ÅRSMELDING 2009. www.steinkjer.kommune.no

www.steinkjer.kommune.no ÅRSMELDING 2009 Rådmannen har ordet 3 Årsberetning 5 Bistand og omsorg 16 Helse og rehabilitering 19 Kommunaltekniske tjenester 24 Kultur 29 Plan og natur 34 Sosialtjenesten innenfor NAV 39 Skole og barnehage 42 Informasjon, økonomi og IKT 46

Politisk organisering i 2009 Kommunestyre (47) Kontrollutvalg Formannskap (11) - Klagenemd - Fast utvalg for plansaker 5 medl. fra formannskap - Lønnsutvalg - Arbeidsgiverrepr. til amdinistrasjonsutvalg Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Eldres råd Omsorgsutvalg Trafikksikkerhetsutvalg Rådet for funksjonshemmede Div. råd og utvalg Administrativ organisering i 2009 Avd. for plan og natur Avd. for kultur Avd. for kommunaltekniske tjenester Avd. for informasjon økonomi og IKT Rådmannen Strategi og personal Avd. for skole og barnehage Avd. for bistand og omsorg NAV sosiale tjenester Avd. for helse og rehabilitering Forsidebilde: Odd Georg Skjemstad

RÅDMANNEN HAR ORDET Utviklingstrekk Steinkjer kommune opplever også i 2009 en meget positiv vekst i folketallet. Kommunen passerer for første gang i historien 21 000 innbyggere. Dette understreker at Steinkjer er en kommune i vekst. Det er fødselsoverskuddet som er hovedårsaken til at folketallet øker - 258 nye steinkjerbygg kom til verden i fjor. Inn- og utflytting viste en netto tilflytting på 144 i 2009. Befolkningsveksten gjør at Steinkjer kommune kan regne med en viss økning i rammeoverføringer/frie inntekter fra staten fremover. Steinkjer er et attraktivt sted å bo. Her har vi aktive grendesentra, en av landets best bevarte gjenreisningsbyer, bygder i utvikling, rike kulturminner, fjord og fjell lett tilgjengelig, Norges geografiske midtpunkt, et rikt handels- og kulturliv, og ikke minst slagordet og ambisjonen Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune jobber aktivt for å bedre sin hjemmeside samt å øke tilbudet av tjenester på nett. I 2009 kom Steinkjer kommunes nettside på en delt 3. plass av ca 700 testede kommunale og statlige sider. Nettstedene ble testet på mange kriterier gruppert etter tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Kommunen ble også nominert til årets tilgjengelighetspris i 2009. I 2009 ble byggingen av ny E 6 gjennom Steinkjer sentrum avsluttet gjennom åpningen av traseen Figga Vist. Med dette har kommunen fått en moderne vegtrase på strekningen Vist Selli. Den nye traseen har gitt grobunn for økt næringsvirksomhet både på Sørsileiret og Nordsileiret. På Sørsileiret åpnet Amfi Zebra i 2009 det største varehuset i Midt- Norge. En betydelig leietaker er Coop Obs! Hypermarked. Samfunnet er i stadig utvikling og kommunene må tilpasse seg denne utviklingen bla gjennom felles kommunale løsninger. Både INVEST-samarbeidet, Innherredssamarbeidet og kontakten mot Trondheim er viktig med tanke på omstilling og modernisering. Kommunestyret vedtok i møte 14. oktober 2009 kommuneplanen for perioden 2010-2013. Denne fastslår som kommunens overordnede mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag. Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapningen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Tjenesteproduksjonen Foto: Erling Bergh Steinkjer kommune har en forholdsvis stor andel eldre innbyggere og det ble våren 2009 gjennomført strukturelle endringer innenfor bistand og omsorg for å sikre best mulig samlet tjenestetilbud til innbyggerne. Prosessen resulterte bla i vellykket etablering av felles tildelingskontor for omsorgstjenester, men har også vært krevende for brukere, pårørende og ansatte og resulterte i at det allerede høsten 2009 ble igangsatt evaluering av deler av organisasjonsendringen. Torunn Austheim begynte i stillingen som rådmann 10.08.09. Før hun tiltrådte var Erling Bergh konstituert i stillingen. 3

Det er fortsatt stort press på heldøgns omsorg og pleie og det ble i 2009 igangsatt utbygging ved Steinkjer sykehjem. I tillegg er det gjennomført en opprustning / oppgradering av Egge Helsetun. INVEST-samarbeidet har resultert i etablering og tilsetting i stilling som kommuneoverlege for Steinkjer, Inderøy og Verran. Det er store forventninger om godt driv i det forebyggende og helsefremmende arbeid fremover. I tillegg er det gjennom interkommunalt samarbeid arbeidet med å få på plass et distriktsmedisinsk senter lokalisert i lokalene til Egge Helsetun. Kommunens helseapparat ble i 2009 stilt på prøve i forbindelse med svineinfluensa pandemien. Nødvendige tiltak ble satt i verk og informasjon om pandemien og betydningen av å bli vaksinert ble kunngjort i lokalaviser og på kommunens hjemmeside. Vaksinasjonsprogrammet ble gjennomført på en meget effektiv måte og med gode tilbakemeldinger fra innbyggerne. Det er økende press på barnevernstjenesten og saksmengden gir betydelige kapasitetsutfordringer. I et forsøk på økende effektivisering og kvalitetsforbedring ble det i 2009 gjort organisatoriske endringer som forventes å gi effekt fremover. Det er sterkt fokus på forebyggende tverrfaglig samhandling for utsatte barn og unge og igangsatt arbeid høsten 2009 skal videreutvikles i 2010 i tett dialog mellom alle involverte aktører. Innenfor kommunaltekniske tjenester fremheves gjennomført og pågående ISO-sertifisering som en klar styrke for sentrale og viktige funksjoner for Steinkjersamfunnet. Det har også i 2009 vært mye byggeaktivitet i kommunen noe som har ført til stort press på planleggings- og byggesakssiden i kommunen. Det er fortsatt økning i antallet som mottar økonomisk sosialhjelp i Steinkjer. Antallet saker er imidlertid redusert, noe som i all hovedsak skyldes kvalifiseringsprogrammet opplæring, arbeidstrening og oppfølging for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Behovet for barnehageplasser har vært økende de siste årene, men tilbudet har økt i takt med etterspørselen og Steinkjer kommune hadde full barnehagedekning ved hovedopptaket i 2009. Gjennomførte elevundersøkelser tyder på at barna trives godt i Steinkjerskolene, mens resultatet av nasjonale prøver på 5. og 7.trinn viser at kommunen ligger litt under landsgjennomsnittet. Opprustningsplan for skolene i Steinkjer er i gang og i 2009 startet arbeidet med bygging av ny Beitstad skole. Økonomi Kommunens årsregnskap er gjort opp med et netto driftsresultat på 34,1 mill. kroner og et regnskapsmessig overskudd på 19,3 mill. kroner. Samlet er dette et betydelig bedre resultat enn budsjettert. Kommunens netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (resultatgraden) er 2,9 % i 2009. Til sammenligning var resultatgraden -0,2 % i 2008 og - 0,5 % i 2007. Resultatgraden tilfredsstiller i 2009 de statlige anbefalingene om at indeksen bør være om lag 3 %. Kommunens frie fondsmidler utgjør 12,2 mill. kroner ved utgangen av 2009, en økning på 10,2 mill. kroner sammenlignet med 2008. Tas hensyn til det udisponerte overskuddet fra 2009 gir dette kommunen en økonomisk buffer på over 30 mill. kroner. Kommunens samlede fondsmidler (d.v.s. ubundne og bundne driftsfond og investeringsfond) har økt fra 36,8 mill. kroner ved utgangen av 2008 til 59,5 mill. kroner ved utgangen av 2009. Sjøl om kommunens regnskap for 2009 er gjort opp med et godt resultat er det mørke skyer i horisonten. Kommunens vedtatte økonomiplan for perioden 2010-2013 innebærer et omstillingsbehov/effektiviseringskrav på 5 mill. kroner fra 2011. I tillegg har regjeringen gitt signaler om at kommunesektoren må ta sin del av et stramt økonomisk opplegg gjennom statsbudsjettet for 2011. Når det videre hensyntas at det også for 2009 var ubalanse i den løpende drifta i kommunen (samlet sett viser driftsregnskapet for avdelingene et merforbruk på 2,4 mill. kroner i 2009), må det tas grep i kommunen for å skaffe et større økonomisk handlingsrom. Dette arbeidet er startet opp i 2010 og vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av 1. halvår 2010. KOMMUNESTYRETS SAMMENSETNING I 2009: Representanter Antall M K Arbeiderpartiet 17 9 8 Senterpartiet 14 8 6 Høyre 3 1 2 Kristelig Folkeparti 1 1 1 Fremskrittspartiet 7 2 5 Venstre 2 1 1 Sosialistisk Venstreparti 3 0 3 Ordfører: Bjørn Arild Gram (Sp) 4

BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I 2009 Steinkjer Nord-Trøndelag Folketall 01.01.09 20 868 130 708 Fødselsoverskudd 63 318 Netto tilflytting 144 522 Befolkningsvekst 212 847 Folketall 31.12.09 21 080 131 555 ÅRSBERETNING Årsberetningen gir utfyllende kommentarer til årsregnskapet og bør sees i sammenheng med regnskapet med obligatoriske regnskapsskjema og noter. 1. Regnskapsresultat avvik Regnskapet for 2009 er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på kr. 19.346.000,-. REGNSKAPSRESULTAT - AVVIK Avdeling Beløp Budsjett Avvik Rådmannen / felles utgifter 20 466 29 051-8 585 Bistand og omsorg 229 483 227 177 2 306 Helse og rehabilitering 96 904 96 397 507 Kommunaltekniske tjenester 85 294 83 634 1 660 Kultur 42 498 42 266 232 Plan og natur 8 691 8 002 689 Skole og barnehage 199 123 199 667-544 Informasjon, økonomi og IKT 55 536 56 798-1 262 NAV - sosiale tjenester 24 287 25 487-1 200 SUM driftsavdelingene 762 282 768 479-6 197 - Skatter og rammetilskudd -700 122-690 800-9 322 Eiendomsskatt -24 710-25 100 390 Integreringstilskudd flyktninger -17 622-16 700-922 Renter og avdrag kommunal drift - netto 41 045 45 731-4 686 Renter og avdrag utlån 2 104-500 2 604 Kalkulatoriske renter og avskrivninger -48 220-48 395 175 Diverse felles -43 772-38 865-4 907 Interne finansieringstransaksjoner 6 150 6 150 - Avsetning negativt fond renovasjon 3 519-3 519 Regnskapsmessig mindreforbruk -19 346 - -19 346 Årsregnskapet for 2009 viser et regnskapsmessig overskudd på 19,3 mill. kroner. Overskuddet forklares med lavere rente- og avdragsutgifter enn budsjettert, innsparing knyttet til avsetning til dekning av lønnsoppgjør, lavere pensjonskostnader (premieavviket) og udisponerte frie inntekter. Også for 2009 er det ubalanse i den løpende drifta (samlet sett viser driftsregnskapet for avdelingene et merforbruk på 2,4 mill. kroner). Dette betyr at det pågående arbeidet med å skaffe et økonomisk handlingsrom innenfor drifta er nødvendig. Overskuddet gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet ut over det som var budsjettert for 2009. 5

Regnskapsresultat i perioden 2006-2009: i 1 000 kroner 2006 2007 2008 2009 Regnskapsresultat -10 626 - -3 835-19 346 2. Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet 2006-2009 Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. 2.1 Driftsinntekter Inntektsart ( i 1 000 kroner) 2006 % 2007 % 2008 % 2009 Salgs-/leieinnt./brukerbet. 160 104 1,6 162 725 7,3 174 683 1,3 176 881 Refusjoner 148 222-17,1 122 924 15,3 141 771 16,7 165 452 Rammetilskudd 242 101 3,5 250 649 10,2 276 253 27,5 352 272 Øvrige tilskudd/overf. 39 351 112,2 83 504 11,1 92 778 20,5 111 754 Skatter 347 355 1,5 352 666 4,2 367 317 1,5 372 670 Sum driftsinntekter 937 133 3,8 972 468 8,3 1 052 802 12,0 1 179 029 Tabellen viser at inntektene i 2009 har økt med 12 % fra foregående år. Dette er mer enn året før og betydelig mer sammenlignet med 2006. Rammetilskuddet utgjør en stadig større andel av inntektene, mens skattene utgjør en mindre andel. Refusjoner viser også en betydelig økning. Her inngår bl.a. barnehagetilskudd til kommunale barnehager med 17,8 mill. kroner. Refunderte sykepenger utgjør 40,6 mill. kroner som er 5,2 mill. mer enn foregående år. 2.2 Driftsutgifter Utgiftsart ( i 1 000 kroner) 2006 % 2007 % 2008 % 2009 Lønn og sosiale utgifter 570 338 5,6 602 005 7,3 646 239 9,4 707 008 Kjøp av tjenester 265 893-7,8 245 259-1,4 241 745 12,8 272 603 Overføringer 57 519 63,1 93 789 15,8 108 604 7,8 117 079 Sum driftsutgifter 893 750 5,3 941 053 5,9 996 588 10,0 1 096 690 Utgiftsveksten i 2009 har vært 10 % som er det høyeste i perioden. I likhet med 2008 øker driftsinntektene mer enn driftsutgiftene samlet sett. Dette er en viktig forutsetning for å opprettholde handlingsrommet i økonomien. Den løpende drifta i avdelingene viser også for 2009 et merforbruk totalt sett. Selv om sluttresultatene i perioden har vært tilfredsstillende er det viktig å ta grep for å bringe den løpende drifta i balanse. 6

2.3 Kapitalutgifter i 1 000 kroner 2006 2007 2008 2009 Renteutgifter 19 289 28 969 38 373 23 446 Renteinntekter -2 886-5 344-7 403-3 617 Netto renteutgifter 16 403 23 625 30 970 19 829 Avdrag på lån 39 480 34 010 35 748 34 618 Utlån/avdrag på utlån -232-498 27-48 Netto avdragsutgifter 39 248 33 512 35 775 34 570 Sum netto rente-/avdragsutgifter 55 651 57 137 66 745 54 339 Utbytte fra kommunale aksjeselskap -1 044-2 010-5 873-2 574 Ordinære rente- og avdragsutgifter viser økning i perioden 2006-2008 for så å avta betydelig i 2009. Dette skyldes betydelig lavere renteutgifter sammenlignet med foregående år og har sammenheng med at finanskrisen endret rentebildet totalt når det gjaldt p.t. renter. Effekten av dette ble betydelig i Steinkjer kommune ettersom størstedelen av lånemassen ved inngangen til 2009 var knyttet til flytende rente. 2.4 Driftsresultat i 1 000 kroner 2006 2007 2008 2009 Sum driftsinntekter -937 133-972 468-1 052 802-1 179 029 Sum driftsutgifter 916 288 963 457 1 038 056 1 136 805 Brutto driftsresultat -20 845-9 011-14 746-42 224 Eksterne finansieringstransaksjoner 54 607 55 127 60 872 51 825 Motpost avskrivninger -44 243-41 347-43 871-43 690 Netto driftsresultat -10 481 4 769 2 255-34 089 Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. I oppstillingen ovenfor er avskrivninger ikke medtatt i driftsutgiftene. Som det går fram av tabellen svinger resultatet betydelig i perioden. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Mens kommunen de to siste årene har måttet bruke av tidligere avsetninger for å balansere regnskapet, er regnskapet for 2009 gjort opp med et netto driftsresultat på 34,1 mill. kroner. Dette er en kraftig resultatforbedring i forhold til foregående år. Netto resultatgrad 2006 2007 2008 2009 Netto resultatgrad i prosent 1,1-0,5-0,2 2,9 Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Fylkesmannen har anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene over tid. For første gang på mange år viser regnskapet i Steinkjer kommune et slikt nivå. 7

2.5 Rente- og avdragsbelastning 2006 2007 2008 2009 Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 5,8 5,6 5,7 4,4 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Fylkesmannen anbefaler at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Indikatoren ligger under dette nivået for alle år i perioden. 2.6 Investeringer i 1 000 kroner 2006 2007 2008 2009 Brutto investeringsutgift 68 059 59 473 54 406 103 500 Utlån/avdrag 10 090 3 402 8 684 13 053 Kjøp av aksjer/andeler 2 889 2 245 2 476 3 051 Avsetninger 9 387 7 014 262 19 233 Sum finansieringsbehov 90 425 72 134 65 828 139 411 Bruk av eksterne lån -60 519-51 697-49 450-107 835 Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner -19 066-11 023-10 214-17 509 Bruk av avsetninger -10 810-7 161-4 612-8 257 Egenkapital -30-208 -977-169 Sum finansiering -90 425-70 089-65 253-133 770 Udekket 2 045 575 5 651 Brutto inv.utg. i prosent av driftsinnt. 7,3 6,1 5,2 8,8 Egenkapital i prosent av fin.behov 0,0 0,3 1,5 0,1 Investeringene i 2009 er betydelig høgere enn de foregående årene. Ifølge Fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen er ubetydelig d.v.s. at investeringene lånefinansieres nesten fullt ut. Store investeringsprosjekter i 2009 var: bygging av ny skole i Beitstad, utvidelse av Steinkjer sykehjem, rehabilitering av Egge helsetun, kommunale veger og utbygging innenfor vann og avløp. Foto: Odd Georg Skjemstad 8

2.7 Balansen i 1 000 kroner 2006 2007 2008 2009 Betalingsmidler 88 892 85 520 83 725 153 089 Kortsiktige fordringer 71 373 83 791 93 864 80 489 Premieavvik 28 285 29 815 50 833 52 951 Aksjer/andeler/sertifikater/obl. - - - - SUM OMLØPSMIDLER 188 550 199 126 228 422 286 529 Aksjer og andeler 33 134 35 374 37 197 40 130 Pensjonsmidler 756 937 815 175 914 929 996 160 Utlån 24 592 15 407 18 484 25 052 Utstyr, maskiner 66 083 40 946 38 904 39 692 Faste eiendommer/anlegg 779 168 768 483 776 505 835 620 SUM ANLEGGSMIDLER 1 659 914 1 675 385 1 786 019 1 936 654 SUM EIENDELER 1 848 464 1 874 511 2 014 441 2 223 183 Kortsiktig gjeld -146 491-166 508-160 835-167 897 Pensjonsforpliktelser -910 424-976 634-1 065 177-1 136 014 Annen langsiktig gjeld -626 479-640 316-681 328-763 100 SUM GJELD -1 683 394-1 783 458-1 907 340-2 067 011 Fond -42 669-48 171-36 753-56 852 Regnskapsmessig resultat -10 626 - -3 835-19 346 Kapitalkonto -144 145-77 296-89 577-98 817 Likviditetsreserve 32 370 32 370 32 370 - Regnskapsmessig merforbruk inv.regnsk. - 2 044 2 620 5 641 Endring regnskapsprinsipp -11 926 13 202 SUM BOKFØRT EGENKAPITAL -165 070-91 053-107 101-156 172 SUM GJELD OG EGENKAPITAL -1 848 464-1 874 511-2 014 441-2 223 183 Foto: Odd Georg Skjemstad 9

2.8 Lånegjeld Lånegjelda har utviklet seg slik i perioden. i 1 000 kroner 2006 2007 2008 2009 Lånegjeld pr. 01.01 604 032 626 479 640 316 681 328 avdrag i året -44 103-35 711-39 641-34 618 bruk av lån i året 66 550 49 548 80 653 116 390 Lånegjeld pr. 31.12 626 479 640 316 681 328 763 100 Utlån 24 592 15 407 18 454 25 052 Ubrukte lånemidler 21 133 18 986 50 189 61 404 Netto lånegjeld *) 580 754 605 923 612 685 676 644 Antall innbyggere pr. 31.12 20 624 20 672 20 868 21 080 Brutto gjeld pr. innbygger i kroner 30 376 30 975 32 649 36 200 Brutto gjeld i prosent av driftsinnt. 67 66 65 65 Netto gjeld pr. innbygger i kroner 29 086 29 974 30 015 32 099 *) Netto lånegjeld er her beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Dette er den definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Ifølge Fylkesmannen bør ikke lånegjelda overstige 70-80 % av brutto driftsinntekter. Som det går fram av tabellen er indikatoren stabil i Steinkjer og under anbefalt nivå i hele perioden. Pr. 31.12.09 var lånegjelda 50/50 fordelt mellom fastrenteavtaler og flytende rente. 2.9 Soliditet 2006 2007 2008 2009 Gjeldsgrad 10,2 19,6 17,8 13,2 Egenkapitalprosent 8,9 4,9 5,3 7,0 Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Gjeldsgrad = Gjeld/egenkapitalen viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. Egenkapitalprosenten = Egenkapitalen/sum eiendeler viser hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Tabellen viser at gjeldsgraden har økt i perioden 2006-2008 for så å vise en markert forbedring i 2009. Egenkapitalprosenten er lav i hele perioden. 10

2.10 Fonds Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. i 1 000 kroner 2006 2007 2008 2009 Disposisjonsfond 8 349 8 311 2 064 12 249 Bundne driftsfond 24 036 29 723 28 904 36 678 Ubundne investeringsfond 2 292 2 292 - - Bundne investeringsfond 7 992 7 845 5 785 7 925 SUM 42 669 48 171 36 753 56 852 Disposisjonsfondene er styrket med kr 10,2 mill. kroner i 2009. 3,8 mill. kroner kommer fra disponering av regnskapsmessig overskudd for 2008. Bundne driftsfond øker med netto 7,8 mill. kroner sammenlignet med 2008. Økningen forklares med avsatt opsjonsleie (økning om lag 1 mill. kroner), overføring av midler gjennom tiltakspakken til vedlikehold (utgjør 2,06 mill. kroner) samt endringer i bruk/ avsetning av prosjektmidler innenfor avdelingene. Når det gjelder fondsmidler innenfor vann og avløp er disse redusert fra 9,9 mill. kroner pr. 31.12.08 til 6,4 mill. kroner pr. 31.12.09. Negativt fond innenfor renovasjon pr. 31.12.08 med 4,7 mill. kroner er inndekt i sin helhet i 2009. Av dette er 3,5 mill. kroner finansiert over kommunens ordinære driftsregnskap og skal føres tilbake til disposisjonsfondet ved bruk av framtidige gebyrinntekter fra renovasjon. Ubundne investeringsfond. Det er heller ikke ved utgangen av 2009 innestående midler på eiendomsfondet. Bundne investeringsfond øker med netto 2,1 mill. kroner sammenlignet med 2008. Av dette er 1,3 mill. kroner erstatning vedrørende Steinkjer torg. Midlene er satt av til bruk i 2010. 2.11 Likviditetsanalyser i 1 000 kroner 2006 2007 2008 2009 Omløpsmidler 188 550 199 126 228 422 286 429 fratrukket kortsiktig gjeld -146 491-166 508-160 835-167 897 Arbeidskapital 42 059 32 618 67 587 118 532 Arbeidskapitalen har økt gjennom hele perioden og bidratt til å lette likviditetssituasjonen spesielt i 2009. Likviditeten er imidlertid fortsatt stram. Økningen i 2009 skyldes i det vesentlige ubrukte lånemidler pr. 31.12 og økningen av fondsmidler. 2006 2007 2008 2009 Likviditetsgrad 1 1,3 1,2 1,4 1,7 Likviditetsgrad 2 0,6 0,5 0,5 0,9 Arbeidskapitalen i prosent av driftsinnt. 4,5 3,4 6,4 10,1 Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter. Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad er under de anbefalte minsteverdier for hele perioden. Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for 2009 er landsgjennomsnittet (for alle kommunene u/oslo) for arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 22,1 %. 11

3. Låneporteføljen Steinkjer kommune hadde ved utgangen av 2009 en låneportefølje på 763,1 millioner kroner. Porteføljen består av flytende lån som utgjør ca 50 % og fastrenteposisjoner som utgjør ca 50 %. Kommunens flytende lån er knyttet til 3M nibor og rentejusteres hver 3. måned - med tillegg eller fratrekk for en fremforhandlet margin. Ved årsskiftet var prisen på flytende lån, før marginjustering, 2,05 %. Fastrenteposisjonene har følgende utløpstidspunkt, volum og rente: Utløpsmåned og -år volum i mill rente nov 10 (Husbanken) 63 3,50 2010-2013 (Husbanken) 16 3,75 06. sept. 11 53 4,35 19. mar. 14 100 3,67 15.des. 16 75 4,43 15. des. 19 75 4,72 Fastrenteandelen fremover Dersom man legger til grunn at planlagte låneopptak gjennomføres til flytende rente, det betales avdrag som planlagt, eksisterende fastrenter får stå urørt til de løper ut av seg selv og at det ikke tas grep for å etablere nye fastrenter - vil forholdet mellom lån med fast og flytende rente utvikle seg slik det er illustrert i grafen under. andel av porteføljen 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje fast rente (v. akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 andel av flytende lån der renten er sikret med FRA Fastrenteandelen fremover Dersom man legger til grunn at planlagte låneopptak gjennomføres til flytende rente, det betales avdrag som planlagt, eksisterende fastrenter får stå urørt til de løper ut av seg selv og at det ikke tas grep for å etablere nye fastrenter - vil forholdet mellom lån med fast og flytende rente utvikle seg slik det er illustrert i grafen under. 0 mar. 10 jun. 10 sep. 10 des. 10 mar. 11 jun.. 11 sep. 11 des. 11 mar. 12 Kilder til kreditt Kommunen benytter flere kilder for lån. Tabellen nedenfor viser at Kommunalbanken er største långiver. Lånegiver 2009 andel Kommunalbanken 452 748 0,59 KLP / Kommunekreditt 203 928 0,27 Verdipapirmarkedet 0 0,00 Husbanken 106 424 0,14 (tall i 1.000) 763 100 1,00 jun. 12 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 0,0 Nøkkeltall Om nøkkeltall pr 31. desember gjelder følgende: gjennomsnittlig porteføljerente var 3,12 %. gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) i porteføljen var 2,18 år. største enkeltlån i porteføljen var 200 mill. (flytende rente) innløsningsverdi (samlet overkurs dersom lånene skulle innfris ved årsskiftet) er 0,76 % eller knapt 6 millioner kroner. Disse tallene knytter seg til fastrentedelen av låneporteføljen. lånevolum som skal refinansieres innen ett år var 0,-. Avvik og regelverk Det har ikke funnet sted vesentlige markedsendringer for lån med kommunal risiko det siste året. Kommunens finansreglement er overholdt i 2009 og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Det er vedtatt en ny finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner i 2009. Denne trer i kraft fra 1. juli 2010. Administrasjonen vil legge frem forslag til endring av eksisterende finansreglement i våren 2010. Rapporteringskravene i den nye forskriften er tilfredsstilt gjennom omfanget av denne rapporten. 12

Benchmarking Kommunens gjennomsnittlige lånerente sammenlignes løpende med en referanserente som er relevant for kommunal lånerisiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (kommunal risiko) med en rentebinding (durasjon) på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: Avdrag Det er betalt 35 millioner i avdrag på lån i 2009. Avdrag på lån i Husbanken er inkludert i dette tallet. Utsikter fremover Som en konsekvens av finanskrisen reduserte sentralbankene over hele verden sine styringsrenter kraftig fra høsten 2008. I 2009 har rentene vært på et lavt nivå, men noen få sentralbanker har så smått begynt å heve styringsrenten igjen. I Norge nådde styringsrenten sin bunn den 17. juni med et nivå på 1,25 %. Denne renten holdt Norges Bank frem til 28. oktober, da den ble hevet til 1,5 %. Den 16. desember ble styringsrenten på nytt hevet med 0,25 prosentpoeng, slik at den nå er 1,75 %. Ut fra rentebanen til Norges Bank forventes det at renten vil bli hevet ytterligere og dette kan en se på prisene i FRA-markedet (som priser nivået på 3M nibor på tidspunkter frem i tid). Pr dato ligger 3M nibor på 2,28 % og det forventes slik utvikling: Juni 2010 2,50 % September 2010 2,68 % Desember 2010 2,88 % Mars 2011 3,08 % Juni 2011 3,28 % September 2011 3,48 % Forventningen om økt rente i 2010 er innarbeidet i kommunens budsjett. Forventet kortrente 6 5 4 Kurven viser hvordan markedet priser utviklingen for den korte renten i et lengre perspektiv (til 2021): 3 2 3m nibor 1 0 01.02.2010 01.12.2010 01.10.2011 01.08.2012 01.06.2113 01.04.2014 01.02.2015 1,12,2015 01.10.2016 01.08.2017 01.06.2018 01.04.2019 01.02.2020 01.10.2021 13

Lånemarkedet I forbindelse med finanskrisen innførte en sentral långiver til kommuner og fylkeskommuner, Kommunekreditt, utlånsstopp. Dette skjedde høsten 2008. I løpet av 2009 er Kommunekreditt solgt fra Eksportfinans til KLP. Kommunekreditt har så vidt begynt å låne ut penger igjen og det antas at de sammen med KLP har et fullverdig utlånstilbud på plass i løpet av 2010. Det midlertidige bortfallet av Kommunekreditt som långiver til nye lån har ikke påvirket kommunen i 2009. Ekstern bistand Kommunen benytter ekstern rådgivning i arbeidet med låneporteføljen. 4. Redegjørelse om likestilling og mangfold Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. I vedtatt kommuneplan for perioden 2010 2013 er det i tillegg tatt inn følgende: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingslederne (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2009: Ledere Kvinner Menn Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Toppledelse 5 55,6 4 44,4 9 Enhetsledere 35 72,9 13 27,1 48 Sum ledere 40 70,2 17 29,8 57 Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste årene. Gjennomsnittlig årslønn for ledere: Ledere Kvinner Menn Totalt Toppledelse 612 760 569 525 593 544 Enhetsledere 493 620 505 215 496 760 Sum ledere 508 513 520 347 512 042 Forskjellen i lønn for ledere skyldes ulike fagområder og markedsutfordringer. For Steinkjer kommune samlet (alle ansatte) vises til følgende tall pr. utgangen av 2009: Antall årsverk Antall arbeidstakere Kjønn Antall Prosentv. andel Antall Prosentv. andel Gjennoms. stillingsprosent Gjennomsnittlig årslønn Kvinner 922,32 78,4 1282 81 0,72 347 391 Menn 253,61 21,6 301 19 0,84 374 915 Totalt 1175,93 100 1583 100 0,74 352 624 Kjønnsfordelingen er endret de siste 2 år gjennom at andelen kvinner er redusert med nær 3 prosentpoeng andelen menn økt tilsvarende. Gjennomsnittlig stillingsprosent har økt med ca. 1 prosentpoeng både for kvinner og menn i samme periode. Forskjell i lønn skyldes forskjell i stilling. 14

Kvinners lønn utgjør i dag 92,7 % av menns lønn. Dette er en reduksjon på 1,3 prosentpoeng fra 2007. Følgende oppsett viser gjennomsnittlig årslønn og stillingsprosent for arbeidstakere på de ulike fagområder. Oppsettet gjenspeiler kommunens organisering. Fagområde Gjennomsnittlig årslønn Gjennomsnittlig stillingsprosent Administrasjon 399 998 94,8 Bistand omsorg 325 830 62,0 Helse 364 064 69,9 Kultur 344 082 75,8 Plan og natur 422 481 93,8 Skole og 380 970 83,1 barnehage Sosiale tjenester 359 857 78,6 Tekniske 326 236 88,8 tjenester Totalt 352 624 74,3 Forskjell i gjennomsnittlig årslønn har bl.a. sammenheng med ulik kompetansesammensetning på områdene, herunder antall ufaglærte, faglærte, høgskoleutdannede osv. og i hovedsak styrt av sentral tariffavtale. Steinkjer kommune har stor fokus på at kjønnene skal likebehandles ved lokale lønnsforhandlinger. Steinkjer kommune har også stort fokus på ufrivillig deltid. Det er i denne forbindelse etablert et prosjekt innenfor bistand og omsorg som jobber aktivt med dette. Selv om dette er et vanskelig område på grunn av turnusordninger, har prosjektet allerede gitt resultater. Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitiske dokument bygger på prinsippet om at kvinnelige og mannlige medarbeidere skal ha like muligheter og rettigheter som ansatte i kommunen, på tvers av avdelingsstrukturen. På likelønnsområdet har kommunen tydeliggjort en intensjon om lik avlønning for arbeid av lik verdi. Én av utfordringene i dette arbeidet er at det forhandles lønn lokalt med hjemmel i 4 ulike forhandlingshjemler, noe som kan føre til utilsiktede lønnsforskjeller mellom arbeidstakergrupper på samme nivå. Kommunen har en lønnspolitisk plan som bygger på prinsippene nedfelt i de tre aktuelle kapitler i Hovedtariffavtalen, med kjønnsnøytrale kriterier. Steinkjer kommune har ved siste gjennomgåtte oversikt ansatte i faste og midlertidige stillinger som representerer til sammen ca 45 nasjonaliteter, fordelt på stillinger innenfor de fleste av sektorene. Når det gjelder rekruttering til stillinger, tilstrebes det så langt det er mulig å få til en god kjønnsfordeling i ansattegruppene, og det oppfordres derfor i kunngjøring av ledige stillinger til at det underrepresenterte kjønnet bør søke, innenfor flere av fagfeltene. Det tilrettelegges for en rekke praksisplasser i egen regi og i samarbeid med NAV for yrkesvalghemmede, som mottar ulike former for støtte gjennom NAV, og innvandrere som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Totalt tilbys ca 50 slike praksisplasser pr. år fordelt på de fleste av kommunens tjenesteområder. Steinkjers likestillingspris i 2009 ble tildelt kommunens tjenesteenhetsleder for enheten Arbeidssentralen, arbeid og aktivisering. Prisen ble tildelt ut fra et mangfoldsperspektiv til en leder med ansvar for tilrettelegging av bl.a. arbeidstreningsplasser for mennesker som ellers faller utenfor i samfunnet. Kommunen har et eget program for seniorpolitiske tiltak, der siktemålet er å oppmuntre arbeidstakere fra 62 år til å stå i arbeid lengre. Så langt ser det ut til at tiltaket benyttes av begge kjønn og på en slik måte at hensikten oppnås pensjoneringsalder for uttak av AFP, ser ut til å ha økt med ca et halvt år. Kommunen legger sterk vekt på kompetanseutvikling, og har egen kompetanseplan for hver enkelt avdeling og tjenesteenhet. Kompetanseheving på området likestilling og mangfold har også vært tema blant de folkevalgte, og i tillegg hadde kommunen 3 deltakere på kurs i regi av likestillings- og diskrimineringsombudet i des. 2009 der tiltak og rapportering på likestilling og mangfold var tema. I avdelingene har de ulike tjenesteenheter egne virksomhetsplaner, og innenfor flere av områdene utarbeides det egne likestillingsplaner både i forhold til tjenesteyting og i arbeidsgiverpolitikken. 15

BISTAND OG OMSORG 1. Tjenester og oppgaver i avdelingen 2. Mål og måloppnåelse Avdeling for bistand og omsorg betjener 1164 brukere ved utgangen av 2009 fordelt på ulike tjenesteområder. Antall årsverk pr. 31.12.09 er 370 og antall faste ansatte er 660 personer. Ny organisering i avdelingen ble operativ fra 01.04.2009. Det ble etablert et nytt Tildelingskontor og 4 nye tjenesteenheter: Tjenesteenhet sykehjem Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet hjemmetjenesten sør Tjenesteenhet hjemmetjenesten nord Antall tjenesteenheter ble redusert fra 9 til 4, men hver tjenesteenhet består av et ulikt antall seksjoner. Avdelingen har totalt 14 seksjoner. Det ble opprettet et nytt ledernivå med seksjonsledere som er fagledere med ansvar for daglig drift av personal og fag på sin seksjon. Tildelingskontoret informerer om tjenestetilbudet, avklarer funksjonsnivå og bistands behov, og tar beslutninger om hvilke tjenester som skal innvilges. De fatter skriftlig vedtak for følgende tjenester: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistent, langtids- og kortidsopphold i sykehjem, korttidsopphold i eldresenter, avlastningsopphold, omsorgsbolig, trygghetsalarm, dagtilbud, matombringing og støttekontakt i boliger for funksjonshemmede. Bistand og omsorgsavdelingens ansvarsområde er regulert etter Lov om helsetjenester i kommunen, Lov om sosiale tjenester, forskrift om Kvalitet i pleie og omsorgstjenesten, Lov om pasientrettigheter og Lov om helsepersonell. Faglige mål - hovedmål Avdeling for bistand og omsorg skal være en serviceavdeling som med sin virksomhet, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer i henhold til lover og forskrifter, bidrar til å fremme helse, sosial trygghet og livskvalitet for kommunens innbyggere. Avdeling for bistand og omsorg skal medvirke til at eldre og funksjonshemmede i kommunen kan leve et mest mulig selvstendig liv preget av trygghet, respekt og trivsel. Delmål Avdelingen skal i tett samhandling med brukere/pårørende søke å opprettholde egenfunksjon og forbygge behov for bistand og omsorgstjenester. Avdelingen skal gi nødvendig behandling og bistand i eget hjem. Avdelingen skal gi tilbud om bolig og tilrettelagte tjenester som er tilfredsstillende i forhold til brukers funksjonsevne. Avdelingen skal gi tilbud om plass med heldøgns bistand - og omsorgstjeneste når de andre ovennevnte delmål ikke er tilstrekkelige. Avdelingen skal bidra til å utvikle bistand - og omsorgstjenester i tett samarbeid med ulike nivå i tiltakskjeden, og være med å bidra i den strategiske utviklingen av helsetjenestene i kommunen. Arbeidsmiljømessige mål - hovedmål I avdeling for bistand og omsorg er mennesket den viktigste ressursen på arbeidsplassen. Alle ansatte må sammen ha fokus på å ivareta en god fysisk, psykisk og sosial helse for seg selv og i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å mestre en arbeidshverdag innen for dette område. Delmål Avdeling for bistand og omsorg ønsker å: Sikre at avdelingens arbeid med helse, miljø og sikkerhet gjennomføres etter gjeldende lover og forskrifter. Sikre at sykefraværet reduseres gjennom et målrettet arbeid for å bedre arbeidsmiljøet. Dette kan vi ivareta gjennom bevisstgjøring innenfor følgende faktorer: - Ergonomi - Psykososialt arbeidsmiljø - Tydelig kommunikasjon - Tilbakemelding - Informasjon - Likestilling - Øke stillingsstørrelsene i avdelingen - Tilstedeværende ledelse Miljømessige mål Sikre at utslipp og avfall til det omkringliggende miljø holdes innenfor de rammer og krav som stilles til virksomheten. Kommunene har en forholdsvis stor andel eldre beboere. Det har vært nødvendig å gjøre strukturelle endringer jfr. omorganiseringen 01.04.09 for å tilpasses dagens situasjon. Noe skyldes befolkningsutviklingen i kretsene og noe skyldes kostnadsutvikling i kommunal sektor. Omorganiseringen har vært en krevende prosess for brukere, pårørende og ansatte. Avdelingen må stå faglig ansvarlig for en rettferdig, likeverdig og effektiv tjenestetildeling uavhengig av bosted innad i kommunen. Helt sentralt i all tjenesteproduksjon i avdelingen er fokus rettet mot å nyttegjøre og utvikle den formelle og erfaringsbaserte kompetansen blant ansatte best mulig. Ved opprettelse av tildelingskontoret har avdelingen fått en bedre oversikt 16

over behovet for bistand- og omsorgstjenester i hele kommunen. Saker innvilget i 2009: 1656 Saker avslått i 2009: 93 Klagesaker: 12 Gjennomsnittlig behandlingstid på sakene er 17 dager. Kommunestyret innarbeidet i økonomiplanen (vedtatt av kommunestyret 20.06.07) utbygging av Steinkjer Sykehjem med 10 plasser. Disse plassene er klar for innflytting i april 2010. Likeledes ble det vedtatt å foreta en oppussing av 40 plasser ved Egge Helsetun. Pasientrommene var ferdig rehabilitert i november 2009. I forbindelse med ombyggingen i 6 måneder har kommunen hatt 10 færre plasser enn ordinært, og det har gått tilfredsstillende. Ventelisten til institusjonsopphold har vært ca. 25 søkere, mens det ble økning på søker listen til 45 på slutten av året. 3. Arbeidsmiljø/ likestilling Gjennomsnittlig fravær i 2009: Totalfravær Langtidsfravær Korttidsfravær 15,1 % 12,6 % 2,5 % Sykefraværet (totalt) i avdelingen har økt fra 12,9 % i 2008. Det arbeides aktivt med HMS arbeid, men mange sliter helsemessig og tempoet er høyt i virksomheten. Omorganiseringsprosessen har stilt krav til ansatte om endring i ansvar, rutiner og arbeidsområder, og dette har også resultert i noe fravær på enkelte tjenestesteder. Sykefraværet i avdelingen er følgelig sammensatt. Avdelingen har fokus på å ivareta og utvikle et godt arbeidsmiljø. Dette er grunnleggende for kvaliteten på de tjenestene kommunen yter til brukerne. Det arbeides aktivt med større stillingsandeler og fleksible arbeidstidordninger for ansatte på alle enhetene. Dette vil videreutvikles i 2010 i nær samhandling med arbeidstakerorganisasjonene og verneombudene. Avdeling for bistand og omsorg domineres av kvinnelige ansatte og det er ønskelig med større andel menn. Avdelingen har også sett på tildeling av tjenester sett fra et likestillingsperspektiv. Dette arbeidet vil avdelingen følge opp i 2010. Dette gjelder også tjenestetilbudet i sykehjem og innen hjemmebaserte tjenester til innvandrere i kommunen. 4. Økonomi Samlet viser regnskapet for avdelingen en merutgift på 2,3 mill kroner ift budsjett for 2009. Avviket skyldes hovedsakelig merutgifter i forbindelse med vikarinnleie ved sykefravær og ferie tilsvarende 1,5 mill kr. Alle tjenestesteder har en minimal grunnbemanning som krever innleie av vikar ved fravær jfr. sikre faglig forsvarlig drift. Sykefraværet er høgt (totalfravær 15,1 %), og det påfører avdelingen store kostnader. Ekstrainnleie og overtid utløser en merutgift på 950 000 kr. Økte utgifter skyldes behovet for å ivareta faglig forsvarlig helsehjelp til brukere spesielt ved utagering, vanskelig adferd og terminal pleie. Inntektssvikt knyttet til ressurskrevende brukere pga. strengere kriterier for refusjon har også påvirket avdelingenes samlede resultat. De fleste enhetene har innenfor driftsbudsjettene drevet ressurseffektivt med streng budsjettkontroll gjennom hele året. 5. Øvrige kommentarer a. Viktige hendelser Steinkjer kommune ble utvalgt til å delta i Kvalitetskommuneprogrammet og prosjektet ble igangsatt fra 01.09.07. Prosjektet er et trepartsamarbeide og er initiert av Kommunal- og regionaldepartementet og varer ut 2009. Hovedfokus i prosjektet er rettet mot reduksjon av sykefravær i kommunen samt kvalitetsarbeide i pleie- og omsorgsektoren og oppvektsektoren. Avdeling for bistand og omsorg har gjennom 2009 hatt 4 prosjekter gående innenfor programmet. Prosjekt fast vikar i Sentrum bistand og omsorg / Hjemmetjenesten sør Prosjekt nærvær i Boliger for funksjonshemmede Prosjekt eldre og kosthold ved Steinkjer sykehjem Prosjekt uønsket deltid muligheter og begrensninger i Avd. bistand og omsorg b. Forholdet til brukerne Avdeling for bistand og omsorg gjennomfører brukerundersøkelser annen hvert år. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2009, ny undersøkelse våren 2010. Tilbakemelding fra tidligere år har vært god, men likevel er kommunen opptatt av at tjenestene kan bli bedre og må utvikle seg i forhold til nye krav og forventninger som stilles. Tilbakemeldingen fra brukerne er at tilgjengelighet og brukermedvirkning er klare forbedringsområder. Avdelingen har et klart mål om jobbe aktivt med å utvikle disse områdene. Avdelingen har i 2009 økt bruk av ansvarsgrupper og individuelle planer, hvor aktiv brukermedvirkning har hatt og har en betydelig rolle. Tverrfaglig samarbeid både på ledernivå og på brukernivå har vært sentralt for arbeidet i 2009. Dette for å samordne kommunens tjenester bedre for den enkelte bruker og for at innbyggere skal oppleve et helhetlig tilbud som gir bedre kvalitet. I ulike typer plan- og utviklingsarbeide har avdelingen vært bevisst på å ha med brukerrepresentanter. Avdelingen har dialog og samarbeid med lag og organisasjoner i hele kommunen. Dette må til enhver tid videreutvikles. 17

Nøkkeltall og KOSTRA analyse Personalressurser (pr. 31.12.09) Økonomiske ressurser Årsverk Ansatte Tot. - sykefravær Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 370 660 15,1 % 229 483 000 227 177 000 2 306 000 101,0 Steinkjer Kommunegr. 13 Gj.snitt alle kommuner u/oslo 2009 2008 2009 2008 2009 2008 Brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og oms.tjenester 225 928 226 181 297 504 303 584 295 296 297 926 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg 568 817 546 323 586 252 543 856 582 259 537 750 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,38 0,40 0,43 0,47 0,43 0,47 Hjemmetjenester Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr. 1000 innb. 67-79 år 88 88 81 73 86 80 Mottakere av kjernetj.til hjemmeboende, pr. 1000 innb. 80 år og over 386 400 339 336 353 350 Korr. brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende 155 203 152 785 173 961 179 399 172 746 174 327 Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 2,0 2,1 1,3 1,2 1,4 1,4 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Andel innbyggere 67-79 år som er beboere på institusjon. Prosent 1,3 1,7 1,8 1,5 1,9 1,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon. Prosent 9,7 9,6 13,0 12,3 14,3 13,9 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 742 696 724 873 856 515 816 051 810 677 787 798 Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner 621 144 603 460 682 474 668 422 582 716 659 684 Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutg. % 15,2 15,8 14,0 13,9 14,2 14,1 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Prosent 98,7 98,7 93,8 94,0 93,8 93,9 Andel beboere på tidsbegrenset opphold. Prosent 32,5 36,3 27,2 21,0 25,0 20,7 Dagtilbudet ved Egge helsetun Foto: Leif Arne Holme 18

HELSE OG REHABILITERING 1. Tjenester og oppgaver i avdelingen 2. Mål og måloppnåelse Ressurser: Avdelingen hadde 6 enheter og stabstjenester med 117,35 årsverk fordelt på 179 medarbeidere i 2009. I tillegg koordinerte avdelingen avtaler med 17 fastleger og 11 fysioterapeuter i privat praksis. Oppgaver og ansvarsområder er folkehelsearbeid, miljøretta helsevern og smittevern, omsorgslønn, jordmortjeneste, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), avlastning barn og unge, barnevern, kreftsykepleie, fysio- og ergoterapitjenester, legevakt og legetjenester, habiliterings- og rehabiliteringstilbud og dagtilbud for personer med psykiske problemer, fysisk funksjonssvikt og psykisk utviklingshemming. Tjenesteenhet barn og familie Enheten har 32,88 årsverk og 47 ansatte samt koordinering av avtaler med psykolog og 1 årsverk jordmor. Enheten består av svangerskapsomsorgen, Home start, Åpen barnehage, Helsestasjon - og skolehelsetjenesten, Fysio - og ergoterapitjenesten for barn, Familiesenteret, og PPT. Tjenesteenhet avlastning for barn og unge Enheten har 11 årsverk fordelt på 21 ansatte. Avlastning barn og unge har ansvar for å gi avlastning til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Tjenesten har gitt tilbud om hjemmebasert avlastning, avlastning i institusjon og tilsynsordning utenom skoletid. I Avlastningsboligen er det 5 plasser, og enheten har hatt avtaler med 17 hjemmeavlastere. Tjenesteenhet dag - og døgnrehabilitering Enheten har 21,58 årsverk fordelt på 32 ansatte. I tillegg administrerer enhetsleder oppfølging av samarbeid og avtaler med 11 privatpraktiserende fysioterapeuter som har driftstilskudd (utgjør 8,5 årsverk). Steinkjer kommune ble pålagt å ta imot et årsverk turnusfysioterapeut fra og med 2009. Enheten har ansvar for rehabiliteringsdagtilbud, - hjemmetjenester og - sengepost. I tillegg har enheten ansvar for koordinering av tilbud om tekniske hjelpemidler i kommunen, kjøkkentjeneste og drift av vaskeriet ved Egge Helsetun. Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Enheten har 13,49 årsverk fordelt på 19 ansatte. Arbeidssentralen har ansvar for tiltakene Dagtilbud for psykisk og fysisk funksjonshemmede, Verksted for personer med psykiske lidelser og Rehabilitering og kvalifisering i Lia. I tillegg har enheten ansvar for prosjektet TIO 14-18 år og Integreringsprosjektet. Tjenesteenhet legevakt og legetjenester Enheten har 18 årsverk fordelt på 37 ansatte. Enheten har ansvar for legevaktstilbudet og legevaktsamarbeid med Verran og Snåsa deler av døgnet. I tillegg administreres 17 fastlegeavtaler. Tjenesteenhet barnevern Enheten har 16,3 årsverk fordelt på 17 ansatte. Tjenesten har ansvar for å gi råd og veiledning til foreldre og samarbeidspartnere, undersøke bekymring for barn, iverksette og følge opp tiltak, godkjenne og føre tilsyn med fosterheimer, gi uttalelse i saker om adopsjon og samvær og skal drive generelt forebyggende arbeid. Avdeling for helse og rehabilitering skal fremme helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Tjenestene skal bidra til at brukerne oppnår størst mulig grad av mestring og egenomsorg. Tjenesteytingen skal være preget av effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, åpenhet, tilgjengelighet og dialog samt fremme mangfold og toleranse i befolkningen. Alle tjenesteenheter har selvstendig ansvar på sitt område for å fokusere på antidiskriminering og tilgjengelighet, gjennom å vurdere for eksempel fysisk tilgjengelighet, språk, samhandlingskompetanse og tilrettelegging av datateknologi/informasjon. Koordinerende enhet har hatt spesiell fokus på dette via tema på møtene i Koordinatorforum. Helse Nord-Trøndelag og Invest kommunene har gjennom prosjektgrupper samarbeidet om å legge planer for etablering av et Inn-Trøndelag DMS (distriktsmedisinsk senter). Miljøretta helsevern og smittevern er ivaretatt gjennom kjøp av tjenester fra PreBio AS Innherred. Kommunelege 1 har hatt faste samarbeidsmøter med tjenesten som ivaretar kontroller og tilsyn. Tilsyn (totalt 52) med barnehager (15), skoler (3), basseng (3), campingplasser (4) og solarier (10) har blitt prioritert. Svineinfluensapandemien krevde ressurser fra flere helsetjenester store deler av året. Vaksinasjonsprogrammene både til risikogruppene og befolkningen for øvrig var vellykket. Ca 12 000 personer ble vaksinert, herav 5 000 ved legekontorene og 7 000 ved massevaksineringen i Rådhuset. Ungdommer i videregående skoler og studenter ved HINT hadde lav oppmøtefrekvens. 19

Omsorgslønn: Det ble innvilget 8 av 13 søknader på omsorgslønn, av disse var det 5 nye. Det ble ikke fremmet noen klager. Tjenesteenhet barn og familie Enheten har vært sentral i avviklingen av massevaksinering i forbindelse med svineinfluensaen. Dette har gått ut over ordinære oppgaver ved noen skoler og i tverrfaglig samarbeid. Enheten har vært pådriver i Modellkommuneforsøket Barn av psykisk psyke og foreldre med rus 0 6 år. Jordmorressursen kjøpes fra Helse Nord-Trøndelag, og ble økt fra 50-100 % i august. Det var i 2009 en klar økning i antall konsultasjoner for gravide og økt tverrfaglig samhandling. Familiesenteret med målgruppe 0-6 år, har gitt tilbud både individuelt (35 forespørsler) og i grupper (91 konsultasjoner). De startet flere gruppetilbud i 2009, bl.a. babymassasje, unge mødre, foreldregruppe til foreldre med for tidlig fødte og flyktninger og den norske hverdagen. Det ble født 258 barn i 2009. Pga uvanlig mange premature i 2008, har det også vært større behov for oppfølging fra hjelpe-/støtteapparatet. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har brukt mye tid og ressurser ved flere krisetilfeller i Steinkjer. Sentrale myndigheters krav om innføring av HPV vaksine i barneskolen har tatt mye av tiden til skolehelsetjenesten, og det har gjort det vanskeligere å følge opp barn med spesielle behov og samhandling på tvers av tjenester. Undervisning relatert til psykisk helse ble utført både i ungdomstrinnet og i videregående skole. Helsestasjon for ungdom har vært et godt supplement til skolehelsetjenesten med 1 121 konsultasjoner (396 mer enn i 2008), og psykolog har fulgt opp 11 ungdommer siste året. Fysio- og ergoterapitjenesten for barn har hatt en økning i antall henvisninger og konsultasjoner (411 mer enn i 2008). I 2009 var det 115 nye barn og 197 barn totalt. Av disse fikk ca 50 barn med habiliteringsbehov og deres familier lengre og tettere oppfølging med bred tverrfaglig innsats. PP- tjenesten ble i 2009 økt med 1,5 årsverk. På grunn av langtidssykmelding i 1 årsverk det meste av året, ble ikke ressursen fullt utnyttet. Tjenesten hadde også i 2009 problemer med fristoverskridelser i sakkyndighetsvurderinger og ventelister på over 6 måneder til utredning/testing av henviste barn. Målet om å jobbe med systemretta arbeid i barnehager og skoler ble ikke nådd. Tjenesten hadde 135 nye brukere og 667 saker til behandling. Det var en økning på 30 saker i forhold til i 2008. Åpen barnehage har hatt besøk av 97 barn, 86 voksne og totalt 70 familier i 2009. 14 nasjoner var representert, samt at familier fra Verran og Inderøy har brukt tilbudet. Partnerskap med Turistforeningen og Barnas turlag har resultert i 1.343 turdeltakere. I de månedlige søndagsturene til Svarttjønna, deltok 97 barn og 86 voksne. Home-start har hjulpet 14 familier og 29 barn, og tjenesten har samarbeidet med 15 familie- kontakter. Vaksinasjonskontoret hadde 910 konsultasjoner og 676 samtaler og henvendelser. Det har også vært pågang fra nabokommuner, og disse har fått hjelp så framt tjenesten har hatt kapasitet til det. I juli ble det opprettet 1,5 årsverk helsesøster i Asylmottaket for flyktninger. Tjenesten har fungert svært godt og har ivaretatt helsekartlegging, blodprøvetaking, samtaler og veiledning. Enheten har jobbet kontinuerlig med kommunikasjon, samhandling og arbeidsmiljø dette året, og hadde et gjennomsnittlig sykefravær i 2009 på 5,3 %. Tjenesteenhet avlastning for barn og unge Tjenesten ga tilbud til 35 barn og unge i 2009. Rekruttering av hjemmeavlastere har vært vanskelig også dette året, og mangel på avlastningsheimer har ført til ekstra trykk på tjenesten i boligen. Det ble utarbeidet detaljerte mål og tiltaksplaner for den enkelte bruker, samt internkontrollsystemer. Dette har blitt et meget bra arbeidsverktøy for å kvalitetssikre tjenesten. Foreldremøter og foreldresamtaler ble gjennomført som planlagt. Det har blitt jobbet aktivt i forhold til arbeidsmiljøet med blant annet gjennomføring av 4 samlinger med Friskgården. Enheten har hatt 3 tilsyn i 2009. Farmasøytisk tilsyn ga ingen avvik, Arbeidstilsynet ga ingen avvik og Fylkesmannen hadde 2 avvik. Avvikene ble umiddelbart lukket. Det har vært et økende samarbeid med blant annet barnevern det siste året med de tilleggsutfordringene dette har gitt. Sykefraværet i 2009 har gjennomsnittlig vært på 12,3 %. Dette skyldes i stor grad forhold utenfor arbeid. Tjenesteenhet dag - og døgnrehabilitering Lokalene ved dag- og døgnrehabilitering fikk i 2009 en omfattende ansiktsløftning samtidig som tjenestetilbudene har vært gjennomført planmessig og med god kvalitet. Antall personer på rehabilitering var noe mindre enn året før, men antall konsultasjoner har steget med nesten 100 i 2009. Arbeid med fagprogrammet har vært prioritert og har generelt styrket kompetansen gjennom hospiteringer, internundervisning og kurs i henhold til kompetanseplanen. Både Arbeidstilsynet og Mattilsynet var på tilsyn i 2009. Enheten fikk svært gode tilbakemeldinger fra begge tilsynsorganene. Stadig tidligere utskriving fra sykehusene medførte behov for tettere oppfølging av pasienter og høyere kompetanse hos personalet. Kronisk syke og eldre med funksjonsfall med behov for vedlikeholdstrening ble dermed ikke prioritert. Det har vært satset på å forebygge sykefravær og styrket samarbeid gjennom teambygging, personalmøter og medarbeidersamtaler. Dagrehabilitering hadde imidlertid et sykefravær på 14,4 %, som er noe høyere enn tidligere. Årsakene til fraværet knyttes ikke til arbeidssituasjonen. Sykefraværet ved Døgnrehabilitering ble redusert fra 11,5 % i 2008 til 5,58 % i 2009. 20