Working together for a green, competitive and inclusive Europe Healthy lifestyle of children and youth. Helsefremmende barnehager i Verdal kommune

Working together for a green, competitive and inclusive Europe Healthy lifestyle of children and youth Helsefremmende barnehager i Verdal kommune Lisa Marie Jacobsen og Merete Haugen 0

Innhold Forord...2 1. Bakgrunn...3 1.1. Kosthold i barnehagen...3 1.2. Fysisk aktivitet blant barn i barnehagealder...4 1.3. Inspirasjon til helsefremmende barnehager i Verdal kommune...6 Prosjektets målsetning...6 2. Kompetanseheving i barnehagen:...7 3. FYSISK AKTIVITET...7 3.1. Plan for kompetansehevingstiltak i barnehagene...7 3.2. Dette er en foreløpig fremdriftsplan for fysisk aktivitet...9 3.3. Aktivitetsleder og aktivitetsleder kurs...9 DEL 1 av kurset: Vi vil det beste for barna våre...9 Aktivitetslederrollen...9 DEL 2: Hva skal vi gjøre?...9 3.4.Lærende nettverk... 10 3.5.Idébanken... 10 4. Kosthold... 11 4.1. Ernæringsfysiolog... 11 4.2. Råd om standard kostholdsplaner og innkjøp liste... 11 4.3. Matpakkebrosjyre foreldresamarbeid... 11... 12 4.4. Fiskesprell... 12 4.5. Muligheter for frivillige ressurser på kjøkken... 13 4.6. Krav om å følge nasjonale retningslinjer... 13 Referanser... 13 1

Forord I 2019 inngikk Verdal kommune et samarbeid med det Polske helsedepartementet gjennom prosjektet «Healthy lifestyle of children and youth», finansiert under programmet: «Reduction of social inequalities in health». Hovedmålet for EØS-prosjektet er å utjevne sosiale ulikheter for barn og unge. Et av delmålene i prosjektet var å skrive en rapport som belyste kunnskapsgrunnlaget for hvilke tiltak som gjøres omkring fysisk aktivitet og kosthold rettet mot Norske barnehagebarn i alderen 1-6 år. På bakgrunn av rapporten skal det iverksettes et tiltak hvor formålet er å øke fysisk aktivitet og fremme sunt kosthold for barna, gjennom kompetanseheving blant ansatte og foreldre. Konklusjonen fra rapporten utarbeidet gjennom EØS-prosjektet, var at det er stor mangel på evaluering av tiltak rettet mot barnehagebarn. Et økt kunnskapsgrunnlag på dette området er dermed sentralt. Ut fra rapporten er det i samarbeid med leder for kommunale- og leder for private barnehager i Verdal kommune valgt et tiltak som skal prøves ut i kommunen. Utgifter knyttet til implementering av tiltak inngår i budsjettet til EØS-prosjektet. Evaluering av tiltaket skal gjennomføres som siste del av prosjektet. Foto: Vinne barnehage 2

1. Bakgrunn Den nordiske barnehagemodellen vektlegger en helhetlig og integrert pedagogikk der lek, omsorg, læring og danning skal ivaretas. Barnehagen skal også ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2017). Barnehagen skal i tillegg ha en helsefremmende og forebyggende tilnærming og bidra til å utjevne sosiale forskjeller (Barnehageloven, 2005, 2). I 2019 gikk 92 % av norske barn mellom 1 og 5 år gikk i barnehage (Utdanningsdirektoratet, 2020b). 97 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass. Heltidsplass betyr avtalt oppholdstid på minst 41 timer i uken (Utdanningsdirektoratet, 2020b). De fleste norske barnehager har om lag 10 timers åpningstid per dag. Normalarbeidstiden i Norge er 37,5 timer per uke. De færreste barn tilbringer så mye som 10 timer i barnehagen daglig. 1.1. Kosthold i barnehagen I barnehagen spiser barna inntil tre måltider om dagen, fem dager i uka. Maten kan bestå av medbrakt matpakke, at barnehagen tilbyr fullkost (inntil tre måltider servert i barnehagen, der ett av måltidene er varmmat), eller en kombinasjon av disse. Mange barnehager tilbyr melk og frukt og baserer seg på at barna har med matpakker hjemmefra (Kost- og ernæringsforbundet & Forbrukerrådet, 2018). Dette utgjør mellom 40 og 60 % av barnas daglige energiinntak. Barnehagematen utgjør en viktig del av barnas totale kosthold (Helsedirektoratet, 2018a). Figur 1 gir en oversikt over rådene i retningslinjen fra Helsedirektoratet. Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for mat- og måltidsvirksomhet i barnehagen. Figur 1. Oversikt over punktene i nasjonal, faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (Helsedirektoratet, 2018a). Nasjonale kartlegginger av småbarns kosthold viser at lavt inntak av grønnsaker og fisk har vært en utfordring over tid, sammen med høyt inntak av sukkerholdig drikke (Øverby & Hillesund, 2019). Den 3

nyeste, nasjonale kostholdsundersøkelsen som ble gjennomført blant norske fireåringer fant også at disse barna i stor grad hadde et kosthold i tråd med kostrådene, men de spiste for lite frukt og grønnsaker og for mye mettet fett. Kilder til mettet fett var kjøttprodukter som pølser og kjøttdeig, og fete meieriprodukter som smør og ost (Folkehelseinstituttet, 2017). Det gjennomsnittlige fiskeinntaket for 4-åringene var også lavt (Hansen et al., 2017). Når barna tilbys mat i barnehagen, får alle barna den samme maten, uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske posisjon eller deres økonomiske eller finansielle ressurser. Barnehagen som arena har dermed en unik mulighet til å bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse, dersom barnehagene tilbyr sunn, næringsrik og variert mat og følger retningslinjene for mat og måltider i barnehagen og de nasjonale kostrådene (Sandvik & Kippe, 2021). Flere studier har sett på stabiliteten i barns kosthold over tid, og finner at matvaner som blir etablert i barneåra, ofte består også inn i voksenlivet (Craigie et al., 2011; Mikkilä et al., 2005). Dette understreker rollen barnehagen har som en sentral arena for barns mat- og måltidspraksis, og at den utgjør en viktig del av folkehelsearbeidet. Sammen med barnehagen og de barnehageansatte, er hjemmet en annen viktig arena som former barnas kosthold, og deres mat- og måltidsvaner. Når barna er hjemme, er det i hovedsak foreldrene som bestemmer hva slags mat barna spiser gjennom maten de handler inn, lager og serverer barna hjemme. Tilgjengeligheten av ulike matvarer, pris, plassering av matvarer i butikken, merking av mat og porsjonsstørrelser styrer ofte hva slags mat de voksne handler inn (Karevold et al., 2017). I følge Wansink og Sobal (2007) tar vi voksne mer enn 200 matvalg hver dag. Mange av disse valgene gjøres raskt og impulsivt (Karevold et al. 2017), og som regel velger vi det vi pleier å gjøre; vi følger vanene våre. Voksnes matvalg kan derfor i stor grad påvirkes gjennom utvikling og implementering av politikk og tiltak på systemnivå (Torheim et al., 2020), som f.eks. differensierte skatter/subsidier på sunne og usunne matvarer (WHO, 2017). Alle tiltak som kan virke inn på hvilke matvarer foreldre kjøper inn og spiser selv, vil imidlertid være gunstig for å påvirke både foreldrene som rollemodeller og tilgjengeligheten av sunne matvarer hjemme faktorer som har vist seg å variere med foreldres sosioøkonomiske status (Zarnowiecki et al., 2014). 1.2. Fysisk aktivitet blant barn i barnehagealder Steene-Johannessen et al. (2019) fant i ungkan3-studien 1 at 94 % av 6 år gamle gutter og 87 % av 6 år gamle jenter innfridde anbefalingene om minst 60 minutter moderat til hard fysisk aktivitet daglig. De norske anbefalingene om fysisk aktivitet er utarbeidet på grunnlag av felles nordiske anbefalinger (Nordisk ministerråd, 2014). Helsedirektoratet (2014) anbefaler at barn og ungdom bør være i fysisk aktivitet i minimum 60 minutter hver dag i moderat eller høy intensitet. Til tross for at mange barn oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet, er en del barn i barnehagealder for lite fysisk aktive. Flere norske studier viser at barn i barnehagealder har for lav grad av fysisk aktivitet mens de er i barnehagen (Andersen et al., 2017; Danielsen et al., 2019; Giske et al., 2010; Nilsen et al., 2019a). I tillegg viser en studie av Kippe og Lagestad (2018) at barn som var lite fysisk aktive i barnehagen også var lite fysisk aktive på fritida. Barnehagen er derfor av vesentlig betydning for barns totale fysiske aktivitetsgrad. Dette støttes av Fossdal et al. (2018), som fant at barnehagen bidro med 64 % av barnas totale fysiske aktivitet, mens Nilsen et al. (2019b) fant at barnehagen bidro med 77 % av barnas totale fysiske aktivitet. Ettersom en så stor del av norske barn går i barnehage, blir barnehagen en viktig arena der en kan påvirke barns helse både på kort og lang sikt. Barnehagen 1 ungkan3-studien var en nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet, der fysisk aktivitet ble målt objektivt ved bruk av akselerometre 4

kan dessuten bidra til utjevning av sosiale forskjeller i fysisk aktivitetsgrad, dersom en setter inn tiltak som også når de barna som i utgangspunktet er lite fysisk aktive (Sandvik & Kippe, 2021). Sentrale faktorer som kan bidra til økt fysisk aktivitet for 4-6-åringer er tid, rom og areal, utstyr, møblering, tilrettelegging, organisering og de ansattes rolle. Studier viser at barn er mer fysisk aktive ute enn inne (Andersen et al., 2017; Giske et al., 2010). Arbeid med det fysiske miljøet i barnehagen, gjennom å utvikle gode lekesoner både inne og ute, og ved å tilføre nok materialer og et mangfold av materialer, styrker barnas muligheter for fysisk aktiv lek (Sandseter & Storli, 2020). Storli og Sandseter (2020) hevder at andre faktorer enn det fysiske miljøet skaper mer fysisk aktivitet ute. Kultur, daglige rutiner og organisering, så vel som ansattes kunnskaper, oppfatninger og holdninger vil være viktig for at barna kan ta i bruk mulighetene det fysiske miljøet gir for fysisk aktivitet. Dette støttes av Sando (2019), som hevder at åpne områder ute har behov for utstyr, aktive ansatte eller andre barn å leke sammen med for å stimulere til fysisk aktivitet. Tilrettelagt og organisert fysisk aktivitet øker også barns fysiske aktivitetsgrad (Dønnestad et al., 2015). Dette støttes av Bjørgen og Svendsen (2015), som hevder at dersom ansatte liker aktiviteten skaper dette motivasjon hos barna. En entusiastisk ansatt som setter i gang leken, går fremst og brenner for aktivitetene er nøkkelen til å stimulere motivasjon og lyst (Bjørgen & Svendsen, 2015). Foto: Vinne barnehage 5

1.3. Inspirasjon til helsefremmende barnehager i Verdal kommune Helsefremmende barnehager (tiltaket) i Verdal kommune er inspirert av HOPP Helsefremmende oppvekst i Horten kommune, og ACTNOW prosjektet, Høgskulen på Vestlandet, avd. Sogndal. Rause ansatte har delt av sine erfaringer, slik av vi har hatt mulighet til å sette sammen vårt eget opplæringsprogram i kommunen, tilpasset vår setting og våre rammer. Referanser: Horten kommune v/ prosjektleder Linda Jakobsen. E-post: linda.jakobsen@horten.kommune.no ACTNOW v/ prosjektleder og professor Eivind Aadland. E-post: eivind.aadland@hvl.no Prosjektets målsetning Fremme helse, utvikling, læring og trivsel hos barn og unge Forebygge overvekt, fedme, inaktivitet og livsstilsykdommer Utjevne sosiale ulikheter i helse Foto: Vinne barnehage 6

2. Kompetanseheving i barnehagen: Tiltaket er innrammet i en sosioøkologisk modell hvor barnehagen anses som en sentral aktør når det gjelder barns helse og utvikling. Modellen retter fokus både på individ nivå og det sosiale miljøet som faktorer som er avgjørende for helsefremmende intervensjoner (McLeroy et al., 1988). Figur 2: Socio-ecological model (McLeroy et al. 1988) Tiltaket er delt i to nivå; barnehagen og barnet (Aadland et al., 2020). Fokus på kompetanseheving blant ansatte foregår på barnehagenivå, og har som mål å fremme en helhetlig tenkning der fysisk aktivitet inngår som en naturlig del av innholdet i barnehagen, som påvirker barnenivået. Det teoretiske rammeverket til Beets et al., 2016 brukes som grunnlag for hvordan det skal jobbes sammen med barnehagen i tiltaksperioden. Dette innebærer at man enten innfører noe nytt, gjør mer av noe man allerede gjør eller gjør det man gjør med høyere kvalitet. 3. Fysisk aktivitet 3.1. Plan for kompetansehevingstiltak i barnehagene Tiltaket gjennomføres av en idrettspedagog som ansettes i tiltaksperioden (100%), for å følge opp ansatte i barnehagene. Idrettspedagogen vil ha jevnlige besøksdager i alle tiltaksbarnehagene. Idrettspedagogen kan delta i ledermøte sammen med aktivitetsleder, etter dialog med styrer. Det er viktig at barnehagene selv finner sitt behov omkring dette. Det vil avklares hvilken rolle idrettspedagog skal ha i barnehagene (observatør og tilbakemelding? Observasjon voksenrollen? Veiledning, råd og tips?). Det opprettes lærende nettverk hvor barnehagene kan dele gode erfaringer om fysisk aktivitet med hverandre, både teoretisk og praktisk (se tabell 1). Møter i lærende nettverk vil gjennomføres månedlig gjennom tiltaksperioden, og ledes av idrettspedagogen, og vil være både med og uten barn til stede. Hver barnehage velger minst en aktivitetsleder som vil delta på aktivitetslederkurs og i lærende nettverk. Aktivitetsleder kurs over to dager gjennomføres felles for tiltaksbarnehagene. Innholdet i aktivitetslederkurset vil bestå av teori om fysisk aktivitet, ulike praksiseksempler, og praktisk utøvelse av fysisk aktivitet. Mellom kursdagene vil deltagerne få hjemmelekser som de skal prøve ut i sin barnehage sammen med barna. Aktivitetslederne vil også få mulighet til å påvirke innhold i 7

aktivitetslederkurset, ved å få komme med innspill i forkant. Aktivitetsledernes rolle går ut på å være en god rollemodell for de andre ansatte, ved å ha et positivt fokus på å fremme fysisk aktivitet. Ulike Webinar tilbys alle barnehagene, og kan brukes på personalmøter for å øke kunnskap og skape diskusjon hos alle ansatte i barnehagen. Inkluderte barnehager vil ha tilgang til en digital idebank som kan brukes som inspirasjon for ansatte til å fremme fysisk aktivitet blant barna. Hver barnehage som deltar, vil også motta en aktivitetspakke som understøtter disse aktivitetene. Denne pakken inneholder utstyr for å fremme fysisk aktivitet blant barna, som terninger, baller, hoppetau, rocke ringer, erte poser mm. Denne type utstyr øker aktivitetsnivå (Driediger et al., 2018, Matta et al., 2019). Tabell 1: Tiltak for å øke fysisk aktivitetsnivå hos barn (denne modellen er inspirert fra Pfeiffer og medarbeidere, 2013). Tiltak implementert, og hva skal gjøres Idrettspedagog støtter barnehagene, aktivitetsleder i hver barnehage, aktivitetslederkurs, lærende nettverk (2 møter), digital idebank, webinar og utstyrspakke Input Output Outcomes Hvem skal det nå og forventet utfall Ansatte i barnehagene med ønsket utfall: kompetanseheving, og barna i barnehagen med ønsket utfall: øke moderat til høy fysisk aktivitet Endringer som skal gjøres (intervensjons implementering) Ved økt fokus på fysisk aktivitet blant ansatte skal det legges til rette for at barna nå målet med 60 min/dag moderat til høy fysisk aktivitet Organisatoriske endringer i barnehage settingen Dette er et tiltak med mål om å fremme helse, utvikling, læring og trivsel blant barn, og utjevne sosiale ulikheter i helse Individuelle endringer (aktivitetsrelaterte endringer i adferd) Øke antall minutter hvor barna er i moderat til høy intensitet fysisk aktivitet og redusere tid i stillesitting. Foto: Vinne barnehage 8

3.2. Dette er en foreløpig fremdriftsplan for fysisk aktivitet Mål: øke den fysiske aktiviteten til barna gjennom kompetanseheving av ansatte Tiltak: barnehageåret 2022-2023 - Ansette en idrettspedagog - Aktivitetsleder i hver barnehage - 2 kursdager for aktivitetsleder - Webinar til alle ansatte - Aktivitetsbank på nett aktiv og glad - Alle barnehager får en aktivitetspakke - 10 000,- pr barnehage for å dekke vikar 3.3. Aktivitetsleder og aktivitetsleder kurs Det velges en aktivitetsleder i hver barnehage. Disse aktivitetslederne kurses gjennom prosjektet. Dette kurset er et 2 dagers teoretisk og praktisk kurs, myntet på aktivitetsledere som jobber med barna. Aktivitetslederne vil være initiativtakere og forbilder for fysisk aktivitet i sine respektive barnehager, både inn i barnegruppa, personalgruppa og foreldregruppa. Muligheter for fysisk aktiviteter i innemiljø, uteareal og nærmiljø vil beskrives og dokumenteres, og behov og ønske for internundervisning og kompetanseheving rapporteres til aktivitetslederen. De samme aktivitetslederne danner et «lærende» nettverk for Verdals barnehagene. Kravet er at aktivitetslederne etter kurset hever kompetansen innen fysisk aktivitet i sin respektive barnehage. Aktivitetslederen må være initiativtaker og forbilde for fysisk aktivitet i sin barnehage. Både inn i barnegruppen, personalgruppen og foreldregruppen. Det forventes at styrer og aktivitetsledere i samarbeid finner beste løsning for videreførelse av kurset i praksis til de ansatte i egen barnehage. Idrettspedagog er ansvarlig for gjennomføring av kurset. Modellen under viser oversikt over de to samlingene i kurset. September 1.samling Oktober mellomarbeid i barnehagene November 2.samling DEL 1 av kurset: Vi vil det beste for barna våre Aktivitetslederrollen Tema fysisk aktivitet, leik, motorisk. Praktiske aktiviteter der man prøver å utvikle aktiviteter som kan bruke i barnehagen. Aktivitetsbag leveres ut. Mellomarbeid i barnehagen Arbeid i barnehagen der de prøver ut ulike aktiviteter i barnehagen Ta i bruk aktivitets bag DEL 2: Hva skal vi gjøre? Uteaktiviteter Barns utvikling 9

Hvorfor leke? Planlegging av aktiviteter/trening Praktisk gruppeoppgave i sal Hvordan kan vi arbeide med fysisk aktivitet i barnehage - Planarbeid 3.4.Lærende nettverk Idrettspedagog for barnehager setter sammen barnehagene i et lærende nettverk. Idrettspedagogen er ansvarlig for det lærende nettverk. Mål med lærende nettverk: Aktivitetslederne skal utveksle erfaringer, reflektere over egen praksis, øke bevisstgjøring av kreativitet og kunnskap. Finne muligheter for å spille på de lokale ressursene som finnes i barnehagen. Det lærende nettverk skal være med på å øke refleksjon over egen praksis, øke kreativiteten og kunnskapen om daglig fysisk aktivitet i barnehagen. Det vil være naturlig å trekke frem gode eksempler fra egen barnehage. Fokus første møte vil være: Hvordan fungerer aktivitetslederne i de enkelte barnehager? Mål med lærende nettverk Dokumentasjon Praktisk oppdeling av grupper, det må være realistisk å få treff punkter til. Heretter møtes barnehagene på tvers i den enkelte gruppe med barn. På første møte organiserer vi, hva som er mest hensiktsmessig/praktisk. For eksempel 3 aktivitetsledere med 6 storbarn fra hver sin barnehage. Det vil si at det opprettes flere små grupper i den store gruppen. Hver gruppe avtaler nytt møtested og innhold til neste gang. Eksempel på tema vil kunne være; aktivitet i skogen, på naturlekeplassen, i parken, på uteområdet, inne, i snøen, tilpasset de minste, skilek osv. 3.5.Idébanken Barnehagene får tilgang til en elektronisk aktivitetsidebank. Målet med idebanken er at det skal være enkelt for barnehagepersonell og foreldregruppen og kunne gå inn i idebanken, og hente ut inspirasjon til lek og aktiviteter med barn i ulik alder. 10

4. Kosthold Målet med tiltaket når det gjelder kosthold er å fremme et sunt kosthold i barnehagene basert på Helsedirektoratet sine anbefalinger. I tabell 2 kan det ses hva innholdet i tiltaket innebærer, og hva som er ønskelig utfall. Tabell 2: Tiltak for å fremme sunt kosthold hos barn (denne modellen er inspirert fra Pfeiffer og medarbeidere, 2013). Tiltak implementert, og hva skal gjøres Ernæringsfysiolog støtter barnehagene, gjennomgang av innkjøpslister og kostholdsplan teori til ansatte, foreldresamarbeid, fiskesprell, Input Output Outcomes Hvem skal det nå og forventet utfall Ansatte i barnehagene med ønsket utfall: kompetanseheving, og barna i barnehagen med ønsket utfall: spise sunnere mat Endringer som skal gjøres (intervensjons implementering) Ved økt fokus på sunt kosthold blant ansatte skal det legges til rette for at barna spiser mat basert på anbefalingene til helsedirektoratet Organisatoriske endringer i barnehage settingen Dette er et tiltak med mål om å fremme helse, utvikling, læring og trivsel blant barn, og utjevne sosiale ulikheter i helse Individuelle endringer (aktivitetsrelaterte endringer i adferd) Øke mengde sunn mat barna får i seg og redusere inntak av usunn mat. 4.1. Ernæringsfysiolog Tiltaket gjennomføres av en ernæringsfysiolog som ansettes i tiltaksperioden (50%), for å følge opp ansatte i barnehagene. Ernæringsfysiologen vil ha jevnlige besøksdager i alle tiltaksbarnehagene. Alle barnehagene blir tilbudt internundervisning på personalmøter med fokus på kosthold rettet mot barnehagebarn. Her vil det være fokus på hvordan ansatte kan gjøre enkle justeringer for at maten som serveres i barnehagen kan bli enda sunnere for barna. I dialog med styrerne fra barnehagene som er med i prosjektet vil det utarbeides en plan for hvordan ernæringsfyisologen skal brukes med tanke på komeptanseheving. Eksempel: er det ønskelig med lærende nettverk med tanke på kosthold også, eller blir dette for ressurskrevenede? 4.2. Råd om standard kostholdsplaner og innkjøp liste Ernæringsfysiolog ansettes i prosjektet for å kartlegge og veilede på kosthold. Her har barnehagene mulighet til å benytte seg av rådgivning gjennom utarbeidelse av kostholdsplaner. Det er viktig at barnehagene også får komme med innspill på hva de synes er utfordrende, og ernæringsfysiologen vil ha en veiledende og støttende funksjon. Produktene på innkjøps listen vil bli kvalitetssikret av prosjektets ernæringsfysiolog og tilsvarer anbefalinger ifht salt, tilsetningsstoffer, sukker, fett, kjøtt, grønnsaker, frukt/bær, nøtter/bønner/linser og fisk. Alle anbefalinger fra ernæringsfysiologen vil som tidligere beskrevet være basert på Helsedirektoratet sine anbefalinger for kosthold. 4.3. Matpakkebrosjyre foreldresamarbeid HOPP har utviklet egen matpakkebrosjyre til barnehager. Brosjyren gir konkrete råd og tips om matpakker og beskriver hvorfor dette er viktig. Det vektlegges muntlig informasjon når brosjyren skal deles ut. Enten på foreldremøter, slik at foreldre og barn får et forhold til brosjyren. Et eksempel på matpakkebrosjyre kan ses i figur 3. 11

Figur 3: Eksempel på matpakkebrosjyren til HOPP i Horten kommune. 4.4. Fiskesprell Nasjonalt kostholdsprogram med mål om å inspirer, motivere og stimulere barn og unge til å spise mer fisk og sjømat. Verdalsbarnehagene deltar på Fiskesprell trinn 1 og største parten av barnehagene har deltatt, eller skal delta, på Fiskesprell trinn 2. Tiltaket følges opp av ernæringsfysiolog i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. 12

For mer informasjon om fiskespresprell: Fiskesprell - et nasjonalt kostholdsprogram - Fiskesprell Foto: Fiskesprell.no 4.5. Muligheter for frivillige ressurser på kjøkken En dialog med sanitetsforeningene i kommunen er i gang for å undersøke mulighetene for frivillige ressurser på kjøkkenet i barnehagene. Dette vil avhenge av barnehagens geografiske plassering og sanitetsforeningen som er tilknyttet dette stedet. 4.6. Krav om å følge nasjonale retningslinjer Gjennom prosjektet er det et krav at alle barnehagene som deltar skal følge nasjonale retningslinjer for kosthold. For mer info om helsedirektoratet sine kostråd: https://www.helsedirektoratet.no/fagligerad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen. Referanser Aadland, E., Tjomsland, H.E., Johannesen, K., Nilsen, A.K.O., Resaland, G.K., Glosvik, Ø., Lykkebø, O., et al. (2020). Active Learning Norwegian Preschool(er)s (ACTNOW) Design of a cluster Randomized Controlled Trial of Staff Professional Development to Promote Physical Activity, Motor Skills, and Cognition in Preschoolers. Frontiers in Psyhcology, 3. July 2020. Doi:10.3389/fpsyg.2020.01381 Andersen, E., Borch-Jenssen, J., Øvreås, S., Ellingsen H., Jørgensen, K. A. & Moser, T. (2017). Objectively measured physical activity level and sedentary behavior in Norwegian children during a week in preschool. Preventive Medicine Reports, 7, 130-135. DOI: 10.1016/j.pmedr.2017.06.003 Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64 Beets, M. W., Okely, A., Weaver, R. G., Webster, C., Lubans, D., Brusseau, T. og medarbeidere. (2016). The theory of expanded, extended, and enhanced opportunities for youth physical activity promotion. Int. J. Behav. Nutr. Phys. Act 13:120. Bjørgen, K. & Svendsen, B. (2015). Kindergarten practitioners experience of promoting children s involvement in and enjoyment of physically active play: Does the contagion of physical energy affect 13

physically active play? Contemporary issues in early childhood, 16(3), 257-271. DOI: 10.1177/1463949115600025. Craigie, A. M., Lake, A. A., Kelly, S. A., Adamson, A. J. & Mathers, J. C. (2011). Tracking of obesityrelated behaviours from childhood to adulthood: A systematic review. Maturitas, 70(3), s. 266-84. doi: 10.1016/j.maturitas.2011.08.005. Danielsen, K. H., Mathisen, G. & Stålesen, J. H. (2019). Målt fysisk aktivitet i tre barnehager sommer og vinter. Fysioterapeuten nr. 1, 22-27. Driediger, M., Venderloo, L.M., Truelove, S., Bruijns, B.A., & Tucker, P. (2018). Encouraging kids to hop, skip and jump: emphasizing the need for higher intensity physical activity in childcare. J.Sport Health Sci. 7, 333-336- doi:10.1016/j.jshs2018.03.003 Dønnestad, J., Kleppe, T. H. & Strandmyr, A. (2015). Oppfølging av folkehelseprosjekt i barnehager. Groruddalssatsingen. Oslo: Grorud district. Folkehelseinstituttet. (2017). Resultater fra kostholdsundersøkelse blant 4-åringer. Hentet fra https://www.fhi.no/nyheter/2017/resultater-fra-kostholdsundersokelse-blant-4-aringer/ Fossdal, T. S., Kippe, K., Handegård, B. & Lagestad, P. (2018). Oh oobe doo, I wanna be like you associations between physical activity of preschool staff and preschool children. PLoS ONE, 13(11), e0208001. DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0208001. Giske, R., Tjensvoll, M. & Dyrstad, S. M. (2010). Fysisk aktivitet i barnehagen. Et casestudium av daglig fysisk aktivitet i en avdeling med femåringer. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 3(2), 53-62. DOI: https://doi.org/10.7577/nbf.257. Hansen, L. B., Myhre, J. B., & Andersen, L. F. (2017). UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/rapport-ungkost-3- landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-4-aringer-i-norge-2016.pdf Helsedirektoratet. (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Rapport IS 2170. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2018a). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen Karevold, K. I., Lekhal, S., Slapø, H. B., Bugge, A. B., Ueland, Ø., Schjøll, A., Mathisen, L. (2017). Fra kunnskap til handling: Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere? Hentet fra https://greenudge.org/wp-content/uploads/2019/07/greenudge-fra-kunnskap-til-handling-rapport- 2017.pdf. Kippe, K. & Lagestad, P. (2018). Kindergarten: Producer or reducer of inequality regarding physical activity levels of preschool children. Frontiers in Public Health, 6 (DES). DOI: https://doi.org/10.3389/fpubh.2018.00361. Kost- og ernæringsforbundet & Forbrukerrådet. (2018). Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring. Appetitt på livet kids edition. Hentet fra https://fil.forbrukerradet.no/wpcontent/uploads/2018/08/20180710-ke-appetitt-barnehage.pdf Matta, S., Gubbels, J., Ray, C., Koivusilta, L., Nislin, M., og medarbeidere. (2019). Childrens physical activity and the preschool physical environment: the moderating role of gender. Early Child. Res. Q. 47, 39-48. Doi; 10.1016/j.ecresq.2018.10.008 McLeroy KR, Bibeau D, Steckler A, Glanz K. (1988). An ecological perspective on health promotion programs. Health Educ Q 1988, 15:351 377 14

Mikkilä, V., Räsänen, L., Raitakari, O. T., Pietinen P. & Viikari J. (2005). Consistent dietary patterns identified from childhood to adulthood: the cardiovascular risk in Young Finns Study. British Journal of Nutrition, 93, 6, 923-931. doi: 10.1079/bjn20051418. PMID: 16022763. Nilsen, A. K. O., Andersen, S. A., Resaland, G. K., Johannesen, K., Ylvisaaker, E. & Aadland, E. (2019a). Boys, older children, and highly active children benefit most from the preschool arena regarding moderate-to-vigorous physical activity: A cross-sectional study of Norwegian preschoolers. Preventive Medicine Reports, 14. DOI: https://doi.org/10.1016/j.pmedr.2019.100837. Nilsen, A. K. O., Andersen, S. A., Ylvisaaker, E., Johannesen, K. & Aadland, E. (2019b). Physical activity among Norwegian preschoolers varies by sex, age, and season. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, 29(6), 862-873. DOI: 10.1111/sms.13405. Nordisk ministerråd. (2014). Nordic Nutrition Recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. København: Nordic Council of Ministers. DOI: http://dx.doi.org/10.6027/nord2014-00. Pfeiffer, K., Saunders, R.P., Brown, W.H., Dowda, M., Addy, C.L. & Pate, R.R. (2013). Study of health and activity in preschool environments (SHAPES): Study protocol for a randomized trial evaluating a multi-component physical activity intervention in preschool children. BMC Public Health 2013, 13:728. Sandseter, E. B. & Storli, R. (2020). Barnehagens fysiske inne- og utemiljø. Inspirasjon til lek. Oslo: Universitetsforlaget. Sando, O. J. (2019). The outdoor environment and children s health: a multilevel approach. International Journal of Play, 8(1), 39-52. DOI: https://doi.org/10.1080/21594937.2019.1580336. Sandvik, C & Kippe, K.O. (2021). «Healthy lifestyle of children and youth - Project report Modul 1 Kosthold og fysisk aktivitet: Tiltak for å bedre kostholdet og øke graden av fysisk aktivitet hos barnehagebarn (1-6 år)». Steene-Johannesen, J., Andersen, S. A., Bratteteig, M., Dalhaug, E. M., Andersen, I. D., Andersen, O. K., Kolle, E., Dalene, K. E. (2019). Nasjonalt overvåkingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form. Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge i 2018 (ungkan3). Oslo: Norges Idrettshøgskole og Folkehelseinstituttet. Torheim L. E., Løvhaug A. L., Huseby C. S., Terragni L., Henjum S. & Roos, G. (2020). Sunnere matomgivelser i Norge. Vurdering av gjeldende politikk og anbefalinger for videre innsats: Food-EPI 2020. (Oslo: OsloMet storbyuniversitetet. 2020) Hentet fra https://www.jpipen.eu/images/reports/foodepi-report-norway-2020.pdf Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-forbarnehagenbokmal2017.pdf Utdanningsdirektoratet. (2020b). Fakta om barnehager. Hentet fra https://www.udir.no/tall-ogforskning/statistikk/statistikk-barnehage/barnehager_2019/ Wansink, B. & Sobal, J. (2007). Mindless Eating: The 200 Daily Food Decisions We Overlook. Environment and Behavior, 39(1), 106 123. https://doi.org/10.1177/0013916506295573 World Health Organization. (2017). Tackling NCDs: 'best buys' and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. World Health Organization. https://apps.who.int/iris/handle/10665/259232 Zarnowiecki, D. M., Dollman J. & Parletta N. (2014). Associations between predictors of children s dietary intake and socioeconomic position: a systematic review of the literature. Obesity Reviews, 15(5), 375 391. doi:10.1111/obr.12139 Øverby, N. C. & Hillesund, E. R. (2019). Ernæring i sped- og småbarnsalder. I D. Engeset, L. E. Torheim & N. C. Øverby (Red.) Samfunnsernæring (s. 68 73). Oslo: Universitetsforlaget. 15