Kan inneholde data under publiseringsgrense. Opplæring og oppvekst mars 2016

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Opplæring og oppvekst mars 2016

Innholdsfortegnelse 1. Hva er Tilstandsrapporten?... 4 1.1. Deltagelse i KS Skoleeierprogram Den gode skoleeier... 4 1.2. Hamarskolens årshjul for kvalitetsvurdering... 7 2. Bakgrunnstall... 8 2.1. Elever og undervisningspersonale... 8 2.2. Fordeling av elever mellom skolene... 9 2.3. Spesialundervisning... 10 3. Læringsmiljø... 10 3.1. Støtte fra lærer... 11 3.2. Vurdering for læring... 12 3.3. Mestring... 13 3.4. Elevdemokrati og medvirkning... 14 3.5. Mobbing på skolen... 15 3.6. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)... 17 4. Resultater... 18 4.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 18 4.2. Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn... 19 4.2.1. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 21 4.2.2. Nasjonale prøver regning ungdomstrinn... 22 4.2.3. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 24 4.2.4. Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole... 24 4.3. Fordelingen mellom skolene... 25 4.3.1. Ungdomstrinnet:... 26 4.3.2. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 26 4.5. Grunnskolepoeng... 29 5. Gjennomføring... 30 5.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 30 6. Folkehelseprofilen for 2015... 30 7. Skoleutvikling... 31 7.1. Videreutdanning... 31 7.2. Ungdomsskolesatsing... 31 7.3. Realfagsprosjektet i Opplæring og oppvekst... 33 7.4. Klasseledelse... 33 7.5. Læringsledelse og skolevandring... 34 7.6. Ekstern skolevurdering... 35 8. Kommunebarometeret 2015... 36 Side 2 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

9. Konklusjon... 37 10. Mål for videre arbeid... 37 Side 3 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Innledning 1. Hva er Tilstandsrapporten? Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. 1.1. Deltagelse i KS Skoleeierprogram Den gode skoleeier Hamar kommune har i 2015 deltatt i dette skoleeierprogrammet med to fra administrasjonen (konstituert rådmann/ barnehageansvarlig og sjef for Opplæring og oppvekst ) og to politikere: Helge Ryen ( AP ) og Gro Elisabeth Bråthen (Høyre). Det har vært fire samlinger fra høst 2014 til høst 2015 med noe arbeid i mellomperiodene. På samlingene var det faglige forelesninger, work-shops og utarbeidelse av egne målsettinger og tiltak. Hovedmålsettingen var å utvikle skoleeierrollen. Side 4 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Rapport fra Hamar kommune etter avsluttet deltagelse Vårt hovedmål: I Hamar kommune ønsker vi stadig å videreutvikle oss som gode skoleeiere både på politisk og administrativt nivå og skape bedre samhandling mellom disse nivåene slik at elevenes læringsmiljø og læringsutbytte blir bedre. To fra politisk nivå ( posisjon og opposisjon ) og to fra toppledelsen administrativt har deltatt på alle samlingene. Hva har vi gjort i denne perioden for å nå målet? Vi har arbeidet mye med Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem: Arbeidet med maler for styringsdialog og tilstandsrapport Økt medvirkning og aktivitet i forbindelse med tilstandsrapporten Utarbeidet tydeligere målsettinger i tilstandsrapporten Lagt til rette for en god dialog både i Komitéen for Barn og unge og i K-styre om tilstandsrapporten Utarbeidet et nytt årshjul for kvalitetsvurdering i Hamarskolen Vi har arbeidet med PULS som verktøy i vårt kvalitetsarbeid: Skoleeier bruker PULS i forbindelse med dialogmøter Skolene har gradvis tatt i bruk PULS som verktøy i sitt kvalitetsarbeid PULS er presentert for Komitéen for Barn og unge Vi har vurdert å innføre PULS i kvalitetsvurderingsarbeidet i barnehagene Vi har gjennomført et år med skolevandring: Det er utarbeidet et system for Hamarskolen for å styrke skoleledernes pedagogiske ledelse Dette er ett verktøy på vei mot en ny felles pedagogisk plattform for Hamarskolen Side 5 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Vi har prøvd å styrke foreldreengasjementet: Foreldreskole for minoritetsspråklige foreldre ved en av mottaksskolene Forsøkt å blåse liv i kommunalt foreldreutvalg, men de fleste FAU ene ønsket ikke det Vi har gjennomført en omorganisering i Hamar kommune: Alle barnehagene og PP-tjenesten er blitt en del av Opplæring og oppvekst Dette har ført til et økt fokus på samarbeid og samhandling innen ny enhet men også på tvers av enheter o Forebyggende team o SLT (Tverrfaglig barneteam/ tverrfaglig ungdomsteam) o Tidlig innsats og Kvello-prosjekt Hva har vi lært? Vi er blitt mer bevisste viktigheten av en aktiv skoleeier og samhandlingen mellom politikk og administrasjon. Møtet med andre kommuner i to fylker har inspirert oss - Det er ingen fasit, men mange veier som fører mot målet. Vi har hørt mange gode faglige innspill som har bidratt til økt kompetanse. Vi har lært hvor viktig det er å arbeide systemisk og etablere gode prosesser i utviklingsarbeidet. Hvor ønsker vi å være om et par år? Vi ønsker å være en av de beste barnehage- og skoleeiere i landet under vår kommunes visjon: Barn og unge først! Det betyr: Gode oppvekstvilkår for alle barn og unge Gode kvalitetsbarnehager Gode læringsmiljøer på skolene Gode læringsresultater God samhandling med alle interessenter Viktige grep for å komme dit: Det viktigste grepet er å fortsette å videreutvikle det gode kvalitetsarbeidet som allerede skjer i vår kommune. Noen få viktige grep: Styrke lederskapet i barnehage og skole o dialogbasert ledelse o rektor og styrerutdanning o fokus på pedagogisk ledelse pedagogisk plattform o ekstern skolevurdering Side 6 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Videreutvikle kvalitetsutviklingen i skole og styrke kvalitetsutviklingen i barnehage o Utarbeide et årshjul for kvalitetsvurdering i barnehage Videreutvikle politisk involvering for å være en aktiv barnehage- og skoleeier Gjennomføre strukturendringer i tråd med barnehageplanen Gjennomføre skolestrukturutredning 1.2. Hamarskolens årshjul for kvalitetsvurdering 1.3 Krav til skolene om kvalitetsvurdering 2015: SKOLE: REKTOR: Gi en kort beskrivelse av positive hendelser ved skolen i løpet av året: Barnetrinnet: Gi en analyse av resultatene på kartleggingsprøvene i norsk 2.trinn: Hva blir viktig å følge opp etter analysen av kartleggingsprøvene? Konkrete tiltak. Barnetrinnet: Gi en analyse av resultatene på kartleggingsprøvene i matematikk 2.trinn: Hva blir viktig å følge opp etter analysen av kartleggingsprøvene? Konkrete tiltak. Ungdomstrinnet. Synliggjør resultatene fra eksamen 2015. Gi en analyse av eksamensresultatene? ( Skriftlig og muntlig ) Side 7 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Hva blir viktig å følge opp etter analysen av eksamensresultatene? Konkrete tiltak. Hvilke tiltak har dere fulgt opp etter Elevundersøkelsen 2015? Hvilke tiltak har dere fulgt opp etter Foreldreundersøkelsen 2015? Rapportering i henhold til Opplæringslovens 8-2: o Beskriv gruppedelingen ved skolen o Mener du at kravene i loven er ivaretatt? Har skolen etablert rutiner for oppfølging av Opplæringslovens 9a om elevenes fysiske og psykiske miljø? Er skolens ordens- og oppførselsreglement gjennomgått / oppdatert ift forskriften? Oppfølging av skolens risikovurdering. Hva er skolens viktigste utfordringer / utviklingsperspektiver for skoleåret 2014-15 / 2015-16 Skolenes skriftlige rapporteringer følges opp med opplæringssjefens skriftlige tilbakemeldinger til skolene og det årlige dialogmøtet med skolene i januar. 2. Bakgrunnstall 2.1. Elever og undervisningspersonale Skoleporten - Elever, lærere, skoler Hamar kommune Indikator og nøkkeltall 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Antall elever 3 118 3 101 3 158 3 144 3 128 Antall skoler 12 12 12 12 12 Antall lærere med kontaktlærerfunksjon 200 208 205 204 205 Antall lærere 303 304 302 307 307 ( Fra skoleporten ) Antall elever pr. 01.01.16 er: 3174 elever totalt. (Tabellen over er fra forrige skoleår) Mao en økning på nesten 50 elever. Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Vurdering Antall elever er økende, mens undervisningsårsverk er rimelig stabilt. På grunn av Side 8 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

innføring av valgfag på alle trinn på ungdomstrinnet, er timetall til ordinær undervisning gått noe ned. Vi har i tillegg lagt inn ekstra timer på 1.-4.trinn som styrking av tidlig innsats statlige midler. Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illu strasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering: Hamarskolen er på nivå med sammenlignbare kommuner, men har økende elevtall. 2.2. Fordeling av elever mellom skolene Side 9 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Vurdering Oversikten viser tydelig at det er stort press på Greveløkka, Rollsløkken, Solvang og Storhamar skoler. 2.3. Spesialundervisning Skoleår 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Antall elever 3 127 3158 3154 Spesialundervisning * 5-1 - Prosentandel av elevene 3144 3174 5,4 % 5,3% 5,0% 5,1% 5,9% Antall minoritetsspråklige elever som får særskilt norskopplæring 212 213 226 236 203 Vurdering Andel elever som får spesialundervisning er rimelig stabilt, men vi har hatt en økning inneværende skoleår. Dette skyldes økt antall elever og flere med omfattende behov, bl.a. i gruppen minoritetsspråklige elever. Dette må sees i sammenheng med at vi reduserer på antall elever som får særskilt norskopplæring. 3. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. På flere av barneskolene har også elever på 5. og 6. trinn svart, det ligger inne i tallgrunnlaget. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side 10 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

3.1. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 11 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Vurdering Forskning viser at læreren betyr svært mye for elevenes læring. Læring henger sammen med at elevene trives godt på skolen. Det er liten forskjell mellom skolene i Hamar kommune. Arbeidsro er et tema som tas opp på dialogmøtene: Hva er egentlig arbeidsro? Det er gruppearbeid, samarbeid, samtaler med læringspartner og varierte arbeidsmåter gjør at dette kan oppleves noe ulikt. Klasseledelse er vektlagt i Hamarskolen, og det er utarbeidet en standard for klasseledelse. 3.2. Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 12 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Vurdering Hamarskolene har arbeidet mye med vurdering for læring og de gode læringsstrategier. Inneværende skoleår arbeides det med å utarbeide en standard for vurdering for læring. Elevene har tilegnet seg et rimelig høyt nivå på refleksjon rundt egen læring og hvordan bruke ulike læringsstrategier. 3.3. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 13 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Vurdering Elevene sier på de aller fleste skolene at de vil ha større faglige utfordringer. Det er viktig at elever som ønsker mer av faglige utfordringer ikke får mer av det samme læringsstoffet, men blir utfordret ift nye problemløsningsoppgaver og alternative læringsmetoder. I denne forbindelse er det verdt å nevne at det i Hamarskolen er om lag 30 elever på 10.trinn som tar fag på videregående nivå spesielt matematikk. 3.4. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Vurdering Det er aktive elevråd ved alle skolene, og elevrådsrepresentantene er gode bidragsytere på dialogmøtene ute på skolene. Det er nok heller i skoletimene og ift planlegging av eget skolearbeid elevene ønsker mer medvirkning. 3.5. Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. I Hamarskolen som merkevare" har vi flere tiltak som omhandler trivsel og mobbing. Alle skoler skal følge opp nasjonalt manifest mot mobbing ved egen skole. Alle skoler må jevnlig oppdatere sine handlingsplaner om vold og mobbing. Det er viktig at dette arbeidet skjer i samarbeid med elever, foresatte og ansatte. I det forebyggende arbeidet er det vikitg å utnytte tverrfaglig kompetanse. Alle skoler må jevnlig oppdatere sitt ordens- og oppførselsreglement inkludert konsekvenser ved brudd på reglene. Det er viktig at dette arbeidet skjer i samarbeid med elever, foresatte og ansatte. Side 15 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Side 16 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Ill ustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi skal ha en nulltoleranse av mobbing. Det er foholdsvis liten forskjell mellom skolene i Hamar. I "Hamarskolen som merkevare" sier vi at De årlige resultatene på Elevundersøkelsen innenfor læringsmiljområdet må følges opp ved hver skole, på trinnene, i gruppene og i samarbeidsorganene. Dersom skolene velger å benytte utarbeidede forebyggende program, skal vi Hamarskolen bruke de som har best dokumentert effekt. Olweus, Zero og Zippys venner er eksempler på det. Skolene har utarbeidet gode planer for oppfølging av arbeidet mot mobbing sosialpedagogiske planer. Dette har også vært tema på ledermøtene med fokus på gode rutiner for hvordan skolene skal agere når det blir avdekket mobbesaker eller foreldre henvender med bekymring for sin elev til skolen. Enhver sak skal tas på alvor, og hjelpeapparatet må kobles inn så tidlig som mulig. Forebyggende team og SLT og skolehelsetjenesten er gode hjelpere i disse sakene. Det er i løpet av siste skoleåret løftet opp 3 saker til resultatenhetens nivå, og vi har ikke hatt noen klager til Fylkesmannen. Det er det daglige forebyggende arbeidet som er viktigst, og at foreeldre opplever at det er en lav terskel å ta kontakt med skolene. Mobbing er et viktig tema på Hamarskolenes dialogmøter hvor både elevrepresentanter og foreldrerepresentanter blir utfordret å si noe om hvordan de opplever situasjonen ved sin skole. Mange skoler har etablert en ordning med trivselsledere blant elevene, noe som er et godt bidrag ute i friminuttene i tillegg til de voksne.skolene har god kompetanse og rutiner på hvordan arbeide med Opplæringslovens 9a elevenes rett til et god psykososialt miljø. 3.6. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Side 17 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole 4. Resultater 4.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Vurdering: Årets prøver viser at vi har noe færre elever på nivå 3, men flere på nivå 2 og færre på nivå 1. Totalt sett hadde vi ønsket oss et bedre resultat. En skole hadde ikke rapportert innen fristen, og det har også gitt et noe negativt utslag totalt sett for Hamarskolen. Side 18 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

I ledergruppen arbeides det nå med en felles rutine for planlegging, gjennomføring og analyse av nasjonale prøver. 4.2. Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustr asjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole l Vurdering: Resultatene i lesing på ungdomstrinnet er gode. Det er fint at vi har få elever på de laveste nivåene. Vi registrerer at våre elever hever seg fra 5.trinn til 8.trinn. Side 20 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

4.2.1. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Vurdering: Det er gledelig framgang fra fjorårets prøver, men for stor spredning mellom skolene på barnetrinnet. Vi vil fortsette satsingen på realfag. Side 21 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

4.2.2. Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Vurdering: Det er gode resultater i regning på ungdomstrinnet. Vi fortsetter satsingen på realfag og lektor2-ordningen. Vi stimulerer også til at elever kan ta matematikk på videregående nivå. Praktisk måling på 1.-3. trinn Side 23 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

4.2.3. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Vurdering: Dette skoleåret er vi ikke fornøyd med resultatene i engelsk på 5.trinn. Det er for få elever på mestringsnivå 3 og for mange på mestringsnivå 1. Vi vil satse på å prioritere videreutdanning for engelsklærere på barnetrinnet i tråd med nye kompetansekrav og sette i gang tilbud om etteriutdanning for lærere på småskoletrinnet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. I tillegg vil vi bruke ressurslærere i engelskfaget. Det er også for store forskjeller mellom skolene. 4.2.4. Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Side 24 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Oversikt Hamar kommune 5.trinn snitt nasjonale prøver: Indikator og nøkkeltall Hamar kommune Hedmark fylke Nasjonalt Engelsk 49 50 50 Lesing 51 50 50 Regning 52 50 50 Oversikt Hamar kommune 8.trinn snitt nasjonale prøver: Indikator og nøkkeltall 2014-2015 2015-2016 Hamar kommune - Engelsk 51 50 Hedmark fylke - Engelsk 49 49 Nasjonalt - Engelsk 50 50 Hamar kommune - Lesing 52 52 Hedmark fylke - Lesing 50 49 Nasjonalt - Lesing 50 50 Hamar kommune - Regning 50 51 Hedmark fylke - Regning 49 49 Nasjonalt - Regning 50 50 Oversikt Hamar kommune 9.trinn snitt nasjonale prøver: Hamar kommune - Lesing 56 55 Hedmark fylke - Lesing 54 53 Nasjonalt - Lesing 54 53 Hamar kommune - Regning 57 55 Hedmark fylke - Regning 53 53 Nasjonalt - Regning 53 54 Resultatene er jevnt over bedre på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Side 25 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

4.3. Fordelingen mellom skolene 4.3.1. Ungdomstrinnet: 4.3.2. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør Side 26 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Vurdering: Vi må hele tiden arbeide for å utjevne forskjellene mellom skolene. Totalt sett har vi få fritak fra nasjonale prøver. Det spekuleres ikke i å øke fritak for å oppnå bedre resultater. 4.4. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 27 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Vurdering: Engelskresultatene er bra, mens matematikkresultatene kan så absolutt bli bedre. Vi har i flere år hatt lavere resultater i matematikk enn i de andre fagene, noe som også er en trend i andre kommuner. Et tiltak for å møte dette er vår realfagssatsing. Side 28 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

4.5. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hamar kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Vi er fornøyd med grunnskolepoeng for 2015, men vi har et utviklingspotensiale her. I forhold til standpunktkarakterer er det gjennomført et betydelig arbeid for felles kriterier i karaktergivningen. Side 29 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

5. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 5.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Vurdering Det er etablert et godt samarbeid med videregående opplæring på alle nivå. At Hamar kommune kommer noe lavere ut i 2015 enn i 2014, skyldes at flere elever fra Hamar er registrert i mottaksklasse på Katedralskolen, og ikke registrert som overgang til videregående skole. Denne tabellen viser kun direkte overgang til videregående. Tabellen under viser fullført og bestått etter VG1 sammenlilgnet med Hedmark fylke. Folkehelseprofilen i neste punkt viser at frafallprosenten er godt over både fylket og nasjonalt snitt. Side 30 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

6. Folkehelseprofilen for 2015 Dette bildet viser gode resultater fra vår satsing på den gode Hamarskolen. Resultatet er bedre enn landsgjennomsnittet og fylkets snitt Grønn verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet Verdien for fylket Verdien for landet som helhet Variasjon mellom kommunene i fylket 7. Skoleutvikling 7.1. Videreutdanning I forbindelse med regjeringens satsing på videreutdanning en del av Lærerløftet gjennomfører inneværende år 27 lærere i Hamarskolen videreutdanning. De fleste innenfor matematikk, regning og naturfag. 2 skoleledere fullførte rektorutdanningen høsten 2015 og 2 nye skoleledere startet opp et 3 semesters løp samme høst. 7.2. Ungdomsskolesatsing Satsingen på ungdomstrinnet ble godt beskrevet i fjorårets Tilstandsrapport, men satsingen på ungdomstrinnet fortsetter til og med 2017. Det er godt samarbeid mellom ungdomsskolene i regionen med flere samlinger på ledernivå hvor de to utviklingsveilederne i Hedmark fylke følger opp skolene. Høgskolen i Hedmark v/sepu er kompetansemiljøet vi samarbeider med. Side 31 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Det foregår inkluderende læringsarbeid i velkomstklassen på Børstad ungdomsskole. Nyankomne elever samarbeider med erfarne elever, i «Hamar safari». Resultatet er denne plakaten, avmerket hva og hvor elevene har vært. FURTEBUA I arbeidslivsfag ved Ener ungdomsskole har elevene på 8. trinn laget hver sin furtebu i målestokk 1:20. Blant furtebuene var det mekkegarasjer, datarom, hundesalong og en utedo. Alle de 15 elevene støpte en såle i betong og la på grunnmursviller. Deretter kunne de velge mellom å lage bindingsverk eller interiør. Det har vært en øvelse i nøyaktighet og bruk av verktøy som har gitt elevene en forsmak på to yrkesfaglige utdanningsprogram, Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Her gjør de siste finpuss før rektor skal komme på besøk som byggekontrollør. Side 32 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Ungdomsskolesatsingen skal både gjøre elevene mer motiverte slik at de forbedrer sine resultater i teoretiske fag, men også gi elevene en mer praktisk rettet undervisning. 7.3. Realfagsprosjektet i Opplæring og oppvekst Hamar kommune søkte om å bli realfagskommune, men fikk ikke det tilbudet. Vi bestemte oss for å gjennomføre satsingen likevel, og der er det 4 barnehager, 3 barneskoler, 2 ungdomsskoler i tillegg til Hamar Naturskole som representerer piloten. Piloten vil gå over 2 år, og vi har et utstrakt samarbeid med ulike instanser som Høgskolen, Tekna og Forskerfabrikken. 7.4. Klasseledelse Gjennom kompetanseheving og en prosess på skolene har vi kommet fram til felles forståelse av hva klasseledelse er i Hamarskolen: Struktur og regler: En forutsigbar ramme for læringsøktene gjennom: OPPSTART presise beskjeder og klare mål GJENNOMFØRING forberedt og forutsigbart, felles forståelse for klasseromsregler, arbeidsro AVSLUTNING oppsummering, kobling til læringsmål, egenvurdering/refleksjon Motivasjon og læring: Et læringsfremmende klassemiljø gjennom: Et trygt og godt læringsmiljø med takhøyde for elevenes ulikheter Tydelige forventninger dialog lærer-elev Side 33 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Tilpasset opplæring alle elever opplever utfordringer og mestring Vurdering for læring gjennom å se støtte veilede ut fra den enkelte elevs behov Relasjonskompetanse: Den voksnes ansvar for å skape gode relasjoner gjennom: SOSIALT Trygghet og tillit for den enkelte elev ved å bli sett, anerkjent og involvert FAGLIG Kultur for læring på den enkelte elevs premisser 7.5. Læringsledelse og skolevandring I 2015 har vi på ledernivå arbeidet mye med læringsledelse med utgangspunkt i Viviane Robinsons teori om Elevsentrert skoleledelse. Både kompetansemiljøene SePU ved Høgskolen og IMTEC har bidratt i dette arbeidet. Tenkningen kan illustreres som i figuren som følger: Hva er skolevandring? Skolevandring er en type verktøy for pedagogisk ledelse og praktiseres i litt ulike varianter. Fellesnevneren for de ulike variantene er at rektor og/eller andre ledere er til stede i undervisningen i kortere sekvenser, observerer og samtaler med lærerne med utgangspunkt i praksiserfaringene. Side 34 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Skolevandring i Hamarskolen skal: Være et verktøy for pedagogisk ledelse og læring, jfr. Vurdering for læring Ha fokus på elevens læringsutbytte Føre til utvikling av lærende team Føre til utvikling av skolen som lærende organisasjon Være en del av et etterspørrende lederskap 7.6. Ekstern skolevurdering I samarbeid med alle kommunene i Hamarregionen har vi utarbeidet et opplegg for ekstern skolevurdering etter oppskrift fra Utdanningsdirektoratet. Det er en god metodikk der skolene etter en ståstedsanalyse får et eksternt blikk på områder for utvikling. Alle skolene i regionen skal gjennom en slik prosess. Rektors ansvar: Leder hele prosessen på egen skole - i samråd med skoleeiers føringer Før de eksterne skolevurdererne kommer til skolen, har skolen gjennomført en ståstedsanalyse. Til nå har det vært gjennomført ekstern skolevurdering ved følgende skoler: Ridabu, Storhamar, Prestrud barneskoler og Ener og Børstad ungdomsskoler. Alle skolene skal vurderes innen utgangen av 2017. Det er Hamar som har oppfølgingsansvaret for samarbeidsprosjektet i regionen. 7.7. Skolen som inkluderende arena og som en utjevnende arena for sosiale forskjeller I Hamarskolen har vi i dag 203 elever som får særskilt norskopplæring og 122 elever som får tospråklig opplæring i til sammen 23 språk. Den største språkgruppen er somalisk. I Hamarskolen er det 3 velkomstgrupper: 2 på barnetrinnet ved Prestrud og Ridabu skoler og Børstad ungdomsskole. Det er i alt 39 elever i velkomstklassene. Vi har hatt godt kvalitativt tilbud til elever som har behov for rask språkopplæring i norsk. Dersom økningen Side 35 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

i antall minoritetsspråklige elever blir stor, vil vi ha en utfordring ressursmessig både ift romkapasitet, lærere med riktig kompetanse og lønnsmidler. Arbeid med dette området har hatt prioritet gjennom mange år i Hamarskolen, og vi har et godt samarbeid med Høgskolen og NAFO ( Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ). Hamar kommune skal være arrangør for den årlige nasjonale NAFO-konferansen våren 2016. I samfunnet er det store sosiale forskjeller, og det gjenspeiles i skolen i stor grad. Skolen skal være en sosial utjevnende arena. Vår viktigste strategi for å lykkes i dette arbeidet er gratisprinsippet. Alle aktiviteter som foregår i skolens regi, skal legges inn i skolens planer og være en naturlig del for å oppfylle faglige og sosiale kompetansemål. Hamarskolen har gode rutiner for dette, men vi ser likevel at det kan oppstå grensetilfeller som ikke er heldige. Årets dialogmøter ute på skolene hadde bl.a. fokus på juleball på ungdomstrinnet. Alle skolene har et lager med diverse utstyr til ulike sportsaktiviteter slik at ingen holdes utenfor aktiviteter i skoletiden. Skolene er også flinke til å fange opp elever med ulike behov, men vi vet at det er noen «mørketall» her. Så bevisstheten om gratisprinsippet må være høy. 8. Kommunebarometeret 2015 Hamarskolen oppnådde en god plassering på Kommunebarometeret i 2015: Side 36 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

9. Konklusjon Hamarskolen har mange gode resultater, og de aller fleste er over landsgjennomsnittet. ØKT LÆRINGSUTBYTTE er hovedsatsingsområde, men det er fortsatt et klart utviklingspotensiale i Hamarskolen. Gjennom systematisk arbeid og i samarbeid med kompetansemiljøer og med utgangspunkt i relevant forskning må vi videreutvikle Hamarskolen. 10. Mål for videre arbeid Bygge kollektiv kapasitet og kompetanse slik at resultatet er et læringsutbytte som er optimalt ut fra hver elevs forutsetninger. ( Det er grundig dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke ) Styrke innovasjons- og forbedringsarbeidet i skolen å bygge en felles pedagogisk plattform med et tydellig læringssyn Ta i bruk elektroniske læringsmidler i større grad Vektlegge det kollektive og inkluderende læringsmiljøet Side 37 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016

Arbeide for å utjevne forskjellene i resultater på nasjonale prøver mellom skolene, spesielt på barnterinnet Lær kidsa koding! Vennskap skapes Prestrud skole har besøk fra velkomstklassen på Børstad for å lage afghanske drager sammen. Side 38 av 38 - Tilstandsrapport for Hamarskolen 2015-20. januar 2016