Helsestatistikk og indikatorer i folkehelsearbeidet. Hvordan bruk dem?
Bestillingen fra kurskomiteen; : Det vi ønsker oss er noen vettuge ord om hvordan man bruker alle disse dataene som etter hvert foreligger om folkehelsen i kommunen, både fra folkehelseprofiler, og andre kilder både sentrale og lokale. Hvordan kommer man på en praktisk og realistisk måte fra tallene, til en plan, med tiltak? Og hvordan kan man prøve å måle underveis at man faktisk er på rett vei?
Indikator Fra verbet indikere som betyr "å anvise, angi". Brukes for å angi eller beskrive forhold som er for kompliserte eller for kostbare å måle direkte. Ved å forenkle kompliserte forhold skal en indikator gi et tydelig signal om en tilstand eller endring i tilstand. Ofte ønsker vi at en indikator skal angi et fenomen ved hjelp av tall eller andre målbare størrelser.
Folkehelse og folkehelsearbeidhva er det? Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Oslos strategier i folkehelseplanen Forankring Helseovervåkning Kommunikasjon Satsningsgruppe
Folkehelseloven 5og 21: Fylkeskommunen og kommunen har plikt til å ha oversikt over folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem 25 Folkehelseinstituttet har plikt til å gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter og gi bistand, råd og veiledning
For kommuner: Tre hovedkilder til oversikt Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn.
Oppdraget fra kurskomiteen: Fra tallene til en plan til tiltak Hvordan kan man prøve å måle underveis at man faktisk er på rett vei? Strategier Identifisere hovedutfordringer Velge arena - en eller helst flere Sørge for bred medvirkning fra mange ulike tjenester og frivillig sektor Integrere i ordinær drift Spisse satsingen med et større prosjekt Effektmål - hvordan og hvorfor?
Hvilke indikatorer egner seg som mål på folkehelsetiltak i kommunen? Eksempel Oslo budsjettet 2016: Redusere forekomst av livsstilssykdommer og psykiske helseproblemer i befolkningen Fallgruver? Dersom man velger denne type indikatorer, krever det at mange sektorer er involvert og at man gir seg lang tid ELLER at man klarer å etablere en kontroll (eksempelvis en annen sammenlignbar kommune
Type tiltak og nivå Strukturelle tiltak Grupperettete tiltak Individuelle tiltak Hvilke er mest aktuelle på kommunenivå?
Eksempel på vellykket bruk av indikator: Forebygging av lårhalsbrudd i bydel Stovner Oslo hadde verdens høyeste forekomst av lårhalsbrudd 9% av alle sengeplasser ved kirurgiske og ortopediske avd. 30% hjemmeboende over 66 år fikk hjemmehjelp Høy andel innlagte
Metode Lårhalsbrudd valgt som indikator for fallulykker ICD-9 kode og adresse innhentet fra Oslo sykehusene
Opplæring av ansatte Hjemmehjelp 12 timers kurs Falltendens, ernæring, sykdom, medikamenter,fysiske forhold i nærmiljø Kartla 200 brukere Fallskjema Eldre Ergot. og lege besøkte møteplasser Brosjyrer Trimgrupper
Det ulykkesforebyggende arbeid i Stovner bydel
Resultat Insidens: 1990: 30/1000 innb. over 66 år 1996: 16/1000 innb. Over 66 år P<0,001 Diskusjon Oslos eldrebefolkning kontrollgruppe Andel eldre økte i perioden Effekten: summen av tiltak 1kr invester gir 100kr er det penger det står på? Litteratur: Tidsskr Nor Lægeforen nr 1 1998; 118:37-9 Sissel Steihaug et al
Diabetes som indikator: Diabetes forekomst hos 30-60 åringer i Oslo %, 35 Men Women 30 25 Screening-detected Self-reported 20 15 10 5 0 Norway Iran Vietnam Turkey Sri Lanka Pakistan Norway Iran Vietnam Turkey Sri Lanka Pakistan Sri Lanka and Pakistan 20-27%! MoRo/InnvandrerHUBRO 2000-2002 Jenum et al, 2009
Mor-barn prosjektet STORK Groruddalen som tiltak Helsestasjonen som arena Tidlig intervensjon- hvor fanger vi best opp? 60-70% av de fødende hadde ikke-vestlig bakgrunn Tilgjengelighet Tillit i befolkningen Universelt helsefremmende og forebyggende tiltak til alle gravide med spesielt fokus mot sårbare grupper. Evaluering og forskning: Mer enn 10 fullførte/igangsatte doktorgradsarbeider
Prevalence of depression at week 28, and at 14 weeks postpartum (EPDS*> 10) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Uke 28 Vestlige Ikke-vestlige 14 uker pp Vestlig =western Ikke vestlig = non western Uke =week Shakeel N et al http://www.biomedcentral.com/ 1471-2393/15/5 * Edinburgh Postnatal Depression Scale
Svangerskapsdiabetes WHO: 13% - 10 x tall fra MRF % 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Scandinavia South Asia Middle East Eastern Europe Eastern Asia Somalia Sub-S Afr/S Am Jenum, Mørkrid et al, 2012
Andre funn fra STORK Groruddalen 15 % av alle fødende hadde botid < 15% i Norge Mange med utdanning og dårlige norskkunnskaper: Dårlig selvrapportert helse Lav fysisk aktivitet
Tiltak på ulike arenaer Barnehage og skole Folkehelseprosjektet i barnehagene i Bydel Grorud og Bydel Stovner Tannhelseundervisning Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjonen innførte egen konsultasjon med fokus kost og fysisk aktivitet Forebygging av uønskede svangerskap og abort Frisklivssentraler Stovner innførte etter STORK som første bydel i Oslo frisklivs og mestringsenter 10 av 15 bydeler har per i dag opprettet frisklivsentral Spesielt fokus på nye familier og mødre
Oversikt over PhD prosjekter 1. Gestational diabetes (Kjersti Mørkrid - defended Nov 1st. 2013) 2. Ethnic differences in neonatal body composition (Line Sletner defended May 14.th 2014- now Postdoc) 3. The metabolic profile exploratory biomarker research using NMR-based urinary metabolomics (Daniel Sachse) Defended Febr 27th 2014) 4. Mother s body composition and metabolic health in pregnancy and offsprings s birth weight and fat distribution (Christine Sommer, to be submittet in March 2015) 5. Depression in pregnancy and postpartum (Nilam Shakeel) 6. Vitamin D status in pregnancy and postpartum and associated health outcomes (Åse Ruth Eggemoen) 7. Postpartum a window of opportunity to reduce ethnic differences in womens health (Christin Wiegels Waage) 8. Physical activity from pregnancy to postpartum (Kåre Rønn Richardsen) 9. Anemia and iron deficiency in pregnancy and postpartum (Marthe-Lise Næss-Andersen) 10. Growth patterns in children aged 0-5 years in a cohort of multi-ethnic preschool children: identifying children at risk of developing overweight and obesity (Ingun Toftemo). 11. Placentar insufficiency and fetal growth restriction (Gitta Turowski: One paper based on data from the STORK Groruddalen study). 12. Thyreoideafunction in pregnancy and postpartum (Birgitta Skavoll) Kilde: Anne Karen Jenum 22
Lyktes vi med å måle effekt av intervensjonene i STORK Groruddalen? Forekomst svangerskapsutløst diabetes stiger Betyr det at intervensjonene ikke hadde effekt? Har målrettede tiltak uansett en verdi og kan ressursbruken forsvares?
«Nye mødre» Hvordan gi mor og barn enda bedre starthjelp på helsestasjonen? Et samarbeidsprosjekt med UIO og Oslo kommune med bydel Stovner, Helseetaten og Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester
Foreldreferdigheter Erfaringen fra helsestasjoner og barnehager er at mange foreldre har behov for å styrkes i foreldrerollen I bydel Stovner deltar 1/4 av alle barn 0-5 år i grupper for barn med spesielle behov på helsestasjonen
Hvordan påvirker depresjon (jmf. funn STORK Groruddalen) relasjonen mor/barn og tidlig tilknytning? Barnehelse? Språk? Høy andel barn har utilstrekkelige språk ved skolestart Deltagelse i samfunnet for mor og barn? 30 % dropouts fra videregående i Oslo: Forhøyet risiko for at de blir velferdsavhengige Samfunnsøkonomisk kostnad ved å stå utenfor arbeidslivet - 18-67 år?
Ressursbruk helsestasjon på helsestasjonen og barnevernet Eksempel bydel Stovner (Oslo) Barnevernet Barn i institusjoner: Opptil kr. 20.000,- pr dag. 8 mill. på lettere tertiær og sekundærforebyggende tiltak Totalt: 70 mill. Helsestasjoner Barn, ungdom, gravide samt skolehelsetjeneste: Totalt: 11 mill.
Barnevernstiltak i Oslo og bydelene
Helsestasjon 2016- er tiden inne for en endring? Helsestasjonen er en hjørnesten for forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunenene Utnytter vi potensialet for samfunnet og den enkelte? Jo mer penger kommunene bruker på helsestasjonene, jo mindre etterspørsel er det etter ulike barnevernstiltak (http://www.nibr.no/filer/2011-25.pdf) Tiden er moden for å utforske muligheter og videreutvikle helsestasjonene
Basisantagelser og modeller Alle foreldre ønsker det beste for barna sine Noen trenger støtte og veiledning underveis Antagelse: Det er mest effektivt å sette inn denne støtten før uhensiktsmessige mønstre mellom mor og barn får satt seg Foreldreveiledning bør derfor skje i løpet av det første svangerskapet og de første leveårene for barna Metoden «Nurse Family Partnership» fra USA rettet mot unge enslige mødre med lav sosioøkonomiak status har inspirert til å arbeide videre med en modell tilpasset norske forhold i samarbeid med bl.a. professorene Paula og Charlie Zeenah, USA
Metode, rasjonale og ansvarsområder: Det skal utvikles et program basert på humanøkologi, styrking av mestringsevne og tilhørighet Det tilbys strukturerte og støttende hjemmebesøk til førstegangsfødende i bydel Stovner. Tiltaket er universelt for alle førstegangsfødende men omfanget skal være etter behov Det foreslåtte programmet skal utvikle og styrke helsestasjonstjenesten og øke kunnskapen om effektive tiltak i et samfunnsperspektiv. Spesielt trente helsesøstre skal gjennomføre intervensjonene. Prosjektet vil følge mor og barn fra før fødsel til barnet er to år.
Design Inkludert mer enn 100 førstegangsfødende Skreddersyr tiltak Hjemmebesøk utføres av erfarne helsesøstre fra sent i svangerskapet inntil to år etter fødsel Oppfølging med opptil 64 hjemmebesøk til barnet er 2 år Universelt tilbud både for å unngå stigmatisering og for å fange opp mødre utenfor risikogruppen
Gevinstpotensiale Styrke foreldreskapet hos sårbare foreldre Bedre mor og barns helse Styrke integrering hos mødre med større deltagelse I arbeid og utdanning Styrke barns skolemodenhet ved skolestart Redusere andel barn som blir velferdsavhengige Færre tiltak for funksjonshemmede barn med utagerende atferd Bedre oppvekstvilkår for barn i utsatte familier Redusere sosiale ulikheter i helse, spesielt for barnefamilier
Samfunnsøkonomi Barn som vokser opp I dysfunksjonelle familier er ofte avhengige av svært dyre velferdstiltak Eksempel fra bydel: Et barn med behov for tunge barnevernstiltak tilsvarer kostnadene for utrulling av modellen i bydel Det er en målsetting å vise at metoden er lønnsom for kommuner og bydeler Kostnad Nye familier for en bydel med 30. 000 innbyggere og 400 fødsler: ca 2 mill. Et tungt barnevernstiltak koster det mangedobbelte
Erfaringer Et flertall takker ja til deltagelse: ca 75 % Fokusgruppe intervjuer er gjennomført og kvinnene er positive til prosjektet Helsesøstre opplever at prosjektet gir helt andre relasjoner med mødrene enn ordinære konsultasjoner Over halvparten av de rekrutterte har innvandrerbakgrunn
Evaluering av programmet: Virkemidler og eksempler indikatorer Offentlig PhD (NFR) Tilgjengelige data som mulige effektmål: Språk: Språkutvikling hos 2 og 4 åringer Andel barn i barnehager Barneverntiltak? Tannhelse hos 5-åringer
Fra nye mødre til Nye familier Ambisjoner om overføringsverdi Utvikle ny standard for moderne helsestasjoner med fokus på hjemmebesøk for Oslo og nasjonalt Bedre helse for mor og barn Oppnå og vise samfunnsøkonomisk gevinst: Kommuner og bydeler må oppleve at de ikke har råd til å la være