Oppdatert versjon Endring side 33, tabell 10: Andel elever som sluttet i 2011/2012 er 4,3%, som det står i tabell 10 - IKKE 4,1 som det stod i teksten Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013
1.0 Innledning... 4 1.1 Visjon og verdier... 4 1.2 Videregående skoler i Vestfold... 5 1.2 Forkortelser brukt i rapporten... 12 2.0 Bakgrunn og forutsetninger... 13 2.1 Elever og lærlinger i videregående opplæring... 13 2.2 Karakterer fra grunnskolen... 15 3.0 Læringsmiljø... 16 4.0 Karakterer... 19 4.1 Eksamenskarakterer... 19 4.2 Standpunktkarakterer... 23 5.0 Gjennomføring videregåense opplæring... 26 5.1 Overganger... 28 5.2 Sluttere... 31 5.3 Gjennomføring opplæring i bedrift... 33 5.3.1 Fullført og bestått... 36 5.3.2 Spesielle utfordringer, iverksatte tiltak og prioriteringer innenfor fagopplæringen.... 37 6.0 Tilpasset opplæring og spesialundervisning... 38 6.1 Tilpasset opplæring... 38 6.2 Spesialundervisning... 39 7.0 Oppfølgingstjenesten (OT)... 42 8.0 Voksenopplæring... 47 9.0 Andre nøkkeltall for sektoren... 49 9.1 Elever per lærerårsverk... 49 9.2 Kostnader per elev... 49 9.3 Ressurser i forhold til forskjellig utgiftsbehov... 50 9.4 Kostnader til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring... 51 2
9.5 Andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer... 52 9.6 Utdannings- og yrkesrådgivning (UOY)... 53 9.7 Eksamenskontoret... 54 9.8 Karrieresenteret Vestfold... 55 9.9 Opplæring i kriminalomsorgen... 56 10.0 System for oppfølging... 57 11.0 Oppsummering av viktige tiltak... 59 3
1.0 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Rapporten skal beskrive tilstanden og utviklingen i videregående opplæring. Informasjonen omfatter elever, lærlinger og voksne og tilbud spesielt rettet mot denne gruppen. Rapporten tar for seg resultater fra elevundersøkelsen, gjennomføring, sluttere 1 og oppnådde resultater. I tillegg redegjøres det for data knyttet til tilpasset opplæring, voksenopplæring og økonomiske nøkkeltall. Videre inneholder rapporten en del beskrivende statistikk om eksempelvis skolestørrelse og elevgrunnlag. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, sluttere og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsetninger for hva de skal oppnå innenfor aktuelle målområder. I tillegg til data fra Skoleporten brukes det også data fra Vigo 2, Extens 3 og PULS 4 og det legges vekt på å bygge opp tidsserier som skal gjøre det mulig å se utviklingen i sektorens resultater over tid. Rapporten gir et innblikk i utdanningssektoren og ulike støttefunksjoner, som pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten (OT), på et overordnet nivå. Fylkesrådmann følger opp skolene på et mer detaljert nivå enn det som fremkommer av denne rapporten. 1.1 Visjon og verdier Vestfold fylkeskommunes visjon er Sammen om Vestfolds framtid. Visjonen gir et bilde av langsiktig og overordnet mål. Verdiene profesjonell, åpen, modig og rettferdig setter videre en standard for hvordan medarbeidere skal forholde seg til hverandre og omverdenen. Visjon og verdier skal legges til grunn i alle samfunnsoppgaver fylkeskommunen forvalter. Videregående opplæring er en omfattende og viktig oppgave. Sektorens visjon er Muligheter for alle og vekst for den enkelte. Det er en politisk bestemt målsetning at Vestfold fylkeskommune skal ha en videregående opplæring hvor elever og 1 Sluttere er i Skoleporten definert som elever som slutter i løpet av skoleåret (fra og med 01.10.). 2 Vigo: Database 3 Extens: Skoleadminstrativt system 4 PULS: Pedagogisk utviklings- og læringsspeil. Resultat og prosessverktøy. 4
lærlinger både er tilfredse og fullfører og består utdanningen sin med gode resultater. Elever og lærlinger skal videre delta i demokratisk arbeid og oppleve medbestemmelse. For 2013 var overordnede målsetningen knyttet til styringsmål for antall sluttere, oppnådde resultater og læringsmiljø. 1.2 Videregående skoler i Vestfold Vestfold Fylkeskommune har 10 videregående skoler og en skole for sosiale og medisinske institusjoner (SMI) med til sammen rundt 8900 elever pr 1. oktober 2013. Alle skolene tilbyr utdanningsprogrammer som både fører frem til studiekompetanse og/eller yrkeskompetanse. Størrelsen på skolene er svært varierende, fra rundt 300 elever til over 2000 elever. I tillegg har Vestfold fylkeskommune til en hver tid om lag 1700 lærlinger og lærekandidater i bedriftsopplæring. Det er omtrent 1680 ansatte i de videregående skolene og SMI-skolen i Vestfold. Under følger en kort presentasjon av alle skolene med vekt på særlig viktige arbeidsområder og utfordringer. Færder videregående skole hadde pr 1. oktober 707 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Færder har også ansvar for å tilby lærlingskole for lærlinger som ikke går det ordinære løpet. I tillegg tilbyr Færder opplæring i fellesfagsteori til ca 80 lærlinger i år. Skolen satser på veksling mellom skole og arbeidsliv tidlig i opplæringsløpet gjennom PTF. Et godt eksempel er skolens elektroavdeling (EL), som har tett kontakt med bransjen. Det er satt av ressurser til å drive daglig oppsøkende arbeid mot næringen. Dette har gitt god uttelling for å få til utplassering i faget PTF, og for å tegne lærekontrakter innen fagområdet. Kontakt med næringen er også med på å opprettholde og skape nye praksisplasser, og å holde skolen kjent med konjunkturer i bransjen. Det er et mål at skolen skal uteksaminere fagarbeidere med oppdatert fagkompetanse. Skolen er tett på elevene og har prosedyrer, planer og maler som skal bidra til kvalitetssikring av dette arbeidet. Kontaktlærere leder teamråd rundt hver gruppe/klasse, og teamrådet består av faglærere og miljøarbeidere. Alt arbeid som blir gjort i forhold til hver enkelt elev og er relevant for læringsmiljøet, blir loggført i et lukket system. Slik samlet og delt informasjon gir et helhetlig bilde av elevens progresjon og skolens oppfølging av eleven. Videre vektlegger skolen tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Både rådgivere, avdelingsledere, studierektorer, PPT, helsesøster og psykiatrisk ungdomsteam deltar i skolens elevarbeid. 5
Skolens største utfordring er økt gjennomstrømming som skal bidra til at flere elever får lærekontrakt, fagbrev, fullfører og består. Det jobbes videre med å forbedre skolens status, med å gjøre skolen kjønnsbalansert og sikre et undervisningstilbud som samsvarer med næringslivets behov for faglært arbeidskraft. Greveskogen videregående skole hadde pr 1. oktober 1093 elever i følgende utdanningsprogram: Musikk dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Studiespesialisering. Skolen har klare standarder for godt arbeid, og har lang tradisjon for å vektlegge faglighet og oppnår derfor faglige resultater over gjennomsnittet. Skolens yrkesfaglige programmer har et godt samarbeid med næringslivet, og har gått nye veier for å lage opplæringsløp som kvalifiserer til arbeid, selv om elevene ikke får full yrkes- eller studiekompetanse. Skolens avdeling for arbeidsliv og hverdagsliv (AHT-avdeling) har innledet et utviklingsarbeid for å forbedre funksjonshemmede elevers muligheter til å kommunisere ved å ta i bruk ny teknologi, et arbeid som har vakt nasjonal oppmerksomhet. Greveskogen er også kjent for sitt arbeid for å integrere innvandrerungdom og bekjempe mobbing, diskriminering og rasisme, noe som ble belønnet med at skolen fikk Benjamin-prisen for 2012. Skolen er sertifisert som Miljøfyrtårn, ikke minst takket være engasjerte elever i Skolemiljøutvalget. Selv om skolen gjennomfører et opplegg for forpliktende lærersamarbeid, er det fremdeles stor variasjon i kvaliteten på opplæringen. Læringstrykket er for ujevnt, og graden av tilpasset opplæring burde vært høyere. Elevfraværet er en stor utfordring, og skolen er ikke tilfreds med andelen elever som fullfører og består. Holmestrand videregående skole hadde pr 1. oktober 304 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Gjennom deltagelse i det nasjonale prosjektet Bedre læringsmiljø 2009-2014 har skolen oppnådd gode resultater i forhold til trivsel. Elevene trives godt på skolen. Prosjektet har også ført til større fokus på klasseledelse og relasjonen lærer-elev som forskning viser har stor effekt på elevenes læring. Det er gjort et grundig arbeid med å følge opp elevenes fravær gjennom å være tettere på. Inneværende skoleår er Holmestrand videregående skole med i et forskningsprosjekt i regi av Høgskolen i Vestfold: «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i videregående skole for å redusere sosiale helseforskjeller. Prosjektet er et samarbeid mellom fylkeskommunene Buskerud, Vestfold og Østfold, og Høgskolen i Vestfold. Vestfold er representert ved Holmestrand, Nøtterøy og Re videregående skoler. 6
Tiltak innenfor prosjektet skal ha fokus på det psykososiale læringsmiljøet og psykisk helse blant unge, og tiltakene vil være både generelle og tiltak rettet mot utsatte grupper. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har Holmestrand videregående skole et stort fokus på faget prosjekt til fordypning (PTF). Elevene ved skolen utplasseres tidlig i bedrift, og samtlige elever er utplassert innen høstferien i Vg1, også elever innen grunnkompetanse der målet er å bli lærekandidat. Skolens største utfordring er resultatene for fullført og bestått. I tillegg er det et høyt fravær blant elevene, særlig på enkelte utdanningsprogram. Tiltakene som settes i verk skoleåret 2013-2014 henger nøye sammen med resultatene og er knyttet til områder berørt av prosjektene skolen er med i. Gjennom et systematisk arbeid og oppfølging i alle ledd, er det et mål at resultatene for fullført og bestått skal forbedres. Horten videregående skole hadde pr 1. oktober 1074 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Skolen har over tid jobbet med profesjonalitet som begrep og laget standarder på hva som kreves for å være en profesjonell elev, en profesjonell medarbeider og en profesjonell leder. Dette får skolen mange positive tilbakemeldinger på. I tillegg har skolen fra høsten 2012 et ekstra fokus på å skape nærvær blant skolens elever og å være tett på elevene. Dette har gitt positive utfall på fullført og bestått, bedre standpunktkarakter og eksamenskarakter. Skoleåret 2010/2011 startet Horten vgs. Forskerlinje. Dette har blitt en suksess med mange flotte læringsresultater, nasjonale priser og fornøyde elever og foresatte. Skoleåret 2013/2014 kommer halvparten av elevene fra Tønsberg og omegn. Skolen fokuserer på at flere elever skal fullføre og bestå opplæringen de starter på. Dette er også et nasjonalt satsningsområde. Melsom videregående skole hadde pr 1. oktober 289 elever i følgende utdanningsprogram: Medier og kommunikasjon, Studiespesialisering og Naturbruk. Skolen jobber systematisk med sin undervisningspraksis på alle programområder. Skolen har en høy relativ andel elever med vedtak om spesialundervisning. I 2012/13 utgjorde andelen hele 22% av den totale elevmassen. De fleste av elevene med slikt vedtak har et planlagt studieløp på lavere nivå som ikke gir fullført og bestått videregående opplæring. Dette gir 7
særskilte pedagogiske utfordringer i fht oppfølging, læringsmiljø og kompetanse i personalet. Skolen har jobbet systematisk med dette for å gi et godt tilbud til elever med særskilte behov og fremstår nå som en skole med god undervisningspraksis særlig innenfor de alternative opplæringsarenaene. Toppidrett hest er et tilbud som søkes av et betydelig antall elever fra andre fylker, i inneværende skoleår utgjør gjesteelevene 20 av totalt 25 elever på Vg1. De gir også særskilte utfordringer i fht rammevilkår. Skolen har gjennomført 2 større byggeprosjekter med ny moderne driftsbygning for melkeproduksjon som både skal ivareta utvikling av landbrukseiendommen Melsom, styrke elevenes rammevilkår for læring samt landbruksnæringens krav til effektivisering og økt fokus på dyrevelferd. I tillegg er det reist en ny moderne ridehall som vil skape gode rammevilkår for elevenes læring og styrke søkningen til skolen. Nøtterøy videregående skole hadde pr 1. oktober 581 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag og Studiespesialisering. Skolen har vært spesielt opptatt av å følge med på indikatoren for fullføre og bestå og har de siste årene hatt en økende andel av elever som fullfører og består. Det er målrettede tiltak og arbeid i gjennom flere år som har bidratt til dette, og dette er også skolens hovedsatsingsområder framover. Videre er det en positiv trend i karakterutviklingen og i andelen elever som slutter i løpet av skoleåret. Det er mange gode resultater å vise til, og det jobbes målrettet og bevisst for å opprettholde den gode utviklingen. Skolen ser områder der det er behov for å jobbe strategisk og målrettet framover. Dette gjelder spesielt innen vurdering og tilbakemeldingskultur. Det er også en utfordring at elevene opplever at regeloppfølgingen er for lite samordnet. Re videregående skole hadde pr 1. oktober 676 elever i følgende utdanningsprogram: Byggog anleggsteknikk, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag og Studiespesialisering. Skolen tilbyr faget toppidrett innenfor alle utdanningsprogram. Halvparten av skolens elever har idrett som en del av sitt utdanningstilbud. Idrettsfasilitetene, med to idrettshaller, innendørs og utendørs fotballarena er utviklet i samarbeid med lokale idrettslag, Re kommune og lokalt næringsliv. Visjonen: Re videregående skole et godt sted å lære, gjenspeiles i resultatene. Det er få elever som slutter, og en høy andel som går ut med fullført og bestått. Skolen har mange satsningsområder; treårig løp innenfor helse- og oppvekst som gir generell studiekompetanse, oppfølging av ungdom også ut i lære, flere 8
internasjonaliseringsprosjekter, fokus på et høyt aktivitetsnivå gjennom ekskursjoner, videreutvikling av tilbud innenfor anleggsfaget og styrking av fagtilbud innen studiespesialisering. Re videregående skole har opplevd en svært positiv søkning og har av den grunn økt med en klasse både på studiespesialisering og helse- og oppvekst. For å håndtere denne elevmassen har skolen gått til innleie av to klasserom i brakker. Brakkene er en midlertidig løsning, og skolen er avhengig av en utvidelse for å kunne ta i mot den økte søkningen. Klasseledelse, læringsmiljø og økt faglig utbytte er fokusområder det jobbes med, i tråd med skolens visjon. Sande videregående skole hadde pr 1. oktober 510 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Skolen har gjennom flere år jobbet systematisk for at elevene i størst mulig grad skal mestre skolehverdagen og dermed fullføre og bestå sin videregående opplæring. Skolen har stort fokus på tett oppfølging av den enkelte elev med hensyn til både tilstedeværelse på skolen og gode faglige prestasjoner. Skolen har hatt en meget positiv utvikling knyttet til antall elever som fullfører skoleåret. Elevundersøkelsen viser at elevene trives svært godt på skolen. Nytt tiltak inneværende skoleår, som skal bidra til at elevene lykkes i skolehverdagen, er innføring av MOT-program som i løpet av 3 år vil implementere alle elever på skolen. Sande videregående skole opplever at det er en pedagogisk utfordring å få alle elever til å utnytte sitt potensiale for læring. Elevene trives svært godt på skolen, og de er blant de elevene i Vestfold som er mest fornøyde med sine lærere. Likevel klarer ikke skolen helt å motivere alle til å yte best mulig innenfor de muligheter og evner de har. Skolen har derfor fokus på god klasseledelse og systematisk elevoppfølging. Sandefjord videregående skole hadde pr 1. oktober 2069 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Musikk dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon. Dessuten har skolen tilbud til hørselshemmede gjennom Knutepunktskolen. 9
Skolen har i året som har gått jobbet systematisk med utviklingsarbeid innenfor områdene klasseledelse, vurdering for læring og tilstedeværelse. Undervisningsevalueringen Respons, observasjon, tilbakemelding og erfaringsdeling er brukt i arbeidet for å øke bevissthet og kvalitet på klasseledelse og felles regelpraktisering. Skolen har jobbet systematisk i avdelinger og seksjoner over år for å bedre kvaliteten på vurderingsarbeidet, og dette arbeidet ser nå ut til å gi resultater. Videre er det et mål å være tettere på elevene for å motvirke frafall, og resultatene viser nå at antallet elever som slutter, har sunket. For kommende skoleår er det innledet et samarbeid med Sandefjord kommune og NAV Sandefjord for å arbeide tverretatlig med elever som sliter i skolehverdagen. Målet er at dette samarbeidet skal gi ytterligere forbedrede resultater. Innen de yrkesfaglige programområdene har skolen et meget godt samarbeid med både næringsliv og offentlige etater, noe som har vært en medvirkende årsak til at frafallet er redusert. Skolen har videre vært en pådriver for å få i gang nettbrettprosjektet, samt at vi over flere år har testet ut ipad i flere klasser som erstatning for PC. En vedvarende utfordring er elevfravær. Særlig er timefraværet høyt, og skolen har bl.a. engasjert elevrådet i arbeidet med å bevisstgjøre medelever i viktigheten av å møte opp på skolen. I tillegg har rektor hatt en samtale med alle VG1 elevene om Inkluderende læringsmiljø, et fokus også faglærere, kontaktlærere, avdelingslederne og Elevtjenesten har. Thor Heyerdahl videregående skole hadde pr 1. oktober 1625 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Musikk dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Vinter/vår 2012 ble det gjennomført en grundig og omfattende OU-prosess (organisering og utvikling) i organisasjonen, og det ble foretatt gode grep for at skolen skal nå strategiske mål innenfor fullført og bestått, høyere karakterer og lavere fravær. Det er et mål at skolen skal utvikles som en lærende organisasjon der den enkelte medarbeider løser sine oppgaver på en måte som bygger opp under elevens læring. Skolens ledelse og andre støttefunksjoner jobber målrettet for å gi læreren støtte og oppfølging i dette arbeidet. Det er lagt til rette for erfaringsdeling og samarbeid mellom lærere, og dette anses som et viktig tiltak for å heve kvaliteten på undervisningen. Gjennomgående gode resultater i elevundersøkelsen og HKI-undersøkelsen bekrefter at skolen er preget av elever og ansatte med felles mål for å gi elevene økt læringsutbytte. På yrkesfag er Vg2 et kritisk år for å få elevene igjennom videregående opplæring. Her ser skolen at de har en utfordring. I første omgang må flere elever fullføre og bestå to år i skole, 10
og skolen har tatt tak i faget Prosjekt til fordypning for å gjøre opplæringen mer variert og spennende. Videre vurderes mer praksis for elever som sliter med teoretiske fag. Noen elever vil være tjent med et løp mot lærekandidat eller praksisbrev. Fra kommende skoleår ønsker skolen å etablere et prosjekt der elevene følges over i læreperioden (Re-modellen). Videre ser skolen at det økende antallet med elever som har psykiske vansker kan by på utfordringer. Dette er en sammensatt gruppe som er å finne i alle skolens utdanningsprogram, og det er igangsatt et arbeid for å ivareta denne gruppen elever på best mulig måte. I praksis betyr dette at en miljøarbeider er tett på denne gruppen. Ved å være tett på kan skolen koble inn interne og eksterne ressurser for å hjelpe eleven. SMI-skolen ivaretar fylkeskommunens undervisningsansvar for grunnskoleelever i statlige institusjoner. Ved SMI er det 36 medarbeidere, og skolen tilbyr bred spesialpedagogisk kompetanse. Undervisningen foregår både i institusjonene og i fylkeskommunens egne lokaler på Melsomvik. Elevene ved SMI bor på statlig barnevernsinstitusjon eller har omfattende behandling innen psykiatri, rehabilitering eller somatikk ved Sentralsykehuset i Vestfold. Antall elever og lengden på undervisningsoppdraget varierer alt etter hvor lenge eleven er innskrevet i institusjonen, men det er først når oppholdet overskrider to uker at undervisning iverksettes. I snitt er det rundt 20 elever på/fra institusjon som får undervisning i løpet av en uke. De fleste har behov for individuell oppfølging. SMI er også læringsarena for elever i videregående skole som av ulike årsaker profiterer på opplæring ved SMI. I år går det 45 elever på denne avdelingen. Elevene har søkt og tilhører en ordinær videregående skole, men når SMI er valgt som læringsarena, er det som regel for ett år. De fleste elevene i denne avdelingen får sin opplæring i grupper, men noen har behov for å starte forsiktig med individuell oppfølging. SMI bidrar til fullført og bestått i den forstand at elever på grunnskolenivå får spesialpedagogisk og tilpasset undervisning til tross for institusjonsopphold. Videre er SMI en læringsarena hvor elever fra ordinær videregående skole kan få et spesialpedagogisk tilbud som en del av et skreddersydd opplegg mot fullført og bestått. Dette tilbudet ivaretar hovedsakelig behov hos elever med psykiske vansker med potensiale til å følge læreplanen. 11
1.2 Forkortelser brukt i rapporten Forkortelse BA DH EL HO ID MD MK NA RM SS ST TIP KLU OT PPT SMI PTF AHT Forklaring Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Utdanningsprogram for design og håndverk Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag Utdanningsprogram for idrettsfag Utdanningsprogram for musikk, dans og drama Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Utdanningsprogram for naturbruk Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Utdanningsprogram for service og samferdsel Utdanningsprogram for studiespesialisering Utdanningsprogram for teknisk og industriell produksjon Kompetansesenteret for læringsutvikling Oppfølgingstjenesten Pedagogisk- psykologisk tjeneste Skolen for sosiale og medisinske institusjoner Prosjekt til fordypning (fag i Vg1 og Vg2 yrkesfag) Arbeids- og hverdagslivstrening 12
2.0 Bakgrunn og forutsetninger Elevtallet for sektoren ved inntaket høsten 2013 ligger noe høyere enn elevtallsframskrivningene som fylkeskommunene opererer med. Det ble tatt inn omkring 8900 elever ved de videregående skolene i Vestfold høsten 2013, noe som tilsvarer en økning på rundt 1 % fra i fjor. Sektoren har hatt en betydelig vekst i antallet ressurskrevende elever tidligere. Inntaket av elever til hverdagslivstrening og arbeidslivstrening de to siste årene, viser imidlertid en nedgang fra årene før. Imidlertid er elever med behov for spesialundervisning økende. 2.1 Elever og lærlinger i videregående opplæring Figur 1 viser at elevtallsveksten varierer noe fra skole til skole, og et par skoler har hatt en nedgang i antall elever siste år. Tallene per skole i figuren er hentet fra ajourhold pr 1.september, og det akkumulerte elevtallet vil ikke være identisk med tallene i budsjettdokumentet for 2014. Forskjellene er imidlertid marginale. Figur 1. Elevtallsutvikling skolevis i perioden 2010 2013. 2500 2000 1500 Høst 2010 Høst 2011 Høst 2012 Høst 2013 1000 500 0 Kilde: Vigo 13
Figur 2 viser elevtallsutviklingen for Vg1 fordelt på utdanningsprogram fra 2010 til høsten 2013. Som figuren indikerer har studiespesialiserende hatt en jevn elevvekst de siste 4 årene. For de øvrige utdanningsprogrammene er ikke utviklingen like entydig. Figur 2. Elevtallsutvikling for Vg1 fordelt på utdanningsprogrammer i perioden 2010 2013. 1600 1400 1200 1000 800 600 Høst 2010 Høst 2011 Høst 2012 Høst 2013 400 200 0 BA DH EL HO ID MD MK NA RM SS ST TIP Kilde: Vigo Andelen i yrkesforberedende tilbud er gått ned 8 prosentpoeng fra 56 % til 48 % fra 2005 til 2013. Dette viderefører trendomslaget som kom fra 2002 da andelen elever i studieforberedende tilbud begynte å øke etter flere års relativ nedgang (nedgang fra 1994 til 2002). Tabell 1 viser at per 1.september 2013 hadde 92 % av søkerne til Vg1 fått tilbud i henhold til sitt førsteønske. Dette er identisk med året før. Av søkerne til Vg2 fikk 96 % av søkerne oppfylt sitt førsteønske. Dette er også på linje med forrige skoleår. Vestfold fylkeskommune har en politisk vedtatt målsetting om at 85 % av elevene på Vg1 og 90 % av elevene Vg2 skal få sitt førsteønske oppfylt. 14
Tabell 1. Oversikt over andelen elever inntatt til sitt første programønske tall oppgitt i prosent Nivå 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Vg1 87 91 91 91 92 92 Vg2 94 96 96 95 96 96 Kilde: Vigo 2.2 Karakterer fra grunnskolen Det er relativt store variasjoner mellom de videregående skolene når det gjelder karakterer som elevene har med seg fra grunnskolen. Figur 3 viser andel elever med svake karakterer fra grunnskolen siste 4 år, fordelt på videregående skoler. Elevene med lave gjennomsnittskarakterer blir ofte omtalt som elever i faresonen. Med elever i faresonen menes elever med poengsum under 32,6 fra grunnskolen, noe som gir et karaktersnitt på 3,26. Dette er en utsatt elevgruppe som skolene må holde et ekstra fokus på ettersom de er overrepresentert på avbruddsstatistikken. Figur 3. Oversikt over andel elever i faresonen i % av inntatte til Vg1 fordelt på videregående skoler. Periode 2010 2013. 60 50 40 30 2010 2011 2012 2013 20 10 0 Kilde: Vigo Tabellen viser at det totalt sett er en svak nedgang i andelen elever i faresonen i forhold til forrige skoleår. Ellers er det stor variasjon skolene i mellom. 15
3.0 Læringsmiljø I denne delen av tilstandsrapporten er det i første omgang fokus på de obligatoriske læringsmiljøindeksene trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. Videre er det også tatt med resultater knyttet til sektorens lokale styringsmål vedrørende elevmedvirkning. Læringsmiljø er et av aspektene ved skole og undervisning som er helt avgjørende for resultatet. Hatties metastudie fra 2009 viser at kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er en av de aller viktigste faktorene. Også Knut Roald (2012) 5 peker på de mellommenneskelige relasjonene og viser også til Dalin, som hevder at kvaliteten på en skole er svært avhengig av kvaliteten i de mellommenneskelige relasjonene. Dette kan bl.a. forklares med at elevenes motivasjon har nær sammenheng med relasjonen de opplever at de har til læreren. Når elevene opplever at de har et godt forhold til læreren, øker motivasjonen. Økt motivasjon påvirker innsatsen, og økt innsats er i neste omgang positivt for resultatene (Hattie, 2009) 6. De følgende indeksene er basert på obligatoriske spørsmålene i elevundersøkelsen våren 2013. Indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle et og samme fenomen eller tema. Spørsmålene i elevundersøkelsen som ligger bak de ulike temaene er: Trivsel med lærerne - snitt av svaralternativene «I alle eller de fleste fag» og «I mange fag» for følgende spørsmål: 1) Trives du sammen med lærerne dine? 2) Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 3) Er lærerne hyggelige mot deg? Mobbing på skolen de siste månedene sum av svaralternativet «Ikke i det hele tatt» for følgende spørsmål: 1) Andelen elever som oppfatter å være mobbet på skolen de siste månedene Faglig veiledning - snitt av svaralternativene «I alle eller de fleste fag» og «I mange fag»/«flere ganger i uken» og «1 gang i uken» for følgende spørsmål: 1) Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i faget? 2) Hvor ofte forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i faget? 5 Knut Roald (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. 6 John Hattie (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement. 16
Mestring snitt av svaralternativene «Alltid» og «Ofte» for følgende spørsmål: 1) Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? 2) Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? 3) Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Faglig utfordring - sum av svaralternativene «I alle eller de fleste fag» og «I mange fag» for følgende spørsmål: 1) Får du nok utfordringer på skolen? I tabellen under er Vestfold (V) sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet (Snitt alle FK). Tabell 2. Resultater fra elevundersøkelsen vår 2011 - vår 2013 tall oppgitt i prosent 2010/2011 2011/2012 2012/2013 V Snitt alle FK V Snitt alle FK V Snitt alle FK Trivsel med lærerne 68,4 67,4 69,4 68,6 70,1 69,4 Mobbing på skolen siste mnd 83,8 83,8 83,9 84,5 84,9 85 Faglig veiledning 33,3 32 33,9 32,8 34,5 33 Mestring 74,7 73,8 71,3 70,8 72,2 70,9 Faglig utfordring 83,4 81,6 84,8 82,2 84,3 82,2 Foreløpige resultater. Kilde: PULS Resultatene fra elevundersøkelser viser en positiv tendens for både Vestfold og landsgjennomsnittet når det gjelder indikatorene trivsel med lærer, faglig veiledning og mobbing på skolen siste måneder. Resultatene vedr mestring og faglige utfordringer er forholdsvis stabil. Endringene siste år er ikke signifikante. De følgende indikatorene inngår som en del av sektorens styringsmål med følgende måltall, vedtatt i Fylkestinget den 13.12.2012.: 1) Andelen elever som oppfatter å være mobbet skal være mindre enn 10% i 2013 2) Andelen elever som oppfatter å være mobbet av lærer skal være mindre enn 8% i 2013 3) Andelen elever som selv har mobbet medelever skal være mindre enn 12% i 2013 4) Andelen som opplever at de i alle eller mange fag får være med og påvirke skal være 30% i 2013 17
Tabell 3. Resultater fra elevundersøkelsen vår 2011 - vår 2013 tall oppgitt i prosent 2010/2011 2011/2012 2012/2013 V Snitt alle FK V Snitt alle FK V Snitt alle FK 1) Andelen som oppfatter å være mobbet siste 16,2 16,2 16,1 15,5 15,1 15 mnd 2) Andelen som opplever å være mobbet av 11,5 10,7 11,1 10 10,6 9,8 lærer 3) Andel som selv har mobbet medelever 15,6 14,5 13,3 12,5 11,6 11,4 4) Andelen som opplever at de i alle eller mange 21,4 20,3 20,5 20,2 21,6 20,5 fag får påvirke* Foreløpige resultater. Kilde: PULS * Snitt av svaralternativene «I alle eller de aller fleste fag» og «I mange fag» i følgende spørsmål: I hvor mange fag får du være med på å velge ulike oppgavetyper i fagene? I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Tiltak Det er i dag høy bevissthet om at læringsmiljøet er avgjørende for resultatene i skolen, og det er generelt stort fokus på læringsmiljø i de videregående skolene i Vestfold. Det foregår et langsiktig og kontinuerlig arbeid som har som overordnet mål å sikre alle elevene i de videregående skolene i Vestfold et godt læringsmiljø. På bakgrunn av at utviklingen og resultatene allikevel ikke er tilfredsstillende, vedtok Fylkestinget den 26.9.2013 at følgende tiltak skal iverksettes: 1) Det utarbeides et årshjul med aktiviteter i forhold til både læringsmiljø og elevmedvirkning i løpet av inneværende skoleår. 2) Kompetanseheving av kontaktlærere i forhold til mobbing og elevmedvirkning legges inn i den årlige kompetansehevingsplanen til videregående opplæring. 3) Forslag til årshjul og kompetansehevingsplan legges fram for Hovedutvalg for utdanning 4) Hovedutvalget ser et behov for en forskningsbasert tilnærming til problematikk rundt mobbing. Elevundersøkelsen gir et begrenset datagrunnlag for å vurdere hvilke tiltak som skal prioriteres. Hovedutvalget ber derfor administrasjonen om å utarbeide et forslag til opplegg for å utdype resultatene i elevundersøkelsen, for eksempel i form av en intervjuundersøkelse, i forkant av budsjettbehandling 5) Fylkestinget vil prioritere konkrete tiltak mot mobbing i den videregående skolen i budsjett 2014. 18
4.0 Karakterer I dette kapitellet presenteres eksamens- og standpunktkarakterer. 4.1 Eksamenskarakterer I karaktersettingen benyttes en skala fra 1 til 6, hvor 6 er beste karakter. I matematikk er T betegnelsen på den varianten av matematikk som er teoretisk rettet, mens P er betegnelsen på den varianten som er praktisk rettet. Matematikk Vg2T studieforberedende. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk teoretisk på Vg2. Matematikk Vg2P studieforberedende. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk praktisk på Vg2. Norsk hovedmål studieforberedende. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget norsk hovedmål på Vg3. Norsk yrkesfaglig. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra lokalgitt skriftlig eksamen i fellesfaget norsk på Vg2. Matematikk Vg1T yrkesfaglig. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra lokalgitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk Vg1T på Vg1. Matematikk Vg1P yrkesfaglig. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra lokalgitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk Vg1P på Vg1. Engelsk studieforberedende. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget engelsk på Vg1. Engelsk yrkesfaglig. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget engelsk på Vg2. Styringsmål Snittkarakter fra eksamen i norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende, skal ligge 0,1 karakter over tilsvarende landsgjennomsnitt for 2013. Vedtatt i fylkestinget desember 2010. Lokalt gitt Tverrfaglig eksamen (Vg2 yrkesfaglig) finnes ikke i Skoleporten, men er en del av styringsmålene for Vestfold fylkeskommune. Egne data fra publiseringsverktøyet PULS, viser her et resultat for 2012-13 på 3,64, mens måltallet var 3,72. Til og med skoleåret 2010-11 er dataene i hovedsak fra Skoleporten, og disse er de samme som er presentert i tilstandsrapporten for 2011. Dataene for skoleåret 2011-12 er også fra 19
Skoleporten, mens dataene for 2012-13 er foreløpige og hentet fra publiseringsverktøyet PULS. Antall elever som fremstiller seg til eksamen i de ulike fag vil være varierende, særlig i forhold til resultater presentert på skolenivå. Det er for eksempel svært få elever som velger teoretisk matematikk på Vg2 studieforberedende og Vg1 yrkesfaglig. Tabell 4. Eksamenskarakterer i Vestfold i utvalgte fag - periode 2008 2013. Indikator og nøkkeltall 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 Nasjonalt 12-13 Norsk hovedmål Vg3 studieforb. - - - 3,2 3,4 3,4 Norsk hovedmål Vg3 påbygning - - - 2,6 2,8 2,7 Norsk hovedmål Vg2 yrkesfaglig 3,2 3,3 3,5 3,6 3,7 3,3 Matematikk Vg2T studieforb. 2,0 - - - - 3,4 Matematikk Vg2P studieforb. 3,0 2,6 2,7 2,2 2,5 3,0 Matematikk Vg1T yrkesfaglig - - 2,8-3,2 2,4 Matematikk Vg1P yrkesfaglig 2,7 2,9 2,8 2,4 3,0 1,9 Engelsk Vg1 studieforb. 3,4 3,3 3,6 3,7 3,9 3,4 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 2,7 3,1 2,8 3,2 3,1 3,0 Kilde: Extens Fra og med 2011-12* er Påbygging til generell studiekompetanse skilt ut i Skoleporten, og det er derfor laget egen tabell for utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Musikk, dans og drama, Idrettsfag, Medier- og kommunikasjon og Naturbruk, og tilsvarende for Påbygging til generell studiekompetanse. 20