LÆRINGSMILJØUTVIKLING

Like dokumenter
KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Øraker skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

1. Pedagogisk ledelse

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Meningsfull matematikk for alle

Velkommen til informasjonsmøte på Ortun

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Plattform. Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

VEIEN VIDERE «sammen» Halvårsplan høsten Læringsplattform skoleårene Bygger på Stavangerskolens plan «God, Bedre, Best»

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

INFORMASJON SKOLESTARTERE /6-17. Gi meg en sjanse til å skinne Kvalitetsutvikling i SFO Trondheim

En forskningsbasert modell

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

MOELV UNGDOMSSKOLE FORELDREMØTE 7. TRINN

Ekstern vurdering Tanabru skole

Rektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Kontorsjef i FUG

Velkommen til Voksen skole Skolestart 2019/2020

Vurdering for læring!

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Trivsel + læring = sant

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag

LOKALT ARBEID MED VURDERING I KUNST OG HÅNDVERK RÅ SKOLE KRISTINE EVJEN OG MARIA SKRÅMESTØ

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

VEIEN VIDERE «sammen»

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Skolebasert praksisplan for Lassa skole

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brusetkollen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

ilj betydning i skolen

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Last ned Trygg-modellen virker - Brit Neumann. Last ned

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne

Mal for vurderingsbidrag

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

REFERAT FRA FORELDREMØTET

Velkommen til Søndre Modum ungdomsskole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

UNGE & RUS TRINN Gjennomføring : Februar

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

PERIODEPLAN 2. TRINN

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd

Innhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Periodekalender 2017 Kunst, kultur og kreativitet

Velkommen til presentasjon av Multi!

Program for kvelden. Del 1

FOR 1.TRINN VIKHAMMERÅSEN GRENDASKOLE

PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Årsplan for Moan SFO

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Transkript:

LÆRINGSMILJØUTVIKLING

MÅL (TILPASSES LOKALT) Jobber ut fra mål for grunnskolen Prosjektet når flere av målene i 1-2 i opplæringslova Oppfyller mange av intensjonene i generell del av læreplanen (LK-06) De fleste prosjekt involverer flere kompetansemål i fagene matematikk og kunst- og håndverk Et prosjekt kan inneholde de grunnleggende ferdigheter Inkluderer tema fra teknologi og design.

MÅL:GJENNOM PRAKTISK ARBEID OG ERFARINGSLÆRING FÅ KUNNSKAP OM: Planlegging og gjennomføring av et arbeid. Tekniske tegninger Målestokk Budsjett Mateialbehov Ulikt praktisk arbeid Ekte samarbeid Design Grunnleggende ferdigheter

HVORDAN SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ? Unikt praktisk arbeid: Din skole finner et område som trenger forbedring, endring eller renovering. Det kan være et klasserom, et arbeidsrom, et uteområde eller annet. Elevene får jobbe med en ekte oppgave som gir synlige resultater. Elever og lærere ser på muligheter og bestemmer hva området skal brukes til Elevene planlegger og gjennomfører all endring (med hjelp av voksne) Etter endt arbeid kan de daglig se på resultatet med stolthet.

BIDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Unikt praktisk og nyskapende arbeid som skaper stolthet Stor grad av elevinvolvering Å skape sammenheng mellom teori og praksis Å øke elevenes og lærernes kompetanse Å knytte sammen matematikk, kunst- og håndverk og de grunnleggende ferdighetene

BIDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Stor grad av elevinvolvering: Elevene er aktivt med i hele prosessen. Arbeidet tar utgangspunkt i alle elevers forslag til løsninger Planen for arbeidet blir til gjennom en demokratisk prosess Elevene bruker sine ressurser og fantasi

BIDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Å skape sammenheng mellom teori og praksis: Å få kunnskap og kompetanse gjennom praktisk arbeid Å jobbe med læringsmål i praksis Elevene må selv designe hver del av oppdraget De må lage arbeidstegninger og tekniske tegninger i riktig målestokk De må lage budsjett og materiallister De må planlegge arbeidet grundig Sluttresultatet viser sammenhengen mellom teori og praksis.

BIDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Å øke elevenes kompetanse Får bedre kunnskapsforståelse gjennom praktisk læring Får kunnskap om og øving i praktisk arbeid Ser det viktige i en god planlegging for et godt resultat. Bruker de grunnleggende ferdighetene i en meningsfylt sammenheng Får økt sosial kompetanse gjennom reelt samarbeid for å nå et mål for fellesskapet.

BIDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Å øke lærernes kompetanse Får kompetanse i entreprenøriell tenkning Får ideer til å knytte sammen teori og praksis Flytter grenser for å se muligheter

VÅR ERFARING SÅ LANGT VISER: Økt læring gjennom praktisk arbeid Stor trivsel Høy motivasjon både i prosjektet og etterpå Stor arbeidsinnsats Stolthet Tro på egne ferdigheter Økt status for flere elever Gode relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere Mulighet for mestring for alle Inkludering Positivt læringsmiljø Inkludering Økt selvtillit for mange elever Muligheter for bedre samarbeid mellom hjem og skole

HVEM ER VI: Teis Christiansen: Tidligere lærer og rektor som nå jobber med læringsmiljøutvikling ved skoler og museer i Norden. Hanne Mikalsen: Tidligere lærer og spesialpedagog som nå jobber med læringsmiljøutvikling gjennom jobben som høgskolelektor i pedagogikk ved HIHM Berger og Fagertun skoler, Rendalen, Hedmark

Første informasjon Dag 1 Dag 2 Dag 3 1. Time Inspirasjonstreff Skolen må avgjøre om De vil gå inn for utviklingsprosjektet Ja eller nei. Forarbeidsfase for lærere og rektor. Rammefaktorer avklares. Halv dag: Med alle involverte lærere og elever. Innledning og rammer Inspirasjonsforelesning med Teis og Hanne. Første del med rektor og involverte lærere Møte med kommunen, teknisk etat el. andre samarbeidspartnere. Eventuelle endringsforslag gjøres. Skolen velger hva de gjerne vil jobbe med. Dette må skje på grunnlag av en kollektiv beslutning, og alle involverte parter må gå for prosjektet. Alle leser oppskriften Alle elever og lærere er med på idemyldring Prosjektgruppe presenteres. 2 lærere, 2 elever og Teis kategoriserer alle forslag og grupperer ideer. Hva skal prioriteres? Resten av lærerne og elevene har vanlig skole. Ca 10.00 Elever og lærere ser på forslag til løsning og kommer med forbedringsforslag. Vanlig skole resten av dagen. Prosjektgruppa redigerer forslag før rektorgodkjenner planen. Klart for oppstart. Hanne og lærere utarbeider læringsmål og vurderingskriterier. Hva skal trekkes inn av grunnlegende ferdigheter? Kveld: Teis designer forandringsforslaget sammen med en av personalet.

mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lærermøte (10 min) Lærermøte (10 min) Lærermøte (10 min) Lærermøte (10 min) Lærermøte (10 min) Morgenmøte med elever. Forventninger Mål og vurdering Presentasjon av arbeidsområder Gruppeinndeling Morgenmøte med elever. Sjekke at alle vet hvilke oppgaver de har Igangsetting av arbeid. Teis, Hanne og lærere hjelper til ved behov. Morgenmøte med elever. Hva skjer i dag? Evt. Problemer eller utfordringer diskuteres. Arbeid Morgenmøte med elever. Evt. Problemer eller utfordringer diskuteres. Arbeid Morgenmøte med elever. Hva skjer i dag? Rektor er med. Arbeidet avsluttes Nå skal det ryddes og gjøres fint. Forberedelse av innvielse. Kl 13. Innvielse. Hvem skal være med? (Evt foreldre, politikere, presse) Planleggingsfase for elever: Tekniske tegninger Beregning av materialer Verktøyliste Budsjett Har vi alle verktøy? Arbeidsklær? Oppsummering, avslutning, noe å bite i? Oppsummering, avslutning, noe å bite i? Oppsummering, avslutning, noe å bite i? Oppsummering, avslutning, noe å bite i? Vurdering. Lærermøte før Teis drar og handler inn det som trengs av materialer og utstyr. Alt skal være klart til tirsdag morgen. Lærermøte Lærermøte Lærermøte Oppsummering/ vurdering

Lokal tilpasning En uforglemmelig opplevelse

VURDERINGSKRITERIER Utarbeides lokalt og tilpasses hvert enkelt prosjekt. Skolens lærere tar aktivt del i dette Hvordan vurdere?