Seksualitet hos eldre; ressurs eller problem?

Transkript

1 1 Seksualitet hos eldre; ressurs eller problem? Anne Kate Jenssen høgskolelektor og spesialist i sexologisk rådgiving NACS Henær-senteret Avdeling for helsefag Høgskolen i Vestfold E-post: anne.k.jenssen@hive.no Seksualitet har til alle tider vært underlagt styringsformer av sosial og juridisk karakter. Denne styringen varierer fra samfunn til samfunn, og er tilpasset de regler og normer som er rådende i den aktuelle tidsepoke. Det kan se ut som at vår vestlige kultur har forskjellige normsett for utlevelse av seksualitet i forskjellige aldersgrupper. Er det slik at helsepersonell i eldreomsorgen overser seksualitet blant eldre som en kilde til god livskvalitet? Vi vet at kirkefader Augustin ( ) var tilhenger av askese og at han ble ledende for det syn at nytelse var synd, og at den seksuelle nytelse var den største synd av alle. (Graugaard, 2001) Dette synet holdt seg lenge, og man kan også i dag fornemme rester av dette. Spesielt kan man fornemme at seksuell nytelse blant eldre kan være vanskelig å forholde seg til (Almås E. & Benestad, P. E. E. 2006). Unge par kan flørte, kysse og gi hverandre kjærtegn ute på kafé, eller på bussen, mens dette er en uhørt handling for eldre mennesker. De fleste eldre vil ikke gjøre noe slikt offentlig, det må gjemmes i det private rom, og helst ikke snakkes om. Det forventes at unge mennesker finner seg kjæreste og viser lystelig interesse for seksualitet. Det er ikke bare allment akseptert, men det er også grunn til bekymring hvis dette ikke skjer. Midt i livet, med tidsklemma som hovedårsak til at lysten i perioder uteblir, kan det være vanskelig å snakke om den manglende seksuelle lysten. For hundre år siden var det

2 2 skam for kvinner å ha seksuell lyst, i dag er det skam å ikke ha seksuell lyst. Og jeg tror det er en enda større skam for en mann å ikke ha seksuell lyst. Det kan se ut som det er både tillatt og riktig å ha seksuell lyst for mennesker midt i livet, og at det er feil å ikke ha lyst på sex. Så skjer en dreining av riktigheten og tillatelsen av den seksuelle lyst når vi blir eldre. Når er det dette skjer? Er det når vi blir 50, 60 eller 70 år? Det er selvfølgelig ikke et entydig svar på dette, men noe skjer. Min erfaring med eldre og helsepersonell i eldreomsorg viser ofte dette. Det er ikke lengre skam å ikke ha lyst, det nærmer seg heller opplevelsen av at det er skam å ha lyst. Slik som det var for kvinner for 100 år siden. Den gode seksuelle lysten må gjemmes, og ikke fortelles om. Den tilhører det private rom, og hører absolutt ikke hjemme i samtaler om hva som er helsefremmende for den enkelte. Min erfaring er den at når seksuell lyst hos eldre blir synlig, så ser vi på den som et problem og ikke som en helsefremmende resurs. Dette til tross for at mennesker i midten av 80 årene er seksuellt aktive og har glede av sin seksuelle lyst og utøvelse. Hele 25 % av menn i denne aldersgruppen har samleie, og av de resterende 75 % kan mange ha seksuell lyst og utlevelse som ikke innbefatter samleie. For kvinner er tallene noe lavere; 36 % har samleie i 70 årene og 10 % ved 85 år. Kvinner som har yngre partnere har oftere sex enn de som har eldre partnere(skog, I., 2002). Og det flotte er at de som er seksuellt aktive holder seg friskere på mange måter. De har bedre lungekapasitet og bedre surstoffopptak, samt lavere dødelighet (Skog, I., 2002). De er mer sosiale og har mer psykisk energi. Og når vi vet at god sex og god hudberøring påvirker oxytocin - nivået i blodet, kan vi også anta at humøret påvirkes i positiv retning. (Purvis, 1998) Det er altså mange gode grunner for å anbefale mennesker å ha et bevisst forhold til sin seksualitet. Samt å arbeide for å beholde gleden, nytelsen og evnen til å leve ut sin seksuelle lyst. Slik kan vi ha glede av dette, også når vi blir eldre. Om å ha lim i munnen og kanskje også i tankene sine. Problemet er at seksualitet er vanskelig å snakke om for de fleste. Et uttrykk heter å ha lim i munnen. Det virker som om dette limet trår til når seksualitet er tema. Det gjelder nok både når man skal snakke med unge og med eldre mennesker, men når det gjelder eldres seksualitet er limet ekstra virksomt. Og noen ganger tror jeg også at limet ikke oppleves tilstede, fordi man overhodet ikke tenker at eldre mennesker har seksuelle behov. Se for deg situasjoner du kan oppleve i det daglige arbeidet på din avdeling. Når du møter atferd som tyder på seksuelle behov, undrer jeg meg på om du tenker på atferden som et uttrykk for problemer eller ressurser for den enkelte pasient. Når du kommer inn på et rom

3 3 om kvelden eller natten og fru Hansen onanerer, tenker du kanskje at det er best å trekke seg tilbake og respektere hennes privatliv. Slik handling og tanke er bra, - men jeg utfordrer deg også til å tenke at det er fint for henne og hennes psykiske og fysiske helse at hun nyter sin seksuelle lyst. Når Olsen som plages med urinlekkasje og må ligge med bleie om natta, drar av seg bleien hver natt, tenker du da at han kanskje har behov for å nå fram til penis for å nyte sin seksuelle lyst? Og hvis du forstår handlingen slik, utfordrer jeg deg også til å tenke at det er bra for ham, og at han trenger dette for sin egen helses skyld. Se også for deg situasjonen der et par må leve fra hverandre fordi mannen har blitt dement og ikke greier å være hjemme lengre. Du har fått ektemannen inn på din avdeling og han viser stor interesse for en av de andre pasientene. Denne interessen er helt tydelig av seksuell art, og du må sammen med dine kollegaer finne ut hvordan dere skal møte denne atferden. I en slik situasjon, skulle jeg ønske at du først ville stille noen spørsmål til deg selv: Er de seksuelle behovene pasienten viser bare problematiske, eller kan jeg se på disse som utrykk for en ressurs? Kan det tenkes at han har seksuelle behov som han er vant til å dekke, og at det er viktig for hans fysiske og psykiske helse at det blir tilrettelagt for mulighet til samhandling med kona. Og videre; vi må snakke med kona hans, hun kjenner jo mannen sin, så vi må få hennes syn på dette. Selvfølgelig ser også jeg mange etiske problemstillinger i dette siste eksemplet. Men jeg tror også at mange situasjoner blir gjort vanskeligere enn de er, fordi vi forstår eldres seksuelle lyst og utøvelse som et problem og ikke som en ressurs. Kanskje er hans behov for fysisk nærhet og seksuell kos et behov som han har hatt hele livet, og at ekteparet har hatt et levende seksualliv fram til hans innleggelse. Hvordan legge til rette for seksualitet som tema på institusjon. Hvordan kan vi da forholde oss til pasienters seksualitet på en slik måte at deres egne behov og løsninger vektlegges som ressurs? Først og fremst må vi som helsepersonell snakke sammen om pasienters seksualitet som en ressurs og ikke som et problem. De fleste sykdommer og kroniske tilstander har konsekvenser for samliv og seksualitet, og pasientene har ofte behov for å snakke om bekymringer og tanker de har. Hvis vi viser at vi også kan snakke om følsomme temaer, vil vi kunne hjelpe pasientene. Og for at vi skal få dette til på en naturlig måte, må vi trene på slike samtaler med kollegaer. Dette kan gjøres i rollespill og ved å ta opp situasjoner vi møter i avdelingen. I samtaler med pasienten kan vi fortelle at vi vet noe om seksualitet og samliv og hvor viktig det kan være for mennesker å ikke miste den gode nærheten de har. Og hvis vi gjennom

4 4 litt informasjon også om dette temaet, viser at vi ser på god seksualitet som positivt for helsa, kan vi gjøre atskillelse og sykdom noe lettere. Der hvor pasienter, unge som gamle, er innlagt over lengre tid, kan det jo gies mulighet for å henge opptattskilt på døra, slik at privatlivet kan dyrkes i fred og ro. Og ikke minst må vi våge å ta opp seksualitet og samliv med partneren til den som er innlagt, slik at de vet at det er lov å være glad i hverandre, vise kjærlighet, og at de har krav på privatliv, også når den ene er pasient. Litteratur: Almås, E. (2004) Sex og sexologi, Oslo, Universitetsforlaget AS Almås, E., Benestad Pirelli, E. E. (2006) Sexologi i praksis. Oslo, Universitetsforlaget Gott, M. and Hinchliff, S. (2003). How important is sex in later life? The views of older people. Sosial Science & Medicine. vol 56, p Graugaard C. (2001) Sexleksikon. s 35. København, Christian Graugaard og Rosinante Forlag A/S Purvis, K. (1998) Sex i solnedgangen. Norway. Gyldendal Norsk Forlag ASA Skog, I., (2002) Sexualitet hos eldre. I.:Lundberg, P.O., (red) Sexologi, s Stockholm, Liber AB

5 5