnett Tromsø, Prosjektbeskrivelse, 03.10.2013 4) Transportnett Tromsø, Sykkelstrategi for Tromsø, utkast pr 27.03.2015 5) Transportnett Tromsø Gåstrategi, utkast pr 2015-02-26 6) Statens vegvesen, Håndbok V722 Kommunale trafikksikkerhetsplaner, 1998 7) Statens vegvesen januar 2013, Temaanalyse av eldreulykker En analyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikanter i Norge 2005-2011. Statens vegvesens rapporter nr 190. Statens vegvesen region øst, Trafikkteknikk og analyse 8) Statens vegvesen, Vegvalg Tromsø, Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø, oktober 2010 9) Asplan Viak, Notat til revidert trafikkutredning Stakkevollveien, 2015-03-19 10) Oslo kommune, Bymiljøetaten, Trafikkagenten http://www.trafikkagenten.no/

0-1 VEDLEGG 1 ULYKKESKART SKOLEKRETS

0-2 Skolekretser Tromsø kommune har 20 skolekretser i sentrum og 12 i distriktet. Analysen presenterer trafikkulykker og tilbud til gående og syklende sammen i et forsøk på å avdekke problempunkter knyttet til skoleveg. Materialet for kartfestede tilbud til gående og syklende er mangelfullt. Turveger og snarveger er registrert i egne prosjekter. Gang- og sykkelveger og fortau er ufullstendig. Sentrum Barneskolekrets Ungdomsskolekrets Område Bjerkaker Sommerlyst Tromsøya sør Fagereng Sommerlyst Tromsøya sør Gyllenborg Sommerlyst Tromsøya sør Prestvannet Sommerlyst Tromsøya sør Workinnmarka Langnes ungdomsskole Tromsøya nordvest Mortensnes Langnes ungdomsskole Tromsøya nordvest Hamna Langnes ungdomsskole Tromsøya nordvest Solneset Langnes ungdomsskole Tromsøya nordvest Borgtun Grønnåsen ungdomsskole Tromsøya nordøst Stakkevollan Grønnåsen ungdomsskole Tromsøya nordøst Skjelnan Kroken ungdomsskole Fastlandet sentralt nord Krokelvdal Kroken ungdomsskole Fastlandet sentralt nord Lunheim Kroken ungdomsskole Fastlandet sentralt nord Tromsdal Tromstun ungdomsskole Fastlandet sentralt sør Reinen Tromstun ungdomsskole Fastlandet sentralt sør Slettaelva Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Sandnessund Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Selnes Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Storelva Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Kaldfjord Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Distrikt Barneskolekrets Ungdomsskolekrets Område Skittenelv Kroken Fastlandet nord Ramfjord Ramfjord Fastlandet sør Lakselvbukt Lakselvbukt Fastlandet sør Sjursnes Sjursnes Fastlandet sør Vikran Kvaløysletta Fastlandet vest Hillesøy Hillesøy Kvaløya distrikt Kattfjord Hillesøy Kvaløya distrikt Straumsbukta Kvaløysletta Kvaløya distrikt Ersfjordbotn Kaldfjord Kvaløya distrikt Trondjord Trondjord Kvaløya distrikt Vengsøy Vengsøy Vengsøy Skogvik Skogvik Rebbenesøya

0-3 S Bjerkaker barneskole

0-4 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 3 7 11 0 5 10 15 0 5 10 15 Problembeskrivelse Bjerkaker skolekrets 7 fotgjengerulykker to på Strandvegen, to i Jens Olsens gt, ei på Mellomvegen og ei i Kveldrovegen. Ingen tydelige mønster mellom ulykkene. 3 sykkelulykker langs Strandvegen lite sammenhengende sykkeltilbud langs Strandvegen 11 bilulykker flest i kryss Det er aktuelt å gjennomføre temainspeksjon for langsgående tilbud til gående og syklende og for kryssingssteder for å foreslå strakstiltak og for å se område i sammenheng med sykkelprosjektet.

0-5 S Fagereng barneskole

0-6 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra 0 0 1 2 3 4 0 2 4 6 Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke 1 1 8 0 5 10 Problembeskrivelse Fagereng Området har blitt utbygd i to etapper. Eneboliger på 60 og 70-tallet i Hansmark og Vesterli. Blokkområder på Fagereng etter 1990. Ulykker Lite ulykker og spredt mønster. Tilbud til gående og syklende Sammenhengende tilbud langs Kvaløyvegen. Ambisjon om sykkelveg med fortau. Ikke fortau i gamle eneboligområder. Ok fortausstandard på Fagereng. Særskilt fartsgrense 30 km/t langs Kvaløyvegen med god geometrisk utforming (V_dim 50+) uten fysiske tiltak. Hva er fartsnivå her? Gir 30-sone med fartsnivå 40-45 gående og syklende falsk trygghet?

0-7 S Gyllenborg barneskole

0-8 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke 27 26 33 0 20 40 0 20 40 Problembeskrivelse Gyllenborg skolekrets Dette er sentrum. Kryssulykker og fotgjengerulykker dominerer. To dødsulykker med fotgjengere i sentrum. Flere fotgjengerulykker i Kirkegårdsvegen ved Gyllenborg skole (bygd undergang). Ulykkespunkt ved brohodet ved 3 PPU på 100 m ila 5 år. Flere ulykker over relativt kort strekning på vestligste del av Stakkevollvegen. Tilbud til gående og syklende i Gyllenborg skolekrets Mye data om fortau, men er det fullstendig? Temainspeksjon gående i sentrum.

0-9 S Prestvannet barneskole

0-10 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsving Påkjøring Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 3 4 10 0 5 10 0 5 10 15 Problembeskrivelse Prestvannet skolekrets Variert ulykkesbilde. Utforkjøringsulykker langs Langnesvegen, Holtvegen og Åsgårdvegen. Fotgjengerulykker ved Sommerlyst både i kryss Kirkegårdsvegen/Holtvegen og i kryss med Langnesvegen/Håkon VII s gt. Tilbud til gående og syklende i Prestvannet skolekrets Gangfelt i krysset Holtvegen/Bekkevollvegen - Bare ensidig skilting - Gangfeltskilt for langt unna gangfelt - Kunne dette vært opphøyd? 30-sone og rettstrekning

0-11 S Workinnmarka barneskole

0-12 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingingsu Påkjøring bakfra 1 4 5 6 9 22 Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 4 6 29 0 10 20 30 0 20 40 Ulykker Dødsulykke med fotgjenger i Erling Kjeldsens veg Flere kryssulykker langs Erling Kjeldsens veg. To ulykkespunkt (4 PPU 5 år 100m) i Giæverbukta og i kryss med Heilovegen. Påkjøring bakfra-ulykker langs både hovedveger og samleveger kan ha sammenheng med periodevis overbelastet vegnett. Tilbud til gående og syklende Tilbudet til gående og syklende ser rimelig sammenhengende ut for hovedveger og samleveger. Greit gangvegsystem ved barneskolen.

0-13 S Mortensnes barneskole

0-14 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingingsulykke Påkjøring bakfra 0 2 3 6 9 12 Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke 3 4 25 0 5 10 15 0 10 20 30 Ulykker Mange utforkjøringsulykker langs Ringvegen. To fotgjengerulykker ved Jekta. Tilbud til gående og syklende Greit langs Ringvegen og Ørnevegen. Ambisjon om sykkelveg med fortau langs Ringvegen og Kvaløyvegen. Ufullstendig tilbud i 60-talls boligfelt på Mortensnes og på Håpet.

0-15 S Hamna barneskole

0-16 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingi Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke 0 1 2 0 0,5 1 1,5 0 1 2 3 Ulykker Ingen ulykkesproblem Tilbud til gående og syklende Mangelfull registrering av fortau langs Ringvegen nord for Årevegen.

0-17 S Solneset barneskole

0-18 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra 0 1 2 3 Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke 0 0 3 0 2 4 Ulykker To utforkjøringsulykker og en møteulykke med bil Tilbud til gående og syklende Sammenhengende tilbud langs Ringvegen, g/s-veg eller bredt fortau. Fortau langs nye samleveger i boligfelt.

0-19 S Borgtun

0-20 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke 5 11 46 0 10 20 30 0 20 40 60 Ulykker Problemer langs Stakkevollvegen og i Breivikatunnelen. Ulykkespunkt i Breivikatunnelen når vi ser begge løpene i sammenheng. Stor fart og høy alvorlighetsgrad. Tilbud til gående og syklende Behov for oppgradert tilbud langs Stakkevollvegen. Nær sentrum, nær universitet og sykehus, restriktiv parkeringspolitikk i planene i forbindelse med transformasjon av strandsone. Potensiale for økt sykkelbruk ved god tilrettelegging. Ivaretas i plan for ny Stakkevollveg. Sammenhengende fortau langs Dramsvegen, fungerer for gående. Mangler tilbud til syklende på denne strekningen. Mangler tilbud langs Stakkevollvegen nord for Isrenna.

0-21 S Stakkevollan

0-22 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger eller akende involvert Sykkelulykke Bilulykke 1 3 8 0 2 4 6 0 5 10 Ulykker Utforkjøringsulykker langs Stakkevollvegen Tilbud til gående og syklende Sammenhengende tilbud i nye felt Stakkevollan m fl ok. Mangelfullt langs Stakkevollvegen nord for Nordøyvegen. Er kryssingsstedene godt nok sikret? Fotgjengerulykke ved COOP i Nordøyvegen.

0-23 S Skjelnan barneskole

0-24 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke 0 1 8 0 2 4 6 0 5 10 Ulykker 8 spredte ulykker langs fv 53 mellom Skjelnan og Tønsvika, dødsulykke med motorsykkel på fv i tettbebyggelse Kroken. Variert ulykkesmønster langs fylkesvegen. Kryss- og utforkjøringsulykker. Tilbud til gående og syklende Mangler tilbud langs fylkesvegen nord for Skjelnan

0-25 S Krokelvdalen barneskole og Kroken ungdomsskole

0-26 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingi Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 2 3 0 1 2 3 0 2 4 Ulykker Dødsulykke med gående i gangfelt langs fv 53 To kryssulykker med lettere skade langs fv 53, to ulykker med gående langs kv Anton Borchs veg. Tilbud til gående og syklende Feilregistrert tilbud langs Jadevegen. Fortau er registrert som g/s-veg.

0-27 S Lunheim

0-28 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 3 3 22 0 5 10 0 10 20 30 Ulykker Utforkjøringsulykker langs fv 53 Tomasjordvegen. Kryssulykker i kryss med Breivikatunnelen. To fotgjengerulykker ved Tomasjord industriområde, en alvorlig. Tilbud til gående og syklende Her er systemet fortau langs samleveger inn mot skole. Stjernevegen har fortau og Evjenvegen har det. Deler av Siriusvegen har også fortau, men ikke sammenhengende. Dette er viktig skoleveg. Ikke langsgående tilbud til syklende langs Tomasjordvegen.

0-29 S Tromsdal

0-30 Annen ulykkestype Fotgjenger 0 3 Fotgjenger eller akende involvert 3 Utforkjøring Møteulykke 0 4 Sykkelulykke 6 Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra 10 13 Bilulykke 19 0 5 10 15 0 5 10 15 20 Ulykker Påkjøring bakfra-ulykker på Tromsøbrua og på E8 sør for Tromsdalskirka. Tre kryssulykker i Th Widdings veg Kryssulykker i fire kryss langs E8 Tromsøysundvegen. Tilbud til gående og syklende

0-31 S Reinen

0-32 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 1 2 24 0 5 10 15 0 10 20 30

0-33 S Slettaelva skole, barneskole, Kvaløya nord

0-34 Utforkjøringsulykker Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Fotgjenger eller akende involvert Sykkelulykke Bilulykke 3 6 19 0 5 10 15 0 10 20

0-35 S Sandnessund barneskole og Kvaløysletta ungdomsskole Utforkjøring, kryssulykke fv, møting og påkjøring bakfra på brua I denne figuren er g/s-veg vist med rødt og fortau med blått

0-36 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 1 14 0 5 10 0 5 10 15

0-37 S Selnes barneskole Ulykker langs fylkesveg, to fotgjengerulykker i boliggater Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra 0 2 4 6 Bilulykke 3 1 5 0 2 4 6

0-38 S Storelva barne- og ungdomsskole Bare ulykker på fv, møteulykker, påkjøring bakfra Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra 0 5 10 Fotgjenger Møteulykke Påkjøring bakfra 0 5 10

0-39 S Kaldfjord barneskole Dødsulykke mc avsving foran bil Eidkjosen, mc utforkjøring Eidkjosen,

0-40 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 1 3 8 0 2 4 6 0 5 10

0-41 D Skogvik, Rebbenesøya, kombinert barne- og ungdomsskole Ingen PPU 2005-2014

0-42 D Vengsøy barne- og ungdomsskole Ingen PPU 2015-2014

0-43 D Trondjord barne- og ungdomsskole Utforkjøringsulykker langs fv, en dødsulykke med sykkel/bil Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra 0 5 10 Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 1 0 5 10 15 14

0-44 D Ersfjordbotn barneskole 5 spredte utforkjøringsulykker langs fv Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra 0 0 0 0 2 5 Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 0 7 0 2 4 6 0 5 10

0-45 D Straumsbukta barneskole 3 varierte ulykker med forskjellig ulykkestype langs fv Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingingsu Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 0 4 0 1 2 3 0 2 4 6

0-46 D Kattfjord barneskole En utforkjøringsulykke fv med alvorlig skade, to møteulykker med lettere skade Annen Fotgjenger Utforkjøring Fotgjenger 0 Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Sykkelulykke Bilulykke 0 4 0 1 2 3 0 2 4 6

0-47 D Hillesøy barne- og ungdomsskole 7 utforkjøringsulykker fv med varierende alvorlighetsgrad, 1 drept, 3 alv skadd, 3 lettere skadd Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingingsu Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 1 8 0 2 4 6 8 0 5 10

0-48 D Vikran barneskole To utforkjøringsulykker med lettere skade Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvin Påkjøring Fotgjenger Sykkelulyk Bilulykke 0 0 2 0 1 2 3 0 2 4

0-49 D Ramfjord barne- og ungdomsskole Ca 28 ulykker langs E8 I tillegg utforkjøringsulykker langs fv 294 Sørbotn og Andersdal og fv 91 Breivikeidet

0-50 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvin Påkjøring Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 1 38 0 10 20 0 20 40

0-51 D Lakselvbukt barne- og ungdomsskole Alvorlig fotgjengerulykke fv 293 ved idrettsanlegg, to utforkjøringsulykker med lettere skade og to med alvorlig skade, en møteulykke fv 293 nord

0-52 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 1 3 0 2 4 6 0 2 4

0-53 D Sjursnes barne- og ungdomsskole Ingen PBU 2005-2014

0-54 D Skittenelv barneskole 3 utforkjøringsulykker med lettere skade og en kryssulykke med lettere skadde. Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke 0 0 4 0 1 2 3 4 0 2 4 6