Tilstandsrapport. for grunnskolen i Løten kommune 2015

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

2 Innhold 1. Rapportens innhold Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Læringsmiljø del Læringsmiljø del 2 - Vurdering for læring Læringsmiljø del 3 Det psykososiale miljøet Resultater Lesing Regning Engelsk Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra ungdomsskole til videregående nivå System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Henvisninger Side 1 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

3 1. Rapportens innhold Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Tilstandsrapporten for grunnskolen skal knyttes opp mot læringsresultater og læringsmiljø. Data i dette dokumentet er hentet fra Skoleporten og Grunnskolens informasjonssystem. Skoleporten: Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foresattet, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevant og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Skoleporten består av en lukket og en åpen del. I den åpne delen av Skoleporten har elever, foreldre og folk flest tilang til å se statistikk om læringsresultater, læringsmiljø, ressurser og grad av gjennomføring i videregående opplæring. Følgende underdersøkelser og prøver er brukt i Skoleporten som grunnlag for fremstilling av modeller og figurer i tilstandsrapporten: - Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn høsten Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn høsten Eksamen på 10. trinn våren 2015 Data om grunnskolen: GSI - Grunnskolens Informasjonssystem samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge. I GSI registreres situasjonen pr. 1. oktober hvert år. Det samles inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole. Det registreres informasjon om elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT. Tilstandsrapporten benytter GSI data til blant annet fremstilling av elev- og lærertall. Løten kommune har på enkelte områder utvidet tilstandsrapporten utover kravene i opplæringsloven, men har i stor grad valgt å følge den veiledende malen som Utdanningsdirektoratet har laget for tilstandsrapporten for grunnskolen. I tolkningen av resultatene for Løtenskolen, er det i mange sammenhenger hensiktsmessig å se på hvordan resultatene i kommunen har utviklet seg over tid. Det er forsøkt fremstilt modeller som viser utviklingen over 3-5 år. I andre sammenhenger er det valgt å fremstille modeller som viser hvordan resultatene i Løten kommune står sammenlignet med andre. Det er i all hovedsak brukt gjennomsnittsverdiene i Hedmark fylke og gjennomsnittsverdiene i landet som sammenligningsgrunnlag. Side 2 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

4 2. Sammendrag Målsetninger for Løtenskolen Den faglige plattformen for Løtenskolen fokuserer på kjerneverdiene lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Verdiene skal vi nå gjennom et godt opplæringstilbud, elevmedvirkning og fysisk aktivitet. Strategiplan for Løtenskolen ble revidert i 2014 og vedtatt i driftsutvalget Denne ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside. For tilstandsrapporten 2015, så var det denne strategiplanen som var gjeldende. Det ble i februar 2016 etablert en ny strategigruppe for utarbeidelse av ny strategiplan for Løtenskolen. Resultatmålene for Løtenskolen i 2015 var at elevene skal presterere på nasjonalt nivå eller bedre. Nasjonale prøver på 5.trinn som måler kompetanse etter 4.trinn viser at resultatene samlet sett er litt i underkant av nasjonalt nivå, men at Løtenskolen nærmer seg, spesielt i lesing. For ungdomstrinnet viser de nasjonale prøvene på 8.trinn at samlet sett så ligger skåren på tilnærmet det samme som både fylkeog landsgjennomsnitt. For 9. trinn ligger resultatene en del under landsgjennomsnitt. Resultatene fra eksamens- og standpunktkarakterene viser at målsettingen heller ikke er nådd i denne kategorien, men vi kan se en bedring fra 2014 i både standpunkt og eksamenskarakter i matematikk og engelsk, mens det i norsk ligger på tilnærmet samme nivå som i Rapporteringen i GSI viser at lærertetthet i barneskolen er lavere enn både fylke- og landsgjennomsnitt, mens lærertettheten på ungdomsskolen er høyere enn gjennomsnittet. Elevundersøkelsen viser at elevene trives like godt i Løtenskolen sammenlignet med elevene i både fylkeog landsgjennomsnitt. I de fleste indekser i elevundersøkelsen skårer Løtenskolen relativ likt med fylkeog landsgjennomsnitt, men i noen indekser, som for eksempel mestring, ligger Løtenskolen noe etter både fylke- og landsgjennomsnitt. I strategiplanen er det definert at Løtenskolen skal ha et godt og inkluderende miljø med nulltoleranse for mobbing. Elevundersøkelsen viser at Løtenskolen som helhet i 2015 har samme lave andel elever som har opplevd mobbing som både fylke- og landsgjennomsnitt. Side 3 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

5 3. Hovedområder og indikatorer 3.1. Elever og undervisningspersonale Løtenskolen består av fire barneskoler og en ungdomsskole. Den siste endringen i skolestrukturen skjedde i Elevtallet har generelt sett vært synkende de siste årene, mens det for 2015 er en positiv utvikling i antallet elever fra 776 i 2014 til 803 i Tabell 1: Elevtall per skole i Løten Skole Antall elever Jønsrud skole 106 Lund skole 86 Østvang skole 261 Ådalsbruk skole 122 Løten ungdomsskole 228 Totalt 803 Antall elever per GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) Antall elever og lærerårsverk Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren Elevtall opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren Årsverk for undervisningspersonale viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Indikatoren Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Tabell 2: Antall årsverk for undervisningspersonale Elevtall Årsverk for undervisningspersonale 78,0 78,0 76,3 73,6 76,7 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 97,8 98,1 99,5 97,7 Tall fra skoleporten for skoleåret (Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn) Skoleeiers egenvurdering Årsverk for undervisningspersonale: Tabell 2. viser at antallet elever i Løtenskolen har hatt en negativ utvikling de siste årene. Det er derfor gledelig å se at det for er en stigning i antallet elever for første gang på de siste fem årene. Antallet årsvark for undervisningspersonalet ligger realtivt stabilt når man ser på utviklingen i et femårsperspektiv. Side 4 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

6 Andelen årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning ligger stablit høyt i kommunen. Løtenskolen med 97,7% ligger, selv med en liten nedgang i , over det nasjonale gjennomsnittet på 96,4%. Det er en positiv utvikling i antallet lærere i Løten kommune som ønsker å gjennomføre videreutdanning gjennom den nasjonale satsningen Kompetanse for kvalitet. I skoleåret var det kun 1 lærer som deltok i videreutdanning, mens det i skoleåret var 7 lærer i kommunen som deltok. For skoleåret ble det registrert 11 søkere på videreutdanningstilbud. Det er foreløpig ikke avgjort hvor mange som kommer til å delta Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokalt mål: Målsetningen i strategiplanen, Økt læringsutbytte , er å styrke grunnbemanningen for å følge opp tidlig innsats. (Strategiplan: Økt læringsutbytte 3.1 Tidlig innsats). Figur 1: Gjennomsnittlig lærertetthet Gjennomsnittlig lærertetthet ,0 12,5 13,4 13,9 14,2 11,9 17,9 15,6 16, Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Løten kommune Hedmark fylke Nasjonalt Figur 1. som viser gjennomsnittlig lærertetthet, tar ikke hensyn til at elever er tildelt spesialundervisning alene eller i små grupper. For å gi en noe mer realistisk indeks brukes gjennomsnittlig gruppestørrelse for ordinær undervisning (tabell 3). I denne indeksen trekkes det ut timer til spesialundervisning og særskilt norskundervisning som vanligvis gis i små grupper eller alene. Side 5 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

7 Tabell 3: Gjennomsnittlig gruppestørrelse for ordinær undervisning Skole: Gjennomsnittlig gruppestørrelse: Jønsrud skole 16,3 Lund skole 14,7 Østvang skole 26,3* Ådalsbruk skole 16,9 Løten ungdomsskole 15,4 Tall fra skoleporten for skoleåret Skoleeiers egenvurdering - Lærertetthet: I barneskolene er det noen flere elever pr. lærer i Løtenskolen en hva tilfellet er i de kategoriene man samenligner med. Det var en forskjell på 2.5 flere elever pr. lærer i Løten kommune enn hva tilfellet var for en gjennomsnittlig lærer i Hedmark fylke. Ungdomsstrinnet skiller seg noe ut i motsatt retning med et betydlig lavere antall elever pr. lærer. Det var i skoleåret elever færre pr. lærer på ungdomstrinnet i Løten enn hva tilfellet var for en gjennomsnittlig lærer i Hedmark fylke. En av årsaken til det høye antallet lærer på ungdomsskolen er en relativt stor reduksjon i antall elever de siste årene. En annen årsak er ansettelse av to lærere i 2013, som det var en forståelse av at skulle dekkes økonomisk av departementets satsning på økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Det ble ikke invilget støtte til ungdomsskolen i denne satsningen. Det arbeides med tiltak for å senke antallet lærere på ungdomsskolen. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er en noe misvisende indikator da det meste av undervisningen skjer i større grupper eller klasser med en ansvarlig pedagog. * Gjennomsnittlig gruppestørrelse på Østvang skole skiller seg klart fra de andre skolene i kommunen i tabell 3. Det antas at dette høye tallet skyldes at GSI rapporteringen ikke er tilpasset forholdene på forsterket avdeling Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt siden andelen elever som har opplevt mobbing oppgis i prosent. Resultatene er hentet fra elevundersøkelsen som ble gjennomført høsten Side 6 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

8 I tilstandsrapporten for 2015 er resultatene fra elevundersøkelsen presentert i 3 deler. Del 1 tar for seg kategoriene; Elevdemokrati og medvirkning, Læringskultur, Mestring og Støtte fra lærer. Kategorien Trivsel er også tatt med i den samme sammenstillingen selv om den ikke er obligatorisk. Del 2 tar for seg Vurdering for Læring. Denne kategorien er viet ekstra oppmerksomhet siden Løten kommune er en del av Utdanningsdirektoratets satsning på Vurdering for Læring. Del 3 tar for seg resultatene relatert til det psykososiale miljøet. Lokale mål for læringsmiljø: Skolene i Løten skal ha et godt og inkluderende miljø. Kommunen har skrevet under på Manifest mot mobbing, og vi har nulltoleranse for mobbing i skolene og klare regler og rutiner for arbeidet med elevenes psykososiale miljø. (Strategiplan: 3.6 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø ) Læringsmiljø del 1 Figurene nedenfor presenterer resultatene i kategoriene Elevdemokrati og medvirkning, Læringskultur, Mestring, Støtte fra lærer og Trivsel fra elevundersøkelsen gjennomført høsten Det er laget fremstillinger av resultatene for 7. trinn og for 10. trinn. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Resultatene er en sammenstilling av flere spørsmål. Eksempler på spørsmål Læringskultur: Det er god arbeidsro i timene I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Resultatene er en sammenstilling av flere spørsmål. Eksempler på spørsmål Støtte fra lærerne: Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Trivsel Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen. Side 7 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

9 Figur 2: Læringsmiljø del 1 Løten 7. trinn Utvikling siste 3 år. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 3,5 3,8 3,9 4,0 4,2 3,9 4,1 3,6 Elevdemokrati og medvirkning Læringsmiljø - Løten 7. trinn siste 3 år 3,9 4,5 4,2 4,4 4,2 4,3 4,3 Læringskultur Mestring Støtte fra lærerne Trivsel Løten 7. trinn Løten 7. trinn Løten 7. trinn Resultatene for indeksene i figur 2, utvikling over de siste 3 årene, viser at det er relativt små variasjoner fra år til år. Man kan se at 7. trinn fra generelt skårer noe høyere enn de to andre kullene i fremstillingen, men det er små variasjoner. Det vil i en slik undersøkelse være en betydelig del av årskullsvariasjoner som gjør utslag i fremstillingen. Det er gledelig å se at Læringskultur har en stadig stigende kurve for 7. trinn. Figur 3: Læringsmiljø del 1 Løten 7. trinn Sammenlignet med andre 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 3,6 Læringsmiljø - Løten 7. trinn sammenlignet med andre 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 4,2 4,1 4,1 3,9 4,1 4,1 4,4 4,5 4,4 4,3 4,4 4,4 Læringskultur Mestring Støtte fra lærerne Trivsel Løten 7. trinn Hedmark fylke 7. trinn Nasjonalt 7. trinn Figur 3. viser samme tendens som figur 2. med at 7. trinn i Løtenskolen har en god Læringskultur. For denne indeksen ligger Løten over gjennomsnittet for både Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt. For de andre indeksene ligger Løten stort sett litt under gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt. Når det gjelder indeksen Elevdemokrati og medvirkning, hvor Løten skårer noe dårligere, så er dette et område man forventer å se bedring i, etter hvert som satsningen på vurdering for læring implementeres sterkere i skolene. En av de fire forutsetningene for læring i Vurdering for læring satsningen har fokus på nettopp det å involvere elevene i større grad i eget læringsarbeid. Det er også viktig at skolene har fokus på å bevisstgjøre elevene på hvilke medvirkningsmuligheter de har i skolen, for eksempel gjennom elevrådsarbeid. Side 8 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

10 Figur 4: Læringsmiljø del 1 Løten 10. trinn Utvikling siste 3 år. 5,0 Læringsmiljø - Løten 10. trinn siste 3 år 4,0 3,0 2,0 3,0 3,2 3,1 3,0 3,6 3,6 3,7 3,9 3,8 4,0 3,7 4,0 4,1 4,2 4,1 1,0 0,0 Elevdemokrati og medvirkning Læringskultur Mestring Støtte fra lærerne Trivsel Løten 10. trinn Løten 10. trinn Løten 10. trinn Figur 4. viser at utviklingen over de siste 3 årene, når det kommer til dette utvalget indekser for Læringsmiljø på 10. trinn, i all hovedsak går i positiv retning. Det er også her gledelig å bemerke at Læringskulturen på 10. trinn har hatt en betydelig stigning på de siste 3 årene. Det er også gledelig at indeksen Støtte fra lærerne har steget til samme nivå som gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt som vi kan se i figur 5. I resultatene fra var skåren til Løten på 3,7, mens gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt, lå begge på 3,9. Figur 5: Læringsmiljø del 1 Løten 10. trinn Sammenlignet med andre 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,1 3,3 3,2 Elevdemokrati og medvirkning Løten 10. trinn sammenlignet med andre 3,6 3,8 3,8 3,8 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,1 Læringskultur Mestring Støtte fra lærerne Trivsel 4,2 4,2 Løten 10. trinn Hedmark fylke 10. trinn Nasjonalt 10. trinn I figur 5. kan vi se en generell tendens til at 10. trinn i Løten skåret noe lavere enn gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt. Man kan se at indeksene Elevdemokrati og medvirkning og Mestring, på lik linje med resultatene fra 7. trinn, skårer lavere enn gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt. Indeksen Læringskultur viser også at det kan være store variasjoner fra årskull til årskull med tanke på at 7. trinn lå over gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt, mens 10. trinn ligger noe under. Side 9 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

11 Læringsmiljø del 2 - Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Den nasjonale satsingen på Vurdering for læring har pågått siden Løten kommune startet sin deltagelse i satsningen høsten 2015 i pulje 6. Det overordnede målet for satsingen har vært at skoleeier, skoler og lærebedrifter/opplæringskontorer skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Satsingen bygger på forskning og erfaringer fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis ( ). Norske og internasjonale studier viser at vurderingspraksisen har stor betydning for elevenes læring. Den nasjonale satsingen tar utgangspunkt i fire forskningsbaserte prinsipper for god underveisvurdering som også er nedfelt i forskrift til opplæringslovens kap. 31. En viktig del av satsingen er kapasitetsbygging hos skoleeier. Dette består blant annet av å etablere lærende nettverk og bygge strukturer og kulturer for kompetanse- og praksisutvikling. Deltakerne i satsingen blir mer bevisst på egen vurderingspraksis, deler erfaringer med andre og utforsker nye måter å vurdere på. Figur 6: Vurdering for læring 7. trinn utvikling siste 3 år Sammenlignet med andre 5,0 4,0 3,0 Vurdering for læring - 7. trinn sammenlingnet med andre de siste 3 årene 3,8 4,0 3,8 3,9 4,0 4,0 3,8 4,0 3,9 2,0 1,0 0, Løten 7. trinn - VFL Hedmark fylke 7. trinn - VFL Nasjonalt 7. trinn - VFL Figur 6. viser utviklingen av resultatene for indeksen Vurdering for læring på 7. trinn i elevundersøkelsen. Som vi kan lese ut ifra figuren, så har det for de siste 3 årene vært lite utvikling i elevenes forhold til Vurdering for læring i Løtenskolen. Det samme er tilfelle for gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt. Side 10 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

12 Figur 7: Vurdering for læring 10. trinn utvikling siste 3 år Sammenlignet med andre 5,0 Vurdering for læring trinn sammenlingnet med andre de siste 3 årene 4,0 3,0 2,0 3,2 3,2 3,2 3,3 3,3 3,2 3,2 3,3 3,3 1,0 0, Løten 10. trinn - VFL Hedmark fylke 10. trinn - VFL Nasjonalt 10. trinn - VFL Både figur 6. og 7. viser at utviklingen over de siste tre årene i indeksen Vurdering for læring har vært minimal. Dette på tross av at det nå er over 300 kommuner som har deltatt i denne satsingen. Det blir spennende å se utviklingen over de neste årene med tanke på Løten kommunes deltagelse i satsingen på Vurdering for læring. Les mer om Vurdering for læring prosjektet nedenfor. Løten kommunes deltagelse i Pulje 6 Oppvekstsektoren i Løten kommune er i gang med gjennomføringen av Utdanningsdirektoratets satsingen Vurdering for læring pulje 6. Det ble i oktober/november 2015 inngått en avtale med et eksternt konsulentfirma/fagmiljø for å bistå kommunen i arbeidet med Vurdering for læring. Løten kommune ble med denne avtalen en del av et pilotprosjekt som strekker seg over samme tidsperiode som Vurdering for læring pulje 6, frem til og med våren Opprettelsen av samarbeidet med et eksternt konsulentfirma begrunnes med et ønske om å sikre kvaliteten og fremdriften i satsningen i en periode hvor den administrative skoleeierrollen i sin helhet, i form av kommunalsjef for oppvekst og skolefaglig rådgiver, ble byttet ut fra oktober Ny kommunalsjef og ny skolefaglig rådgiver startet i sine stillinger i januar For skoleåret 2015/2016 er det planlagt 6 felles nettverksdager for alle lærerne i Løtenskolen, med Vurdering for læring som hovedtema. Innholdet i disse dagene varierer fra felles inspirasjonsforedrag for alle lærerne, til mindre gruppearbeid i fagspesifikke grupper på tvers av skolene. Det er planlagt ulike tema for nettverksdagene. Noen eksempler på tema er; Læringspartnermetodikk og erfaringsutveksling rundt oppstart av skoledager/timer. I pilotprosjektet er det laget en detaljert plan for gjennomføring av 18 læringsøkter over 2 år. Læringsøktene består av praktiske oppgaver, refleksjonsoppgaver, konkretiseringsmateriell, filmer mm. Øktene gjennomføres hos hver enkelt skole. Læringsøktene har en varighet på minutter og arrangeres ca. en gang i måneden. Pilotprosjektets fagperson, i samarbeid med kommunens ressursperson, veileder og tilrettelegger slik at skolene selv kan drive lærende nettverk. Støttemateriell som utviklingsplaner for den enkelte lærer, hjelp til planlegging og gjennomføring av kollegaobservasjon og ekstra materiell for ledelse og ressursgruppen distribueres til alle skolene i forkant av hver læringsøkt. I tillegg til de 18 læringsøktene er det også planlagt et felles oppstartsmøte og kursdag for alle involverte i forkant av begge skoleårene. Tilbakemeldingene fra skolene er at alle er godt i gang med satsingen Vurdering for læring. Det har i stor grad vært positive tilbakemeldinger på at kommunen har valgt å inngå i pilotprosjektet med det eksterne fagmiljøet. Denne avtalen har sikret et solid fokus og en fornuftig fremdrift i arbeidet. I tillegg til de månedlige læringsøktene gjennom pilotprosjektet, så har skolene avsatt tid til egne opplegg rundt Side 11 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

13 satsningen. Med et så jevnlig trykk rundt satsningen så har lærerne fått et eierskap til tema og det uttales en tilfredshet med strukturen hvor erfaringsdeling og forpliktende forventinger er sentralt. Arbeidet med å utvikle vurderingspraksisen sikres, etter at deltakelsen i den nasjonale satsingen fases ut, gjennom videre drift av felles nettverk for kompetanseutvikling i vurdering. Det er fortsatt et mål å etablere mer formaliserte fagnettverk i matematikk, engelsk og norsk etter satsingsperioden. Kommunens ressursperson og skoleeier arbeider med etableringen av en lokal plan for det videre arbeidet med Vurdering for læring i Løten kommune Læringsmiljø del 3 Det psykososiale miljøet Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Tabell 4: Mobbing på skolen 7. trinn og 10. trinn utvikling siste 3 år Sammenlignet med andre Løten 7. trinn- Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 Hedmark fylke 7. trinn- Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 Nasjonalt 7. trinn - Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 Løten 10. trinn- Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,3 Hedmark fylke 10. trinn- Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,2 Nasjonalt 10. trinn - Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 Tabell 4. viser utviklingen de siste 3 årene i indeksene relatert til mobbing i Løtenskolen på 7. og 10. trinn, samt samme utvikling for Hedmark fylke og nasjonalt. Det er gledelig å se at det lite, i elevundersøkelsen, som tyder på at mobbing er utbrett i Løtenskolen. Løten kommune ligger på samme nivå som Hedmark og landet for både 7. og 10. trinn i et treårsperspektiv. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene 2 eller 3 ganger i måneden, Omtrent 1 gang i uken og Flere ganger i uken. Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Tabell 5: Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7. trinn og 10. trinn utvikling siste 3 år Sammenlignet med andre Løten 7. trinn 5,1. 5,6 Hedmark fylke 7. trinn 3,8 4,4 4,2 Nasjonalt 7. trinn 5,3 4,7 4,5 Løten 10. trinn. 7,0 2,9 Hedmark fylke 10. trinn 5,6 5,1 4,4 Nasjonalt 10. trinn 5,0 4,7 4,2 Side 12 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

14 Tabell 5. viser andelen elever i prosent som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere i 7. og 10. trinn. Vi kan se utviklingen over de siste 3 årene for Løtenskolen, samt samme utvikling for Hedmark fylke og nasjonalt. Løten skårer en anelse høyere enn gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt på 7. trinn i og Det er ingen indikasjoner på at antallet elever som føler seg mobber øker. Det er allikevel et selvfølgelig mål om at andelen skal være så lav som mulig. For 10. trinn skåret Løten høyere enn Hedmark og nasjonalt i , det er derfor gledelig at for så har det snudd til at Løten har en lavere andel elever som har opplevd mobbing enn gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt For Løten sin del, så er tallmaterialet så lavt i enkelte år, at resultatet er «prikket» i statistikken i Skoleporten. Dette fordi lave resultater, sammen med lave elevtall, gjør det mulig å spore svar til enkeltpersoner. I denne sammenhengen er det positivt med prikket resultat siden det indikerer lav skår. Tiltak med fokus på Læringsmiljø i Løtenskolene Alle skolene i Løten kommune arbeider systematisk og godt med å trekke inn holdningsskapende arbeid inn i klasserommet. Nedenfor er en kort presentasjon av tiltakene som er iverksatt på de ulike skolene. MOT Løten kommune ble i 2015 en MOT-kommune. Løten ungdomsskole har startet arbeidet med å implementere MOT og MOT sine verdier i sin virksomhet. MOT bevisstgjør og styrker ungdoms mot til å leve, bry seg og si nei. MOTs målgruppe er alle ungdommer der en skole eller kommune har inngått en partneravtale med MOT. Det er dokumentert at MOT har effekt på flere områder: Ungdoms selvtillit, optimisme og mot. I tillegg styrkes opplæringskvalitet og læringsorientering ved bruk av MOT. MOT forebygger hyppig mobbing, mistrivsel, gruppepress, ensomhet og rusmisbruk. MOT beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. MOT har en helhetlig modell for hvordan skoler og lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom, som involverer både fritidsarena og foreldre. MOT er også et verktøy for kulturbygging og verdibasert ledelse både på skoler og i kommuner. Ved å bruke MOT skaper man en positiv lagspill-kultur og en felles forståelse for ansvaret vi har for hverandre. MOT ble startet av norske toppidrettsutøvere i Initiativtakere var skøyteløperne Atle Vårvik og Johann Olav Koss. PALS Ådalsbruk skole og Jønsrud skole er begge involvert i PALS. PALS står for Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. Dette er en modell skolene arbeider etter for å styrke den enkelte elevs sosiale og skolefaglige mestring og for å skape et miljø uten mobbing og trakassering. Målet er både å bidra til bedre læring og å forebygge problematferd. PALS er utviklet av Atferdssenteret i Oslo. Forskning viser til at det er en sammenheng mellom elevers atferd og deres skolefaglig og sosiale fungering. Et godt skolemiljø gir gode rammer for læring. PALS er kunnskapsbasert noe som betyr at skolene systematisk arbeider med faktorer som er kjent fra forskning. Alle ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Tiltakene bidrar til å redusere antall elever med atferdsproblemer og fremmer god sosial og skolefaglig læring. MITT VALG Lund skole har vært deltaker i programmet Mitt valg siden Østvang skole startet innføringen av programmet i sin virksomhet høsten Side 13 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

15 MITT VALG er et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse. MITT VALG skal gi barn og unge et grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å forebygge problematferd som sinne, mobbing og bruk av rusmidler. Dette er med på å skape et godt og trygt klassemiljø, som også er forutsetningen for god faglig læring. MITT VALG er teori- og forskningsbasert, med elementer som sosiale, emosjonelle, kognitive og atferdsmessige ferdigheter. Fokus er på hele læringsmiljøet, der dilemmaer rundt valgsituasjoner og gruppepress blir tatt opp. Skole er arena for både sosial og faglig læring. Det er viktig at barn og unge mestrer disse arenaene. Forebyggende arbeid når det gjelder mobbing, helse og destruktiv atferd må integreres i den daglige virksomheten. Programmet eies av stiftelsen Det er mitt valg, som er en del av Lions Norge. Programmet brukes over store del av verden og er basert på Lions Quest, opprinnelig utviklet av det pedagogiske instituttet Quest International i USA. Skoleeiers egenvurdering Læringsmiljø Elevundersøkelsen for 2015 gir ingen indikasjoner på at Læringsmiljøet i Løtenskolen skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet i Hedmark eller gjennomsnittet nasjonalt. Løtenskolen ligger noe etter gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt når det kommer til indeksen for mestring. Det samme er tilfellet for elevdemokrati og medvirkning. Med kommunens betydelige satsing på Vurdering for læring og skolenes systematiske arbeid med læringsmiljø gjennom forskningsbaserte programmer så blir det spennende å se om den gjennomsnittlige skåren for læringsmiljø vil utvikle seg i positiv retning i et 3-5 års perspektiv. Det er gledelig som skoleeier å se at skolenes fokus på et godt psykososialt miljø gir seg utslag i positive resultater på indeksene angående mobbing i Løtenskolen Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten for 2015 er disse resultatindikatorenen tatt med: - Nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning. (obligatorisk) - Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk. (obligatorisk) - Grunnskolepoeng. (obligatorisk) - Nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn. (tillegg) Resultatene ved nasjonale prøver oppgis i gjennomsnittlig skalapoeng. For å få mer utfyllende informasjon om elevenes resultater, er det viktig å se gjennomsnittet i sammenheng med fordelingen av elever på mestringsnivåer. På 5. trinn er det 3 nivåer og på ungdomstrinnet er det 5 nivåer. Nivå 1 er det laveste nivået. Lokale mål for resultater: Målsetningen for elevene i Løtenskolen er at de skal samlet sett prestere på eller over landsgjennomsnittet. (Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten 2014) Side 14 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

16 Lesing Nasjonal prøve i lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 5.trinn Tabell 6: Nasjonal prøve 5. trinn Lesing Utvikling siste 2 år Sammenlignet med andre Løten 5. trinn Nasjonal prøve Lesing Hedmark fylke 5. trinn Nasjonal prøve Lesing Nasjonalt 5. trinn Nasjonal prøve Lesing Tabell 6. viser at 5. trinn i Løten ligger noe under gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt. Det er en liten økning i gjennomsnittlig skalapoeng for Løten fra til Figur 8: Nasjonal prøve 5. trinn Lesing Fordeling på Mestringsnivå Sammenlignet med andre Mestringsnivåer 5. trinn - Lesing 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 49,7 49,3 44,7 31,9 24,5 24,2 23,4 25,9 26,5 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Løten 5. trinn Lesing Hedmark fylke 5. trinn Lesing Nasjonalt 5. trinn Lesing Figur 8. viser på hvilket mestringsnivå elevene plasserer seg på ved nasjonal prøve i lesing Sammenlignet med gjennomsnittet for Hedmark fylke og gjennomsnittet nasjonalt så skårer eleven på 5. trinn i Løtenskolen i for stor grad på mestringsnivå trinn Tabell 7: Nasjonal prøve 8. trinn Lesing Utvikling siste 2 år Sammenlignet med andre Løten 8. trinn Nasjonal prøve Lesing Hedmark fylke 8. trinn Nasjonal prøve Lesing Nasjonalt 8. trinn Nasjonal prøve Lesing Side 15 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

17 I tabell 7. ser vi at det for Løten sin del har vært et løft i gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonal prøve på 8. trinn i lesing fra til Gjennomsnittet ligger for på samme nivå som Hedmark, men litt under nasjonalt nivå. Figur 9: Nasjonal prøve 8. trinn Lesing Fordeling på Mestringsnivå Sammenlignet med andre 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsnivåer - 8. trinn - Lesing 39,1 40,0 37,9 26,1 22,9 21,2 20,3 20,0 21,4 5,8 8,4 8,6 8,7 8,7 10,8 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Løten 8. trinn Lesing Hedmark fylke 8. trinn Lesing Nasjonalt 8. trinn Lesing Figur 10 viser at Løten har veldig få som skårer på mestringsnivå 1 i lesing på 8. trinn. Det er allikevel slik at Løten har samme prosentandel på de to laveste mestringsnivåene sammenlignet med Hedmark og nasjonalt nivå. 8. trinn i Løten presterer nesten helt likt med gjennomsnittet i Hedmark i lesing 9. trinn Tabell 8: Nasjonal prøve 9. trinn Lesing Utvikling siste 2 år Sammenlignet med andre Løten 9. trinn Nasjonal prøve Lesing Hedmark fylke 9. trinn Nasjonal prøve Lesing Nasjonalt 9. trinn Nasjonal prøve Lesing Tabell 8. viser et tydelig eksempel på årskullsvariasjoner. I skårer 9. trinn i Løten på tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt. For 9. trinn i så går gjennomsnittlig skalapoeng ned relativt mye og Løten ligger godt under gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt. Figur 10: Nasjonalprøve 8. trinn Lesing Fordeling på Mestringsnivå Sammenlignet med andre 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsnivåer - 9. trinn - Lesing 47,3 35,3 33,5 26,6 27,0 18,9 20,3 19,7 8,1 6,0 5,3 15,5 14,5 5,4 16,5 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Løten 9. trinn Lesing Hedmark fylke 9. trinn Lesing Nasjonalt 9. trinn Lesing Side 16 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

18 Figur 10. viser at en stor andel av elevene på 9. trinn havner i midtsjiktet når det gjelder lesing. Det er en for stor andel som havner på mestringsnivå 1 og 2, sammenlignet med gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt. Det er få elever på 9. trinn i Løten som når høy grad av mestring i lesing og kommer opp i mestringsnivå 4 og 5. Progresjon fra 8. trinn til 9. trinn Lesing Tabell 9: Nasjonal prøve Lesing Progresjon fra 8. til 9. trinn Sammenlignet med andre 8. trinn trinn Løten Nasjonal prøve Lesing Hedmark fylke Nasjonal prøve Lesing Nasjonalt Nasjonal prøve Lesing I tabell 9. så er resultatene fra nasjonale prøver i lesing for 8. trinn i , satt sammen med resultatene fra tilsvarende prøve for 9. trinn Denne fremstillingen viser derfor progresjonen i et kull fra 8. til 9. trinn. Vi kan se ut i fra resultatene at dette kullet i Løten ikke har klart å ta inn igjen forskjellen gjennomsnittlig skalapoeng skåren, sammenlignet med gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt. Kullet fra Løten har samme progresjon og blir derfor like langt bak sammenligningsgrunnlaget to år på rad Regning Nasjonal prøve i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning 5. trinn Tabell 10: Nasjonal prøve 5. trinn Regning Utvikling siste 2 år Sammenlignet med andre Løten 5. trinn Nasjonal prøve Regning Hedmark fylke 5. trinn Nasjonal prøve Regning Nasjonalt 5. trinn Nasjonal prøve Regning Tabell 10. viser at 5. trinn i Løten ligger litt etter gjennomsnittet for Hedmark og gjennomsnittet nasjonalet når det gjelder gjennomsnittlig skalapoeng i nasjonale prøver i regning. 5. trinn i skårer noe lavere enn 5. trinn året før. Side 17 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

19 Figur 11: Nasjonal prøve 5. trinn Regning Fordeling på Mestringsnivå Sammenlignet med andre 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsnivåer - 5. trinn - Regning 50,8 51,1 45,6 30,9 27,4 21,8 23,4 23,5 25,5 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Løten 5. trinn Regning Hedmark fylke 5. trinn Regning Nasjonalt 5. trinn Regning Figur 11. er en sammenligning av hvilket mestringsnivå elevene på 5. trinn i Løten, Hedmark og nasjonalt ligger på i regning. Vi ser også her at Løten har en betydelig større andel elever som ligger på mestringsnivå 1 enn hva tilfellet er for gjennomsnittet i Hedmark og gjennomsnittet nasjonalt. 8. trinn Tabell 11: Nasjonal prøve 8. trinn Regning Utvikling siste 2 år Sammenlignet med andre Løten 8. trinn Nasjonal prøve Regning Hedmark fylke 8. trinn Nasjonal prøve Regning Nasjonalt 8. trinn Nasjonal prøve Regning I tabell 11. er det meget gledelig å se at eleven i 8. trinn i Løten ligger over både gjennomsnittet i Hedmark og gjennomsnittet nasjonalt i regning for Som nevnt tidligere så kan vi også her se et utsalg av årskullvariasjon siden 8. trinn i lå betydelig under gjennomsnittet i Hedmark og gjennomsnittet nasjonalt. Figur 12: Mestringsnivåer nasjonal prøve i regning 8. trinn 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsnivåer - 8. trinn - Regning 35,3 38,8 37,5 26,5 23,4 26,5 21,9 20,8 22,0 1,5 8,1 7,6 10,3 9,0 11,0 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Løten 8. trinn Regning Hedmark fylke 8. trinn Regning Nasjonalt 8. trinn Regning Det er gledelig å lese i figur 12. at det er langt færre elever fra 8. trinn i Løten som skårer på mestringsnivå 1 i regning. Det er også hyggelig at det flere elever fra Løten når man slår sammen mestringsnivå 4 og 5 enn hva tilfellet er for gjennomsnittet i Hedmark og gjennomsnittet nasjonalt. Side 18 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

20 9. trinn Tabell 12: Nasjonal prøve 9. trinn Regning Utvikling siste 2 år Sammenlignet med andre Løten 9. trinn Nasjonal prøve Regning Hedmark fylke 9. trinn Nasjonal prøve Regning Nasjonalt 9. trinn Nasjonal prøve Regning Tabell 12. indikerer at 9. trinn i Løten skårer under gjennomsnittet i Hedmark og gjennomsnittet nasjonalt i regning i nasjonal prøve Figur 13: Mestringsnivåer nasjonal prøve i regning 9. trinn 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsnivåer - 9. trinn - Regning 44,9 34,6 33,7 26,2 27,2 20,3 16,5 15,9 17,4 19,9 7,2 5,3 4,4 14,7 11,6 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Løten 9. trinn Regning Hedmark fylke 9. trinn Regning Nasjonalt 9. trinn Regning Figur 13. viser at hoveddelen av elever på 9. trinn i Løten skårer på mestringsnivå 3 i regning ved nasjonal prøve i Løten har flere elever på mestringsnivå 1 og 2, samt færre elever på mestringsnivå 4 og 5 enn hva tilfellet er for gjennomsnittet i Hedmark og gjennomsnittet nasjonalt. Progresjon fra 8. trinn til 9. trinn Regning Tabell 13: Nasjonal prøve Regning Progresjon fra 8. til 9. trinn Sammenlignet med andre 8. trinn trinn Løten Nasjonal prøve Regning Hedmark fylke Nasjonal prøve Regning Nasjonalt Nasjonal prøve Regning I tabell 13. er resultatene fra nasjonale prøver i regning for 8. trinn i , satt sammen med resultatene fra tilsvarende prøve for 9. trinn Denne fremstillingen viser derfor progresjonen i et kull fra 8. til 9. trinn. Vi kan se ut i fra resultatene at dette kullet i Løten ikke har klart å ta inn igjen forskjellen i gjennomsnittlig skalapoeng, sammenlignet med gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt. Kullet fra Løten har samme progresjon og blir derfor like langt bak sammenligningsgrunnlaget to år på rad. Dette er den eksakt samme tendens/resultat som vi ser for lesing. Det er viktig at de resultatene som nasjonale prøver avdekker benyttes systematisk for å iverksette tiltak der hvor det er klare faglige behov. Side 19 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

21 Engelsk Nasjonal prøve i Engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 9. trinn gjennomfører ikke nasjonale prøver i engelsk. 5. trinn Tabell 14: Nasjonal prøve 5. trinn Engelsk - Utvikling siste 2 år Sammenlignet med andre Løten 5. trinn Nasjonal prøve Engelsk Hedmark fylke 5. trinn Nasjonal prøve Engelsk Nasjonalt 5. trinn Nasjonal prøve Engelsk Tabell 14. viser at 5. trinn i Løten skårer noe lavere sammenlignet med gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt. 5. trinn i skårer noe lavere enn 5. trinn året før. Figur 14: Mestringsnivåer nasjonal prøve i engelsk 5.trinn 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsnivåer - 5. trinn - Engelsk 50,7 53,1 50,6 34,3 23,3 25,3 23,5 24,1 14,9 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Løten 5. trinn Engelsk Hedmark fylke 5. trinn Engelsk Nasjonalt 5. trinn Engelsk Figur 14. viser at elevene i 5. trinn i Løtenskolen i for stor grad havner på mestringsnivå 1 ved nasjonal prøve i engelsk Side 20 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

22 8. trinn Tabell 15: Nasjonal prøve 8. trinn Engelsk - Utvikling siste 2 år Sammenlignet med andre Løten 8. trinn Nasjonal prøve Engelsk Hedmark fylke 8. trinn Nasjonal prøve Engelsk Nasjonalt 8. trinn Nasjonal prøve Engelsk Tabell 15. viser at 8. trinn i Løtenskole gjorde det godt ved nasjonal prøve i engelsk og ligger på samme nivå som gjennomsnittet i Hedmark. Figur 15: Mestringsnivåer nasjonal prøve i engelsk 8. trinn 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Mestringsnivåer - 8. trinn - Engelsk 40,6 43,2 42,2 5,8 9,2 8,5 24,6 22,0 19,2 26,1 17,8 19,2 2,9 7,8 10,8 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Løten 8. trinn Engelsk Hedmark fylke 8. trinn Engelsk Nasjonalt 8. trinn Engelsk Figur 15. viser at det er få elever i 8. trinn i Løten som skårer til mestringsnivå 1. Det er også gledering at antallet elever på mestringsnivå 4 og 5 sammenslått, ligger på tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet for Hedmark og nasjonalt. Skoleeiers egenvurdering Resultater Ut ifra de resultatene som er presentert i denne tilstandsrapporten så er det fortsatt et godt stykke igjen for Løtenskolen til å nå målet om samlet sett å prestere på eller over landsgjennomsnittet. Når man ser på nasjonale prøver over tid, så gjør årskullsvariasjoner store utslag i forhold til hvor nære Løtenskolen er å nå målet om å prestere på eller over landsgjennomsnittet. En av utfordringene er at datamaterialet som tas ut fra nasjonale prøver og benyttes i Skoleporten er komplekst og omfattende, men kompetansen og verktøyene som kreves for å kartlegge hvilke tiltak som bør iverksettes kan utvikles og forbedres i Løten. Det er gledelig å se at Løtenskolen i enkelte trinn og fag når målet om å prestere på eller over landsgjennomsnittet, for eksempel i regning på 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 21 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015

23 Lokale mål for karakterer: Målsetningen for elevene i Løtenskolen er at de skal samlet sett prestere på eller over landsgjennomsnittet. (Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten 2014) Tabell 16: Skriftlig eksamen Siste tre år Sammenlignet med andre Eksamensfag Løten kommune - Matematikk skriftlig eksamen 2,8 2,5 2,8 Hedmark fylke - Matematikk skriftlig eksamen 2,9 2,8 2,8 Nasjonalt - Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,0 2,9 Løten kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,0 3,0 2,9 Hedmark fylke - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,3 3,4 Nasjonalt - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,4 Løten kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,3 3,4 Hedmark fylke - Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,6 3,7 Nasjonalt - Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,7 3,7 Tabell 16. viser gjennomsnittlig eksamensresultatene i matematikk, norsk og engelsk skriftlig eksamen for 10.trinn de siste 3 årene for Løten, gjennomsnitttet i Hedmark og nasjonalt. Elevene som avlegger eksamen i Løten skårer relativt likt med gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt i matematikk. I norsk og engelsk ligger resultatene fra 2015 en god del under gjennomsnittet i Hedmark og nasjonalt. Figur 16: Trendelinje siste fem år Matematikk skriftlig eksamen 6,0 Matematikk skriftlig eksamen 5,0 4,0 3,0 2,0 Matematikk skriftlig eksamen 1, Figur 17: Trendelinje siste fem år Norsk hovedmål skriftlig eksamen 6,0 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 5,0 4,0 3,0 2,0 Norsk hovedmål skriftlig eksamen Lineær (Norsk hovedmål skriftlig eksamen) 1, Side 22 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten kommune 2015