Unni Espenakk i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torunn Einbu, Merethe Mørk

OSLOBARNEHAGEN http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehag en/barnehagens_innhold/veiledere_maler_mm/ Her finner dere samtykkeskjema før bruk av TRAS, tiltaksplan etter kartlegging etc. http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehag en/barnehagens_innhold/sprak/ Oslostandarden, forelesninger etc. Espenakk m.fl. /2014 2

Oslostandarden Jfr. Oslostandarden er det behov for mer systematisk vurdering og oppfølging av barnas språkutvikling er viktig for å sikre at flest mulig barn fanges opp tidlig nok og får nødvendig språkstøtte Espenakk 2014 3

TRAS Som en del av det systematiske språkarbeidet har Oslo kommune bestemt at alle kommunale barnehager skal bruke observasjonsverktøyet TRAS for barn etter fylte 2 år Hvis pedagogen mener at barnet har behov for ekstra språkstøtte, eller er usikker på dette, skal foreldrene tilbys kartlegging av barnets norskspråklige utvikling med TRAS Espenakk 2014 4

Dansk forskning viser til at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte blir oversett når barnehagen observerer uten kartleggingsverktøy Dette viser at det er behov for mer systematisk oppfølging av barns språkutvikling (Danmarks evalueringsinstitutt 2011) Espenakk m.fl /2014 5

MERK.. 10-20% av toåringer har forsinket eller avvikende språkutvikling 5-10% av førskolebarn har språkvansker Norskferdigheter ved skolestart bestemmer 40% av resultatene på avgangseksamen Målet er at alle skal kunne norsk ved skolestart i Oslo slik at de kan følge ordinær opplæring 70% av minoritetselevene på 1. trinn kan ikke det i dag og 50% kan ikke det i 10. klasse Flerspråklighet er verdifullt men å lære seg et nytt språk kan ta 5-7 år Tidlig innsats er avgjørende og barnehagen har et stort ansvar i å fange opp og støtte barn fra de er små 6

Oslostandarden Målet for Oslobarnehagene er å styrke kvaliteten og barnehagen som læringsarena Barnehagene må sikre barn en god språkutvikling ved målrettet oppfølging og språkstimulering i et godt språkmiljø Alle barn skal få en god språkutvikling i barnehagen 7

Oslostandarden for barnehagens årsplan omfatter språktiltak, som skal følges opp i metode- og periodeplanen til barnehagen for godt språkmiljø sier at alle barnehager skal vurdere sitt eget språkmiljø og sette i gang tiltak for systematisk oppfølging av språkutvikling sier at alle barn skal observeres systematisk i daglig samspill barn som trenger ekstra språkstøtte skal observeres med TRAS 8

Brosjyren Norsk i barnehagen: Foreldrene er viktige for barns språkutvikling, på norsk og /eller andre språk Barnehagen og foreldrene må samarbeide godt Brosjyren gis til alle foreldre og er oversatt til flere språk på nettet Den gir råd til foreldre om språkarbeid 9

TRAS Første gang utgitt 2003 ny/revidert utgave 2011 TRAS bok Observasjonsskjema Dvd Tiltaksperm Selges ved Info Vest Forlag firmapost@infovestforlag.no Samarbeid mellom Statped, tidligere Bredtvet kompetansesenter og Statped Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Senter for atferdsforskning (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (UiS) Forfattere: Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret K. Færevaag, Erna Horn, Inger Kristine Løge, Ragnar G. Solheim, Åse Kari H. Wagner 10 Espenakk m.fl/ 2014

TRAS observasjonen består av åtte språkområder Det blå området Samspill, Kommunikasjon, Oppmerksomhet er nært knyttet opp mot brukssiden av språket Det røde området: Språkforståelse, Språklig bevissthet representerer innholdssiden og bevisstheten om språket Det grønne området: Uttale, Ordproduksjon, Setningsproduksjon representerer formsiden av språket Alle de åtte språkområdene er på ulike måter vevd sammen og utgjør et hele i forståelsen av barns språkutvikling 11 Espenakk m.fl /2014

Bakgrunn for utvikling av TRAS Erfaring fra klinisk arbeid Barn oppdages seint Spørreundersøkelse (2000) 90% av førskolelærere ønsket kartleggingsmateriell Forskning Språkets betydning for senere utvikling 12 Espenakk m.fl/ 2014

TRAS er: 1. Kompetanseheving av personalet 2. Observasjon av språkutvikling - i daglig samspill 3. Grunnlag for språklige aktiviteter for barn generelt og for barn som trenger ekstra språkstøtte TRAS er et allmennpedagogisk verktøy for å sikre egen praksis! Espenakk m.fl /2014 13

TRAS er ikke en test hvor det forventes ett bestemt svar eller en bestemt respons men et observasjonsverktøy som gir pedagogen mulighet til å merke seg sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i barnets språklig og kommunikative utvikling Barnehagepersonalet observerer og stimulerer underveis Det sosiokulturelle læringssynet med fokus på samspill, interaksjon og dialog er sentralt i TRAS Espenakk m.fl/2014 14

TRAS bidrar til: Å utvikle en arbeidsmåte «kompetansen skal sette seg i veggene» At voksne blir pådrivere til barns kommunikative utvikling Bevissthet om egen rolle ift. styrking av språkmiljøet Bevissthet om språkets betydning Hvordan drive nyttig språkstimulering 15 Espenakk m.fl/2014

Hvordan er jeg? Hvordan er jeg som språklig modell for barna? Hva bidrar jeg til når det gjelder styrking av språkmiljøet? Er jeg flink til å lytte? Er jeg flink til å sette ned tempoet og roe ned situasjoner? Ser jeg det enkelte barn? Er jeg var nok på barnas initiativ til kommunikativ kontakt? Hvordan legger jeg til rette for språklig utfoldelse for barna? Reflekter rundt dette med sidemannen! 16

TRAS viser til forskning som dokumenterer språkets sentrale betydning for utvikling hos alle barn (se TRAS boken) Forskning er entydig mht. betydningen av tidlig innsats for å ivareta barns senere utviklingsmuligheter (Bishop 1997, Leonard 1998, Bleses og Andersen 2011 ) Både lek, læring og sosialt samvær med andre blir vanskelig når ikke språkkompetansen er god 17 Espenakk m.fl/2014

TRAS handler om forebygging og tidlig innsats! Forebygging og tidlig innsats er et høyt prioritert område i internasjonal forskning (Bishop 1997, Neuman & Dickinson 2011) Slik også i diverse meldinger som: Stortingsmelding 16 (2006-2007): og ingen stod igjen understrekes hvor viktig småbarnsalderen er for senere utvikling Stortingsmelding 23 (2007-2008): Språk bygger broer viser til internasjonale oppmerksomhet om tidlig innsats Stortingsmelding 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen fokus også på tidlig innsats Meld. St. 18, 2010-2011: Læring og fellesskap - fokus Fang opp følg opp 18 Espenakk m.fl/2014

TRAS observasjonen Observasjon over tid! Barnet observeres i flere sammenhenger i daglige gjøremål for å se om det mestrer, er på vei til å mestre eller ikke mestrer Kontinuerlig observasjon! Lar det seg gjøre? Snakk med sidemannen 19 Espenakk m.fl/2014

Hvor skal vi starte observasjonen? Observasjonen starter alltid med innerste sirkel uansett barnets alder Spørsmålene i TRAS avspeiler en utviklingsdimensjon For å gi tilstrekkelig tilpasset hjelp, må vi også observere utover barnets alder fordi noen barn klarer oppgaver det er forventet at eldre barn skal mestre 20

TRAS - skjemaet Punktene i skjemaet er formulert som spørsmål Spørsmålene er både forankret og omtalt i teorien som blir presentert i kapitlene som omhandler de åtte språkområdene i TRAS 3 spørsmål i hver aldersgruppe TRAS boken MÅ leses før observasjonen settes i gang! Hvordan skal dere som ledere sørge for å motivere assistenter til å lese TRAS boken for å være mer delaktig i observasjonen og forstå den faglige intensjonen med TRAS? 21 Espenakk m.fl/2014

Utfylling av TRAS skjemaet På bakgrunn av flere observasjoner skal feltene i TRAS skjemaet fylles helt ut - ved mestring av aktiviteten skraveres - ved delvis eller av og til mestring være tomme - hvis barnet ikke mestrer aktiviteten Espenakk m.fl/2014 22

Fokus skal være det barnet faktisk mestrer ikke på det som de ikke mestrer Er det åpne felt i TRAS skjemaet? Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet? Hvordan kan vi tilrettelegge miljøet få å gi barnet adekvate språklige utfordringer? Hvordan skal vi samarbeide med barnets foresatte? Se TRAS- og retningslinjer i Oslostandarden! Espenakk m.fl /2014 23

Skjemaets bakside må fylles jevnlig, da den gir informasjon om hvor langt barnet er kommet i utviklingen og hvilke tiltak som er iverksatt Spørsmålene i skjemaet er belyst ved eksempler som er veiledende, for eksempel Vis meg den som vi kan tegne med. Den voksne må selv observerer ulike situasjoner i daglige gjøremål, der det blir fokus på verbforståelse For eksempel kan en ved borddekking be barnet om å finne den vi kan skjære med den vi kan drikke av? Espenakk m.fl/2014 24

Jfr. Oslostandarden Formålet med kartleggingen er at barnet skal få adekvat og tidlig hjelp hvis det trenger det. Kartleggingen skal gjennomføres og tolkes på grunnlag av kontinuerlig observasjon i daglig samspill med barnet. Fagboken til TRAS beskriver hvordan verktøyet skal brukes. Selv om kartlegging med TRAS først skjer fra barnet har fylt 2 år, må det gis ekstra språkstimulering før dette hvis barnehagen er usikker på barnets språkutvikling. For flerspråklige barn som nettopp har begynt sin norskinnlæring, kan TRAS uten aldersmarkering brukes Espenakk 2014 25

Isfjellmetaforen Uttale av ord Grammatikk Flyt Dagligspråk Språkforståelse Abstrakt språk Grammatisk forståelse Språkferdigheter som ligger under havoverflaten er vanskelig å få øye på! Espenakk m.fl/2014 26

Espenakk m.fl /2014 27

SAMSPILL Alder 2-3 år: 1. Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? 2. Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? 3. Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Alder 3-4 år: 1. Kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne? 2. Klarer barnet å få andre barn positive oppmerksomhet mot noe det selv er opptatt av? 3. Kan barnet følge instruksjoner ved å imitere andres atferd? Alder 4-5 år 1. Kan barnet delta i samlek med andre barn over tid? 2. Deltar barnet i rollelek? 3. Følger barnet sosiale spilleregler? 28 Espenakk m.fl /2014

SPRÅKFORSTÅELSE Alder 2-3 år 1. Kan barnet peke ut dagligdagse gjenstander? 2. Kan barnet følge en instruksjon som legg bamsen i sengen? 3. Kan barnet finne riktig gjenstand ved at verbet nevnes vis meg den vi kan tegne med Alder 3-4 år 1. Kan barnet sortere ting i kategorier? Klær, møbler, leker 2. Forstår barnet uttrykk som inneholder preposisjoner? Sett bilen bak hesten, legg boken på bordet 3. Forstår barnet minst 3-4 fargenavn? Alder 4-5 år 1. Forstår barnet gradbøying av adjektiv? Mindre, kortere, største 2. Forstår barnet negasjon i innføyde setninger? Den som ikke er gul 3. Kan barn fortelle noe hva ting er? Hva er en sykkel 29 Espenakk m.fl /2014

UTTALE Alder 2-3 år 1. Uttrykker barnet seg som oftest forståelig? 2. Kan barnet uttale ord med m,n,p,b,t,d, som mamma, nese, pappa 3. Er barnets uttale av ord vanligvis tydelig? Alder 2-3 år 1. Kan barnet uttale ord med k og g i begynnelsen av ord? Ku, kake, tog 2. Bruker barnet lydene s,f,v riktig i begynnelsen av ord? Sol, fugl, vott 3. Kan barnet uttale alle stavelsene i ord? Paraply, elefant Alder 4-5 år 1. Kan barnet uttale konsonantsammensetninger i ord? Trapp, klokke, veske 2. Kan barnet uttale s lyden riktig? 3. Kan barnet uttale r lyden riktig? (I samsvar med dialekt) 30 Espenakk m.fl /2014

VIKTIG! Barnet skal ikke føle seg observert! Barnet observeres i daglig samspill med andre barn og voksne Et sosiokulturelt læringssyn ligger til grunn for TRAS. Vygotskys tanker om nærmeste utviklingssone er et fundament i vår tenkning og knyttet til bruken av TRAS TRAS er ikke en statisk evaluering, men en dynamisk interaksjon, hvor fagpersonen observerer og stimulerer underveis dvs. Observasjon og språklig tilrettelegging hånd i hånd 31 Espenakk m.fl /2014

Det kan være hensiktsmessig å bruke ulike farger ved observasjonen - ved de ulike alderstrinn Blå farge - alder 2 til 3 år Rød farge alder 3 til 4 år Grønn farge alder 4 til 5 år 32 Espenakk m.fl /2014

BLÅ -2 til 3 år GRØNN - 4 til 5 år RØD - 3 til 4 år 33 Espenakk m.fl /2014

Barn med flere språk Flere språk parallelt Hvordan forholde seg til mangfoldet når det gjelder flerspråklige barn? Hva er viktigst morsmålet eller norsk? Hvordan observerer flerspråklige barns norsk? Hvordan gi disse barna best mulig språkstimulering? Når er det grunn til å bekymre seg for om barnets norsk er god nok? 34 Espenakk m.fl /2014

TRAS utviklet for norsk språkutvikling TRAS uten aldersmarkering dersom barnet nettopp har begynt sin norskinnlæring TRAS kan brukes som utgangspunkt for kunnskap om morsmålet Når barnet har kommet et stykke på vei i andrespråksutviklingen; Vanlig TRAS med aldersmarkeringer; språkstimulering og tiltak i tråd med vanlige anbefalinger 35 Espenakk m.fl /2014

Sarah 4 år Morsmål: Tyrkisk Ungarsk Engelsk (Wagner 2011) 36 Espenakk m.fl /2014

Skrifteliggjøring av TRAS - observasjonen Logg kan benyttes i nedtegnelsen av observasjonen Notater kan benyttes når vi observerer nye utviklingstrekk hos barnet Notatene kan være til hjelp ved samtaler og refleksjoner i ettertid slik at resultatene blir frigjort fra synsing Dialogen mellom fagpersonene om resultatet av observasjonen kan føre til faglig drøfting og læring Dokumentasjon bidrar til å styrke følelsen av å arbeide kvalifisert TRAS skjemaet skal fylles ut jevnlig og observasjonene fra alle kollegaer er viktig å ta i betraktning 38 Espenakk m.fl /2014

TRAS- et pedagogisk verktøy Det pedagogiske personalet har ansvar for av TRAS observasjonen og nedtegnelsen av resultatet men hele personalet observerer Reflektere rundt hvilke hjelpebetingelser barnet fikk og utfallet av dette Den voksnes bevissthet mht til egen eller andres påvirkning har stor betydning for videre arbeid med barnet Drøfting og refleksjon er viktige virkemidler for egen kompetanseheving Undersøkelser viser at når voksne opplever at de blir dyktige i sitt arbeid og lærer gjennom det da utvikler barna seg bedre (Bolam m.fl. 2005) 39 Espenakk m.fl /2014

De daglige aktivitetene Alle aktiviteter er språklæringssituasjoner! Daglige rutiner er gode kilder til observasjon av barnet og må benyttes på en konstruktiv måte I de barnestyrte aktivitetene ligger det gode muligheter for å observere hvor langt barnet er kommet i sin språkutvikling De voksenstyrte aktivitetene skifter daglig og følger ikke alltid faste rutiner. De krever planlegging og tilrettelegging slik at alle barna får delta 40 Espenakk m.fl /2014

TRAS og foreldre Foreldre må gjøres kjent med at barnehagen benytter TRAS som arbeidsredskap Respektere foreldre som ikke ønsker at barnet deres skal observeres, men hvordan gå videre hvis vår fagkompetanse tilsier at barnet må ha hjelp? Utvikle et godt samarbeid med foreldre med tanke på konkrete observasjoner og tiltak foreldre kan føle at de bidrar ved å gi nyttig informasjon i forhold til barnets utvikling Kommunene har regler for personopplysninger og barnehagen har et arkiv som er godkjent for personopplysninger Barnehagen må avklare med kommunen hvordan de skal oppbevare opplysninger som fremkommer om barnet ved hjelp av TRAS 41 Espenakk m.fl /2014

TRAS er oversatt og bearbeidet til flere språk; svensk, dansk, færøysk, grønlandsk, sør-samisk, nord -samisk og etter hvert lule-samisk og er under bearbeidelse og oversettelse til islandsk TRAS brukes i 92% av de kommunale barnehagene og i 75% av de private (Rambøll Management 2008) TRAS er også validert opp mot andre instrumenter, som: TROG, BPVS, Setningsminne WPPSI Resultatene viser at TRAS er et egnet instrument til å følge barns språkutvikling og til å bli oppmerksom på barn som strever med sin språktilegnelse (se kapittel om Validering i bokens del 1) TRAS er tema for mange masteroppgaver og også i doktorgradsprosjekter TRAS brukes mye i prosjektarbeid 42 Espenakk m.fl /2014

Ettertanke Er TRAS er en observasjonsmetode for deg? Ser du nytteverdien av TRAS for deg og din barnehage? Sitter du igjen med noe mer kunnskap etter disse to dagene enn du hadde før du kom hit? Hvordan vil du omtale TRAS for din kollegaer? 44