Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det



Like dokumenter
Psykoedukativ familiesamarbeid ved psykose og andre alvorlige eller sammensatte sykdommer. Metodikk Opplæringsprogrammet

Ungdommers opplevelser

Psykoedukativ familietilbud til enkelt familier i tidlig fase av en psykoseutvikling

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid

Vil lære opp familien og samfunnet

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Kurs i angstmestringhjelp til selvhjelp.

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Psykoedukativt/kunnskapbasert familiesamarbeid ved psykiske lidelser

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

"Livet er ikke som før"

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Last ned Familiearbeid ved psykoser. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Familiearbeid ved psykoser Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

Samarbeid med familien

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

Last ned Psykososial behandling ved psykoser. Last ned

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Fagdag barn som pårørende

Velkommen til post III

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Åse Sviland Klinisk spesialist i psyk. sykepleie med master i Helsevitenskap Universitetssjukehuset i Stavanger

"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

Barns deltakelse i egen habilitering

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Jeg føler meg bedre rustet

Velocardiofacialt syndrom

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Medisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Psykoedukasjon. - på tvers av arenaer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Kan samarbeid med familien bidra til å hindre psykoseutvikling? av Irene Norheim og Åse Karin Sviland

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

FAMILIE- OG PÅRØRENDEARBEIDET VED FOSSUMKOLLEKTIVET

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Er familien en ressurs? Solaseminaret 11. september 2015 ved spesialkonsulent Irene Norheim, Vestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus, FoU-avd.

Pårørende som ressurs

Opplæring til pasienter og pårørende

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Elisabeth Haug sept

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017

av brukerstyrte plasser

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0186. Søkerorganisasjon: Mental Helse. Sluttrapport

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Opplæring til pasienter og pårørende

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Opplæring til pasienter og pårørende

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien

Bergfløtt Behandlingssenter

Transkript:

1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie

2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon

3 Familiearbeid ved psykose kan Redusere tilbakefall Redusere antall sykehusinnleggelser og antall liggedøgn Bedre sosial fungering Bedre etterlevelse av medikamentell behandling Gi familien bedret livskvalitet (Pharoah et al, 2010; Xia, 2011)

4 Ulike modeller/likt innhold Enfamilie/flerfamilie eller en kombinasjon Allianse Opplæring og undervisning Stressreduserende mestringsstrategier Kommunikasjonstrening Problemløsning

5 Familiearbeid hos pasienter med en førstegangspsykose. Det er vanskelig å konkludere hvor effektivt psykoedukativt familiearbeid er til personer med en førstegangspsykose og deres familier (Dixon et al., 2010)

FEP og familiearbeid Goldstein et al 1978 Zhang et al 1994 Linszen et al 1996 Røssberg et al 2010 Leavey et al 2004 104 pasienter Bedre 78 pasienter Bedre 76 pasienter Dårligere 301 pasienter Dårligere 106 pasienter Ingen forskjell

7 En kvalitativ studie En etnografisk studie innenfor det danske Opus prosjektet Beskriver pasienters erfaring med å delta i en psykososial familieintervensjon Pasientene opplevde ikke flerfamiliegruppen som nyttig Beskriver den som nyttig for foreldrene (Larsen, 2004)

8 Hvorfor så forskjellige resultater? Passer ikke intervensjonen for personer med FEP Har intervensjonen mer fokus på kronisk lidelse enn på den krisen det er å oppleve en psykose for første gang? Oppleves intervensjonen som mer stressfremkallende enn stressreduserende? Er det et gap mellom pasienter og familiemedlemmers behov?

9 Hvordan arbeide videre? De fleste studiene bruker en kvantitativ tilnærming, slik at det er tatt lite hensyn til deltakernes egen opplevelse av behandlingen

10 Forskningsspørsmål 1. Hvordan opplever pasienter og familiemedlemmer familieintervensjonen 2. Hvilket utbytte har pasienter og familiemedlemmer 3. Hvilke utfordringer har helsepersonell

11 McFarlanes modell Enfamilie/flerfamilie Målsetting å gi et optimalt behandlingstilbud så tidlig som mulig for å forhindre forverring og tilbakefall

12 Deltakere fra tre HF i Helse Sør-Øst Pasienter N= 12 Alder: Mean 26,8 5 menn og 7 kvinner Diagnose 10 schizofreni 1 schizoaffektiv 1 psykose nos Familiemedlemmer N= 14 Alder: Mean 56 6 menn og 8 kvinner Helsepersonell N= 9 Kvinner Psykiater, psykolog, ergoterapeut, psykiatrisk sykepleier

13 Metode En kvalitativ utforskende studie Individuelle intervjuer og et fokusgruppeintervju Tatt opp på bånd og transkribert (590 sider) Analysert ved Systematisk tekstkondensering

Liv Nilsen 14

Resultater (I) Allianse Å få lov til å fortelle vår historie Støtte Felles skjebne, felles trøst Angst og usikkerhet Jeg gruet meg før møtet og var lettet når det hele var over

16 Resultater (II) Kunnskap og læring Tid Det er ingen som kan forestille seg hva vi opplever Du må først forstå at du er syk Struktur Det er viktig å ha en struktur til å begynne med, men man kan løse litt opp etter hvert

17 Konklusjon Både pasienter og familiemedlemmer var fornøyde Men de har ulike behov Pasienter opplever mye angst før og under møtene Symptombelastning er avgjørende for utbytte Større utbytte av å høre pasientenes egne erfaringer Det tar tid å bli frisk

Liv Nilsen 18

19 Resultater (I) Å få selvinnsikt og akseptere at en er syk Jeg har endret mine forventninger for fremtiden Gjenkjenne varselsignaler kroppen min forteller meg når jeg skal slappe av Bedre kommunikasjonsferdigheter det ble fredligere hjemme

20 Resultater (II) Lære å planlegge og å løse problemer å se muligheter istedenfor problemer Bli mer selvstendig Jeg må ta ansvar for eget liv

21 Konklusjon Intervensjonen bidrar til : Å få innsikt i egen lidelse og hjelp til å akseptere at en trenger hjelp At en lærer å ta hensyn til egne varselsignaler At en får bedre kommunikasjonsferdigheter At en lærere å planlegge og problemløse At en blir mer selvstendig

22

23 Resultater (I) Motivere pasienter til å delta Det var mye vanskeligere å rekruttere enn jeg hadde trodd Velge deltakere Jeg vil lytte mer til pasienter som ikke vil delta Velge gruppeformat De som var fylt av (for mye) følelser fikk angst i gruppen

24 Resultater (II) Ivareta pasientens selvstendighet Pasienten har liten lyst til å delta i en gruppe sammen med familien Trofasthet til manualen Du må være selvstendig og snakke med et språk som passer deg Utarbeide gode problemformuleringer Jeg tror en mer optimistisk tilnærming snakke om håp og ressurser

25 Konklusjon Det er utfordrende å rekruttere og motivere pasienter til den rette behandlingen Å balansere mellom å ønske og gi et virksomt tilbud og ivareta pasientens behov for å opprettholde sitt vanlige liv Å balansere innenfor rammene av manualen

26 Oppsummering Psykoedukativt familiearbeid er viktig MEN Må tilbys på de unges premisser i et språk og en form som gir håp om bedring