Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12 prioriterte visjoner for fremtiden. Disse visjonene har sine hovedmål og strategier som blir fulgt opp gjennom mer detaljerte planer og tiltak. I kommunal planstrategi for 2012-2016 legges det ikke opp til noen revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, men vi følger her opp de 14 visjonene for å vurdere om det er behov for revisjoner eller nye planer for å gjennomføre strategier og nå målene. 1. Befolkningsutvikling Mål og strategier for å øke befolkningsutviklingen vedtas gjennom kommuneplanens samfunnsdel. Hol kommune arbeider for å øke/ beholde innbyggertallet på flere arenaer, og det vurderes ikke å være nødvendig med egne plandokumenter. (boligutvikling i kapitel lengre ned) 2. Arbeidsplasser og næringsliv Handlingsplan for næringsutvikling? (næringstiltaksplan) Næringsutvikling i Hol kommune skjer i hovedsak gjennom strategier i samfunnsdelen. I tillegg gis det tilskudd etter retningslinjer i det kommunale næringsfondet. Hol kommune hadde tidligere en strategisk næringsplan, som ved revisjon av samfunnsdelen i 2010 ble innarbeidet i denne. Strategiene i samfunnsdelen gir gode føringer for næringsutvikling, men er overordnet og kan gi utfordringer både for administrasjon og politikere da de ikke inneholder prioriterte tiltak. Som en oppfølging av samfunnsdelen bør det derfor utarbeides en handlingsplan for næringsutvikling som detaljerer hvilke tiltak Hol kommune vil prioritere for å nå strategiene. Dette vil gjøre næringsutviklingen mer forutsigbar, samtidig som fleksibiliteten skal opprettholdes. En handlingsplan vil også redusere behov for prinsippvedtak og retningslinjer for enkelttemaer. En handlingsplan bør utarbeides med 4-års perspektiv og rulleres årlig. Næringsarealer/industriområder Det er stor etterspørsel etter næringsareal i Hol, og særlig i Geilo-området som er et pressområde for utbygging og utvikling. Det er mangel på areal til tyngre industri/ masselagring/ maskinlagring, men også til lettere industri som mindre entreprenører, transportfirma m.m. Dette kan være svært konfliktfylte formål, og det har vært vanskelig for private aktører å løse dette selv. Konsekvensene er i stor grad at entreprenører blir der de har tilhold i dag, hvor det enkelte steder ikke er tilrettelagt for det. Dette fører i enkelte områder til konflikter med naboer og berørte. Det er nå viktig å avklare om Hol kommune skal ta et ansvar for å regulere/ erverve areal Sist oppdatert 10. mai 2012, Samfunnsutviklingsavdelingen Side 1 av 6
og tilrettelegge for industriformål. Et areal som er vurdert til formålet er industriområde I3 på Vøllo. 3. Boligområde og tettstedsutvikling Kommunale boligfelt Hol kommune har igangsatt regulering av kommunale boligfelt både i Holet (Grønlie), på Geilo(Treervegen), samt at kommunale tomter ligger for salg i både Skurdalen, Hovet, Haugastøl. Dette vil gi et større antall kommunale boliger for årene fremover, i tillegg til de private boligtomtene som allerede ligger regulert i gjeldende planer. Behov for ytterligere kommunale eller private boligområder bør utredes før neste planstrategi. Den nye folkehelseloven setter folkehelse på agendaen i større grad en tidligere, og det fokuseres på de utfordringer vi får innen helsesektoren i årene fremover. Hol kommune bør derfor vurdere om det skal stilles krav til livsløpsboliger i nye kommunale boligfelt. Tettstedsutvikling Hol kommune utvikler for tiden Geilo sentrum, Ustaoset sentrum, Holet sentrum, og det er gjort trafikksikkerhetstiltak i Hovet. Trafikksikkerhetstiltak er også planlagt rundt Skurdalen skole. I Dagali vil tilrettelegging av infrastruktur åpne for utvikling av bygda blant annet utbygging i regulerte boligfelt. Reguleringsplan for Holet sentrum Det er meldt inn et ønske fra Holet og Moen grendeutvalg om revisjon av reguleringsplan for Holet sentrum, med begrunnelse av at en ønsker en tilrettelegging for utvikling av Holet sentrum. En reguleringsplan er et verktøy for å planlegge et område med formål å gjennomføre tiltak, men Hol kommune har ingen planlagte tiltak innenfor reguleringsplan for Holet sentrum. Vi kan heller ikke se at vi har fått innspill om planlagte private tiltak som er avhengig av en reguleringsendring i Holet. Administrasjonen kan ikke at se at det er grunnlag for et kommunalt initiativ til en planrevisjon den neste 4 årsperioden. Planene i området er riktig nok gamle og kunne trenge en oppdatering, men vi kan likevel ikke se et stort nok behov. Det vil bli gjort en vurdering av bygningsmassen på Høgehaug ved revisjon av «Overordna plan for pleie- og omsorgstjenester» i 2012, men planbehovet der må avklares i prosessen. 4. Hytteutvikling Hytteutvikling i Hol kommune skjer i privat regi, og utvikling av hytter styres gjennom kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Geilo. Sist oppdatert 10.mai 2012, Samfunnsutviklingsavdelingen Side 2 av 6
5. Geilo som turistdestinasjon og bygdesentrum Geilo sentrum går gjennom en stor utvikling etter vedtatt reguleringsplan for Geilo sentrum, og gatebruksplan for Geilo. Her er både private og offentlige tiltak under utvikling, og det vil trolig ta tid før det er behov for nye overordnete styringsdokumenter. Prosjekt med knutepunktsutvikling er også et viktig sentrumstiltak på Geilo. Områdeplan for Vestlia Kommunedelplan for Geilo har avsatt et større område i Vestlia til formål reiseliv og alpint. Det er krav om områdeplan for området, hvor planleggingen skal skje i tett samarbeid mellom Hol kommune og utbyggere. Det er særlig viktig at en større utvikling i Vestlia skjer i tråd med strategier for å styrke Geilo både som turistdestinasjon og bygdesentrum. 6. Nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby Hol kommune og Geilo utvikler seg som nasjonalparkkommune og landsby gjennom vedtatte strategier i kommuneplanens samfunnsdel. I Hol kommune er dette prosjektbasert, og det er viktig at dette arbeidet implementeres, slik at arbeidet fortsetter også når prosjektet avsluttes. Ordningen skal evalueres av Direktoratet for Naturforvaltning i 2013. 7. Skole og oppvekst Overordnete mål og strategier for skole og oppvekst vedtas i kommuneplanens samfunnsdel, og strategiene med tiltak innarbeides i de enkelte skolene og barnehagenes virksomhetsplaner. Hol kommune har ikke i dag noe felles styringsdokument for hele oppvekstsektoren, som gir grunnlag for tverrfaglige strategier og tiltak for sektoren. Dette har ikke vært vurdert tidligere, men vi ser at veien fra strategiene i samfunnsdelen til tiltak ute i sektoren kan være lang og noe tilfeldig. På sikt bør det vurderes å utarbeide en overordnet plan for oppvekstsektoren som helhet. Reguleringsplan for skole- og idrettsområdet, Geilo under utarbeidelse Det er under utarbeidelse reguleringsplan for skole- og idrettsområdet på Geilo. Planen vil legge til rette for trafikksikringstiltak til både skole- og idrettsområdet, samt fremtidig arealbruk for områdene rundt både skolen, samfunnshuset og Geilohallen. Planen vil følges opp med detaljplanlegging av konkrete tiltak, så en gjennomføringsfase. 8. Kultur, idrett og friluftsliv Kulturplan Kultur er et viktig satsingsområde i Hol kommune, og styres i hovedsak gjennom strategiene i samfunnsdelen. Hol kommune har mange tiltak, arrangementer, ordninger under paraplyen kultur, men det er heller ikke her noe felles styringsdokument som gir grunnlag for helhetlig planlegging av kultur i Hol kommune eller prioritering mellom tiltak. Det er derfor et forslag fra administrasjonen å utarbeide en temaplan for kultur, som et styringsverktøy for hele sektoren. Sist oppdatert 10.mai 2012, Samfunnsutviklingsavdelingen Side 3 av 6
Hol kommune har også tidligere etter innspill fra Buskerud Fylkeskommune vedtatt at vi skal utarbeide en kommunedelplan for Kulturminner. Erfaringer fra andre kommuner blant annet Ål, viser at arbeidet med en kulturminneplan ikke har gitt de resultater man ønsker. Vi anbefaler derfor ikke lenger at Hol kommune skal utarbeide en egen kommunedelplan for kultur, men at kulturminner inngår som en del av en temaplan for kultur. Reguleringsplan for Ustedalsfjorden Rundt Dette er en reguleringsplan for arealbruken på Hol kommunes viktigste turveg, og den ble vedtatt i 1992. Planen begynner å bli noen år gammel, og det er gjort endringer innenfor planområdet. Det er planlagt enkelte tiltak i forbindelse med Ustedalsfjorden Rundt, og det er derfor stilt spørsmål om behov for revisjon. Reguleringsplanen for Ustedalsfjorden Rundt er stor både i areal og i kompleksitet, og en revisjon vil være ressurskrevende. Vi mener planlagte tiltak kan gjennomføres i tråd med gjeldende reguleringsplan, og at en revisjon ikke er nødvendig i neste 4- årsperiode. Kommunedelplan for kulturbygg Hol kommune har en egen kommunedelplan for kulturbygg, som ble vedtatt i 2000. Dette er en plan som gir en oversikt over kommunens kulturbygg. Planen bør innarbeides i temaplan for kultur. Kommunedelplan for stier og løyper Kommunedelplan for stier og løyper er en viktig plan for avklaring av løypeproblematikken i Hol kommune. Dagens sti- og løypeplan viser hvor Hol kommunes sti- og løypenett skal være, og ikke minst hvilken kvalitet de ulike løypene skal ha. Planen er grunnlag for drift og vedlikehold av stier og løyper, samt for det avtaleverket som er etablert med grunneierne. Kommunedelplan for stier og løyper er en tematisk kommunedelplan, og den har derfor ikke juridisk virkning for arealbruken, slik kommuneplanen har. Sikring av arealer juridisk gjøres derfor i kommuneplanens arealdel/ kommunedelplan for Geilo. Administrasjonen ser at planen på sikt bør inngå som en del av kommuneplanens arealdel/ kdp Geilo, for å kunne vurdere stier og løyper sammen med annen arealbruk f.eks hyttefelt. Disse er ofte i konflikt, og bør derfor vurderes samlet. Velger man å revideres sti- og løypenett i arealdelen, vil den skriftlige delen av sti- og løypeplanen kunne videreføres som en egen handlingsplan evt innarbeides i annet planverk. Dette bør vurderes ved neste revisjon, da stier- og løyper ikke inngår som del av pågående revisjon av kommuneplanens arealdel. 9. Helse og omsorg Kommunedelplan for Helse og omsorg Helse- og sosialetaten har mange temaplaner som styrer de ulike funksjonene innenfor etaten både når det gjelder organisering, drift og tiltak. Dette er en stor etat med mange arbeidsområder, og hvert fagområde har sine egne styringsdokumenter. Det ligger store utfordringer i denne etaten i årene fremover, da presset på helseinstitusjonene kommer til å øke raskt. For å kunne håndtere dette vurderes det som en god strategi å utarbeide en egen kommunedelplan for Helseog omsorg, hvor det gjøres en helhetlig planlegging av etatens både organisering og utvikling i Sist oppdatert 10.mai 2012, Samfunnsutviklingsavdelingen Side 4 av 6
tida fremover. Dette planarbeidet som bør ha et fremtidsbilde helt frem mot 2050 bør snart igangsettes, og vi anbefaler at det startes opp i den neste 4 års perioden. En større planprosess vil bli ressurskrevende, men den vil også erstatte flere av de mindre planprosessene/ temaplanene. En nødvendig revisjon av overordna plan for pleie og omsorg skjer i 2012. 10. Landbruk Strategier for landbruk styres i hovedsak gjennom kommuneplanens samfunnsdel. Retningslinjene for tildeling av næringstilskudd omfatter også landbrukstilskudd. Landbrukstiltak bør inngå i en ny handlingsplan for næringsutvikling (næringstiltaksplan) 11. Arealbruk Kommuneplanens arealbruk avklares i kommuneplanens arealdel som er under revisjon, samt i kommunedelplan for Geilo som ble vedtatt i 2010. Behov for endret arealbruk i kommunen vil bli vurdert i kommuneplananalysen og planstrategiarbeidet i 2015. 12. Samferdsel og kommunikasjon Avkjørselsplan for Geilo Vest I kommunedelplan for Geilo er det stilt krav til at det må utarbeides en tematisk avkjørselsplan for Geilo vest, på samme måte som vi har utarbeidet tematisk avkjørselsplan for Geilo Øst. Dette er en overordnet gjennomgang av alle avkjørsler til rv. 7, hvor det må vurderes hvordan mindre og trafikkfarlige avkjørsler kan saneres. Inntil denne foreligger vil det kunne være vanskelig å planlegge større tiltak, samt andre tiltak med vanskelige avkjørselsforhold vest for rundkjøringen på Geilo. Det er imidlertid ikke planlagt større tiltak i kommunedelplan for Geilo som viser behov for å prioritere dette arbeidet nå. Gang- og sykkelveger I trafikksikkerhetsplanen er det mange tiltak som ligger på venteliste for gjennomføring, og flere av disse er gang- og sykkelveger langs riksvegene våre. Statens Vegvesen har ansvar for å etablere gang- og sykkelveger langs riksvegnettet, men der er ventelisten lang. Det er imidlertid Hol kommune sitt ansvar å fremme disse viktige sakene, og tiltak som er ferdig regulert legges raskere inn i de statlige budsjetter gjennom handlingsprogrammet til Nasjonal Transportplan. Vi bør derfor ta vårt ansvar for å regulere gang- og sykkelveger, slik at disse kan lettere fremmes til Statens Vegvesen ved neste revisjon av handlingsprogrammet. Administrasjonen foreslår at det igangsettes regulering av 1 gang- og sykkelvegtrasè langs riksvegnettet i den neste 4 års perioden. Hardangerviddatunnelen Sist oppdatert 10.mai 2012, Samfunnsutviklingsavdelingen Side 5 av 6
Det er et ønske fra flere kommuner og næringsdrivende å etablere Hardangerviddatunnelen mellom Haugastøl og vestsida av vidda. Hol kommunestyret har i vedtak 23.06.2011 vedtatt at Hol kommune sammen med Eidfjord kommune skal igangsette arbeidet med en kommunedelplan for Hardangerviddatunnelen. Hol kommune har også bedt Buskerud Fylkeskommune søke om konseptvalgutredning for prosjektet. Fylkeskommunen sendte forespørsel til Samferdselsdepartementet i oktober 2011. Noe kommunalt planarbeid vil ikke bli aktuelt før overordnet utredninger er avklart. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2009-2012 Hol kommune har en egen kommunedelplan for trafikksikkerhet, og planen inneholder mange viktige trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Planen må oppdateres, og vil da kunne legges til grunn for søknader om trafikksikkerhetsmidler. Vi anbefaler at revisjonsarbeidet starter i 2012. 13. Energi og klima Klima og energiplan for Hallingdal og Valdres 2011 Hol kommune har deltatt i arbeidet med Klima og energiplan for Hallingdal, og denne følges nå opp med utarbeidelse av klima- og energiplan for Hol kommune. Dette planverket gir føringer for Hol kommune sin saksbehandling, sine egne rutiner og hvordan vi skal ivareta klima og energiarbeidet ute i kommunen. 14. Samfunnssikkerhet og beredskap Hol kommunes Risiko- Og Sårbarhetsanalyse (ROS) - 2009 Hol kommune har plikt til å utarbeide en sin ROS- analyses, som skal avdekke hendelser hvor lokalsamfunnet er sårbart. Analysen er et verktøy for videre planlegging og tiltak, slik en hever kommunes evne til å fungere effektivt under alle forhold. Analysen skal revideres hvert 4. år, og neste revisjon blir i 2013. Sist oppdatert 10.mai 2012, Samfunnsutviklingsavdelingen Side 6 av 6