DETALJREGULERING FOR KVARTAL A4, GNR 111 BNR 253, SANDNES INDRE HAVN MOBILITETSPLAN

DETALJREGULERING FOR KVARTAL A4, GNR 111 BNR 253, SANDNES INDRE HAVN MOBILITETSPLAN Planid:2015 104 Sandnes kommune

Innhold 1 PLANOPPLYSNINGER... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn for planarbeidet... 4 2.2 Planforslaget... 5 3 MOBILITETSPLAN... 7 4 GRUNNLAGSINFORMASJON... 8 4.1 Besøkende... 9 4.2 Økonomitransport... 9 4.3 Medarbeidere... 10 5 TILGJENGELIGHET...10 5.1 Biltilgjengelighet... 12 5.2 Kollektivtilgjengelighet... 13 5.3 Sykkel- og gange... 15 5.4 Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy... 18 5.5 Trafikksikkerhet... 18 6 BEREGNINGER...19 6.1 Estimert turproduksjon... 19 6.2 Reisemiddelfordeling... 20 7 TRAFIKK OG TILGJENGELIGHET PÅ PLANOMRÅDET...21 7.1 Parkering... 23 7.2 Vareleveranse/Renovasjon... 25 8 TILTAK FOR Å OPPNÅ ØNSKET REISEMIDDELFORDELING...26 8.1 Planrelevante tiltak... 27 9 SAMLET VURDERING OG KONKLUSJON...28 2

1 Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Sandnes kommune Detaljregulering for kvartal A4, gnr 111 bnr 253, Sandnes indre havn. Formålet planen: med Formålet med planen er å legge til rette for nytt rådhus for Sandnes kommune. Oppdragsgiver Sandnes Eindomsselskap KF 3

2 Innledning 2.1 Bakgrunn for planarbeidet Prosjektil Areal AS har blitt engasjert for å utarbeide mobilitetsplan til detaljregulering for kvartal A4, gnr 111 bnr 253, Sandnes indre havn. Tiltakshaver for planarbeidet er Sandnes Eiendomsselskap KF. Formålet med planen er å legge til rette for nytt rådhus for Sandnes kommune. Det ble avholdt arkitektkonkurranse vinteren 2014/2015 og det er vinnerprosjektet «Felles grunn» tegnet av arkitekt kontoret Code of Practice som skal bearbeides og legges til grunn for regulering. I følge Miljøplanen for Sandnes 2015-2039, skal Det nye rådhuset i Sandnes oppfylle kriteriene i Programmet «Framtiden bygg». Framtidens bygg var en integrert del av programmet Framtidens byer som ble avsluttet samtidig med Framtidens byer ved årsskiftet 2014/2015, men pilotprosjektene blir likevel fulgt opp. Målet med pilotprosjektene er å utvikle klimavennlige bygg og byområder i 10 av de største byene i Norge som skal inspirere andre til å bygge slik fremtiden krever. Hovedkriteriene for pilotprosjektene skal sikre at samlet klimautslipp fra prosjektet skal utgjøre maksimalt halvparten av det som er dagens praksis. Utslippsreduksjonen skal omfatte tre hovedområder: 1 Transport; lave klimautslipp fra transport 2 Materialbruk; klimaeffektive bygningsmaterialer 3 Energibruk i drift; passivhusstandard for nybygg. Etter krav i kommuneplan for Sandnes kommune skal det ved etablering av offentlige eller private virksomheter over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000 m2 BRA utarbeides en mobilitetsplan for den samlede transporten som virksomheten skaper. Mobilitetsplanen har som mål å legge til rette for størst mulig grad av miljøvennlig transport til/fra planområdet. Dette kan gjennomføres gjennom aktiv bruk av virkemidler for å redusere bilbruk og øke attraktiviteten av alternative transportmidler. 4

2.2 Planforslaget Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til sentrumsformål og er en del av transformasjonsområdet A. Kvartal A7 er i Plan 2009116 Områderegulering for Sandnes Indre Havn regulert til offentlig sentrumsformål. Rådhustomta er plassert innerst i Vågen, helt sør i havneparken. Tomta grenser til Elvegata i vest, mot havna i sør, en ny lokalgate mot nord og en fotgjengergate mot øst som forbinder et tversgående grøntdrag nord for tomta med det indre havnebassenget. Formålet med planen er å legge til rette for nytt rådhus for Sandnes kommune. Figur 1 Detaljregulering for kvartal A4, Gnr 111 Bnr 253, Sandnes indre havn Plan id 2015 104 Rådhuset er planlagt med hovedinngang fra Elvegata og bygningen er lagt litt på skrå slik at det dannes en forplass som åpner seg mot rådhusplassen i sør. Vridningen på tomta og utformingen av bygget danner varierte uterom mot tilstøtende gater og plasser. Mot nord er det laget en avtrapping av fasaden som danner små lommer innenfor fortauet der avfallshåndtering og bi innganger får plass. 5

I planforslaget er området utnyttet med følgende formål og arealer: Områder Formål Areal i daa Bebyggelse og anlegg Offentlig tjenesteyting Renovasjon 3,36daa 0,03daa Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Fortau Torg Gatetun Gangareal Sykkelveg Parkering 1,28daa 1,10daa 2,41daa 0,94daa 0,26daa 0,38daa 0,19daa Sum 9,95 daa Figur 2 Arealtabell for planforslaget 6

3 Mobilitetsplan I Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 stilles det krav til at det skal utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som skapes ved utbyggingsprosjekter større enn 1.000 m² BRA eller etableringer av offentlige og private virksomheter over 50 ansatte. I pkt 1.16 under generelle bestemmelser står det følgende om mobilitetsplan: «Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for minst bilavhengighet og gi føringer for utforming og valg av planløsninger som sikrer mål for ønsket reisemiddelfordeling I tillegg skal planen vurdere og dokumentere følgende» Under pkt. 1.16 er det også listet opp hva mobilitetsplanen skal vurdere og dokumentere for bolig og næringsområder. Kriteriene for næring er mest nærliggende å bruke, men de må sees i forhold til planområdets bruk. Følgende kriterier er opplistet for næringsområder: Antall ansatte Besøksintensitet Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport Fordeling av transporten gjennom døgnet Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel Tiltak for å nå ønsket reisemiddelfordeling Mobilitetsplanen er i dette tilfellet en analyse av reisemønster som viser transportomfanget ved etablering av nytt rådhus. Den vil også ta for seg tiltak som kan iverksettes for å stimulere til at reiser til og fra planområdet skjer på en miljøvennlig måte. Det samme gjelder mulighetene som ansatte og besøkende har for valg av reisemiddel. Mobilitetsplanen skal: Skaffe oversikt over trafikk- og parkeringsforhold Analysere reisemønster til og fra området Analysere kollektivtilgjengelighet, sykkel- og gangtilgjengelighet Analyse og vurdere reisemiddelfordeling til og fra området Vurdere behovet for tiltak som vil redusere biltrafikk til området Påpeke forbedringspotensial i planområdet og analysert infrastruktur 7

4 Grunnlagsinformasjon Reguleringsplanens arealbruksformål er: Offentlig tjenesteyting, renovasjon, veg, fortau, torg, gangareal, sykkelveg og parkering. Innenfor formålet offentlig tjenesteyting planlegges det nytt rådhus. Med inndelinger i teknisk areal, felles areal, kontordel og kantine. BRA som foreligger i skisseprosjektet er 11.384,8 m2. Antall arbeidsplasser som organisasjonen har behov for er 389 men med bakgrunn i styrevedtak i SEKF, bygges det for 404 arbeidsplasser. Etasje 4 3 2 1 totalt Teknisk areal 56,7 68,5 62 556,6 743,8 Felles areal Kontordel 635 965 1119 1448 4167 2092 1633 1588 566 5879 Kantine 595 595 Total BRA 2783,7 2666,5 2769 3165,6 11384,8 Figur 3 BRA for reguleringsplan 8

4.1 Besøkende Info fått fra service torget anslår et gjennomsnitt besøkende pr. dag på totalt ca. 149-170 personer. Besøkstallene på kompetansesenteret vil variere, de følger skoleåret og har derfor mindre besøkende rundt jul, vinterferie, påske og sommerferie. Tallet som oppgis her er fra september mnd. Alle de oppgitte tallen er ca. tall Gjennomsnitt besøkende Personer hver dag Personer pr. uke Eksterne ca.20 ca. 100 2-3 møter pr. dag ca.20 ca. 100 Innsyn i mapper ca.7-8 ca.35-40 Diverse møter I Bystyresalen/Formannskapssal og kantinen ca.20 ca. 100 Kompetansesenteret ca 47 ca.235 Service kontoret ca. 35-55 ca.175-275 Personer Totalt ca. 149-170 ca. 746-850 4.2 Økonomitransport Økonomitransport til og fra rådhuset omfatter bl.a. kontorrekvisita, leveranser til kantinedrift og post. Det er ikke oppgitt tall for hvor ofte det skal leveres varer og tjenester til rådhuset men med oppgitte tall fra service torget, så antar de at det vil komme ca. personer daglig. Gjennomsnitt besøkende Personer hver dag Personer pr. uke Vareleveranse ca.2-4 ca.20 Mat /frukt levering ca. 4 ca.20 Serviceperson/ avfallshåndtering ca. 1 ca.3-5 Post/Aks ca. 2 ca.10 9

Besøk hustrykkeriet ca. 8 ca.30-40 It = besøkende ca. 3 ca.15 Totalt ca. 22 ca.98-110 4.3 Medarbeidere Antall arbeidsplasser som organisasjonen har behov for er 389 men det bygges for 404 arbeidsplasser. Hovedsakelig vil ansatte på rådhuset jobbe dagtid. I «ABC-konseptet i norsk planlegging» angis det erfaringstall for antall reiser per ansatt. For ansatte på kontor er det i gjennomsnitt 0,45 reiser per ansatt. Det vil dermed være ca. 175 tjenestereiser hver dag på dagtid (389 x 0,45). Ved 404 ansatte vil tallet bli ca. 182 tjenestereiser. 5 Tilgjengelighet For å kartlegge tilgjengelighet i byer og til sentrum har det blitt laget ABC-kart for Stavanger og Sandnes. 10

Figur 4 ABC Kart for Stavanger og Sandnes Kartutsnitt over viser hvordan kollektivtilgjengeligheten, sykkeltilgjengeligheten, vegstandard og tungtransport er fordelt på Nord Jæren. Som en ser på figuren ligger planområdet innenfor B område med nærhet til A området. B-områder må ha: svært høy/ høy/ middels høy kollektivtilgjengelighet og svært høy/ høy/ middels høy sykkeltilgjengelighet må ligge innenfor 300 meter fra holdeplasser som betjenes av minst 6 avganger/ time i rush. A-områder må ha: svært høy kollektivtilgjengelighet og svært høy/ høy sykkeltilgjengelighet. Adkomsten til planområdet vil i all hovedsak skje gående og syklende. Varetransport, renovasjon HC parkering for ansatte vil foregå i området nord for Rådhuset via Elvegata. HC parkering for gjester og taxi stopp vil foregå i Elvegata. 11

Figur 5 illustrasjonsplan til reguleringsplan 5.1 Biltilgjengelighet Gjennomsnittlig reisetid med bil for befolkningen i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, er i underkant av 23 minutter. For planområdet vil situasjonen være at folk (ansatte og besøkende) kommer til området med hovedsakelig kollektiv transportmiddel og sykkel. I kvalitetsprogrammet til områdeplanen er det mellom annet fokusert på begrensing av bilparkering og favorisering av andre transportformer enn bil, plassering av sykkelparkering og kvaliteter i tilknytning til denne, som f. eks at det bør etableres garderobeanlegg. På grunn av tomtens beskaffenhet vil det ikke være aktuelt å bygge parkeringskjeller under rådhuset. Forholdene ligger dermed godt til rette for å kunne oppnå en høy kollektivandel, og dermed bidra til at Sandnes sentrum kan oppnå regionalplanens målsetting om en høy kollektivandel. Av tiltak som reduserer bilbruken, vurderes parkeringsbegrensning som et av de mest effektive tiltakene. Ordinær parkering og el-bil parkering vil derfor anlegges i fellesanlegg i forbindelse med «Ruten». HC-parkering taxistopp, servicekjøring og sykkelparkering skal plasseres i planområde ved nytt rådhus. I tillegg må det være plass for varelevering og til kontorer og kantine og henting av renovasjon. 12

5.2 Kollektivtilgjengelighet Kollektivdekning Planområdet befinner seg i Sandnes sentrum og ca. 375 meter i gangavstand til Sandnes rutebilstasjon («Ruten») og taxiholdeplass ved jernbanen, dvs. at kollektivdekningen er svært høy. Valg av trasé for fremtidig busway er nå avgjort og vises i kart under. Figur 6 Rød strek viser trasé for bussvei2020 Planområdet har dermed nærhet til et godt buss- og jernbanetilbud (kombinasjon av lokal- og regiontog). Fra Ruten er det avganger for en rekke busslinjer med destinasjoner i Sandnes og nabokommunene. De fleste linjene går mot Kvadrat/Forus/Stavanger. Reisetid med buss til Kvadrat/Forus er 10-15 min. Reisetid til Stavanger sentrum ca. 30 min, som er noe lenger enn med tog. Det går i tillegg ekspressbussruter til Kristiansand/ Oslo og til Bergen. Begge har ca. 2 avganger daglig. Lokaltog har avganger nordover mot Jåttåvågen/Stavanger med 15 min avgangsfrekvens, og sørover mot Bryne/Egersund med 30 min. avgangsfrekvens. Reisetid til Jåttåvågen er ca. 8 min og Stavanger ca. 16 min. Reisetid til Bryne er ca. 18 min. og til Egersund ca. 52 min. Regiontog har 7 daglige avganger mot Kristiansand på hverdager. Av disse går 4 videre til Oslo. Reisetid er ca. 3t til Kristiansand og ca. 8t til Oslo. 13

Det vurderes at planområdet ligger i gunstig avstand til knutepunkt for buss og jernbane. Dette bør utnyttes ved å planlegge og legge til rette for tiltak som stimulerer til høy kollektivandel av reiser. Eksempel på tiltak med sikte på å øke kollektivandelen: Månedskort, for eksempel til de som forplikter seg til å sette bilen hjemme minst eller 4 dager i uka. Informasjon om rutetider for kollektivtransport (f.eks. direkte link til kollektivselskapenes ruteinfo, egen info på intern nettside om relevante ruter, eget info ark i internpost, lystavle i resepsjonen med sanntids avganger). Introduksjonstilbud til nye arbeidsplasser i samarbeid med kollektivselskapene, med sikte på at de ansatte får et positivt inntrykk av kollektivtilbudet. Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Del av reisetiden brukes til arbeid og godtgjøres som arbeidstid Det vil i tillegg ha betydning at gangforbindelsene fra planområdet til Ruten og til holdeplassen i St. Olavsgt/ Langgata, inkl. kryssinger av kjøreveg, oppleves som mest mulig direkte og effektive. 14

5.3 Sykkel- og gange I sentrumsplan er Elvegata definert som del av hovedrute i sykkelkartet. Utbyggingsområdets beliggenhet tilsier en høy gang- og sykkeltilgjengelighet. Figur 7 Sykkelkart Sandnes Det er sykkelveg/fortau i Elvegata som fører inn til Sandnes sentrum. Områdeplanen viser et sammenhengende vegsystem der det vil legges til rette for gode forbindelser både for gående og syklende. 15

Den største trafikale endringen i prosjektet er bruksendring av Elvegata fra fylkesveg til gågate/sykkelveg. Elvegata er regulert til fylkesveg fra Olav V s plass til der ny veg mellom Jernbanevegen og Elvegata møtes. Det er et stort potensial for å få flere til å gå/sykle. Sykkelparkering skal være innendørs med god tilgjengelighet. Figur 8 Utklipp fra Gatebruksplanen: Forslag til transportsystemet, Sandnes sentrum 16

Nedenfor er opplistet eksempler på tiltak for å bedre tilbudet til syklister. Parkeringsplasser for sykkel under tak, og nærmest mulig inngangen Garderobe med dusj og tørkerom Mekkerom/enkelt verksted Gratis eller subsidierte sykler, for eksempel til de som avtaler å sette bilen Hjemme minst 3 eller 4 dager i uka Gratis sykkelutstyr med reklame for bedriften Kjøregodtgjørelse pr km for bruk av sykkel til jobb og i tjeneste Vedlikeholdsavtale med sykkelreparatør Informasjon om sykkelveinettet Bruk av bysykler, for eksempel fra en banestasjon til arbeidsplassen (Kilde: Mobilitetsplanlegging. Smarte reisevalg for bedrifter og virksomheter. Veileder) Planområdet er godt tilrettelagt for fotgjengere og ligger sentralt plassert i Sandes med koblinger til områderåde for fotgjengere som har kobling til hele Sandnes sentrum Figur 9 NRS VIsualisationTown Hall Square 17

5.4 Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy Ved en eventuell brann kan brannbil komme til bygget fra alle sider, hoved adkomst vil være via Elvegata og inn til området nord for bygget. 5.5 Trafikksikkerhet I Nasjonal vegdatabank er det registrert ca. 9 ulykker på strekningen som går fra rundkjøringen mot Olav Vs plass og forbi det planlagte rådhuset, det er registrert 8 lettere skader samt en alvorlig. Uhellskategori som er registret er en blanding av ulykker med bil, mc, sykkel og påkjørsel fotgjengere. Det registrert 4 ulykker med gående/syklende. 1 med fotgjenger og 3 med sykkel. En sykkelulykke er kategorisert som alvorlig. Figur 10 Kilde vegdata.no, registrert ulykker i Elvegata 18

6 Beregninger 6.1 Estimert turproduksjon Det kan være stor usikkerhet ved å estimere turproduksjon. Turproduksjon omfatter alle turer inn og ut av området. En tur er en forflytning fra ett sted til et annet utenfor hjemmet. En som kommer til Rådhuset vil generere to turer: tur/retur. Renovasjon er ikke medtatt. Det er også usikkerheter i grunnlagsinformasjonen, ettersom planlagt tiltak er svært komplekst med mange ukjente variabler. I tillegg er mye av grunnlagsinformasjonen beregnet ut fra erfaringstall og statistikk. Det vil i starten være 389 ansatte, noe som tilsvarer 778 turer for å komme seg til og fra jobb. Ved 404 ansatte vil turproduksjonen øke til 804. I «ABC-konseptet i norsk planlegging» angis det erfaringstall for antall reiser per ansatt. For ansatte på kontor er det i gjennomsnitt 0,45 reiser per ansatt. Det vil dermed være ca. 175 tjenestereiser hver dag på dagtid (389 x 0,45). Ved 404 ansatte vil tallet bli ca. 182 tjenestereiser. Ihht grunnlagsinformasjon i kap. 4 vil det daglig være et sted mellom 149 og 205 besøkende til kommunehuset, dette tilsvarer 298 410 turer til og fra området. Det vil være 22 turer daglig relatert til økonomitransport(vareleveranse) noe som tilsvarer 44 turer. Det beregnes at den totale turproduksjon vil være et sted mellom 1295-1407 turproduksjoner ved 389 ansatte og et sted mellom 1228-1440 turproduksjoner ved 404 ansatte. Turproduksjon, tallene i tabellen er hentet fra Statens Vegvesens håndbok V713 trafikkberegning KONTOR: Personturer pr. 100 m² = 12 Kontorer, Kantine, garderober etc. 11 384,8m 2 Estimert personturer 1366 Sum totalt: 1366 19

6.2 Reisemiddelfordeling Tabell under viser estimert reisemiddelfordeling i Sandnes sentrum. Tallene er hentet fra Reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen 2012 gjort av SINTEF Teknologi og samfunn. Beregnede tall for estimert turproduksjon settes inn i reisemiddelfordelingen for Sandnes sentrum. Reisemiddel Sandnes kommune Sandnes sentrum Til fots 13 % 17% Sykkel 5% 3% Moped, MC 1% 1% Bilfører 68% 58% Bilpassasjer 7% 10% Kollektivt 5% 11% Annet 1% 1% Figur 11 Tabell (Fra Reisevaneundersøkelse RVU 2012) Sykkelandelen for Sandnes kommune samlet, er også 5 %, mot 3 % for Sandnes sentrum. Trolig skyldes dette at flere mål nås til fots i Sandnes sentrum enn i kommunen generelt. Kollektivt: Sandnes sentrum har naturlig nok en litt høyere andel enn Sandnes kommune generelt (11 % mot 5%). Dette er likevel noe lavere enn målsettingen i Regionalplanen (som sier at kollektivandelen skal være på minst 15 prosent i 2040 for regionplanområdet som helhet, med høyere andeler for de mest sentrale, urbane områdene.) Reisemiddel Sandnes sentrum Estimert turer (av 1366) Til fots 17% 232 Sykkel 3% 41 Moped, MC 1% 13 Bilfører 58% 792 Bilpassasjer 10% 136 Kollektivt 11% 150 Annet 1% 13 Figur 12 Reisemiddelfordeling 20

7 Trafikk og tilgjengelighet på planområdet Figur 13 CODE OF PRACTICE - Visjon for Rådhusplassen 21

Figur 14 illustrasjonsplan som viser mulig gå mønster og kjøremønster. Adkomst for gående Adkomst med varebil/renovasjon/utrykningskjøretøy 22

7.1 Parkering Det er to måter å dimensjonere antall parkeringsplasser på, enten ved antall p-plasser per ansatte/besøkende eller per 100 m 2 BRA. BRA som foreligger i skisseprosjektet er 11.384,8 m2. Antall arbeidsplasser som organisasjonen har behov for er 389 men det bygges for 404 arbeidsplasser. I tillegg kan en forvente at det kommer ca. 200 personer på besøk til området både ved varelevering, politiske møter etc. På grunn av tomtens beskaffenhet vil det ikke være aktuelt å bygge parkeringskjeller under rådhuset. Ordinær parkering og el-bil parkering vil derfor anlegges i fellesanlegg i forbindelse med «Ruten». HC-parkering og sykkelparkering skal plasseres i planområde ved nytt rådhus. I tillegg må det være plass for varelevering og serviceparkering til kontorer og kantine. Kommunedelplan for sentrum 2015 2030 Ihht. Kommunedelplan for sentrum 2015 2030 skal næringsvirksomhet og øvrige formål ha 0,9 parkeringsplasser for bil per 100 m 2 BRA og min. 2,0 sykkelparkeringsplasser per 100 m 2 BRA. Ved en BRA på 11384.8 m 2 vil dette utgjøre ca. 102 oppstillingsplasser for bil og min 228 sykkelparkeringsplasser. Ved 12000m 2 vil dette utgjøre 108 oppstillingsplasser for bil og min 240 sykkelparkeringsplasser. Beregning parkeringsdekning ut fra antall ansatte En kan legge til rette for lav eller høy parkeringsdekning. Faktorene som er brukt i tabell under er satt ved å sammenligne krav for tilsvarende prosjekter i andre kommuner, reisevaneundersøkelser for regionen og krav i Sandnes kommune. I tillegg til vurdering av tomtens plassering. For lav parkeringsdekning benyttes en faktor på 0,2, og for høy en faktor på 0,6. Enhet Faktor (høy/lav) Antall bilplasser Antall sykkelplasser Ansatte 389 ansatte 0,6/0,2 233/79 233/79 Besøk kontor Per 100 m2 0,6/0,2 66/22 66/22 bygningsmasse Totalt 299/101 299/101 Enhet Faktor (høy/lav) Antall bilplasser Antall sykkelplasser Ansatte 404 ansatte 0,6/0,2 242/81 242/81 Besøk kontor Per 100 m2 0,6/0,2 66/22 66/22 bygningsmasse Totalt 308/103 308/103 23

7.1.1 Bilparkering På grunn av tomtens beskaffenhet vil det ikke være aktuelt å bygge parkeringskjeller under rådhuset. Av tiltak som reduserer bilbruken, vurderes parkeringsbegrensning som et av de mest effektive tiltakene. Ordinær parkering og el-bil parkering vil derfor anlegges i fellesanlegg i forbindelse med «Ruten». Estimat parkeringsdekning Med hensyn til overordnede retningslinjer og planer (bl.a. kvalitetsprogram for områdereguleringen), planområdets beliggenhet, kollektivdekning og gang- /sykkeltilgjengelighet bør planområdet tilrettelegges med svært lav parkeringsdekning for bil og høy parkeringsdekning for sykkel. Beregnet parkeringsdekning for bil Ut i fra antall ansatte på 389 viser behov for 101 oppstillingsplasser ved lav dekning og 299 oppstillingsplasser ved høy dekning. Ved et antall ansatte på 404 viser det behov for 103 oppstillingsplasser ved lav dekning, og 308 oppstillingsplasser ved høy dekning. Ved beregning etter den gjeldende sentrumsplanen er det behov for 102 oppstillingsplasser hvis en går utfra et BRA PÅ 11384,8 m 2. Som tidligere nevnt bør det være lav parkeringsdekning for bil, dvs. ca. mellom 101 og 103 oppstillingsplasser. HC-parkering og el-bil Ihht. Gjeldende og høringsutkastet til kommunedelplan for sentrum skal 5 % av biloppstillingsplassene være tilrettelagt og opparbeidet for bevegelseshemmede. Tilsvarende skal min. 5 % av totalt antall parkeringsplasser tilrettelegges for el-bil, samt være tilrettelagt for sambruk. Ihht. Kvalitetsprogrammet for områdereguleringen bør 10 % av parkeringsplasser som etableres ha ladestasjoner for el. biler og andre 0- utslippsbiler. For bygninger der det forventes hyppige besøk av funksjonshemmede (sykehus, trygdekontor, osv.), vurderes særskilt behov for HC-parkering, dette ved å legge til rette for 5-10 % handikapplasser. Rådhuset vil for det meste ha kontorvirksomhet, og foreløpig vurdering er at 5 % parkering tilrettelagt for bevegelseshemmede vil være tilstrekkelig. Ettersom antallet parkeringsplasser er dimensjonerende for antall HC-parkeringer som skal planlegges innenfor planområdet anses det på dette tidspunkt som gunstig å ta utgangspunkt i øvre del av intervallet for lav parkeringsdekning, dvs. 103 biloppstillingsplasser. HC-parkering (5 %): 5 parkeringsplasser El-bil el. tilsvarende (5 %): 5 parkeringsplasser El-bil el. tilsvarende (10 %): 10 parkeringsplasser 24

7.1.2 Sykkelparkering Det legges opp til overbygd sykkelparkering for gjester ved hovedinngangen hvor syklene kan låses i. Sykkelparkering for de ansatte legges inn i bygget med tilhørende fasiliteter. Beregnet parkeringsdekning for sykkel Ut i fra antall ansatte viser behov for 101 sykkelparkeringer ved lav dekning og 299 sykkelparkeringer ved høy dekning. Ved beregning etter den gjeldende sentrumsplanen er det behov for 228 sykkelparkeringsplasser hvis en går utfra et BRA PÅ 11384,8 m 2. Parkeringsdekningen for sykkel bør være høy, dvs. ca. mellom 228 og 308 sykkelparkeringsplasser. Ettersom en har to tall for ansatte (forventet antall i fremtiden) anses det som mest nøyaktig å beregne ut i fra det høyeste dvs.308 sykkelparkeringer, hvorav 242 er for ansatte og 66 for besøkende. 7.2 Vareleveranse/Renovasjon Som vist i kartutsnitt under vil vareleveransen rådhuset skje på nordsiden av bygget. Figur 15 Utsnitt av situasjonsplan alt.1 viser kjøremønster for vareleveranse og henting av renovasjon Beregnet trafikk for varetransport til rådhuset inkluderer servicebesøk med kjøretøy som medbringer utstyr og materiell til bruk i serviceoppdrag. Det er oppdrag som håndverkertjenester, service på kontormaskiner, vaktselskap, post, budtjeneste, matleveranse til kantine, henting av spesialavfall osv. En stor del av totalreisene innen gruppen «gods» skjer derfor med mindre varebiler. Den øvrige vareleveringen og renovasjon som skjer med større biler vil ha adkomst på samme side av bygget. 25

8 Tiltak for å oppnå ønsket reisemiddelfordeling Når en utarbeider en detaljreguleringsplan er det viktig å tenkte på tiltak som kan gjennomføres for å oppnå bedre tilbud til syklister, kollektivreisende, bilbrukere, tilrettelegge for økt gange, bevisst bruk av parkeringsplasser og redusering av reisebehov. Veilederen: mobilitetsplanlegging av VISTA Utredning AS på oppdrag fra FutureBuilt og Framtidens byer i Stavanger, har foreslått følgende tiltak bedrifter kan benytte seg av for å øke andelen syklister, kollektivreisende og bilpassasjerer: Sykkel Parkeringsplasser for sykkel under tak, og nærmest mulig inngang Garderobe med dusj og tørkerom Mekkerom/enkelt verksted Gratis eller subsidierte sykler Gratis sykkelutstyr med reklame for bedriften Vedlikeholdsavtale med sykkelreparatør Informasjon om sykkelvegnettet Bruk av bysykler Kollektivreisende Gratis eller subsidierte månedskort Informasjon om rutetider for kollektivtransport I samarbeid med kollektivselskapet gis de ansatte et introduksjonstilbud, der de kan oppleve at tilbudet er bedre enn sitt rykte Kjøregodtgjørelse pr. km for bruk av sykkel til jobb og i tjeneste Egen bedriftsbuss til viktige reisemål Lokalisering av holdeplass nær bedriften Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Del av reisetiden brukes til arbeid og godtgjøres som arbeidstid Kameratkjøring Kontaktside på bedriftens intranett for organisering av samkjøring Kartlegging av bosted og reisevaner Prioriterte parkeringsplasser for samkjørere Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Økt gange Kampanjer for helse og mosjon Snarveger i bedriftens nærområde Bruk av parkeringsplasser Reduksjon i antall parkeringsplasser Avgift ved bruk av parkeringsplasser Bruk av parkeringsplasser prioriteres til handikappede, småbarnsforeldre, kameratkjøring og tjenestebiler Alle ansatte får en kvote på antall p-billetter pr år De som ikke prioriteres med parkeringsplass får en økonomisk kompensasjon til å bruke på alternativ transport De som har arbeidsreise mindre enn 45 minutter med kollektivtransport, får p-kort bare noen dager i året Bruk av parkeringsplasser Reduksjon i antall parkeringsplasser Avgift ved bruk av parkeringsplasser Bruk av parkeringsplasser prioriteres til handikappede, småbarnsforeldre, kameratkjøring og tjenestebiler Redusering av reisebehov Fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor Arbeid ved lokale bibliotek eller telecomsentra Økt bruk av videomøter og telefonmøter Redusere gunstige firmabilordninger og kjøregodtgjørelser Sentral lokalisering av bedriften Samordning og effektivisering av tjenestereiser Tjenestereiser Redusere antall eksterne møter Innkjøp av bedriftssykler til bruk i tjenesten 26

Bruk av bysykler Kollektivbilletter i resepsjonen eller annet lett tilgjengelig sted Kollektivbilletter i resepsjonen eller annet lett Innkjøp av elbiler til tjenestereiser tilgjengelig sted Medlemskap i bilkollektiv for tjenestereiser Redusere gunstige firmabilordninger og kjøregodtgjørelser Koordinering av tjenestereiser ved bruk av Økt bruk av videomøter og telefon møter intern nettside for planlegging av tjenestereiser Økt bruk av taxi som alternativ til privatbil Oppmuntre til bruk av tog eller ekspressbuss framfor fly på lengre reiser Kundereiser Samordnet utkjøring av varer Informasjon om kollektivtilbudet på egen nettside Restriksjoner i parkeringstilbudet Hensiktsmessig lokalisering 8.1 Planrelevante tiltak Ut ifra de nevnte tiltakene, og generelle tiltak for bedre mobilitet av planområdet er det gjort følgende tiltak som er relevante for detaljreguleringsplanen: I og med at planområdet ligger i hjerte av Sandnes er det enkelt å knytte seg til eksisterende sykkelruter og gangareal. Nærheten til kollektivnett og store Ruten gjør det også mulig å etablere et Rådhus nesten uten bilparkering. Eneste parkering som reguleres innenfor området blir HC parkering og areal for taxi stopp. Det er satt av god plass til gjeste sykkelparkering under tak ved hovedinngangen til rådhuset. De ansatte får egen sykkelparkering med meget gode garderobefasiliteter. Med hoved sykkelruten forbi som planområdet, er det lagt godt til rette for de som ønsker å sykle til jobb. 27

9 Samlet vurdering og konklusjon Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for minst bilavhengighet og gi føringer for utforming og valg av planløsninger som sikrer mål for ønsket reisemiddelfordeling. Målet er å stimulere til en mest mulig miljøvennlig reisemåte til og fra planområdet, dvs. ha en lav andel bilreiser. Utvikling av Rådhustomten viderefører den klare miljøprofil som var utgangspunktet i områdeplan og kvalitetsplan, det legges opp til en lav dekning på bilparkering og høy dekning av sykkelbruk. Det foreslås at parkeringsdekning for bil bør ligge på 103 biloppstillingsplasser. HC-parkering (5 %): 5 parkeringsplasser El-bil el. tilsvarende (5 %): 5 parkeringsplasser El-bil el. tilsvarende (10 %): 10 parkeringsplasser Der kun HC parkering løses innenfor planområdet. Sykkelparkering må ha en høy dekningsgrad og det foreslås at det etableres totalt 308 sykkelparkeringsplasser der 66 er for gjester. I følge Miljøplanen for Sandnes 2015-2039, skal Det nye rådhuset i Sandnes oppfylle kriteriene i Programmet «Framtiden bygg». Framtidens bygg var en integrert del av programmet Framtidens byer som ble avsluttet samtidig med Framtidens byer ved årsskiftet 2014/2015, men pilotprosjektene blir likevel fulgt opp. Målet med pilotprosjektene er å utvikle klimavennlige bygg og byområder i 10 av de største byene i Norge som skal inspirere andre til å bygge slik fremtiden krever. Hovedkriteriene for pilotprosjektene skal sikre at samlet klimautslipp fra prosjektet skal utgjøre maksimalt halvparten av det som er dagens praksis. Utslippsreduksjonen skal omfatte tre hovedområder: 1 Transport; lave klimautslipp fra transport 2 Materialbruk; klimaeffektive bygningsmaterialer 3 Energibruk i drift; passivhusstandard for nybygg. Mobilitetsplanen har som mål å legge til rette for størst mulig grad av miljøvennlig transport til/fra planområdet. Dette kan gjennomføres gjennom aktiv bruk av virkemidler for å redusere bilbruk og øke attraktiviteten av alternative transportmidler. 28