Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2011

Transkript

1 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2011 Torsdag 9. februar, 2012 Dønna kommune februar 2012

2 Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også Side 2 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

3 på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer...2 Side 3 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

4 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Elevtallsprognose for Dønna per 1.mars Faktatall om spesialundervisning Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Skolefritidsordningen Gratis leksehjelp Fysisk aktivitet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Overgang til videregående opplæring System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...2 Side 4 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

5 1. Sammendrag Rapporten gir en samlet informasjon om resultater for den offentlige skolen i Dønna kommune. Det er særlig elevenes læringsmiljø og resultater fra nasjonale prøver og eksamener som presenteres. Rapporten viser også faktatall om elever, spesialundervisning, minoritetsspråklige, undervisningspersonale og lærertetthet. Læringsmiljøet blir kartlagt gjennom den nasjonale elevundersøkelsen. Elevene i den offentlig skolen i Dønna kommune scorer ujevnt fra år til år hva angår trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever lærerne som hyggelige. I mobbing på skolen er resultatene de tre siste årene jevnt med nasjonalt nivå og bedre enn kommunegruppa og Nordland fylke. Vurdering for læring: I faglig veiledning og mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen er elevenes opplevelser bedre eller likt med landsgjennomsnittet og Nordland fylke. Elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet er skoleåret noe lavere enn skoleåret , også noe lavere enn kommunegruppa, nasjonalt og Nordland fylke. Nasjonale prøver, undersøkelser og eksamener: Det er resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning samt eksamensresultater og grunnskolepoeng som blir presentert i rapporten. De nasjonale kartleggingsprøvene og de lokale testene/undersøkelsene er kun til internt bruk på skolene, og offentliggjøres ikke. Resultatene fra de nasjonale prøvene viser jevnt over meget gode resultater i alle fag på alle trinn. Sammenlignet med kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt scorer Dønnaelevene bedre. Lokale tester og kartlegginger: I tillegg til de nasjonale prøvene gjennomføres det gjennom hele skoleåret lokale tester. Dette er for å få et mer detaljert bilde av den enkelte elevs mestringsnivå som skal gi grunnlag for individuell tilrettelegging slik at oppfølging og tilpassning kan iverksettes tidlig. I ungdomstrinnet er dette også et sentralt grunnlag for karaktersetting. Resultatene fra de lokale testene er kun til internt bruk på skolen, sammen med elev og foresatte, og blir ikke offentliggjort. Spesialundervisning: Dønna kommune ligger meget høyt i andel elever med vedtak om spesialundervisning. På landsbasis er det også en stigende andel elever som får spesialundervisning. Imidlertid er andelen elever som får vedtak om spesialundervisning økende i hele perioden fra Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring: Dønnaskolene har hatt minoritetsspråklige elever gjennom mange år fra forskjellige land og antallet per år har variert. Den prosentvise andelen minoritetsspråklige er høy i Dønna. Opplæringen gis i særskilt norsk og morsmål. Skolefritidsordningen: Dønna kommune gir tilbud om skolefritidsordning ved Dønna barne- og ungdomsskole og ved Løkta oppvekstsenter - avdeling barnehagen. Antall av elever som bruker tilbudet har variert mye fra år til år. Side 5 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Dønna kommune skoleeier, Grunnskole Dønna kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alle trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Talet på elevar Side 6 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

7 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale 23 Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Elevtallet i Dønna kommune i perioden i den offentlige skolen viser en nedgang på ni elever og siste år 14 elever. Dette henger sammen med at ca. halvdelen av elevene ved Staveng skole gikk inn i den private skolen på Stavseng fra august Samlet elevtall for alle eierformer i grunnskolen i Dønna er 210 elever Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 7 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

8 Vurdering Dønna kommune har større lærertetthet pr elev enn både kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Dette gjelder på barnetrinnet mens ungdomstrinnet har litt mindre lærertetthet enn kommunegruppa. Regjeringens tiltak "Tidlig innsats" ble satt i verk skoleåret 2009/2010 med større lærertetthet for å styrke opplæringen i norsk og matematikk på 1.-4.trinn. I Dønna kommune førte det til en økning på ca. en lærerstilling på barnetrinnet. Det har dessuten vært økning i antall lærertimer til spesialundervisning. Tilstrekkelig lærertetthet er en viktig forutsetning for å kunne oppnå gode læringsresultater og god trivsel i skolen. Lærertetthet i seg selv har imidlertid mindre betydning for elevenes læringsresultater enn andre faktorer. Det ser ut til at lærernes kompetanse, og særlig fagdidaktisk kompetanse, er en sentral forklaringsfaktor for læringsresultater. For elever med dårlige forutsetniner og mindre støtte hjemmefra, finner man likevel grunnlag for å si at mindre grupper gir bedre læringsresultater. Dette gjelder særlig barnetrinnet. (UDIR: Utdanningsspeilet 2009) Elevtallsprognose for Dønna per 1.mars 2011 Tabellene nedenfor viser elevtallsprognoser for alle skolene i Dønna fra skoleåret 2010/11 t.om. 2016/17 for hver enkelt skole og samlet. Tabellene er satt opp utfra forventet skolestart i den krets ungene bor. Side 8 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

9 Elevtallsprognose 2010/ / Faktatall om spesialundervisning Nedenfor vises to diagram som handler om spesialundervisning. Det første viser andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning for Dønna, kommunegruppe, gjennomsnitt i Nordland og gjennomsitt for landet utenom Oslo. Det andre diagrammet viser antall elever med spesialundervisning i kommunale og private skoler Side 9 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

10 Andel elever som får spesialundervisning Side 10 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

11 Antall elever med spesialundervisning kommunale og private totalt Vurdering Diagrammene som er presentert ovenfor er hentet fra SSB som ligger tilgjengelig for alle. Det første diagrammet viser prosentvis andel av elevene som får spesialundervisning. Diagrammet viser høyest prosentvis andel for Dønna kommune. Det viser også at Dønna kommune ligger høyt i andel elever hele perioden fra To år er utviklinga nokså lik den samme som kommunegruppa. Grafen viser også at den prosentvise andel elever som får spesialundervisning er stigende for alle grupper fra Og andel elever som får spesialundervisning er også stigende på landsbasis. Det andre diagrammet viser antall elever med spesialundervisning i kommunale og private skoler. Når en vurderer antall elever med spesialundervisning og sammenligner kommuner må en se dette i lys av antall elever i hver kommune. I Dønna kommune er elevtallet høyere enn f.eks. i Herøy kommune, og det vil derfor være "normalt" med flere spu-elever i Dønna kommune. Side 11 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

12 Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Opplæringsloven 2-8: "Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar". Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Diagrammene nedenfor viser prosentvis andel av elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring og morsmålsundervisning i Dønna kommune, kommunegruppe og Nordland fylke. Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Side 12 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

13 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Vurdering Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Også i Dønna kommune har vi gjennom mange år hatt minoritetsspråklige elever fra forskjellige land. Antallet har variert. Diagrammene viser prosentvis andel elever som får særskilt norskopplæring i Dønna kommune sammenlignet med kommunegruppa og Nordland fylke. Sammenlignet med kommunegruppe og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Tilbud om morsmålsundervisning henger sammen med tilgang til kvalifiserte lærere - noe som har klaffet godt for mange av de minoritetsspråklige elevene i Dønna. Side 13 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

14 Skolefritidsordningen Opplæringsloven 13-7 gir bestemmelser om skolefritidsordningen. Kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Videre står det at skolefritidsordningen skal legge tilrette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Den skal også gi omsorg og tilsyn, og barn med funksjonshemming skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Kommunen kan kreve betaling for oppholdet. For betalingssatser vises til kommunestyrets vedtak av Kommunal SFO -Antall elever i kommunal sfo i perioden Vurdering SFO- TILBUDET I Dønna kommune: Kommunen er forpliktet til å ha et SFO-tilbud.Dønna barne- og ungdomsskole har egen SFO organisert til før og etter skoletid pluss en heldag i uka. Løkta oppvekstsenter har sitt SFO-tilbud organisert sammen med barnehagen. Diagrammet viser relativt stor variasjon i antall elever i kommunal SFO gjennom 10-års perioden. Hovedtendensen er imidlertid synkende elevtall. Side 14 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

15 Gratis leksehjelp Gratis leksehjelp ble en lovfestet rett for elever 1.-4.trinn fra Forskrift til opplæringslova Opplæringsloven 2B-1 gir elever på 1.-4.trinn rett til leksehjelp. Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte i læringsarbeidet, bidra til mestringsfølelse, gi gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevningen av sosiale forskjeller i læringssammenheng. Skolen er ansvarlig for å tilrettelegge for leksehjelp, men står fritt til hvordan leksehjelpen skal organiseres. Det er et krav at omfanget av leksehjelpen totalt skal være 8 timer i uka for 1.-4.trinn. Vurdering Tilbudet er organisert i parallell med SFO-tilbudet ved DBU og sammen med barnehage/sfo ved Løkta oppvekstsenter.inneværende skoleår er det 10 elever ved Dønna barne- og ungdomsskole og 5 elever ved Løkta oppvekssenter som benytter seg av tilbudet. Dette betyr at det er relativt få elever som benytter seg av tilbudet. Kanskje henger det sammen med skoleskyssordningen? Fysisk aktivitet Daglig fysisk aktivitet i skoledagen Forskrift til opplæringslova Kunnskapsdepartementet fastsatte med virkning fra 1.august 2009 nye forskrifter til opplæringslova om at elever på årstrinn skal ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. De innholdsmessige endringene innebærer at elever på 5.-7.årstrinn får rett til tilsammen 76 timer fysisk aktivitet, og at skoleeier plikter å oppfylle denne retten. Begrunnelsen for å legge timene på 5.-7.årstrinn er blant annet at undersøkelser viser at aktivitetsnivået hos barn og ungdom mellom 9 og 15 år er synkende. Hensikten er å legge tilrette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene fordi forskning viser at fysisk aktivitet har positive effekter både på fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Alle elever skal aktiviseres, aktiviteten skal være lystbetont og den skal gi elevene en mulighet til å være fysisk aktive uansett funksjonsevne og andre forutsetninger Læringsmiljø Om Læringsmiljø Side 15 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

16 Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

17 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Diagrammene viser at elevenes trivsel med lærerne på 7.trinn er svært stor for skoleåret 2006/07og 2009/2010, mens trivselen for de to årene i mellom og skoleåret er lavere enn for kommunegruppa, fylket og nasjonalt. For 10. trinn trives elevene omtrent som for kommunegruppa, Nordland fylke og nasjonalt Mobbing på skolen Side 17 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

18 Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 18 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

19 Vurdering I følge nasjonale mål skal alle på skolen arbeide for nulltoleranse mot mobbing. En elev som føler seg mobbet, er en elev for mye. Svarene viser at det fra og med skoleåret 2006/2007 har vært elever som har svart bekreftende på at de har blitt mobbet. På 7.trinn er den prosentvise andelen av elevene som sier at de har blitt mobbet blitt mindre enn i årene Sammenlignet med kommunegruppa, Nordland fylke og nasjonalt er resultatet de to siste årene likt eller bedre. På 10.trinn har den prosentvise andelen av elever som sier at de har blitt mobbet variert - vært likt eller bedre med de vi sammenligner oss med. Her må en også huske på at jo færre elever det er i klassen, jo større blir det prosentvise utslaget ved en liten endring. For siste skoleår er resultatet for 10.trinn likt med nasjonalt nivå og bedre enn kommunegruppa og Nordland fylke. For 10.trinn er kun tatt siste tilgjengelige data fordi tidligere år inneholder data under publiseringsgrense. Alle skolene har en handlingsplan mot mobbing Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 19 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

20 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

21 Vurdering Elevene har krav på å få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de skal jobbe mer med for å øke læringen i fagene. Alle lærere må gi gode tilbakemeldinger og vurderinger for læring. Tilbakemeldingene på faglig veiledning for 7.- trinn er meget gode for skoleårene 2006/2007 og 2009/2010. For årene imellom er tilbakemeldingene på faglig veiledning for litt svakere enn de vi sammenligner oss med, for likt eller bedre. For skoleåret litt svakere enn året før, men litt bedre enn kommunegruppa, Nordland fylke og nasjonalt. Tilbakemeldingene på faglig veiledning for 10.-trinn viser bedre eller likt med kommunegruppa, Nordland fylke og nasjonalt. For skoleåret er resultatet bedre enn kommunegruppa, Nordland fylke og nasjonalt Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

22 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevene i Dønna kommune opplever mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen bedre enn kommunegruppa, Nordland fylke og nasjonalt. Dette gjelder både syvende og tiende trinn for skoleåret For skoleåret er elevenes opplevelse av mestring litt lavere, men bedre eller likt med de vi sammenligner med Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Side 22 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

23 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tall for syvende trinn er ikke publisert. Elevene i tiende trinn opplever større faglige utfordringer enn kommunegruppa, Nordland fylke og nasjonalt nivå skoleåret Skoleåret oppleves de faglige utfordringene mindre enn de vi sammenligner med Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.i tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Side 23 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

24 Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: De 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 24 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

25 Vurdering Nasjonale prøver i lesing for femte trinn for inneværende skoleår viser en liten økning på mestringsnivå 1, klar tilbakegang på mestringsnivå 3 og økning på mestringsnivå 2.. Imidlertid er det variasjon av antall elever mellom mestringsnivå 2 og 3 fra år til år. En sammenligning med kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt viser at Dønna kommune har færrest elever på nivå 1 (22,2 %), prosentvis flest elever på nivå 3 (33,3 %) og 44,4 % på mestringsnivå 2. I "Utdanningsspeilet 2009" (UDIR) pekes det på en del faktorer som påvirker elevenes læringsresultater. De viktigste faktorene er: ELEVENES FAMILIEBAKGRUNN Undersøkelser viser at familiebakgrunn, særlig foreldrenes utdanningsnivå, er den viktigste kjente faktor for å forklare elevenes skoleprestasjoner. LÆRERENS KOMPETANSE Skolens hovedressurs er faglig og pedagogisk dyktige lærere. Det legges vekt på kompetanse på høyt faglig nvå kombinert med evne til å formidle faget. I tillegg er det viktig med tydelig ledelse av undervisningsarbeidet samt elevaktivering, elevmotivering og evne til å ta hensyn til ulike forutsetninger hos elevene. LÆRINGSMILJØET Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. På skoler hvor det er struktur på undervisningen, ro og lite adferdsproblemer har elevene bedre læringsutbytte. Faktorer som hvilken skole elevene går på, skolens ressurser (økonomi), skolens arbeid med kvalitetsutvikling spiller også inn, men forklarer i mindre grad enn familiebakgrunn og lærernes kompetanse variasjonen i elevenes resultater. Stortingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen sier i kapittel 3 noe om hva som fremmer elevens læring: Lærernes kompetanse og samhandling med elevene er den viktigste faktoren i skolen som har betydning for elevenes opplæring. Også andre faktorer som lærernes mulighet for videre kompetanseutvikling, skoleledelse, skoleeiers oppfølging av skolene og nasjonale myndigheters styring har betydning for elevenes læring. I tillegg har barnehagene en viktig rolle i å legge et godt grunnlag for læring i skolen. Tidlig innsats er også en faktor som fremmer elevenes læring. NASJONALE PRØVER Nasjonale prøver er obligatorisk for alle elever på 5. og 8. trinn og gjennomføres i lesing, regning og engelsk. Prøvene i lesing og regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Prøvene i engelsk skiller seg fra de andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i faget engelsk Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 25 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

26 Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 26 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

27 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 27 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

28 Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 28 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

29 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering For skoleåret viser resultatet av nasjonaleprøver i lesing for 8.trinn at ingen elever ligger på mestringsnivå 1 - det laveste og ingen på mestringsnivå 5 - det høyeste. På mestringsnivå 4 ligger 30 % av elevene, på mestringsnivå 2 ligger 25 % av elevene og 45 % ligger på mestringsnivå 3. For inneværende skoleår er det spredning på alle mestringsnivå, noen få elever på laveste nivå. For mestringsnivåene 2-3 og 4 fra 21 % til 26 %. På mestringsnivå 5 ligger 21,1 % av elevene. Resultatet av nasjonale prøver i lesing for 8.klasse skoleåret er bedre enn for Nordland fylke og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver i lesing for 9.klassetrinn har vært avholdt skoleårene og Resultatet av nasjonale prøver i lesing for 9.trinn skoleåret viser at ingen elever ligger på det lavsete mestringsnivå, 13,3 % ligger på mestringsnivå 2, på mestringsnivå 3 og 4 ligger begge på 26,7 % og på høyste mestringsnivå (5) ligger 33 % avelevene. Dette er svært gode resultater. For inneværende skoleår er det små endringer. Det må nevnes at 50 % av elevene ligger på de to høyeste mestringsnivåene Nasjonale prøver regning 5. trinn Side 29 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

30 Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 30 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

31 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Nasjonale prøver i regning for 5.årstrinn viser meget gode resultater for Dønnaskolene. Kun 10 % av elevene ligger på laveste mestringsnivå, 60 % av elevene på mestringsnivå 2 og 30 % på høyeste mestringsnivå. Dette er klart bedre resultater enn forrige skoleår da halvparten av elevene lå på laveste mestringsnivå. En sammenligning med kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt viser at vi har færrest elever på laveste mestringsnivå og flest på høyeste mestringsnivå Nasjonale prøver i regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 31 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

32 Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 32 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

33 Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 33 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

34 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 34 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

35 Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultater for nasjonal prøve i regning for 8.trinn inneværende skoleår viser at halvparten av elevene ligger på nivå 3 og 4, 5 % på høyeste nivå og på laveste nivå mens 40 % ligger på nivå 2. Resultatene i nasjonale prøver i regning for 8.- trinn tidligere år viser stor variasjon i prestasjonene for de ulike år. En altfor stor andel av elevene presterer på nivå 2 og 3. Skoleåret finner vi ingen elever på mestringsnivå 4 mens det på mestringsnivå 5 - det høyeste - varierer fra 11 til 13 % fra 2008 til Imidlertid hadde vi ingen elever på det høyeste mestringsnivå ett av årene. Hvis vi sammenligner prestasjonene til elevene i Dønna med kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt viser det seg at vi har prosentvis færrest elever elever på mestringsnivå 1 og flest på mestringsnivå 5. Det er imidlertid en stor prosentvis andel av elevene som befinner seg på mestringsnivå 2 og 3 ( ca. 82 %), mens vi har ingen på mestringsnivå 4. Nasjonale prøver i regning for 9.-trinn viser at ingen elever fra Dønna ligger på laveste mestringsnivå 1, ca. 12 % av elevene ligger på mestringsnivå 2. På mestringsnivå 3 og 4 ligger 70 % av elevene likt fordelt på nivåene, og på høyeste mestringsnivå ligger ca. 18 % av elevene. Sammenligning med kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt viser at over 50 % av elevene fra Dønna kommune ligger på de høyeste mestringsnivåene. Side 35 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

36 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 36 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

37 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Skoleåret : Nasjonale prøver i engelsk for 5.-trinn viser at det er færrest elever på mestringsnivå 1 og at antall elever på mestringsnivå 2 og 3 er likt fordelt med 40 % på hver. Sammenligning med kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt viser at Dønna kommune har færrest elever på mestringsnivå 1 og er best på mestringsnivå 3 ( 40 % av elevene) Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 37 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

38 Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 38 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

39 Vurdering Skoleåret : Resultatene for nasjonale prøver i engelsk 8.- trinn viser at prosentvis andel av elever på mestringsnivå 1 og 2 har blitt færre de tre siste årene og og andelen på mestringsnivå 3 og 4 er blitt flere enn i fjor. Imidlertid var det en større prosentvis andel av elevene som lå på mestringsnivå 4 og 5 forrige skoleår sammenlignet med inneværende skoleår. En sammenligning med kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt viser at elevene i Dønna kommune i siste nasjonale prøve har færrest elever på nivå 1, men kommer sammenlagt best ut på nivå 4 og 5, en stor spredning på forskjellige mestringsnivå. Skoleåret : Prestasjonene i engelsk for 8.trinn inneværende skoleår er spredt over alle fem mestringsnivåene. Resultatene viser færre elever på laveste mestringsnivå, 25 % av elevne presterer på nivå 2 og 25 % på nivå fem. Mestringsnivå 3 har omtrent samme antall elever som i fjor og mestringsnivå 4 har 12,5 %. Det er tilsammen omtrent like mange elever på nivå fire og fem som forrige skoleår, men med forskyvning til flere elever på høyeste mestringsnivå. Tendensen er: Færre på laveste mestringsnivå og flere på høyeste mestringsnivå. Sammenlignet med kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt har Dønnaskolene prosentvis færrest elever på laveste mestringsnivå og flest elever på høyeste mestringsnivå Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: Side 39 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

40 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 40 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

41 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 41 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

42 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 42 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

43 Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Diagrammene viser standpunktkarakterer og eksamensresultater i grunnskolen i Dønna for fagene norsk, matematikk og engelsk de fire siste årene - dette for å kunne sammenligne resultatene over noen år. Her er valgt å kommentere resultatene de to siste årene. Skoleåret : Skriftlig eksamen i norsk hovedmål skoleåret viser at elevene i Dønna kommune presterer bedre enn kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt. Når det gjelder standpunktkarakteren i norsk skriftlig er den lavest blant de vi sammenligner oss med. I det kan ligge at elevene er strengt vurdert av faglærer, men også at elevene hever seg/skjerper seg til eksamen - noe som ikke er ukjent. Skriftlig eksamen i matematikk ble ikke avholdt for elever i Dønna skoleåret Her er standpunktkarakterene bedre enn alle de vi sammenligner oss med. Skriftlig eksamen i engelsk viser også bedre resultat enn kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt. Også i engelsk skriftlig er standpunktkarakteren satt betydelig lavere enn i kommunegruppe, Nordland Fylke og nasjonalt. Flinke elever, flinke og strenge lærere? Skoleåret : Side 43 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

44 Eksamensresultatene i norsk og matematikk våren 2011 viser resultater som er klart lavere enn standpunktkarakterene. Dette er omvendt av hva som var tilfelle forrige år der eksamensresultatene var bedre enn standpunktkarakterene. Eksamensresultatene i matematikk har gått ned fra et gjennomsnitt på 3,5 i til 2,5 i Her må resultatene sees nærmere på og det må settes konkrete mål for karakteroppnåelse i faget. Imidlertid: Det er viktig å ha med seg at eksamensresultatene ofte varierer fra årstrinn til årstrinn, noen klasser oppnår gode resultater og noen klasser svakere resultater Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Ved sammenligning av grunnskolepoeng vil vurderingskulturen ved den enkelte skole knyttet til Side 44 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

45 fastsetting av standpunktkarakterer kunne virke inn på gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det samme vil ikke i skje i samme grad med eksamenskarakterene da de blir satt av eksterne sensorer. Derimot kan uttrekk av grupper og fag medvirke til variasjoner i resultatene. Klasser er også ulike og eksamensresultatene vil også av den grunn bli forskjellig fra år til år. Det er liten forskjell i grunnskolepoeng mellom Dønna kommune, kommunegruppe, Nordland fylkeskommune og nasjonalt for skoleårene til Imidlertid ser vi at antall grunnskolepoeng for elever fra Dønna kommune har hatt en klar nedgang de to siste årene - størst siste skoleår ( ) med 1,4 poeng. Et moment er at dersom standpunktkarakterene i Dønna kommune settes for lavt så vil det også berøre antall grunnskolepoeng, jfr. eksamensresultater i norsk og engelsk i forhold til standpunktkarakteren Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Dønna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Dønna kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Nordland fylke 100,0 97,2 95,9 96,6 Nasjonalt Dønna kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering I 2010 gikk 100 % av avgangselevene i grunnskolen i Dønna kommune over i videregående opplæring Overgang til videregående opplæring Tall fra flere år viserat en høy prosentvis andel av elevene går over i videregående opplæring Side 45 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

46 Elever som går over til videregående opplæring.jpg Vurdering Tallene viser at 100 % av grunnskoleelevene i Dønna kommune gjennom flere år går over til videregående skole. Side 46 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012

47 3. System for oppfølging (internkontroll) Gjennom opplæringsloven er kommunene/skoleierne pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Systemet skal også kunne brukes for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. I møte den i sak 50/11vedtok kommunestyret i Dønna "Dønna kommunes Kvalitetsvurderingssystem etter opplæringsloven 13-10". Dette er et kommunalt system for vurdering og oppfølging av skolene i Dønna kommune. Denne tilstandsrapporten er en del av dette systemet. Systemet består av faste tiltak som skal gjennomføres i løpet av året: 1. Kommunen v/skolefaglig ansvarlig skal hvert år utarbeide en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune (dette dokumentet). Dette skal legges fram til politisk behandling i formannskap og kommunestyre hvor politikerne kan gi sine signaler om hvilke prioriteringer de ønsker i skolen. 2. Skolene skal årlig gjennomføre en skolebasert vurdering ved å gjennomføre en ståstedsanalyse og gjennomgå kommunens tilstandsrapport. Dette innebærer bl.a. at skolene internt skal gjennomgå og drøfte resultatene fra elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultatene og bruke disse resultatene i sin planlegging for den videre drift av skolen. Dette er en prosess der personalet gjennom felles refleksjon over oppnådde resultater og egen praksis kommer fram til skolens utfordringer. 3. Resultatene fra den skolebaserte vurderinga danner grunnlag for utarbeidelse av skolens plan for valg av satsingsområder, utviklingsarbeid etc. 4. Sammen med ståstedsanalysen utarbeider skolene årsmelding, hvor skolens resultater blir beskrevet og hvilke vurderinger som er gjort med bakgrunn i dette og anbefalinger for neste skoleår. 5. Nettverksmøter mellom rektorene og kommunen v/skolefaglig ansvarlig avholdes jevnlig gjennom året. 4. Konklusjon Skolestrukturen i Dønna kommune er endret etter at Vandve oppvekstsenter og Stavseng skole er blitt nedlagt. Per dato har vi to offentlige grunnskoler i Dønna kommune: Dønna barne- og ungdomsskole og Side 47 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna februar 2012