TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø... 5 4 Læringsresultater... 6 4.1 Nasjonale prøver... 6 4.2 Avgivertall... 7 5 Skoleutvikling... 8 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 7. trinn...10 2
1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Kroer skole er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid for 2015, og konkretiserer hvordan skolen har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Denne rapporten om skolen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid i 2015. Elevtallet på Kroer skole er høsten 2015 høyere enn på flere år. Elevundersøkelsen 2015 viser gode resultater. Trivselen er høy på Kroer skole. Vi har likevel noen utfordringer knyttet til læringsmiljøet, og har et samarbeid med kommunens PIT- team. Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt skolemiljø. En utfordring for Kroer skole er resultatene på nasjonale prøver i regning på 5. trinn. Vi observerer også at det er store forskjeller mellom gutter og jenter i resultatene på lesing og engelsk. Utviklingsarbeidet på Kroer skole knytter seg til satsningen «Synlig læring», med fokus på språk for læring. Analyseverktøyet PULS har gitt skolen en mulighet til å analysere resultatene i lys av lokale rammebetingelser, kontekst og forutsetninger. Dette vil vi bruke i arbeidet videre med utviklingsarbeidet ved skolen. Vi jobber også for å virkeliggjøre kjerneverdiene trygghet, respekt og utfordringer. 3
2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall 2011-2012- 2013-2014- 2015-12 13 14 15 16 Antall elever 99 97 113 106 123 Årsverk for undervisningspersonale 9,86 8,86 10,31 9,64 12,86 Andel årstimer til undervisning gitt av 100 100 100 98,5 100 undervisningspersonale med godkjent utdanning Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå er lavt i forhold til gjennomsnittet i Ås kommune og nasjonen. Tallene for 15/16 er ikke oppdater og er derfor lik som for 14/15. Grafen er hentet fra PULS. 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 1.-4. trinn 1 1 8 6 8,7 5.-7. trinn 6 4 3 4 7,4 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering Antall elever som får spesialundervisning har økt. Både 1., 2., 3., 4, og 5. trinn har 1 elev som trenger 80-100% oppdekking av assistent og spesialpedagog. Det utfordrer økonomien vår, og vil fortsatt gjøre det i overskuelig framtid. Vi har også grupper på 2.-6. trinn der elever får spesialundervisning. I tillegg har vi en liten gruppe elever på som får timer til særskilt språkopplæring. 4
Skolens egenvurdering Skolen bruker store ressurser på spesialundervisning, og er rask med å sette inn tiltak når vi får barn med enkeltvedtak. Disse barna blir imidlertid stående, i ganske mange tilfeller, med enkeltvedtak om spesialundervisning i mange år. Vi har et økende antall barn med vedtak om spesialundervisning, og økende omfang. Veien videre Gjennom et tverrfaglig samarbeid med kommunens PIT-team/ PPS har vi som mål at behov for spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal avdekkes tidlig i læringsløpet. Vi har fokus på tidlig innsats. Samtidig må vi erkjenne at våre elever som har ca. 100 % oppdekking har diagnoser de ikke kommer til å «vokse av seg». Dette vil derfor være en utfordring vi kommer til å stå i de nærmeste årene. Vi er nødt til å ansatte nok personale til at alle elevene får oppfylt det de har krav på av spesialundervisning og assistent. 3 Læringsmiljø Gjennom Elevundersøkelsen gis elevene årlig mulighet til å si sin mening om blant trivsel, støtte fra lærerne, motivasjon og mestring, arbeidsro, faglige utfordringer og mobbing på skolen. Dette er viktig informasjon om skolen som skal bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år for 5.-7. trinn på Kroer skole. Klassene våre er små, og derfor vil jeg for det meste vise til de samlede resultatene på 5.-7. trinn. Vedlagt ligger resultater de offentlige resultatene for 7. trinn for 2015/16. Tall fra tidligere år har lagt under publiseringsgrensen grunnet små klasser, og vi har derfor ikke offentlige tall å vise til hva gjelder utvikling. Ytterligere tallmateriale fra Elevundersøkelsen ligger åpent på www.skoleporten.no. Elevene på 5.- 7. trinn melder om stor grad av trivsel. Det som er meldt av mobbing på 5.- 7. trinn er kjent av skoleleder, og tiltak er satt i gang. I de sakene vi har hatt på 5.- 7. trinn meldes det nå om at plagingen har opphørt. Det at vi har små klasser gir oss god oversikt over elevene, og mulighet til å være raskt inne med vedtak og sette i gang tiltak. Det jobbes systematisk og kontinuerlig med klassemiljø ut i fra skolens handlingsplan mot mobbing, og skolens plan for arbeid med sosial kompetanse følges gjennom året. Vi har Solsamlinger hvor hele skolen samles for å starte på et nytt tema ca hver 6. uke. Det er tema som empati, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid og gode arbeidsvaner. Temaet tas videre på alle trinn i perioden mellom Solsamlingene, og vi voksne veileder i forhold til tema på situasjoner i friminuttene også. Det som går igjen på Elevundersøkelsen er at elevene melder om for dårlig arbeidsro og ikke nok faglige utfordringer. På Kroer skole er det 5. trinn som skårer lavest på arbeidsro. Dette er tatt tak i av kontaktlærer, og det meldes om god utvikling på dette feltet. De gruppene som svarer at de opplever høy mestring svarer også at de opplever lite faglige utfordringer og liten grad av arbeidsro. Dette kan se ut til å henge sammen. 5
Skolens egenvurdering Kroer skoles praksis med å forberede elevene før elevundersøkelsen er ulik på de forskjellige trinn. Men alle lærerne går igjennom deler av elevundersøkelsen og avklarer hva de legger i spørsmålene/ begrep i undersøkelsen. Skolens ledelse har i økende grad tatt i bruk resultatene fra Elevundersøkelsen for videre prosessarbeid med skolens personal. Dette for å skape en felles refleksjon over hva som er bra, hva som ikke er bra, og hvorfor. Skolen har ulik praksis rundt hvordan resultatene jobbes videre med i den enkelte klasse. Veien videre Kroer skole vil utarbeide felles rutiner for forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av Elevundersøkelsen for å sikre en mest mulig lik praksis på skolen for å få ut resultater som gjenspeiler virkeligheten i størst mulig grad. Kroer skole ønsker at resultatene skal være et tallmateriale sammen med andre opplysninger som skal hjelpe oss i det videre arbeidet med læringsmiljøet og tilpasset opplæring. For en skole med så få elever på hvert trinn er det viktig å alltid se resultatene sammen med annen informasjon vi har. En enkelt elevs svar gir store utslag hos oss. 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 5. trinn måler den kompetansen eleven har tilegnet seg på 1.-4. trinn. Kroer skole er en liten skole, og er derfor sårbar for enkeltprestasjoner. Derfor vil det være en usikkerhet knyttet til gjennomsnittet, og hva det forteller oss. Det blir ikke riktig å ha for stort fokus på å sammenligne Kroer skole med de andre skolene i Ås kommune, men viktig for oss å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen. Vi hadde ingen elever med fritak fra nasjonale prøver. Fra 2014 er gjennomsnittet fastsatt til 50 skalapoeng (nasjonalt nivå) både i engelsk, lesing og regning 1. Resultater fra nasjonale prøver tatt høsten 2015 er under publiseringsgrensen. Grafen viser derfor bare resultater fra i fjor. Kroer skole ligger under Ås kommune og det nasjonale snittet i regning. I lesing ligger Kroer skole likt med Ås kommune og Akershus fylke, som ligger litt over snittet for nasjonen. I engelsk ligger Kroer under Ås kommune, som ligger likt med nasjonen. Vi har for mange elever på mestringsnivå 1, men de ligger tett opp mot mestringsnivå 2. Vi har ingen som ligger lavt på mestringsnivå1. I engelsk og lesing gjør jentene det signifikant bedre enn guttene. Fordeling på mestringsnivå sortert på fag er under publiseringsgrensen, og er derfor ikke vedlagt. Vi ser at vi har hatt en tilbakegang fra i fjor i regning. Resultater over publiseringsgrensen fra skoler, kommuner og fylker ligger åpent på www.skoleporten.no. 1 Skala for visning av resultater på nasjonale prøver er endret fra 2014. Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene med 2013 eller tidligere år. 6
4.2 Avgivertall For Kroer skole er det veldig få elever avgivertallene baserer seg på. I lesing og regning ligger de over snittet, mens de i engelsk ligger like under snittet. Skolens egenvurdering Kroer skole har gjennom felles dialog med de andre skolene og ungdomsskolene blitt bevisst på at det må arbeids mer med fagtekster. Når vi går dypere inn i resultatene fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, ser vi at elevene scorer dårlig på oppgaver som krever begrepsforståelse og å kunne lese fagtekster Ut i fra lokale forutsetninger er ikke resultatene gode nok i engelsk. Vi vurderer dagens fordeling av engelsktimer som ikke optimal, og at antall timer ikke er tilstrekkelig for å nå de målene som er satt i læreplanen. Veien videre Det skal utarbeides felles rutiner på skolen for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av nasjonale prøver. Vi skal mer systematisk bruke veiledningsmaterialet til de nasjonale prøvene, samt analyseverktøyet i PAS for å tilpasse opplæringen og sikre at elevene får de faglige utfordringene de skal For å heve engelskresultatene på 5. og 8. trinn har Ås kommune lagt om fag- og timefordelingen og styrket engelskfaget med 40 årstimer på 1.-7. trinn. Lærerne på mellomtrinnet skal gjennomføre årlig de nasjonale prøvene i engelsk på 8. trinn, for sikre at de kjenner det faglige nivået som forventes av elevene når de begynner på ungdomsskolen. Vi har også en lærer som starter videreutdanning i engelsk høsten 2016. 7
5 Skoleutvikling Synlig læring Kroer skole jobber med Ås kommunes mål om synlig læring for alle elever. Fra skoleåret 2014-15 hadde skolen laget en handlingsplan som viste seg å være for ambisiøs i forhold til hvor lang tid man beregnet å bruke på arbeidet. Det viste seg også at planen ikke var forankret i personalet. Gjennom Ståstedsanalysen, og gruppeprosesser i etterkant av denne har Kroer skole valgt å holde fast på opprinnelig plan og mål, men justerer tidsbruken. Vi har også identifisert hvilke tre tema vi vil jobbe videre med i etterkant av dette. Målet for utviklingsarbeidet ved Kroer skole er at elevene forstår og kan gjøre rede for hva de lærer, hvordan de ligger an, og hva som er neste steg. Et annet mål er at elevene skal kunne tolke vurderingsresultater og handle ut fra denne forståelsen. Dette fordrer at vi jobber med å utvikle elevenes bevissthet om sammenhengen mellom vurdering og læring, og at lærere og elever utvikler et felles språk om læring. For lærerne handler dette om å videreutvikle sin vurderingspraksis. Vi har brukt ressurser fra UDIR sin «Vurdering for læring»- satsing i arbeidet, blant annet video som refleksjons- og samtalegrunnlag, og refleksjonsskjema rundt egen praksis. P4C I høst sendte vi to lærere på kurs i P4C, level 1. Hele personalet har tidligere fått en innføring i P4C, men det er i varierende grad tatt i bruk i klassene. Vi ønsker å ta i bruk P4C mer systematisk på skolen, og vil prioritere å sende noen fra personalet på kurs så lenge kommunen har tilbud om dette. Visjon og kjerneverdier I høst tok vi fram visjonen for å jobbe med den, og så på hva vi mener vi har oppnådd og hva vi må jobbe mer med. Dette arbeidet vil vi fortsette med. Kjerneverdiene på Kroer skole er trygghet, respekt og utfordringer. Dette har vi også jobbet med i personalet, for å bevisstgjøre oss på hva det vil si å ha kjerneverdier, og hvordan det kan høres og merkes når vi lever etter kjerneverdiene. 8
Skolens egenvurdering Vi har i høst brukt lang tid på å finne form og retning på utviklingsarbeidet. Det har vært viktig i og med at jeg er ny som rektor på skolen. Det har også vært viktig for meg at det vi skal jobbe med er noe alle har et eierskap til. Ståstedsanalysen har vært et fint verktøy til dette. Skolen laget en visjon, og utledet noen kjerneverdier av denne for 6-7 år siden. Det er nå mange i personalet som ikke var med i denne prosessen, det blir derfor viktig å ta fram det arbeidet med jevne mellomrom, slik at hele personalet kjenner visjonen og kjerneverdiene. Veien videre Vi skal jobbe videre med utviklingsarbeidet vårt i 2016 også. På Kroer skole er det bare en lærer på hvert trinn+ faglærere. Fremover skal vi jobbe mer i par i utviklingsarbeidet slik at vi knytter to og to trinn sterkere sammen. Dette vil være en styrke i utviklingsarbeidet, og kan også bidra til at man ikke føler seg så alene med arbeidet i og rundt klassen. Vi skal fortsatt bruke PULS til å trekke inn resultater av kartlegginger og undersøkelser for å gi retning til utviklingsarbeidet. 9
Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 7. trinn 10