Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD
Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning definisjon, forskning Prosjektet «Forberedende samtaler, - en felles planlegging av framtidig helsehjelp mellom helsepersonell, pasient og pårørende.»
Forberedende samtaler En felles planlegging av framtidig helsehjelp En prosess hvor pasientens ønsker og preferanser for fremtidig helsehjelp blir diskutert mellom helsepersonell, pasienten og/eller pårørende. Både nær fremtid, men også for akutte situasjoner etter pasientens mulighet til å formidle ønsker er forbi.
Gjennom systematisk prosess kan man lettere fange opp det som er viktig for pasienten (Seymour, Gott, Bellamy, Ahmedzai, & Clark, 2004)
Forberedende samtaler handler ikke bare om å velge/velge bort behandling, men også om de psykologiske, sosiale og spirituelle spørsmålene som er forbundet med at et menneske nærmer seg slutten av livet. (Storey & Sherwen, 2013)
Forskningsprosjekt Senter for medisinsk etikk, UiO Forberedende samtaler i sykehjem 8 sykehjem deltar Utvikle og evaluere veileder for forberedende samtaler Randomisert kontrollert studie
Metode Mixed methods: Kvantitativt: Registreringer fra pasientjournal Kvalitativt: Observasjoner av samtaler. Intervju av pasienter, pårørende, ansatte og etterlatte. Logger fra samtaler og koordinatorer. Samlinger med sykehjemmene.
Prosjektets hensikt å fremme pasienters medbestemmelse å fremme muligheten for samtale om livets slutt med pasienter og pårørende å bedre grunnlaget for viktige beslutninger i livets sluttfase eller når kritiske medisinske situasjoner oppstår å få erfaring med hva som kjennetegner gode forberedende samtaler
Hvorfor forberedende samtaler? De fleste sykehjemsbeboere har ikke hatt samtale med helsepersonell om deres ønsker, verdier og preferanser (Musa, Seymour, Narayanasamy, Wada, & Conroy, 2015; Gjerberg, Lillemoen, Forde, & Pedersen, 2015) Pasienter og pårørende snakker i liten grad sammen om preferanser for livets slutt (Gjerberg, Lillemoen, Forde, & Pedersen, 2015) De fleste pasienter kommer ikke til å ta initiativ til slike samtaler (Musa, Seymour, Narayanasamy, Wada, & Conroy, 2015)
Hvorfor forberedende samtaler? Personalet var ukomfortable med å ta opp samtale med pasient/pårørende, men pasientene var ikke ukomfortable med samtalen (Stone, Kinley, & Hockley, 2013), og opplever ikke negative følger av samtalene (Houben, Spruit, Groenen, Wouters, & Janssen, 2014) Et flertall av skrøpelige eldre ønsker å samtale om behandling ved livets slutt (Sharp, Moran, Kuhn, & Barclay, 2013) Kort sagt: Vi kjenner ikke pasientens ønsker, verdier og preferanser.
Hvordan kan forberedende samtaler forberede oss på akutt sykdom? Kjenner vi pasientens på forhånd uttrykte ønsker, verdier og preferanser blir det enklere å ta beslutningen når akutte hendelser oppstår.
Hvilke gevinster gir forberedende samtaler? Forberedende samtaler gir bedre kjennskap til pasientens ønsker, familien blir mer fornøyd med pleien, mindre stress, angst og depresjon blant familien. (Detering, Hancock, Reade, & Silvester, 2010) Behandling ved livets slutt samsvarer oftere med pasientens ønsker (Houben, Spruit, Groenen, Wouters, & Janssen, 2014) Færre sykehusinnleggelser (Brinkman-Stoppelenburg, A., Rietjens, J. A., & van der Heide, A., 2014)
En forutsetning Informasjon fra forberedende samtaler må dokumenteres. Og være lett tilgjengelig.
Problem for helsetjenesten «Hvis tidspunktet for å avgjøre behandlingsavslutning sammenfaller med tidspunktet for når organismen nekter å ta imot mer behandling, er som regel tiden utløpt for god kommunikasjon.» (Wisløff, 2005)
Oppsummering Vi kan, og bør, forberede oss på akutt sykdom. Forberedende samtaler er et verktøy som gjør oss bedre forberedt. Skal forberedende samtaler være verdifullt må de dokumenteres og være lett tilgjengelig.
Takk for oppmerksomheten!
Referanser Brinkman-Stoppelenburg, A., Rietjens, J. A., & van der Heide, A. (2014). The effects of advance care planning on end-of-life care: a systematic review. Palliat Med, 28(8), 1000-1025. doi:10.1177/0269216314526272 Detering, K. M., Hancock, A. D., Reade, M. C., & Silvester, W. (2010). The impact of advance care planning on end of life care in elderly patients: randomised controlled trial. BMJ, 340, c1345. doi:10.1136/bmj.c1345 Gjerberg, E., Lillemoen, L., Forde, R., & Pedersen, R. (2015). End-of-life care communications and shared decision-making in Norwegian nursing homes-- experiences and perspectives of patients and relatives. BMC Geriatr, 15, 103. doi:10.1186/s12877-015-0096-y Houben, C. H., Spruit, M. A., Groenen, M. T., Wouters, E. F., & Janssen, D. J. (2014). Efficacy of advance care planning: a systematic review and metaanalysis. J Am Med Dir Assoc, 15(7), 477-489. doi:10.1016/j.jamda.2014.01.008 Musa, I., Seymour, J., Narayanasamy, M. J., Wada, T., & Conroy, S. (2015). A survey of older peoples' attitudes towards advance care planning. Age Ageing, 44(3), 371. doi:10.1093/ageing/afv041
Referanser Seymour, J., Gott, M., Bellamy, G., Ahmedzai, S. H., & Clark, D. (2004). Planning for the end of life: the views of older people about advance care statements. Soc Sci Med, 59(1), 57-68. doi:10.1016/j.socscimed.2003.10.005 Sharp, T., Moran, E., Kuhn, I., & Barclay, S. (2013). Do the elderly have a voice? Advance care planning discussions with frail and older individuals: a systematic literature review and narrative synthesis. Br J Gen Pract, 63(615), e657-668. doi:10.3399/bjgp13x673667 Stone, L., Kinley, J., & Hockley, J. (2013). Advance care planning in care homes: the experience of staff, residents, and family members. Int J Palliat Nurs, 19(11), 550-557. doi:10.12968/ijpn.2013.19.11.550 Storey, L., & Sherwen, E. (2013). How to use advance care planning in a care home. Nurs Older People, 25(2), 14-18. Wisløff, D. S. (2005). Pasientkommunikasjon ved behandlingsavslutning. Tidsskrift Nor Lægeforen, 18(125), 2512-2513.