HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no

Transkript

1 HELSE FYSISK AKTIVITET MAT Barnehage mhfa.no 1

2 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Matglede - måltid - inkludering - motorisk mestring - bevegelsesglede Barnehagen er en viktig arena for å fremme barns utvikling og helse. Livsstilsvaner dannes tidlig. Ved å ha et helsefremmende fokus i barnehagen kan man legge grunnlaget for gode vaner og livslang mat- og bevegelsesglede hos barna. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal gjennom sitt arbeid bistå barnehager, skoler, helsestasjoner og skolehelsetjenesten i å iverksette og gjennomføre den nasjonale utdannings- og helsepolitikken. Målet er å styrke barnehagens- og skolens rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer, og redusere sosiale ulikheter. En viktig del ved dette arbeid er å bidra til brobygging og tverrfaglig samarbeid mellom sektorene. Senteret har en landsdekkende funksjon og det eies av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret ligger ved Høgskolen i Bergen. Senteret holder konferanser og foredrag, og formidler praktiske og pedagogiske nettressurser, forskningsbasert kunnskap og eksempler på god praksis innen temaene mat, helse og fysisk aktivitet i barnehager. Alle ressurser som senteret utvikler og formidler er gratis tilgjengelig via senterets nettside. 2 mhfa.no

3

4 4

5 Barnehage Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter, i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven 1). I dag går de fleste barn i barnehage. Barnehagen er derfor en viktig arena for å fremme barns utvikling og helse. I følge barnehageloven ( 2) skal barnehagen ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver formidles viktigheten av et godt kosthold og fysisk aktivitet i barnehager gjennom fagområdet Kropp, bevegelse og helse: «Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse». De ansattes faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs. De er også en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for danning, omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Målet er en trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle voksne. En barnehage der barna kan leke og lære. 5

6 Mat og måltider i barnehagen Mat og måltider i barnehagen er et bredt tema. Det handler om alt fra hva som tilbys, til måltidets sosiale funksjoner og det å bruke mat og måltid i pedagogisk arbeid. Måltidene i barnehagen er en stor del av barnehagehverdagen, både for barna og de ansatte som arbeider der. Et måltid handler om så mye mer enn bare å få maten i seg. Måltidene betyr samhandling og felleskap. De er en del av dannelsen vår, og bidrar til utvikling av barnas sosiale kompetanse. Kosthold og ernæring Kostholdet vårt har stor betydning for vekst, læring,utvikling og helse. Barn trenger påfyll av energi, næring og væske. Barna spiser flere av dagens måltider i barnehagen, og de ansatte har derfor stor innflytelse på barnas kosthold og matvaner. Retningslinjer for mat i måltider i barnehagen fra Helsedirektoratet innebærer et variert og sunt mattilbud som skal sikre inntak av alle næringsstoffer og det å gi barna ulike smaksopplevelser. Samarbeid med hjemmene er også viktig. Målsetningen er at barna skal ha et sunt kosthold, og at de utvikler et godt forhold til mat og måltidsituasjonene. Måltidet som arena for læring Personalet i barnehagen har mulighet til å bruke matmiljøet som en del av barnas danning, og se på mat og måltidsstundene som en arena for læring. Barnehagen som arena står i særstilling når det gjelder å kunne gi små barn erfaringer med et sunt og variert kosthold. Dette gjelder også det å stimulere til nysgjerrighet og interesse for hva vi spiser og hvor maten kommer fra. Vi vet at vaner dannes mens barna er små. Ved at mat og måltidet inngår i årsplanen kan barnehagen sette tydelige mål for å fremme sunt kosthold og for det pedagogiske arbeidet med mat og måltider i barnehagen. 6

7 Mat og måltider kan integreres i alle fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: 1. Natur, miljø og teknikk: Gi kunnskap om matens opprinnelse og la barn få innsikt i produksjon av matvarer. Det er også et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av bærekraftig utvikling. 2. Kropp, bevegelse og helse: Legge til rette for å etablere sunne matvaner. La barna bruke sansene til å skaffe seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap om mat og råvarer. 3. Kommunikasjon, språk og tekstforståelse: Legge til rette for samtale og undring rundt måltidet og om mat. Skape tid og rom for bruk av både nonverbalt og verbalt språk under måltidet. Bruke sang, rim, eventyr og sagn som omhandler mat og måltider. 4. Antall, rom og form: Bruke mat og måltidet til å legge til rette for at barna får erfaringer med ulike typer målenheter og måleredskaper. Stimulere barna til å fundere rundt vekt, volum og tid. Maten kan også brukes til å lære å telle, dekke på og plassere i system. 5. Kunst, kultur og kreativitet: Lære barna å bruke alle sansene til å utforske maten. Bidra til at barna bruker fantasi og skaperglede til å komponere og lage ulike matretter. Fokusere på sesonger og tradisjoner når en lager mat, pynter bord og legger på fat. 6. Etikk, religion og filosofi: Utvikle toleranse og interesse for hverandres matkulturer. Bruke måltidet som en arena for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler. 7. Nærmiljø og samfunn: Likestilling mellom gutter og jenter i arbeidet med mat og måltider. Bidra til at barna erfarer at måltider samler og skaper felleskap. La barna bli kjent med lokal og samisk matkultur. 7

8 Fysisk aktivitet i barnehagen I barneårene skjer det mye læring gjennom aktiv bruk av kroppen. Fysisk aktivitet er derfor en viktig del av en sunn oppvekst. Den er viktig for å fremme motorisk utvikling og læring, for å gi opplevelse av glede og mestring, for sosialt samhold, samt for å forebygge sykdom. Barn som lærer seg gleden ved å bevege seg, og å være i fysisk aktivitet, har større sannsynlighet for å bli aktive voksne. Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet Barnehagen er en unik arena for å fremme fysisk aktivitet. Barn bør derfor få utfordre sine behov for kroppslig fysisk aktivitet i barnehagen. I følge de nasjonale anbefalingene bør barnehagebarn være fysisk aktive i lek eller annen aktivitet i minst 60 minutter hver dag. Disse aktivitetene bør være varierte og allsidige. De bør også være tilpasset barnets funksjonsnivå, og inkludere moderat eller høy intensitet. Tiden barnet er i ro bør begrenses, og stykkes opp i mer aktive perioder. 8

9 Fremme motoriske ferdigheter Man tenker ofte at alle småbarn er fysisk aktive, men noen barn er inaktive og motorisk usikre. Dette kan gi helsemessige konsekvenser for de barna det gjelder. Et viktig mål for barnehagen bør være å legge til rette for, og finne aktiviteter som fremmer motoriske ferdigheter, slik at alle barn får mulighet til å utvikle seg, og til å føle at de mestrer. Å oppleve mestring kan gi bevegelsesglede, bedre selvfølelse og motivasjon for å utfolde seg fysisk. Bevegelsesglede vil si at det er gøy å bevege seg for bevegelsens egen skyld. Barnehagens bevegelsespraksis Ulike barnehager har ulik bevegelsespraksis. Med bevegelsespraksis menes det aktivitetstilbud den enkelte barnehage tilbyr barna. For å kunne jobbe målrettet med fysisk aktivitet og bevegelse i barnehagen er det viktig å danne seg et bilde av dagens bevegelsespraksis i egen barnehage 1. Natur, nærmiljø og barnehagens eget uteområde kan være særlig egnet for bevegelse og fysisk aktivitet. Barn er mer fysisk aktive ute enn inne, men å være ute er ingen garanti for at alle barn er aktive. Noen barn ser muligheter på egen hånd, og har en egenmotivasjon for bevegelse. Andre barn trenger mer oppmuntring fra voksne. Barns aktivitetsnivå i barnehagen henger sammen med de ansattes kunnskap, bevissthet, holdninger, interesser, og hva de prioriterer. Barnehagens ansatte har derfor en viktig rolle for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede hos alle barn. Strategisk arbeid med aktivitet og bevegelse i barnehager Når man skal jobbe med aktivitet og bevegelse i barnehager må man sette seg mål for hvor man vil, og tiltak for hvordan man skal komme dit. Mål og tiltak må komme tydelig fram i planarbeid i barnehagen. 1 Arnesen m.f.l Bevegelsesglede i barnehagen. Oslo Kommuneforlag. 9

10 Helsestasjoner Tverrfaglig samarbeid er viktig for å ivareta barna og deres helse. Den viktigste samarbeidsparten til barnehager er familien. Helsestasjonen er en annen viktig samarbeidspartner. En viktig oppgave for helsestasjonene er å følge og vurdere barnets utvikling. I helsestasjonen følges blant annet veiing og måling av barnet, spising, kosthold, samt den fysiske og motoriske utvikling. Helsestasjonen samarbeider med andre, både frivillige og offentlige instanser, om lokale tiltak og utviklingsarbeid. De henviser familier til annen instans dersom barnet og foreldrene har fysiske, sosiale eller psykiske utfordringer, og bidrar til at familien får tilbud fra riktig hjelpeinstans. Helsestasjonstjenesten er et gratis og frivillig forebyggende og helsefremmende tilbud som retter seg mot alle barn og foreldre fra svangerskapet til barnet fyller 5 år. Samarbeid mellom barnehage og helsestasjon Barnehager har viktig kunnskap og erfaring om barnets fungering og utvikling i en naturlig og sosial setting. Helsestasjoner har kunnskap om barns generelle fysiske- og psykiske helse og utvikling, og forebyggende tiltak. Et samarbeid mellom barnehager og helsestasjoner som har kompetanse på ulike områder vil også gagne barns trivsel, utvikling og læring. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal bidra til brobygging og tverrfaglig samarbeid mellom sektorene. 10

11 Ti nasjonale sentre Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er ett av ti nasjonale sentre som alle har nøkkelroller innenfor ulike satsingsområder for å utvikle kvaliteten på opplæringen. De nasjonale sentrene lager innenfor hver sine områder forskningsbaserte og kvalitetssikrede ressurser for barnehager og skoler som er gratis tilgjengelig og ofte nettbaserte. Sentrene er plassert geografisk ulike steder i Norge og er knyttet til forskjellige utdanningsinstitusjoner. Du kan lese mer om de andre ni nasjonale sentrene på udir.no Kunst- og kultursenteret Universitetet i Nordland, Bodø Bodø Skrivesenteret Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim Nynorsksenteret Høgskolen i Volda Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA), Høgskolen i Bergen Bergen Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger Stavanger Lesesenteret Universitetet i Stavanger Trondheim Volda Oslo Halden Mattematikksenteret NTNU, Trondheim Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO), Høgskolen i Oslo Naturfagsenteret Universietet i Oslo Fremmedspråksenteret Høyskolen i Østfold, Halden 11

12 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Matglede - måltid - inkludering - motorisk mestring - bevegelsesglede Foto: Brian Holmedal, Johner.se Senterets ansatte har tverrfaglig kompetanse og erfaring innenfor temaene mat, helse og fysisk aktivitet. Du finner en nærmere presentasjon av alle de ansatte på: mhfa.no/om/ansatte På nettsidene våre finner du ressurser og informasjon som er relevant for senterets ulike målgrupper. Dette er blant annet praktiske verktøy, erfaringsbaserte eksempler fra barnehager, nasjonale retningslinjer og anbefalinger, samt ny forskning og relevant litteratur innen senterets fagområder. mhfa.no Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Postboks 7030, 5020 Bergen post@mhfa.no