Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og skriving i barnehage og grunnopplæring. Målene for strategien er at arbeidet med å styrke barnehagens språkmiljø forsterkes det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving styrkes barn og elever som strever med språk, lesing og skriving, skal raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak andelen elever med svake lese- og skriveferdigheter reduseres andelen elever med svært gode lese- og skriveferdigheter økes høyt presterende elever skal få de utfordringer og den støtte de behøver Formålet med språkkommuner er å rette en særlig innsats mot barnehagemyndigheter og skoleeiere som har utfordringen innenfor områdene språk, lesing og/eller skrivinger. Språkkommuner er et tilbud om støtte til systematisk utviklingsarbeid knyttet til disse områdene. Barnehagemyndigheter og skoleeiere kan søke om å få økonomisk tilskudd til delvis frikjøp ressurspersoner/ressurslærere som skal støtte utviklingsarbeid i barnehage og skole, og til etablering av lokale faglige nettverk innenfor områdene språk, lesing og skriving. For å bli språkkommune må kommune/fylkeskommunen ta et helhetlig og strategisk ansvar for å forbedre barns og unges kompetanse innenfor språk, lesing og skriving, fra barnehage til fullført grunnopplæring. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd innen 15. mars 2015. For mer informasjon se http://www.udir.no/lareplaner/forsok-og-pagaende-arbeid/sprakkommuner/ Alle kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Grunnlaget for utvelgelse og prioritering av deltakelse vil være knyttet til indikatorene/søknadskriteriene nedenfor, Det er svært viktig at kommuner og fylkeskommuner ser på resultater over tid. Søknadskriterier for deltakelse vil være: Kommuner som har mange elever på laveste nivå på nasjonale prøver / få elever på høyeste nivå på nasjonale prøver i lesing Kommuner som har store forskjeller mellom jenter og gutter på nasjonale prøver i lesing Kommuner/fylkeskommuner som har mange elever under kritisk grense på kartleggingsprøver i lesing Kommuner med mange pedagogisk ledere som arbeidet på dispensasjon Kommuner med lavt antall pedagoger pr. barn Kommuner/fylkeskommuner der elever i elevundersøkelsen gir uttrykk for at de ikke opplever nok utfordringer (høyt presterende) Kommuner/fylkeskommuner som har stort antall barn eller elever med minoritetsbakgrunn Gjennomføring i videregående opplæring I tillegg må kommunen/fylkeskommune har gjennomført en helhetlig analyse av status for arbeidet med språk, lesing og skriving for å kunne søke om å bli språkkommune. Med språk, lesing og skriving mener vi arbeid med fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» i rammeplanen for barnehage. I grunnopplæringen skal arbeid med språk, lesing og skriving være forankret i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er vil særlig lokalt arbeid med læreplanen i norsk for hele grunnopplæringen være aktuelt. Det samme vil arbeid med lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i alle fag være
Med grunnlag i analysen skal kommunen sette opp mål for ønsket framgang på de områdene der kommunen/fylkeskommunen har avdekket særlige svakheter. Deltakende kommuner/fylkeskommuner skal i neste fase utvikle en egen strategi for arbeid med språk, lesing og skriving. Denne skal ha avgrensede mål og kunnskapsbaserte tiltak. Utdanningsdirektoratet kan bidra med svar på spørsmål i arbeidet med den lokale strategien. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen er et refleksjons- og prosessverktøy som søkere skal bruke som utgangspunkt for søknaden. Ved å sammenstille elevresultater, vurderinger av egne rammebetingelser og kompetanse skal analysen bidra til en forståelse av kommunens forbedringspotensial og konkrete utviklingsområder. Analyseverktøyet består av fire deler (A-D) som samlet skal gi et bilde av kommunens vurdering av dagens situasjon for arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen og målsettinger for satsingen, nærmere illustrert i modellen nedenfor: A Resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger B Kommunerepresentanter vurderer kommunen/fylkeskommunens arbeid opp mot "tegn på god praksis" C Samlet vurdering av dagens situasjon i kommunen/fylkeskommunen D Konklusjoner og målsettinger for videre arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen/fylkeskommunen A. Resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger Kort oppsummering av kommunenes/fylkeskommunens resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger. Aktuelle data for vurderingen kan være: - Resultater fra nasjonale prøver i lesing - Resultat fra kartleggingsprøver i lesing - Annen kartlegging innenfor språk, lesing og/eller skriving - Antall pedagogisk ledere som arbeidet på dispensasjon - Antall pedagoger pr. barn - Antall barn eller elever med minoritetsbakgrunn - Resultater fra elevundersøkelsen - Rammebetingelser for arbeid med språk, lesing og skriving i kommunens barnehager og skoler eller fylkeskommunens skoler - Kompetanse innenfor språk, lesing og skriving hos lærere i barnehage og skole - Deltakelse i nasjonale satsinger der språk, lesing og skriving er satsingsområde - Gjennomføring i videregående skole - Dialog og samhandling i overgangen mellom barnehage/skole, mellom ulike trinn i
grunnskolen, mellom grunnskole og videregående opplæring: På KS sitt kommunebarometeret for 2015, offentliggjort i 10.08.2015 viser følgende karakterer for grunnskolen i Tana kommune (grunnskole teller 20 % av det samlete kommune barometeret): Kommunens karakterbok 3 siste år. 6=Best. 1=dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste Kommune ns nøkkeltall De beste i landet 20122013 2014 2015 KB 2015 KB 2015 Avgangskarakterer: Snitt grunnskolepoeng 3,3 siste 4 år (10 % vekt i sektoren) 4,2 4,9 4,9 41,6 42,7 Avgangskarakterer:Snitt grunnskolepoeng 4,8 siste år (5 %) 4,9 5,0 4,1 41,0 43,4 Frafall: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 5 år, snitt siste 42,6 2,0 1,0 1,0 41 15 år (20 %) Nasjonale prøver (NP) 5. trinn: Snitt siste 1 4 år (5 %) 1 1 1,5 45,4 54,3 NP 5. trinn: Andel elever på laveste 3,7 mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) 2,6 2,7 3,1 32 19 NP 8. trinn: Snitt siste 4 år (5 %) 3,2 2,3 1,0 1,0 45,8 53,5 NP 8. trinn: Andel elever på laveste 2,7 mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) 1,0 1,0 1,0 17 5 NP 9. trinn: Snitt siste 4 år (5 %) 4,7 3,8 2,8 1,6 48,6 54,9 NP 9. trinn: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste 4 år (5 %) Utdanning: Andel lærere m/ høyerer utd. Og 2,7 2,0 pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 1,6 2,0 79 96 Trivsel: 7. trinn, snitt siste 5 år (5 %) 1,5 2,3 2,0 2,1 80 92 Trivsel: 10. trinn, snitt siste 5 år (5 %) 1,0 1,7 2,3 3,0 79 90 Spesialundervisning: Andel elever med slik 5,4 undervisning, snitt siste 5 år (5 %) 5,4 5,3 5,1 7,5 5,7 Leksehjelp: Andel elever 1.-4. trinn som har 4,7 leksehjelp (5 %) 4,9 4,2 3,3 47 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant 2,1 utdanning (5 %) 4,2 2,4 2,9 39 88 Ut i fra resultatene ovenfor er resultatene for nasjonale prøver i både 5. og 8. trinn dårlige. Følgende resultater var for høsten 2015 for nasjonale prøver i lesing i 5. trinn:
Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Resultatene i nasjonale prøver lesing i 5. trinn er bra i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke, men sett over flere år er de generelt dårlige. Skolene i Tana kommune må fortsette å arbeide med å fokusere på lesing som grunnleggende ferdighet. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Det må settes spesielt inn tiltak for elever som har dårlige resultater i kartellingsprøve i lesing og andre tester i lesing. Målet er å lage i regi av språkkommene en strategiplan for lesing for barnehega og grunnskole løpet. Følgende resultater var for høsten 2015 for nasjonale prøver i lesing i 5. trinn: Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Deanu Gielda / Tana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2015-16 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Resultatene i nasjonale prøver lesing i 8. trinn er tilfredstillende i forhold til nasjonalt og Finnmark fylke, men sett over flere år er resultatene dårlige. Skolene i Tana kommune må sette inn tiltak for å løfte elevene som er på lavere mestringsnivå en til høyerer nivå. Det må settes inn tiltak i grunnleggende ferdighet i lesing for elever i 1.-10. trinn. Et nøkkelord er tidlig innsatt. Tidlig innsats for elever som ikke oppnår målene i grunnleggende ferdighet i lesing. Tana skoler må vurderer å utarbeide felles impementerte strategiske rutiner i lesing. Målet er å lage i regi av språkkommene en strategiplan for lesing for barnehega og grunnskole løpet.
B. Kommunerepresentanter vurderer kommunen opp mot tegn på god praksis I den denne analysen skal representanter for skoleeier, fortrinnsvis både på politisk og administrativt nivå, vurdere kommunens praksis i forhold til tre svaralternativer: Grønn: Kommunens praksis er god. Gul: Kommunens praksis må bli bedre Rød: Kommunens praksis må endres - tiltak er nødvendig! For å krysse grønt bør kommunens praksis jevnt over være god, men ikke nødvendigvis perfekt. Påstandene er utarbeidet på grunnlag av Utdanningsdirektoratets erfaringer fra samarbeid med kommuner om satsing på språk, lesing og skriving. Formålet er «å ta temperaturen» på sentrale oppgaver for kommunen/fylkeskommunen og på hvordan disse blir utført. Vurderingen av egen praksis kan foregå i grupper med representanter fra politisk nivå, administrativ nivå og eventuelt ledere i skoler og barnehager i kommunen/fylkeskommunen. Eventuelt kan vurderingen skje individuelt som et grunnlag for felles drøfting og analyse av tilstanden i egen kommune/fylkeskommune. Når vurderingen av praksis er gjennomført, bør resultatene oppsummeres. Oppsummeringen viser hvordan kommunens/fylkeskommunens representanter vurderer den nåværende praksisen opp mot en ideell situasjon, det vil si slik en kunne ønske at det var. I oppsummeringen krysses det av på et felles skjema for en samlet vurdering fra deltakerne som grunnlag for søknad om støtte. Antall respondenter: 6 Kommunen har en plan for barnehagens arbeid med fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» Kommunen/fylkeskommunen har utarbeidet en helhetlig plan for arbeid med språk, lesing og skriving i skole og barnehage Kommunen/fylkeskommunen har mål for lese- og skriveopplæringen i skolen Kommunen/fylkeskommunen har tilstrekkelig kompetanse til å koordinere arbeidet med språk, lesing og skriving Kommunen/fylkeskommunen følger systematisk opp arbeid med utvikling av pedagogisk praksis innenfor språk i den enkelte barnehage og innenfor språk, lesing og skriving i den enkelte skole Kommunen/fylkeskommunen støtter systematisk ledelsens arbeid med utvikling av pedagogisk praksis i/på den enkelte barnehage og skole Kommunen støtter systematisk arbeidet med å etablere sammenhenger mellom barnehagens og skolens språkarbeid Kommunen/fylkeskommunen arbeider systematisk for å sikre at barn og elever som strever med språk, lesing og skriving raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak Kommunen/fylkeskommunen arbeider systematisk for å sikre at minoritetsspråklige barn og elever får den støtten de trenger i språkutviklingen sin Kommunen/fylkeskommunen arbeidersystematisk for å sikre at alle barn og elever opplever nok utfordringer Barnehagelærere deltar i kompetanseutviklingstiltak innenfor språk eller litteraturformidling Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen i norsk
Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen lesing i alle fag Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen skriving i alle fag Kommunen har etablert lærende nettverk for barnehagelærere der språk er tema Kommunen har etablert lærende nettverk der sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid er tema Kommunen har etablert lærende nettverk for lærere der den første lese- og skriveopplæringen er tema Kommunen/fylkeskommunen har etablert lærende nettverk for lærere der tema er lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Kommunen/fylkeskommunen har etablert lærende nettverk for lærere der tema er skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Kommunen har etablert lærende nettverk der sammenheng mellom barnetrinnet og ungdomstrinnets arbeid med lesing og skriving i alle fag er tema. Kommunen og fylkeskommunen har etablert der samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående opplæring der lesing og skriving i fag er tema Kommunen har samarbeidet med Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking om kompetanseutvikling Kommunen har samarbeidet med Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking om kompetanseutvikling Kommunen har samarbeidet med andre kompetansemiljø om kompetanseutvikling innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving Hvilke kompetansemiljøer er dette?: Kommunen/fylkeskommunen har deltatt/deltar i nasjonale satsinger som fremmer barn eller elevers kompetanse innenfor språk, lesing og skriving Hvilke satsinger er dette? Lesing er C. Samlet vurdering av dagens situasjon i kommunen Her oppsummeres vurderingene i del A og B. Sentrale spørsmål er: Hvor gode er vi nå? Hvordan vet vi det? Hvor gode kan vi bli? Hva må vi gjøre for å komme dit? Sterke sider: Lærere i Tana kommune har deltatt på satsningen Lesinger. Vi ønsker og jobbe ut i fra den kompetansen. Tana kommune er og har vært deltaker på nasjonal satsingen regning i alle fag. Pulje 1 er avsluttet, og i den puljen var Seida skole og Boftsa skole med. Sirma oppvekstsenter, Austertana oppvekstsenter og Deanu sameskuvla er nå med i pulje 3. Vi drar nytte av kompetansen vi får i nasjonal satsingen «regning i alle fag» i grunnleggende ferdigheter i lesing. Barnehagen har språk som satsingsområde. Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens sterke sider: Utfordringer: Utfordringen er at vi har ikke en implementert plan for språk, lesing og skriving for barnehagegrunnskolen. Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens utfordringer: Utarbeide felles plan som alle deltar på. Muligheter:
Vi har store muligheter da flere barnehager og skoler arbeider med samisk språk som satsingsområde. De institusjonene har tanker for arbeidet. Vi har også Samisk språksenter i kommunen. Tana kommune er innenfor samisk forvaltningsområde. Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens muligheter: Vi har ønske om å lykkes med språk, lesing og skriving. Trusler: Største trusselen er ikke tid, men dersom ekstern midler til å betale frikjøp for satsingen så får vi flere til å delta på satsingen Samlet vurdering av trusler for kommunens/fylkeskommunens arbeid med språk, lesing og/eller skriving: Dersom vi har økonomiske midler til satsingen, så har kommunen ressurser for satsingen D. Konklusjoner og målsettinger for videre arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen/fylket Etter drøftinger med alle som har deltatt i undersøkelsen, formuleres konklusjoner og målsettinger for tiltaket. Konklusjonen er at kommunen søker som Språkkommune. Vi ser spesielt at kommunen har stort ansvar for samisk språk. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing viser at kommunen må sette inn tiltak for å forbedre resultatene. Språkkommune er et viktig tiltak, da tiltaket gjelder både for barnehager og grunnskoler i kommunen. Målsetting for området er at kommunen skal ha bedre resultater på nasjonale prøver i lesing for 5. og 8. trinn. Resultatet skal være på nasjonalt nivå eller bedre.