Handlingsprogram med økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel. Kommunestyrets vedtak av sak 37/10

Handlingsprogram med økonomiplan 2011 2014 Kommuneplanens handlingsdel Kommunestyrets vedtak av 16.06.2010 sak 37/10

Innholdsfortegnelse Kommunestyrets vedtak... 3 Rådmannens forord og vurdering... 4 Sørum kommunes handlingsprogram... 6 SWOT-analyse 2011-2014... 6 Driftsbudsjettets økonomiske rammer... 10 Inntektsutviklingen... 11 Skatteanslag, rammetilskudd og andre fellesinntekter... 11 Kostnadsutviklingen... 12 Fellesutgifter... 12 Økninger i seksjonenes økonomiske rammer... 12 Grunnskoleseksjonen... 12 Barnehageseksjonen... 12 Barnevernseksjonen... 13 Helse- og sosialseksjonen... 13 Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen... 13 Kulturseksjonen... 14 Plan- og utbyggingsseksjonen... 14 Servicesenteret... 14 Tilskudd til Sørum kommunalteknikk KF Vegbevilgninger... 14 Tilskudd til Kirkelig fellesråd m.v.... 14 Økonomisk handlingsfrihet... 15 Utvikling av tjenesteproduksjonen... 17 Befolkningsutvikling... 17 Informasjon og kommunikasjon med innbyggerne... 18 Skolebruksplan... 18 Full barnehagedekning... 19 Boligsosial handlingsplan... 19 Samhandlingsreformen... 19 Eldreomsorg... 21 Utbyggingsprosjekter... 21 Hjemmetjenesten... 21 Kulturminnevernplanen... 22 Plan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet... 22 Forebyggende arbeid for barn og unge... 22 Gang- /sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak... 22 Landbruket... 22 Miljø- og klima... 23 Strategisk IKT-plan... 23 Investeringer... 24 Økonomiplanens konsekvenser for tjenesteproduksjonen... 25 Illustrasjon av forholdet mellom seksjonene basert på brutto driftskostnader i regnskapet... 25 Grunnskoleseksjonen... 26 Barnehageseksjonen... 27 Barnevernseksjonen... 28 Helse- og sosialseksjonen... 29 Pleie-, rehabilitering- og omsorgsseksjonen... 30 Kulturseksjonen... 32 Plan og utbyggingsseksjonen... 33 Servicesenteret... 34 Øvrige bevilgninger... 35 Side 2 av 35

Kommunestyrets vedtak Rådmannens forslag vedtas som handlingsprogram med økonomiplan 2011-2014 for Sørum kommune. Følgende endringer gjøres i handlingsprogram med økonomiplandokumentet, kulturseksjonen: Nytt kulepunkt under fokusområder 2011: Fortsette arbeidet med bygdebokprosjektet Prioritering ved lavere økonomiske rammer: Redusere kommunale kulturmidler til lag og foreninger med kr 300 000 Øke egenandel/redusere tilbudet i kulturfabrikken med kr 300 000 Prioritering ved høyere økonomiske rammer: Øke kommunale kulturmidler til lag og foreninger Etablere frivillighetssentral i samarbeid med lag og foreninger Side 3 av 35

Rådmannens forord og vurdering Rådmannen legger med dette fram forslag til Sørum kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden 2011-2014. Så langt det er mulig er politiske vedtak hensyntatt med sine føringer for prioriteringer innen drift og investeringer. Det fullstendige balanseregnskapet Rådmannen viser til side 5 for SWOT-analysen og forslaget til strategiske mål for perioden 2011-2014. Analysen viser de utfordringer kommunen står overfor når det gjelder å sikre arbeidskraft og tilpasse tjenesteytingen til de økonomiske rammene. De strategiske målene er revidert på grunnlag av de siste års resultater (se tertial- og årsrapporter) og kommende utfordringer innenfor alle de kapitalområder i Det fullstendige balanseregnskapet som Sørum kommune har som sin utviklings- og styringsmodell. De strategiske målene dekker de strategiske behov kommunen har for drift og utvikling i perioden. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Dette dokumentet er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens 11-1 som fastslår at kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommunelovens 44 inngår i denne handlingsdelen. Etter plan- og bygningslovens 11-4 skal kommunen ved den årlige rulleringen av kommuneplanens handlingsdel innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Dette ansvaret ivaretas ved årlige møter med myndigheter som fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket samt at rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan 2011-2014 sendes berørte organer når Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtar å legge forslaget ut på høring. Kommuneplanen legger grunnlaget for en politisk samfunnsstyring av både veksten og tjenestetilbudet i en 12-årsperiode. Handlingsprogrammet med økonomiplanen tar for seg utviklingen 2011-2014 samtidig som det revideres hvert år. Nye befolkningsprognoser for perioden 2010-2020 viser hvilken vekst kommunen kan vente i årene som kommer. I tråd med kommunestyrets vedtak om styring av veksten, kommer kommunens boligprogram til politisk behandling i 1.halvår 2010. Boligprogrammet er et verktøy for å kunne styre/regulere veksten. Rullering av fagplaner for tjenestetilbudet I tråd med vedtatt planprogram for kommuneplanen er alle fagplaner - knyttet til behov for tjenesteyting både ut fra statlige krav og kommunes egen virkelighet, forenklet og innarbeidet i handlingsprogrammet. Hensikten er å kunne konkretisere utfordringene kommunen har i planperioden - både omfang av tjenestetilbudet og de økonomiske konsekvensene og dermed legge bedre til rette for politiske prioriteringer i alle innstillingsutvalg og kommunestyret innenfor de samlede ressurser i planperioden. I planperioden 2011-2014 foreslås det imidlertid kun tiltak som kan gjennomføres innen eksisterende økonomiske rammer. Flere tverrfaglige planer er fortsatt ute til høring/ i sluttfasen før endelig vedtak i kommunestyre og eventuelle tiltak vil derfor først konkret bli vurdert i årsbudsjett 2011 og i neste planperiode. Økonomien og tjenestetilbudet Sørum kommune har, gjennom politiske vedtak, lagt som hovedstrategi for samfunnsbyggingen å gi gode tjenester til innbyggere og brukere. Kommuneorganisasjonen har høyt driftsfokus og de fleste ressurser går til drift, i tråd med politiske vedtak. I rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan 2011-2014 er all vekt lagt på videreføring av tjenestetilbudet samt realiseringen av Sørvald bo- og behandlingssenter. Det er ikke rom for å sette av budsjettmidler for å møte behovsøkninger utover dette. I tråd med kommunestyrets vedtak ved avsetning til driftsfond, foreslår derfor rådmannen at avsatte fondsmidler benyttes for å Side 4 av 35

opprettholde driften i 2011 og 2012 slik at dagens nivå på tjenesteyting opprettholdes. Det foreslås benyttet ca kr 7,6 mill i 2011 og ca kr 5,3 mill i 2012. Kommunens økonomiske rammer/ driftssituasjon forventes å bli styrket mot slutten av planperioden. Som en konsekvens av dette er det ikke foreslått avsatt budsjettmidler til tiltak som er under utredning i henhold til vedtatte verbalforslag eller som konsekvens av vedtatte fagplaner. Dette til tross for at det i forarbeidet til handlingsprogrammet er registrert behov for tjenesteutvikling/utvidelse grunnet befolkningsvekst og nye lovpålagte tjenester. En annen konsekvens er at rådmannen fraviker kravet til årlige overskudd i samme periode. Som tiltak for å sikre tjenesteproduksjonen, ønsker rådmannen å foreta en gjennomgang av kommunens drift med sikte på finne driftstiltak som kan fjernes eller reduseres og å vurdere muligheter for å foreta organisatoriske tiltak med sikte på effektivisering og kostnadsreduksjoner. Eksempelvis vurdering av kommunens organisering av skolene/skolestruktur uten at det berører antall skoler og utredning av interkommunalt samarbeid om barnevern i henhold til vedtatt verbalforslag. Rådmannen vil også gjennom Samarbeidsrådet på Nedre Romerike undersøke ytterlig muligheter for interkommunalt tjenestesamarbeid med en eller flere kommuner. Rådmannen vil komme tilbake til dette i senere budsjett- og økonomiplandokumenter, eller som egne politiske saker. Samtidig skal kommunen ivareta og utvikle andre sider av begrepet samfunnsbygging. Ikke minst miljøspørsmål, forebyggende arbeid overfor barn og unge, samarbeidet med frivillige organisasjoner, trygge trafikkforhold, planlegging og drift av gode nærmiljøareal m.m. Kommunen som organisasjon skal ivaretas med utvikling for kunne sikre gjennomføring av strategier innenfor krav til e-kommune, forvaltningsmyndighet, kontrollansvar og plankrav. Sørum 30.april 2010 Helga Soldal Konstituert rådmann Side 5 av 35

Sørum kommunes handlingsprogram Sørum kommunes visjon: Den gode kommunen Sørum kommunes verdier: Åpenhet, lojalitet, dialog. Sørum kommunes styrings- og rapporteringssystem Det fullstendige balanseregnskapet: Finanskapitalen Samfunnskapitalen Natur- og miljøkapitalen Brukerkapitalen Humankapitalen Strukturkapitalen SWOT-analyse 2011-2014 OMVERDEN Trusler Den sektoriserte stat med detaljstyring, tilsyn og økte rapporteringskrav Svekket lokalt selvstyre Høye forventninger til kommunale løsninger Mangel på kompetent arbeidskraft IKT - sårbarhet Muligheter Fokus på folkehelse og forebyggende arbeid Rekruttering fra et større regionalt arbeidsmarked Næringsutvikling Samfunnsbygging og regionutvikling Samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner Nye innbyggere gir mangfold Fokus på miljø, klima og energi Evne til å styre økonomien slik at en utvikler kommunens virksomhet og øker evnen til å møte uforutsette endringer Evnen til å være en aktiv bidragsyter til utviklingen av offentlig sektor Evnen til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon Evnen til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggere og næringsliv Evnen til å ta vare på medarbeideres engasjement og kompetanse Evnen til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av totale ressurser EGEN ORGANISASJON Forbedringsområder Bedre kommunikasjons- og informasjonspraksis overfor innbyggerne Digital utvikling og kompetanse Tilpasse tjenesteytingen til økonomiske rammer og befolkningsvekst Tverrfaglig samarbeid og organisering av tjenester Rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft Økt omstillingsevne Redusert sykefravær/øke nærværet Bedre informasjonssikkerhet Sterke sider Helhetlig samfunnsbygging God IKT strategi Velholdte kommunale bygg Godt samspill mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte Kompetente medarbeidere Ledere som gir medarbeidere anerkjennelse og muligheter Strategiske kompetanseutvikling Gode styrings- og utvikingsverktøy Godt arbeidsmiljø og stolthet over egen arbeidsplass Strategiske mål 2011 2014 1. Sikre økonomisk handlefrihet 2. Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på informasjon, forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø 3. Samarbeide lokalt og regionalt for å redusere CO2 utslipp og oppnå miljøvennlige løsninger 4. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse, helhetlige tjenester og ivaretar demografiske endringer 5. Gjennomføre rekruttering og kompetansetiltak for ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester 6. Redusere sykefraværet Det vises også til årsbudsjettet, som inneholder de fokusområder med resultatindikatorer seksjonene har for det aktuelle året og som skal bidra til at de strategiske målene oppnås. Side 6 av 35

Visjon: Sørum Den gode kommune Verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet Det fullstendige balanseregnskapet KOMMUNEPLAN 2009-2021 LANGSIKTIGE MÅL: KOMMUNEPLAN 2009-2021 SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 år: HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN Kommuneplanens handlingsdel 4 år ÅRSBUDSJETT MED FOKUSOMRÅDE 1 ÅR RAPPORT- ERING Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst Driftsutgifter til tjenester og lønn Sørum i regionalt perspektiv Tettstedsutvikling Næringsutvikling Interkommunalt samarbeid Tilhørighet, identitet og mangfold E-kommunen Klima og miljø Tettstedsutvikling og jordvern Grøntstruktur og markagrenser. Bomiljø Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi Brukerdialog og medvirkningsarenaer Rekruttere og beholde arbeidskraft Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling IKT utvikling Utviklings- og prosjektarbeid Teknisk infrastruktur Konkretisering av de 12- årige målene skjer årlig gjennom 4-årige strategiske mål i Handlingsprogram med Økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. 4-årige mål splittets til årlige fokusområder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Finanskapital: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial og årsrapporter med utgangspunkt i kapitalbegrepene i Det fullstendige balanse regnskapet. Side 7 av 35

FBR Strategiske mål 2011 2014 Suksesskriterier / fokusområde Finanskapital 1. Sikre økonomisk handlefrihet. Sikre økonomisk handlefrihet Samfunnskapital 2. Fortsette den helhetlige Medvirkning og samfunnsbyggingen med vekt på dialog informasjon, forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø. Natur & miljøkapital 3. Samarbeide lokalt og regionalt for å redusere CO2 utslipp og oppnå miljøvennlige løsninger Brukerkapital 4. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse, helhetlige tjenester og ivaretar demografiske endringer. Humankapital & Strukturkapital 5. Gjennomføre rekruttering og kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester 6. Redusere sykefraværet Tilhørighet og deltakelse Bidra til bærekraftig utvikling Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet Kvalitetsmessige gode hjemmesider Indikatorer Målemetode Ambisjonsnivå/ ønsket resultat Avvik i fht budsjett Resultatoppfølging / tertial/ Månedlig resultatoppfølging / årsrapport tertial/ årsrapport Antall dialogkonferanser, grendemøter Antall dialogkonferanser, 20 og andre innbyggermøter, grendemøter og andre innbyggermøter, Antall pressemeldinger Telles 50 Bruk av elektronisk høringsuttalelser Statistikk for bruk av 75% av alle uttaleser, kommer kommunens hjemmesider elektronisk Valgdeltakelse stortings- og Valgresultatet fra 81% / 63% kommunevalg Opplevelse av at kommunen og lokalsamfunnet tar ansvar for å utvikle levende lokalsamfunn Redusert forbruk av papir i organisasjonen Vedtas i forbindelse med miljø- og klimaplan Brukertilfredshet Oppfylle DIFIs kvalitetskrav til offentlige hjemmesider stortingsvalg, kommunevalg Innbyggerundersøkelse Årlig forbruk av papir, statistikk fra leverandør Systematiske brukerundersøkelser Årlig vurdering i fht kvalitetskriterier fastsatt av DIFI/Norge.no Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet Årlig medarbeiderundersøkelse Sykefravær Månedlig rapport 7 % Fornøydhet med lederne Årlig 95 % medarbeiderundersøkelse Kultur for læring og Tilfredsstillende effekt av Årlig fornyelse kompetansetiltak medarbeiderundersøkelse 75 % fornøyde Redusere forbruk av papir med 5%. 85 % fornøyd med tjenestetilbudet Sørum kommunes hjemmesider skal være blant de 5 kommunale nettstedene med høyest poengsum 90 % fornøyde med arbeidsplassen 85 % fornøyd med utbytte av kompetansetiltak Antall lærlinger Telles pr år 10 Intern lederrekruttering Registrere antall pr år 60% Effektive innkjøp Bruk av ehandel Statistikk 100% avtalelojalitet Effektiv saksbehandling Antall elektroniske innbygger- og brukertjenester Telles pr år 50 Side 8 av 35

Årshjulet - planprosessen Årsbudsjett vedtatt i kommunestyret i desember Personlige arbeidsmål. Frist 30.11 01.10 Virksomhetsplan ferdig 31.12 Rådmannens forslag til årsbudsjett ferdig 31.10 Rullering av strategiske planer som skal til behandling utenom handlingsprogrammet Ledelsens gjennomgang Tertialrapport pr 01.09 01.01 Økonomiplanarbeidet starter Årsberetning, årsregnskap SWOT- analyse. Frist 31.03 Ledelsens gjennomgang 4-årige mål i kommuneplanen =Strategiske mål for kommunen og fokusområder for seksjonene= kvalitetsmål. Frist 31.03 Vurdering av behov for revidert befolkningsprognose Rullering av strategiske planer som skal inn i handlingsprogrammet 01.04 Rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan ferdig 01.05 Arbeidet med personlige arbeidsmål starter Tertialrapport pr 01.05 Arbeidet med årsbudsjettet starter Handlingsprogram med økonomiplan vedtatt i kommunestyret i juni 01.07 20.04.09 Side 9 av 35

Driftsbudsjettets økonomiske rammer ØP 2011-2014 Rådmannens forslag (Løpende priser) REGNSKAP B 2010 ØP ØP ØP ØP TEKST 2009 VEDTAK 2011 2012 2013 2014 Fellesinntekter: Skatt på formue og inntekt 327 007 539 353 800 000 375 000 000 397 500 000 421 350 000 446 631 000 Skatt på eiendom 16 733 134 17 000 000 17 500 000 18 000 000 18 500 000 19 000 000 Rammetilskudd 128 637 669 130 900 000 138 700 000 147 022 000 155 843 000 165 194 000 Andre statlige tilskudd 24 445 203 18 000 000 18 000 000 18 000 000 18 000 000 18 000 000 Renteinntekter 3 301 907 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 Sum fellesinntekter 500 125 452 522 700 000 552 200 000 583 522 000 616 693 000 651 825 000 Fellesutgifter: Tilleggsbevilgninger 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 BUKS' bevilgningskonto 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 Sum fellesutgifter 0 650 000 650 000 650 000 650 000 650 000 Disponibelt for seksjonene 500 125 452 522 050 000 551 550 000 582 872 000 616 043 000 651 175 000 Grunnskoleseksjonen 172 501 449 179 784 300 184 448 700 189 210 900 193 973 100 198 735 300 Barnehageseksjonen 23 423 294 20 426 200 24 660 600 26 155 400 27 650 200 29 145 000 Barnevernseksjonen 17 807 294 17 877 500 20 083 500 21 856 100 23 628 700 23 901 300 Helse- og sosialseksjonen 109 769 122 137 087 200 153 681 100 157 043 300 160 405 500 163 767 700 PRO-seksjonen 101 539 982 106 525 600 107 932 300 121 448 000 129 463 700 132 479 400 Kulturseksjonen 16 904 136 17 966 600 18 347 900 18 690 000 19 032 100 19 374 200 Plan og utbyggingsseksjonen 3 144 084 7 251 400 7 595 400 7 916 700 8 238 000 8 559 300 Servicesenteret 15 394 370 15 988 000 14 783 200 15 682 600 16 582 000 17 481 400 Fellesrådet mv 5 586 132 5 882 900 6 000 900 6 180 900 6 366 300 6 557 300 Bingsfosshallen i Sørum KF 1 560 800 1 526 500 1 573 300 1 620 500 1 669 100 1 719 200 Sørum kom. eiendomsselskap KF 4 500 000 Sørum kommunalteknikk KF 29 909 469 11 890 400 13 762 100 15 175 000 16 630 300 18 129 200 Østre Romerike br. og redn. IKS 6 706 714 6 952 300 7 160 900 7 375 700 7 597 000 7 824 900 Bruk av fond m.v. (netto) -12 734 478 Innsparingskrav -8 682 000 Seksjonenes nettoutgifter 496 012 368 520 476 900 560 029 900 588 355 100 611 236 000 627 674 200 Årsresultat 4 113 084 1 573 100-8 479 900-5 483 100 4 807 000 23 500 800 Tilbakeførte avskrivninger 1 542 100 1 372 100 793 700 188 000 0 0 Netto driftsresultat 2 945 200-7 686 200-5 295 100 4 807 000 23 500 800 Bruk av driftsfond 7 686 200 5 295 100 Regnskapsmessig mindreforbruk 5 655 184 2 945 200 0 0 4 807 000 23 500 800 Side 10 av 35

Inntektsutviklingen Skatteanslag, rammetilskudd og andre fellesinntekter Generell eiendomsskatt forutsettes videreført i hele planperioden med skattesats 2 promille. Inntektsanslaget er økt med kr 500 000 pr år p.g.a. nye boliger. Prognosen for skatt på inntekt og formue i økonomiplanperioden tar utgangspunkt i budsjettvedtaket for 2010. Budsjettert skattevekst i 2011 er 6 %, som forutsetter kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 3 %, vekst grunnet demografiske endringer på 0,5 % og en årlig befolkningsvekst på 2,5 %. Tilsvarende endringer er forventet og lagt til grunn for årene 2012-2014. Grunnlaget for budsjettering av rammetilskuddet er budsjettert rammetilskudd 2010. For øvrig er prognosen for rammetilskuddet basert på samme forutsetninger som skatt på inntekt og formue. Frie inntekter 2010 2011 2012 2013 2014 Skatt på eiendom 17 000 000 17 500 000 18 000 000 18 500 000 19 000 000 Skatt på inntekt og formue 353 800 000 375 000 000 397 500 000 421 350 000 446 631 000 Rammetilskudd 130 900 000 138 700 000 147 022 000 155 843 000 165 194 000 Sum frie inntekter 501 700 000 531 200 000 562 522 000 595 693 000 630 825 000 Andre fellesinntekter holdt uendret i økonomiplanperioden. Andre statlige tilskudd 2010 2011 2012 2013 2014 Kompensasjon for investeringer 800 000 800 000 800 000 800 000 800 000 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 Rentekompensasjon for skolebygg 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Tilskudd til ressurskrevende tjenester 11 000 000 11 000 000 11 000 000 11 000 000 11 000 000 Konsesjonskraftinntekter 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Sum andre statlige tilskudd 18 000 000 18 000 000 18 000 000 18 000 000 18 000 000 Budsjetterte renteinntekter er holdt uendret med kr 3 000 000 pr år. Side 11 av 35

Kostnadsutviklingen Fellesutgifter Fellesutgiftene er holdt uendret i økonomiplanperioden. Økninger i seksjonenes økonomiske rammer Med utgangspunkt i lønnsnivået pr 1. januar 2010 er seksjonenes driftsrammer for 2011 oppjustert med 5 % lønnsvekst, beregnet av fast lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Det er da tatt høyde for 3 % lønnsvekst fra 1. mai 2010 og 3 % lønnsvekst fra 1. mai 2011 (med 2 % virkning på årsbasis). For resten av planperioden er lønnsvekst lagt inn med 3 % årlig økning. Det er ikke lagt inn kompensasjon for generell prisvekst i planperioden. Kompensasjon for prisvekst på husleie- og renholdskontakter er lagt inn med 2,5 % for hele planperioden. Tilskuddene til Sørum kirkelig fellesråd, Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS, Sørum kommunalteknikk KF for veivedlikehold og Bingsfosshallen i Sørum KF er oppjustert med 3 % pr år (lik størrelsen på antatt kommunal deflator for 2011). I samsvar med kommunestyrets vedtak ved behandlingen av økonomiplan 2010-2013, er det i tillegg lagt inn en økning av tilskuddet til Sørum kommunalteknikk KF for veivedlikehold med kr 1 mill pr år i økonomiplanperioden. (Til sammen en økning med kr 4 mill i løpet av planperioden.) Grunnskoleseksjonen For grunnskoleseksjonen er det ikke lagt inn andre endringer enn det som framgår av de generelle endringene i seksjonens driftsrammer. På bakgrunn av befolkningsprognosene forventes en økning i elevtallet Frogner, Sørum, Sørumsand og Vesterskaun skoler som medfører økning i klassetallet med en klasse på hver av de fire skolene fra høsten 2010. 4 klasser tilsvarer 4 årsverk a kr 500 000. Helårsvirkningen blir kr 2 mill i 2011. Økningen i elevtallet ved skolene medfører en økning i administrasjonsressursen ved alle skolene til sammen to årsverk a kr 500 000. Den generelle elevtallsøkningen gir seg også utslag i økt behov for spesialundervisning på den enkelte skole og spesielt på Skåningsrud skole og ressurssenter, hvor elevtallet fra Sørum er doblet. Dette medfører 3 mill i ekstra kostnader i 2011. Kommunene pålegges en lovfestet plikt til å yte gratis leksehjelp til 1-4 klasse i grunnskolen fra skolestart 2010. Dette betyr en økt utgift for skolene og tapt inntekt for SFO. Det er innført en økning i timetallet med 1 t/u på barnetrinnet fra skolestart 2010 som vil gi helårsvirnkning i 2011. Merkostnadene med elevtallsutviklingen, økt timetall og leksehjelp er ikke hensyntatt og må løses innen seksjonens rammer. Barnehageseksjonen For barnehageseksjonen er det ikke lagt inn andre endringer enn det som framgår av de generelle endringene i seksjonens driftsrammer. Økte kostnader til drift av nye Nordli barnehage, dekkes gjennom økt rammetilskudd til kommunen som en konsekvens av at sektoren er foreslått rammefinansiert fra 2011. Side 12 av 35

Barnevernseksjonen Det er lagt inn økninger med kr 2 000 000 i 2011 og ytterligere økninger med kr 1 500 000 i 2012 og i 2013 i samsvar med vedtatt ØP 2010-2013. Helse- og sosialseksjonen Helse og sosialseksjonens rammer er ikke økt med andre endringer enn det søm følger av å ha helsårsdrift på Sørvald bo- og behandlingssenter: husleie og drift av enhet for funksjonshemmede, avlastning og psykiatri. Andre utfordringer må derfor løses innenfor seksjonens økonomiske ramme. Utgifter til fastlegeordningen (basistilskudd) øker hvert år som følge av antall nye innbyggere samt en årlig økning av tilskuddet pr. innbygger. Dette følger sentrale avtaler, uavhengig av om innbyggeren har fastlege i Sørum eller i annen kommune (økningen er ca kr 450 000 pr år). Samhandlingsreformen forutsetter styrking av skole- og helsestasjonstjenesten samt av annet forbyggende og helsefremmende arbeid overfor alle aldersgrupper. NAV kontorets får økte utgifter (ca. 2 mill) til Kvalifiseringsprogrammet som følge av at statlige tilskudd ikke dekker kommunens merutgifter. Rammen til økonomisk sosialhjelp vil øke som følge av økt arbeidsledighet. Anslagsvis vil 12 funksjonshemmede brukere ha behov for bolig og tjenester de nærmeste år. Kostnader til tjenestebehovet beregnes grovt til ca 10 mill. kroner. Dersom brukere må innvilges bistand/tjenester før innflytting i bolig vil det medføre kostnader som ikke ligger innenfor seksjonens og virksomhetens ramme. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen Det er lagt inn en økning med kr 2 500 000 i 2012 til dekning av økt husleie for et rehabilitert Sørum sykehjem. Det er videre lagt inn en økning med kr 8 000 000 i 2012 og en ytterligere økning med kr 5 000 000 i 2013 for full drift av sykehjemsdelen av Sørvald Bo- og behandlingssenter. I henhold til den nylig vedtatte samhandlingsreformen vil kommunen få nye utfordringer og ansvarsområder i forhold til forebyggende tiltak for å redusere behovet for sykehusinnleggelser. Aktuelle tiltak er: - Oppsøkende virksomhet for eldre, som kan gi veiledning om ernæring, hjemmeulykker, hjelpemidler etc - Helsestasjon for eldre, der det kan iverksettes forebyggende tiltak mot bl.a kroniske sykdommer - Utvikling og utvidelse av eldresentertilbudet, der det kan gis tilbud om sosiale aktiviteter. Det er i dag to eldresentre i kommunen, drevet av LHL med tilskudd fra kommunen. Eldresentre vurderes å være et godt forebyggende tiltak der det blir gitt tilbud om ulike sosiale aktiviteter. Eldresentrene benyttes også i stor grad av pensjonistforeninger og andre frivillige organisasjoner. Ut fra den demografiske utviklingen med flere hjemmeboende eldre vil det være nødvendig å videreutvikle eldresentrene, f.eks med tanke på utvidet åpningstid, transportordning, servering av måltider etc. Det er naturlig å tenke seg et fortsatt samarbeid med LHL og andre frivillige organisasjoner ved en utvidelse av aktiviteten ved eldresentrene Side 13 av 35

Kulturseksjonen For kulturseksjonen er det ikke lagt inn andre endringer enn det som framgår av de generelle endringene i seksjonenes driftsrammer. Tiltak i den vedtatte kulturminnevernplanen og den kommende planen for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet som krever økte midler må løses innenfor seksjonens økonomiske ramme. Det samme gjør ønsket om å opprette en frivillighetssentral og behov for styrking av bemanningen i bibliotekfilialen på Frogner som konsekvens av befolkningsveksten. Plan- og utbyggingsseksjonen For plan- og utbyggingsseksjonen er det ikke lagt inn andre endringer enn det som framgår av de generelle endringene i seksjonenes driftsrammer. Kommunens påvirkningsmulighet på klimatrusler og bosetningsmønster er først og fremst som arealmyndighet. En tydelig fortettingspolitikk er god klima- og jordvernpolitikk og bidrar til bevaring av landets beste matkornareal. Inntektssvikten/usikkerheten i seksjonen vil medføre at reguleringsplaner i mindre grad enn tidligere kan gjennomføres i kommunens regi. Dette vil særlig kunne gjøre seg gjeldende i fht reguleringsplaner for gang- og sykkelveger og i forhold til kulturminnevernplanen. Gang- og sykkelveger vil få høyest prioritet. Siden 2007 har det vært en nedgang på 32 % i antall byggesaker. En stilling står p.t. vakant. Dersom den økonomiske krisen fortsetter må bemanningssituasjonen i hele seksjonen vurderes Servicesenteret For servicesenteret er det ikke lagt inn andre endringer enn det som framgår av de generelle endringene i seksjonenes driftsrammer. Befolkningsveksten og økning i tjenestetilbudet gir økt behov for og press på tjenester fra servicesenteret til seksjonene og foretakene. Tilskudd til Sørum kommunalteknikk KF Vegbevilgninger Sørum kommunalteknikk KF har på bakgrunn av styrevedtak oversend et innspill til kommunens økonomiplanarbeid angående vegvedlikehold. Brev av 23.03.2010 følger denne saken som vedlegg. I innspillet skisserer foretaket 4 nivåer på vegvedlikehold utifra vegbevilgningenes størrelse. Kostnader til vedlikehold av alle overtatte veier og kapitalkostnader knyttet til alle vedtatte investeringsprosjekter er inkludert i foretakets beløpsoppstillinger. I rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan 2011-2014 er det lagt inn kr 13 762 100 i tilskudd til foretaket til vegvedlikehold. Dette tilsvarer omtrent det foretaket omtaler som nivå 1. Vedlikehold på dette nivået medfører at standarden på kommunens veger fortsetter å forfalle. Rådmannen ønsker prinsippielt en årlig vegbevilgning tilsvarende nivå 3, og aller helst nivå 4, men ser ikke dette som realiserbart i denne økonomiplanperioden. Tilskudd til Kirkelig fellesråd m.v. Fratrukket tilskuddet til andre trossamfunn på kr 345 000 er det i rådmannens forslag lagt inn Side 14 av 35

kr 5 655 900 i samlet tilskudd til Sørum kirkelig fellesråd for 2011. Beløpet er oppjusert med 3 % fra vedtatt tilskudd 2010. Tilskuddet et prisjusert tilsvarende i resten av planperioden. Fellesrådets søknad om tilskudd til drift og investering følger saken som vedlegg. Fellesrådet søker en driftsbevilgning på kr 6 195 265 i 2011. I tillegg søker Fellesrådet om en investeringsbevilgning på kr 2 200 000 i 2011. Sett i lys av den driftsituasjonen som kommunens tjenesteproduksjon befinner seg i har rådmannen ikke funnet å kunne imøtekomme fellesrådets ønsker. I møte med kirkevergen 6.januar 2010 ble det konkludert med at det er behov for flere utvidelser og utbedringer på kirkegårdene i Sørum. Rådmannen ønsker derfor å kunne igangsette et forprosjekt som skal avklare: Behov for reguleringsplaner og kirkegårdsplaner Utfylling på Frogner kirkegård, geoteknikk Oppfølging av vedtak om minnelund Etablering av livssynsnøytralt seremonirom Kapellet på Blaker, kulturverdi og framtid Midler til dette forprosjektet vil bli foreslått i forbindelse med behandlingen av eiendomsforetakets Handlingsprogram med økonomiplan 2011-2014. Økonomisk handlingsfrihet I rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan 2011-2014 er det som nevnt lagt vekt på videreføring av tjenestetilbudet samt realiseringen av Sørvald bo- og behandlingssenter. Det er ikke rom for å sette av budsjettmidler for å møte behovsøkninger utover dette. Denne prioriteringen medfører at alle tilgjengelige midler foreslås satt inn i tjenesteproduksjonen og at det strategiske målet om å sikre økonomisk handlefrihet ikke nås i planperioden. Rådmannen finner ikke å kunne forutsette at det fra statens side vil bli lagt opp til realvekst i kommunenes økonomi i de kommende år. Sørum kommune må derfor gjennomføre tiltak for å videreføre tjenesteproduksjonen innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. I tillegg til å signalisere at nye driftstiltak ikke kan settes i verk med mindre slike er lovpålagt og følges opp med tilstrekkelig finansiering, ønsker rådmannen å foreta en gjennomgang av kommunens drift og organisasjon med sikte på effektivisering og kostnadsreduksjoner. Det foregår forprosjektering i regi av Sørum kommunale eiendomsselskap KF på følgende prosjekter: Melvold ungdomsskole rehabilitering/utvidelse Blaker barnehage rehabilitering/utvidelse Blaker aldersheim ombygging/erstatning/nytt sykehjem Boligpolitisk handlingsplan Rådmannen har ikke funnet rom for å kunne forutsette at noen av disse prosjektene skal kunne realiseres i denne planperioden. Hvorvidt prosjekter kan påbegynnes i løpet av planperioden må vurderes i den enkelte sak når resultatet av forprosjektet legges fram for politisk behandling. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Sørum kommunale eiendomsselskap KF vil rådmannen likevel fremme forslag om bevilgninger til oppstart av ytterligere forprosjekter. Dette gjelder forprosjekter på: Vesterskaun skole utvidelse Side 15 av 35

Ny barnehage på Hexebergåsen Kirkegårdene i Sørum - et generasjonsløft Oppgradering av Sørumsand stasjon med undergang og dobbeltsidig plattform er et svært viktig tiltak, både når det gjelder sikkerhet, tilgjengelighet på stasjonen og for en fremtidsrettet utvikling av Sørumsand. Jernbaneverket har satt av midler til oppstart av prosjekt i 2013. Det kan bli aktuelt med en kostnadsdeling mellom Jernbaneverket, kommunen og private aktører. Dersom dette blir aktuelt i løpet av planperioden, vil rådmannen fremme egen sak om slik delfinansiering. Frogner nye stasjon er varslet finansiert av Jernbaneverket i sin helhet. Side 16 av 35

Utvikling av tjenesteproduksjonen I tråd med vedtatt kommuneplan ønsker rådmannen fortsatt å forenkle kommunens planarbeid ved i sterkere grad å knytte de omfattende og tidkrevende fagplanene til kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan. Handlingsprogrammet med økonomiplan tar da for seg den tjenesteproduksjonen som tidligere er behandlet i ulike planer. På den måten vil utfordringene og prognosene innenfor tjenestetilbudet - både faglige og økonomiske - kunne konkretiseres. Dermed legges det også bedre til rette for politiske prioriteringer i alle innstillingsutvalg og kommunestyret innenfor de samlede ressurser i planperioden. Befolkningsutvikling Boligbyggingsprogram blir utarbeidet parallelt med handlingsprogrammet basert på å styre boligbyggingen til i gjennomsnitt 100 boliger/år. Ferdigregulerte områder er av et slikt omfang (ca 900) at vi først ut mot år 2016/17 kommer ned mot 100/boliger pr år. Dersom det er ønskelig å bremse utbyggingen før den tid kan det legges ned byggeforbud på ferdigregulerte områder, samt avvise alle nye boligprosjekt. I Vesterskaun skolekrets ble det i 1999 fattet eksplisitt vedtak om at boligbygging skulle følge skolekapasiteten, og her er det nå byggeforbud. Ut fra ny befolkningsprognose 2010 2020 trekkes særlig følgende grupper fram i 4 årsperioden: Barn i barneskolealder (+ ca 240 elever) og gruppen 90 + som øker fra 55 til 100 personer. Særlig elevkullene på Sørumsand (+ 70) og Frogner (+ 110) øker mye. Barn i barnehagealder holder seg stabilt høyt. Tilveksten betyr også økte behov innenfor lovpålagte tjenester som barnevern, PPT, NAV og helse- og sosialtjenestene. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nettovekst, personer 2009-2014 Under 1 år 195 193 193 194 196 200 5 personer Barnehagealder 1131 1157 1164 1176 1175 1180 49 personer Barneskolealder 1557 1615 1647 1675 1737 1793 236 personer Ungdomsskolealder 602 615 641 678 681 701 99 personer Vid. gåendeskole alder 611 612 583 602 613 643 32 personer Alder 19-29 1912 1935 1928 1920 1946 1977 65 personer Alder 30-39 2310 2398 2403 2429 2409 2481 171 personer Alder 40-49 2532 2588 2650 2713 2792 2870 338 personer Alder 50-60 2009 2050 2098 2173 2246 2278 269 personer Alder 61-66 916 936 955 961 955 957 41 personer Alder 67-79 1116 1163 1206 1259 1321 1395 279 personer Alder 80-89 423 442 458 459 475 480 57 personer Alder 90 + 55 65 76 90 94 99 44 personer Totalt folketall 15369 15769 16002 16329 16640 17054 1685 nye innbyggere Prosentvis vekst/år 2,86 2,60 1,48 2,04 1,90 2,49 10,96 % Netto tilvekst/år 427 400 233 327 311 414 Alle tall pr. 31.12. Kilde: Befolkningsprognose for Sørum 2010 2020, datert 21.04.2010 Side 17 av 35

Informasjon og kommunikasjon med innbyggerne Kravet til tilstrekkelig informasjon til rett tid overfor brukere og innbyggerne er økende. Kommunestyret har derfor vedtatt informasjons- og kommunikasjonsstrategi for kommunen og foretakene. Kommunens hjemmesider er arenaen for ulike typer informasjon og dialog med innbyggerne. Ansvaret for informasjon og kommunikasjon er delegert til den enkelte seksjon/virksomhet. I forbindelse med forslag til årsbudsjett for 2010 vurderte rådmannen muligheten for å opprettes en koordinatorstilling som informasjonsmedarbeider. På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon i planperioden, er videre vurdering av slik stilling utsatt. Rådmannen vil imidlertid understreke at det i planperioden, hvor hovedfokuset er å sikre tjenesteproduksjonen, er av ekstra stor betydning at kommunen er proaktive i sine informasjons- og kommunikasjonstiltak overfor brukere og innbyggere. Skolebruksplan Frogner skole Frogner skole framstår fortsatt som moderne og pen etter renoveringen. Skolen har overtatt lokalene som ble ledige da tannlegekontoret flyttet ut. Befolkningsprognosene tyder på at kapasiteten blir kritisk mot slutten av planperioden. En økning som på kort sikt fører til klassedeling vil måtte løses ved å ta i bruk spesialrom til klasserom. Melvold ungdomsskole Arbeidet med å planlegge ny ungdomsskole på Frogner er godt i gang. Plasseringen av skolen er vedtatt. Den skal ligge der den er nå. I dag har Melvold ungdomsskole 203 elever fordelt på 9 klasser. Den nye ungdomsskolen planlegges som en fire-parallellers skole for 360 elever. Vesterskaun skole Vesterskaun skole har en reell elevøkning ved at det kommer 1.klassekull på mellom 30 og 35 elever hvert år framover. Det betyr at trinnene blir så store at de må deles i to små grupper. Vesterskaun skole er utvidet med to paviljonger. Hver av paviljongene har to store klasserom med tilhørende garderober og er et godt supplement til de små klasserommene i den gamle skolen. Dette løser likevel ikke utfordringene for tilfredsstillende SFO arealer og spesialrom.. Det startes et forprosjekt i planperioden for å utrede hvordan de midlertidige løsningene kan erstattes med varige løsninger. Dette er nødvendig både for å imøtekomme eksisterende utfordringer og for å imøtekomme elevtallsøkningen når det åpnes for å bygge flere boliger i området. Sørumsand skole og Sørum skole Skolene framstår fortsatt som moderne og pene etter at de ble renoverte. Befolkningsprognosen viser stor økning i inntaksområdet for Sørumsand skole, men alt tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2016. Fjuk skole og Haugtun skole Begge skolene har hatt en runde med nødvendig vedlikehold. Fellesbygget på Fjuk, med bassenget, er satt i drift. Prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2020. Bingsfoss ungdomsskole Prognosene tyder på at kapasiteten holder i planperioden, muligens lenger. Skoleåret 2009/10 har skolen 368 elever Det ser ut til at elevtallet vil ligge på ca. 390 elever frem til 2014. Voksenopplæringen Voksenopplæringen disponerer faste rom på Bingsfoss ungdomsskole. Arealene tilfredsstiller i overskuelig framtid den aktiviteten som foregår på voksenopplæringen og gir rom for en begrenset aktivitetsøkning. Side 18 av 35

Full barnehagedekning Sørum kommune klarer i dag å tilby plass til alle barn som har rett til plass etter dagens definisjon. Nye befolkningsprognoser viser at den høyeste befolkningsveksten for aldersgruppene 0-6 år har vært i årene 2006 2010, og at veksten stabiliserer seg i de fleste skolekretsene fra år 2010. Sørum skolekrets Det er beskjeden vekst i skolekretsen. Nye Nordli barnehage vil fra 2011 ha overkapasitet og kunne tilby plasser til barn i andre skolekretser. Vesterskaun skolekrets Det er en ordinær 4-avdelings barnehage og en liten familiebarnehage i kretsen. Barnehagene i kretsen dekker ikke behovet for barnehageplasser per i dag, men barna har så langt fått tilbud i barnehager i Frogner. Nye Nordli Barnehage vil også kunne gi tilbud til barn i denne skolekretsen. Frogner skolekrets Nye prognoser viser at veksten stabiliserer seg for aldersgruppene 0-6 år fra 2010. Behovet for å bygge ny barnehage på Hexeberg nord må likevel vurderes kontinuerlig i forhold til reell befolkningsvekst. Sørumsand skolekrets Dersom nye boligfelt realiseres vil det være behov for ytterligere en barnehage i kretsen. Haugtun og Fjuk skolekretser Blaker barnehage er planlagt utvidet til dobbelt størrelse. Dersom prosjektet vedtas vil behovet for barnehageplasser i kretsen være dekket i henhold til dagens prognoser. Nye plasser i Blaker antas å frigjøre plasser i Sørumsand skolekrets. Boligsosial handlingsplan Planen ble vedtatt våren 2009. Forprosjekt i 2010 vil konkretisere behov for boliger og tjenester til: Funksjonshemmede: Det er behov for 12 nye boenheter (leiligheter) med dertil hørende tjenester Lavterskel botilbud til personer med rusproblem og rus/psykiatriproblem. Tiltaket betyr både boenheter og oppfølgingstjenester Overgangs/trenings boliger for ungdom med lav boevne Tiltaket medfører både boenheter og oppfølgingstjenester Flyktninger: Det fremmes i 2010 sak om årlig mottak de nærmeste 4 år. Tilstekkelig antall boliger er en forutsetning for årlig mottak. Planlegging av mottak, oppføling og opplæring i tråd med introduksjonsordningen krever godt tverrfaglig samarbeid. Kostnader dekkes hovedsakelig innenfor de ulike tilskuddsordninger. God integrering er avhengig av inkluderende nærmiljø og åpenhet i frivillige lag og organisasjoner. Resultatet av forprosjektet vil bli behandlet i kommende handlingsprogram og budsjett eller som egne saker. Samhandlingsreformen Etter all sannsynlighet vil samhandlingsreformen bli iverksatt i løpet av denne handlingsperioden. Samhandlingsreformen tar utgangspunkt i 3 utfordringer innenfor helsesektoren: Side 19 av 35

1. Det er ikke godt nok koordinerte tjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne For å møte disse utfordringene skisserer samhandlingsreformen noen hovedgrep: 1. Klarere pasientrolle - Utvikle bedre helhetlige pasientforløp - Opprette faste kontaktpersoner for pasienter med behov for koordinerte tjenester - Pasientmedvirkning - Ansvar for egen helse 2. Ny fremtidig kommunerolle - Kommunene skal i større grad oppfylle behovene for forebyggende arbeid, samt større innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser - Lovregulert avtalesystem mellom kommune(r) og helseforetak - Behov for betydelig økt kompetanse i kommune - Bedre legetjenesten i kommunene 3. Etablering av økonomiske intensiver - Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - Kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter - Stimulere til å vurdere om helseeffekter bedre kan oppnår gjennom annen bruk av ressurser. 4. Spesialisthelsetjenesten utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse - Skape en riktigere oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten - Gode helhetlige pasientforløp bidrar til å legge til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer - Nasjonal helseplan videreutvikles slik at det blir et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede helse- og omsorgstjenesten Samhandlingsreformen handler blant annet om at det skal lønne seg å satse på forebyggende arbeid, samtidig som pasientene skal få bedre hjelp der de bor. Det er ikke nøyaktig sagt hvilke oppgaver kommunene skal få, en ny lov om framtidige kommunale oppgaver planlegges i 2010 og det er planlagt at et nytt finansieringssystem skal være på plass i 2012. Oppsøkende virksomhet Oppsøkende virksomhet kan foregå ved at omsorgstjenesten gir tilbud om hjembesøk til alle personer over f.eks 75 år. Omsorgstjenesten kan gi råd og veiledning i forhold til ernæring, hjemmeulykker, hjelpemidler og aktuelle tjenestetilbud. Omsorgstjenesten kan samtidig få god oversikt over fremtidige behov for tjenestetilbud som vil komme. Helsestasjon for eldre Som en forlengelse av oppsøkende virksomhet, kan helsestasjon for eldre også være et aktuelt tiltak, der man kan iverksette forebyggende tiltak mot blant annet kroniske sykdommer. Eldresentre Det er i dag to eldresentre i kommunen, drevet av LHL med tilskudd fra kommunen. Eldresentre vurderes å være et godt forebyggende tiltak der det blir gitt tilbud om ulike sosiale aktiviteter. Eldresentrene benyttes også i stor grad av pensjonistforeninger og andre frivillige organisasjoner. Ut fra den demografiske utviklingen med flere hjemmeboende eldre vil det være nødvendig å videreutvikle eldresentrene, f.eks med tanke på utvidet åpningstid, transportordning, servering av Side 20 av 35

måltider etc. Det er naturlig å tenke seg et fortsatt samarbeid med LHL og andre frivillige organisasjoner ved en utvidelse av aktiviteten ved eldresentrene. Eldreomsorg Befolkningsprognosen viser en sterk vekst i aldersgruppene over 67 år og særlig i gruppen 90+ i inneværende planperioden og fram til 2020. Dette gir store utfordringer i pleie- og omsorgstjenestene. Utbyggingsprosjekter Sørvald bo- og behandlingssenter skal ferdigstilles til 01.07.10, Det er vedtatt rehabilitering av Sørum sykehjem. I tillegg er en mulighetsstudie av Blaker aldersheim til politisk behandling. Rehabilitering av disse byggene medfører at vanlig drift helt eller delvis stenges for en periode. Sørvald bo- og behandlingssenter Det vil ikke være mulig å ta Sørvald bo- og behandlingssenter i bruk midt i ferietiden. Innflytting vil derfor starte ca 01.09.10 og tas gradvis i bruk.: Ca 01.09.10: Sørum sykehjem tar i bruk demensenhetene under rehabiliteringen av sykehjemmet 6 korttidsplasser tas i bruk Ca. 01.09.11: 1 demensenhet (8 plasser) tas i bruk Ca. 01.09.12: Ytterligere 8 plasser tas i bruk 01.01.13: De siste 8 plassene tas i bruk Parallelt med dette vil helse- og sosialseksjonen starte innflytting av sine tjenester. Fremdrift Sørum sykehjem Forprosjekteringen av rehabiliteringen av Sørum sykehjem er igangsatt. For sykehjemmet er det laget en fremdriftsplan som tar sikte på at byggestart skal skje ca 01.09.10. For å få utført det innvendige oppussingsarbeidet, må 1. etasje stenges. Beboerne og bemanning overflyttes Sørvald bo- og behandlingssenter i byggeperioden. De innvendige vedlikeholdsarbeidene ved sykehjemmet stipuleres til å ta ca 1 år. Det antas at Sørum sykehjem er i full drift igjen sommeren 2011 Blaker aldershjem En mulighetsstudie av Blaker aldersheim anbefaler at institusjonen avvikles, og at det bygges en ny institusjon på ny tomt. Mulighetsstudien er lagt frem til politisk behandling. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har de siste 10 årene hatt en betydelig økning av antall brukere. Fra 2001 og frem til 2009 er det blitt registrert 62 flere brukere som mottar både hjemmesykepleie og hjemmehjelp, mens hjemmesykepleien alene bistår 84 flere brukere. Brukere av hjemmesykepleie/hjemmehjelp er de som generelt sett har mest omfattende bistandsbehov. De som mottar kun hjemmesykepleie, er brukere som ofte trenger hjelp til ulike sykepleiefaglige oppgaver, som sårstell, medisinering og andre avanserte sykepleieprosedyrer. Disse brukerne trenger som regel hyppige besøk (opp til 6 ganger i døgnet). Det bemerkes at brukere under 67 år som mottar hjemmesykepleie, har økt fra 13 til 50 i perioden 2001 til 2009, altså over en tredobling. Det er all grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette og sannsynligvis forsterkes. Side 21 av 35

Kulturminnevernplanen Kulturminnevernplanen ble vedtatt i 2009. Planen gir en oversikt over kulturminner i kommunen og skal danne grunnlag for at kulturminnene får en tydeligere plass i arealforvaltning og utvikling i kommunen. Plan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplanen for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet har vært ute på høring og skal sluttbehandles i innstillingsutvalgene og kommunestyret i 2010. Intensjonen er at planen skal legge grunnlag for tverrsektoriell kommunal innsats. I samarbeid med tredje sektor er målsettingen på bredt grunnlag å arbeide for bedre helse for folk i Sørum. Politisk behandling av planen vil skje parallelt med behandling av handlingsprogrammet med økonomiplan. Forebyggende arbeid for barn og unge For å lykkes med forebyggende arbeid, må det rettes tiltak mot flere arenaer. Forebyggende arbeid handler i stor grad om å identifisere faktorene som kan gi problemer eller som kan begrense problemer. For å kunne iverksette treffsikre tiltak som vil variere i takt med utviklingen i ungdomsmiljøene, er det viktig med kjennskap til forholdene i kommunen. I samarbeid med Kompetansesenteret rus avdeling Øst, er Sørum kommune valgt ut som pilotkommune for en ungdomsundersøkelse. Denne undersøkelsen vil bli gjennomført i planperioden. I 2.halvår 2010 vil det i tråd med vedtatt planprogram bli fremmet forslag til forebyggende plan Eventuelle funn fra ungdomsundersøkelsen vil danne grunnlag for tiltak i denne planen. Kommunedelplaner/fagplaner har ofte et tverrfaglig perspektiv for å legge til rette for gode levekår for alle, men i tråd med kommunestyrets prioritering av barn og unge er ofte fokuset rettet inn akkurat mot barn og unge. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for planperioden 2011-2022 har vært på høring og behandles politisk parallelt med handlingsprogrammet med økonomiplan. Gang- /sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak Kommunens trafikksikkerhetsplan er under revidering og behandles politisk samtidig med handlingsprogrammet. Planen har fokus på at midlene kanaliseres dit risikoen for ulykker er størst, samt til fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid. Særlig de seksjoner som har ansvar for barn og unge kan bidra for å redusere antall skadde og døde i form av holdningsskapende arbeid. Trafikksikkerhetsplanen har en samlet oversikt over behov for gang-sykkelveger og andre trafikksikkerhetstiltak. For påfølgende år vil trafikksikkerhetsplanens handlingsdel inngå i kommunens handlingsprogram med økonomiplan. I dette økonomiplanforslaget er det ikke funnet rom for nye trafikksikkerhetstiltak eller iverksetting av mye planlegging. Kommunal forskuttering kan avtales med fylkeskommunen, men det forutsetter at tiltakene er inne i Vegvesenets budsjett. Behovene i vår region er langt større enn midlene. Landbruket Tiltaksstrategien for landbruket 2009 2012 fastlegger at kommunens prioriteringer ved fordeling av statlige midler først og fremst er kostnadseffektive tiltak for å redusere/hindre forurensing i Leiravassdraget, deretter Rømua og Glommas nedbørsfelt. Tilskudd til ungskogpleie og Side 22 av 35