Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Like dokumenter
Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013

Å planlegge for beredskap

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Nasjonalt risikobilde

Revisjon av FylkesROS Nordland

Sårbarhet og forebygging

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Brannvesenkonferansen

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Nasjonalt risikobilde

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Risikoanalyse av skoleskyting

Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?

Enda bedre brannsamarbeid

Nasjonalt risikobilde

Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Analyser av krisescenarioer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Risikoanalyse av skoleskyting i Nasjonalt risikobilde

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Kommunalt risikobilde

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

Med oppgaver i hele krisespekteret og en tilpasset utdanning

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

TEMA. for utarbeidelse. rapportmaler. av Nasjonalt. Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Den kommunale beredskapenfungerer

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Innspill til tiltak i Nasjonal ROS for helsesektoren fra Helse Vest RHF

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Nasjonal CBRNEstrategi

Helhetlig ROS i kommunene

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

FylkesROS Oslo og Akershus Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oslo og Akershus

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap.

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

TEMA NasjoNalt risikobilde 2012

Risiko i et trygt samfunn

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

SAKSDOKUMENT REVISJON AV PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2011

Endelig tilsynsrapport - Modum kommune - Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

ROS Trøndelag Varmar våtar villar eller tørrar?

Helhetlig ROS og areal-ros

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utarbeidelse av ny helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse

Transkript:

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og risikoerkjennelse Forbedringer underveis 2014 overlevert JD 15. desember. I samarbeid med sektormyndigheter og fageksperter seminarer Et trygt og robust 2 samfunn - der alle tar ansvar

Regjeringens mål for arbeidet med samfunnssikkerhet Effektivt forebygge og om mulig forhindre uønskede hendelser som kan true liv, helse, viktige verdier og myndighetsfunksjoner og andre kritiske samfunnsfunksjoner Sikre en effektiv beredskap og operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker Sikre god evne til raskt å gjenopprette samfunnskritiske funksjoner dersom uønskede hendelser ikke har latt seg forebygge Sikre en god læring på grunnlag av inntrufne hendelser og øvelser Meld. St. 29 (2011 2012) Samfunnssikkerhet 3

Tydelig forankring av NRB som rammeverk Regjeringen har bestemt at DSBs nasjonale risikobilde skal danne utgangspunkt for et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektormyndigheter i samfunnet. Risikobildet avstemmes mot andre sentrale vurderinger, NSMs rapport om sikkerhetstilstanden, PSTs og E-tjenestens trusselvurderinger og Kripos sine analyser.

Hensikt og målgrupper

NRB 2014 Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 1. Storm i indre Oslofjord 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom 3. Flom på Østlandet 3. Skred 4. Varslet fjellskred i Åkneset 5. Kvikkleireskred i by 4. Epidemi 6. Pandemi i Norge 5. Skogbrann 7. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær 8. 100-års solstorm 7. Vulkansk aktivitet 9. Langvarig vulkanutbrudd på Island 8. Jordskjelv Nytt 10. Jordskjelv i by Nytt 9. Farlige stoffer 11. Gassutslipp på industrianlegg 12. Brann på tanklager i by 10. Atomulykker 13. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11. Offshoreulykker 14. Olje- og gassutblåsning på borerigg 12. Transportulykker Nytt 15. Skipskollisjon på Vestlandskysten 16. Brann i tunnel Nytt 12. Terrorisme 17. Terrorangrep i by 13. Sikkerhetspolitiske kriser 18. Strategisk overfall 14. Det digitale rom 19. Cyberangrep mot finansiell infrastruktur 20. Cyberangrep mot ekom-infrastruktur Nytt

Avgrensninger Scenarioene som analyseres i NRB er tenkelige verstefallsscenarioer ikke dagligdagse ulykker og heller ikke de mest ekstreme hendelsene man kan tenke seg 7

Analysemetodikk

Risikobegrepet i NRB Har tre dimensjoner: Sannsynlighet, konsekvenser og usikkerhet 9

Samfunnsverdier og konsekvenstyper Samfunnsverdi Liv og helse Natur og kultur Økonomi Samfunnsstabilitet Demokratiske verdier og styringsevne Konsekvenstype 1.1 Dødsfall 1.2 Alvorlig skadde og sykdom 2.1 Langtidsskader på naturmiljø 2.2 Uopprettelige skader på kulturmiljø 3.1 Direkte økonomiske tap 3.2 Indirekte økonomiske tap 4.1 Sosiale og psykologiske reaksjoner 4.2 Påkjenninger i dagliglivet 5.1 Tap av demokratiske verdier og nasjonal styringsevne 5.2 Tap av kontroll over territorium

Metodedokumenter

Flere scenarioanalyser Utvikling av NRB siden 2011 Grundigere analyser Mer konkrete, tydelige forutsetninger og resonnementer Større vekt på for- og etterarbeid, ikke bare seminarene Økt vekt på sårbarhet og følgehendelser Beskrive usikkerheten Tydeligere konklusjoner og anbefalinger Egne delrapporter fra hver scenarioanalyse

Risikoområde

Følgekonsekvenser for infrastruktur Forstyrrelser i dagliglivet Behov for evakuering Scenariobasert analyse

Sannsynlighets- og konsekvensvurdering

Usikkerhetsvurdering

Fordeling av konsekvenstyper alle scenarioer

Sannsynlighetsvurdering per scenario

De analyserte scenarioene plassert i risikomatrise hendelseskategorier

Risikoerkjennelse Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten

Sektoransvar og samvirke Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull

Planer og handling Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet har vært for svak

Mål, ansvar, resultater Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig

Videre bruk av Nasjonalt risikobilde Hvordan sikre at NRB brukes til å bedre samfunnssikkerheten? Hvem har ansvaret for oppfølgingen? Mer fokus på sårbarhet enn på risiko? Bør problemene adresseres tydeligere og overleveres problemeierne? Hvordan velge ut de riktige scenarioene? Hva er de riktige : De mest sannsynlige? De nyeste? De mest skremmende? Tidshorisont?