Leirfjord kommune Utvalg: Plan- og næringsutvalget Møtested: Lihøve Møtedato: 21.01.2016 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Plan- og næringsutvalget. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon 75 07 40 00. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 12/793 GBNR 062/002 - EFFEKTUERING AV VARSLET ULOVLIGHETSOPPFØLGING 2/16 14/727 GBNR 040/004 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM 3/16 15/700 GBNR 049/011 - DISPENSASJON FRA 100 METERSONEN TIL SJØ- OG VASSDRAG 4/16 00/964 GBNR 101/023 OG 101/084 - VEI 5/16 15/1022 GBNR 054/005 - TILBYGG NAUST Leirfjord, 13.01.2016 Roy-Åge Edvardsen Nestleder
Sak 1/16 GBNR 062/002 - EFFEKTUERING AV VARSLET ULOVLIGHETSOPPFØLGING Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 062/002 Arkivsaksnr.: 12/793-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Plan- og næringsutvalget 21.01.2016 Innstilling: Med bakgrunn i brudd på driveplikt etter jordloven 8 andre ledd, anmoder Leirfjord kommune Fylkesmannen i Nordland om å utstede tvangsgebyr til eier av gnr 62 bnr 02 i Leirfjord kommune, i henhold til jordloven 20, jf. 19 i samme lov. Saksutredning: Bakgrunn Leirfjord kommune startet i 2010 et prosjekt for oppfølging av driveplikt etter jordloven. Prosjektet er igangsatt som en konsekvens av jordlovsendringen av 01.07.2009. Sommeren 2010 ble det sendt brev til alle eiere av landbrukseiendom i Leirfjord kommune hvor det blant annet ble informert om endringer i jordloven og herunder driveplikt og krav som settes for at denne skal være oppfylt. Våren 2011 ble det på nytt sendt brev til alle landbrukseiendommene. Dette brevet tok kun for seg driveplikt etter jordloven og de rettigheter og plikter som følger med å eie en landbrukseiendom. 04.07.2012 ble det sendt ut varsel om ulovlighetsoppfølging til de 13 største eiendommene som fortsatt ikke hadde ordnet opp i forhold knyttet til driveplikt, heriblant gnr 62 bnr 02. Eier av gnr 62 bnr 02 svarte ikke på denne henvendelsen. Leirfjord kommune varslet på nytt ulovlighetsoppfølging 20.05.2014. Eier tok da kontakt og opplyste av jorda er i drift og at den drives etter gammel avtale som fornyes med ett år av gangen. Leirfjord kommune, ved saksbehandler, opplyste på telefon at dette ikke er godt nok i henhold til jordloven, og at det måtte inngås ny avtale på minimum 10 år eventuelt søkes om fritak fra driveplikten. Leirfjord kommune har ikke mottatt avtale om leie av jord for behandling, og sendte ut nytt varsel om ulovlighetsoppfølging 01.12.2015. Saksbehandler har vært i kontakt med eier flere ganger på telefon, og i person etter dette. Eier sier at hans intensjon er at eiendommen skal drives etter lovverket men at han ønsker å sette seg bedre inn lovverket før eventuell avtale inngås. Siste frist for å gjøre rede for hvordan driveplikten er tenkt oppfylt ble satt til 14.12.2015. Side 2 av 20
Sak 1/16 Av de 13 eiendommene som fikk varsel om ulovlighetsoppfølging, har 11 ordnet opp i forholdene knyttet til driveplikt etter jordloven. Gnr. 62 bnr. 02 er den største eiendommen, av de 2 gjenstående, som ikke har ordnet opp i forholdene knyttet til driveplikten. Eiendommen er registrert med 69,1 dekar fulldyrket areal og 7,7 dekar innmarksbeite. Lovgrunnlag Jordloven 19 Tilsyn Kommunen og Fylkesmannen fører tilsyn med at føresegnene i 8, 9, 10, 11 og 12 vert haldne. Jordloven 8 Driveplikt Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd. Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter. Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år. 8a Fritak frå driveplikt Departementet kan etter søknad gi fritak frå driveplikta etter 8 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg leggjast vekt på søkjaren sin livssituasjon. 20 Tvangsgebyr For å sikre at reglane i 8, 9, 10, 11 og 12 eller vedtak etter desse paragrafane vert gjennomført, kan departementet påleggje den ansvarlege tvangsgebyr. Tvangsgebyr kan fastsetjast når brot mot lova sjølv eller vedtak etter lova er oppdaga. Tvangsgebyret kan innkrevjast frå den frist departementet har sett for retting av tilhøvet. Tvangsgebyr kan og fastsetjast på førehand. Det kan fastsetjast at tvangsgebyr aukar så lenge det ulovlege tilhøvet varer ved, eller at det forfell for kvart brot. Tvangsgebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. Rundskriv M-3/2011 Driveplikten etter jordloven 5.2 Sanksjoner ved brudd på driveplikten Side 3 av 20
Sak 1/16 Dersom jordbruksareal ikke blir drevet, kan kommunen etter jordloven 8 tredje ledd gi pålegg om å leie bort jorda for en periode av inntil 10 år, at jorda skal plantes til med skog eller tiltak av hensyn til kulturlandskapet. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av eiendommen for inntil 10 år. Videre kan Fylkesmannen etter jordloven 20 pålegge tvangsgebyr dersom bestemmelsene i 8 ikke overholdes. Slike pålegg er et alternativ eller supplement til pålegg om tiltak etter 8 tredje ledd. Hvilke midler kommunen i tilfelle vil gripe til, må vurderes fra sak til sak. Dersom bruddet på driveplikten bare gjelder vilkårene for bortleie i 8 annet ledd, er bestemmelsens tredje ledd ikke anvendelig. I slike tilfeller er det pålegg om tvangsgebyr etter 20 som er det aktuelle virkemiddelet. Vurderinger Eier opplyser på telefon, og i person, at arealene er i drift, og at han leier ut arealene etter en gammel avtale som fornyes med ett år av gangen. Avtalen ble inngått mellom eier far og leietaker i 1996. Avtalen er på femten år og fornyes etter dette med ett år av gangen. Jordlovens 8 tredje ledd, om kommunens mulighet til å leie ut arealene på vegne av grunneier, kommer derfor ikke til anvendelse. Eneste virkemidlet som da gjenstår er å anmode Fylkesmannen om å utstede tvangsgebyr etter 20. Størrelse og utforming av tvangsgebyr får være opp til Fylkesmannen å avgjøre. Leirfjord kommune ser på dagbøter som et godt alternativ for hurtig å få på plass en løsning. I saker hvor kommunen selv har myndighet til å utstede dagbøter, viser det seg at varsel om dagbøter, med en gitt frist, ofte er nok til å få ordnet opp i forholdene saken gjelder. Vedlegg: Orientering til eiere av landbrukseiendom i Leirfjord kommune 01.07.2010 Orientering til eiere av landbrukseiendom i Leirfjord kommune 31.05.2011 Varsel om ulovlighetsoppfølging 04.07.2012 Varsel om ulovlighetsoppfølging 20.05.2014 Varsel om ulovlighetsoppfølging 01.12.2015 Gårdskart for eiendommen gbnr 62/02 Side 4 av 20
Sak 2/16 GBNR 040/004 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM Saksbehandler: Petter Turmo Arkiv: GBNR 040/004 Arkivsaksnr.: 14/727-7 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 157/15 Rådmannen 03.09.2015 2/16 Plan- og næringsutvalget 21.01.2016 Innstilling: Søknad om 1000m 2 fritidseiendom på LNF-1 område godkjennes etter Plan- og bygningsloven 20-1m. Dispensasjon etter Plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2 innvilges. Det forutsettes at tomten gis tinglyst vegrett enten med påskrift i skjøte eller annet dokument, jfr. PLB 27-4 Saksutredning: Originalvedtak: Hjemmelshaver av gbr. 40/4 Arnt Willy Teigen, søker om fradeling av 1 tomt til fritidshus. Omsøkt tomt ligger på LNF-1 område i kommuneplanens arealdel, vedtatt i kommunestyret 26.11.03, sak 98/03. Fradeling og bygging er ikke tillatt dersom det ikke har direkte tilknytning til jord- og skogbruk eller annen stedbunden næring. Leirfjord kommune ser ingen grunn til at fradeling skal nektes, og godkjenner søknad med forbehold om at høringsparter kan komme med innspill som kan gi endret saksutfall. Vurdering etter naturmangfoldloven: Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og det er ingen registreringer. Det er gjort vurdering ut fra naturmangfoldloven. I henhold til naturmangfoldlovens 7 er søknaden vurdert etter lovens 8-12. Leirfjord kommunes vurdering er at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i denne saken Plan og bygningsloven: Side 5 av 20
Sak 2/16 19-1. Søknad om dispensasjon «Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.» 19-2. Dispensasjonsvedtaket «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.» 20-1.Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene «m) Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova.» 27-4. Atkomst «Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova 40 til 43. Dersom vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift, kan kommunen godta en annen ordning.» Landbruk: Landbrukssjefen har ingen innvendinger mot fradelingen Det er gjort vurdering etter naturmangfoldloven Side 6 av 20
Sak 2/16 Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og det er ingen registreringer. Det er gjort vurdering ut fra naturmangfoldloven. I henhold til naturmangfoldlovens 7 er søknaden vurdert etter lovens 8-12. Leirfjord kommunes vurdering er at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i denne saken Offentlige høringsparter Statens vegvesen har i brev datert 5.6.2014 gitt tillatelse for utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Fylkesvei 212. Fylket har uttalt at de ikke motsetter seg fradelingen. Og har dermed ingen innsigelser. Det er derimot gjort klart, at dersom kulturminner skulle oppdages under bebyggelse av tomt, skal dette rapporteres straks. Søkers begrunnelse: Søker har begrunnet fradelingen med følgende punkter: - Fradelingen er et ledd i oppgjør på farsarv og er kompensasjon for overtagelse av odelsgård. - (det er søster til grunneier som er tiltenkt den fradelte tomten) - Tomten ligger inntil allerede godkjent hyttefelt på gnr. 40 bruksnr. 8. - Det er lite/ingen allmenn ferdsel på tomtearealet - Statens vegvesen har gitt rett til utvidet bruk av avkjørsel fra Fylkesveien og det vil bli gitt veirett over gnr 40/4 til tomten. Konklusjon: Tomten plasseres inntil to eksisterende tomter som ble fradelt i 2013 Sak 13/31. Den vil plasseres tett mot eksisterende hyttefelt slik at det i følge Leirfjord kommuner ikke vil oppstå nevneverdige konsekvenser for tilgjengelighet, helse, miljø og sikkerhet. Miljødirektoratets naturbase viser ingen registreringer. Tomtens tenkte plassering mot eksisterende hytteområde, bidrar til at man unngår spredt bebyggelse. Det er lite ferdsel eller ingen på tomtearealet. Statens vegvesen har gitt tillatelse for utvidet bruk av avkjørsel til fylkesveg, og det vil bli gitt vegrett over 40/4 til tomten. Fordelene vil etter vurdering fra Leirfjord kommune, være større enn ulempene ved å fradele tomten slik den er omsøkt. Og en bør kunne gis dispensasjon fra dele- og byggeforbudet innenfor LNF-1 område. Søknad godkjennes. Side 7 av 20
Sak 2/16 Vedlegg: Situasjonskart Uttalelse fra fylket Tidligere sak Side 8 av 20
Sak 3/16 GBNR 049/011 - DISPENSASJON FRA 100 METERSONEN TIL SJØ- OG VASSDRAG Saksbehandler: Petter Turmo Arkiv: GBNR 049/011 Arkivsaksnr.: 15/700-5 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 203/15 Rådmannen 09.11.2015 3/16 Plan- og næringsutvalget 21.01.2016 Innstilling: Omsøkt arealoverføring på ca. 180m2 til gbr. 49/11 som berører eiendommene: gbr.51/12, gbr.49/8 og gbr.51/7 godkjennes etter Plan- og bygningsloven (PBL) 20-1m. Leirfjord kommune stadfester at det ikke er reguleringsplan for området, men i kommunedelplanen for Leines er det avsatt til boligformål. Arealet det søkes om ligger innenfor 100-metersonen for sjø- og vassdrag. Dette krever dispensasjonssøknad jfr. PBL 19-1. Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og det er ingen registreringer. Saksutredning: Plan- og bygningsloven: 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. 11-11 nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter 11-11 nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.» 19-1. Søknad om dispensasjon Side 9 av 20
Sak 3/16 «Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.» Offentlig høringspart: Fylket har ikke kommet med innsigelser eller uttalelser på fradelingen. Dette betyr at de ikke motsier seg arealoverføringen. Søkers begrunnelse: Søker begrunner fradelingen med at tomten har en ugunstig utforming slik den er registrert i matrikkelen. Tomtegrensen ligger ca.45m fra sjøen, og at det er et til dels noe ulendt og vanskelig terreng ned mot havet. Konklusjon: Det ingen registreringer angående reindrift i tilknytning til denne fradelingen. Eller annet som kommer fram av Miljødirektoratets naturbase. Eiendommen har per i dag en ugunstig utforming i matrikkelen og kan slik dagens situasjon er, legge grunnlag for fremtidige uenigheter. Dermed anses en retting av dette gjennom arealoverføring som gunstig. Totalvurderingen fra Leirfjord kommune faller på at fordelene med en fradeling er klart større enn ulempene. Og at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Side 10 av 20
Sak 3/16 Saken godkjennes. Vedlegg: Situasjonskart, dagens utforming og ønsket utforming Side 11 av 20
Sak 4/16 GBNR 101/023 OG 101/084 - VEI Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 101/084 Arkivsaksnr.: 00/964-12 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Plan- og næringsutvalget 21.01.2016 Innstilling: 1. Med henvisning til Plan- og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra Pbl. 1-8, Kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Adkomstvei tillates ikke utvidet eller oppgradert i det vesentlige fra dagens standard. Løpende vedlikehold for å opprettholde dagens standard kan utføres. 4. Ferdigattest gis herved etter anmodning fra ansvarlig søker og på grunnlag av fremlagt dokumentasjon; jfr. Plan- og bygningsloven (Pbl.) 21-10 og Forskrift om byggesak 8-1. a. Med bakgrunn i fremlagt dokumentasjon kjenner kommunen ikke til forhold som strider mot vilkårene i byggetillatelsen, eller gjeldende bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. b. Det forutsettes at fremlagt dokumentasjon gir et korrekt bilde av realitetene i byggeprosess og sluttresultat. Det forutsettes at produkter som er benyttet i byggverket innehar nødvendig produktgodkjenning, at produktet tilfredsstiller gjeldende norske forskriftskrav og at produktsertifikatet samsvarer med de produktene som faktisk har blitt montert. c. Byggverket, eller deler av det, må ikke tas i bruk til annet formål enn det byggetillatelsen forutsetter. Bruksendring regnes som et eget tiltak etter Plan og bygningsloven, og krever særskilt tillatelse. Saksutredning: Saken omhandler søknad om anlegging av adkomstvei til fritidseiendom. I praksis dreier saken seg om avklaring av offentligrettslige forhold knyttet til nevnte vei, da denne har vært etablert og i bruk et antall år allerede. Søknad er gjort uten ansvarsrett. En eventuell tillatelse burde for øvrig også inneholde en ferdigattest, siden tiltaket allerede er gjennomført. Eiendommen ligger i Levang, ved fergeleie, på sørsiden av FV17. Side 12 av 20
Sak 4/16 Området er regulert i plan «Levang bolig- og industrifelt». Areal som berøres av tiltaket er delvis regulert til «kjøreveg», delvis til «boliger» og delvis til «Friområde - park, turveg, lekeplass». Søker anfører gjennom sin advokat følgende: Det foreligger rettighet til å føre vei over GBNR 101/023, tinglyst 24.08.1992. Da rettighet ble tinglyst var allerede vei etablert. Vei framkommer på kommunale kart fra 1975. Det er således ikke snakk om oppføring av et nytt byggverk. Ved salg av GBNR 101/084 i 1992, har hjemmelshaver til GBNR 101/023 gitt sivilrettslig tillatelse og har derved fraskrevet seg rett til å nekte tiltakshaver å søke om tiltaket. Det er ikke lagt særskilt til rette for at allmennheten skal benytte seg av området. Allmenhetens interesser i området er således av begrenset omfang og vil ikke bli berørt av tiltaket. En av hjemmelshavere til GBNR 101/084 er avhengig av kjørbar adkomstvei til eiendommen av helsemessige årsaker Rimelighetshensyn tilsier at veien tillates etablert, da veirett foreligger og veien har vært etablert og i bruk i en årrekke. Hjemmelshaver til GBNR 101/023 har protestert mot tiltaket, delvis i egen epost og delvis gjennom sin advokat. Det anføres følgende: Tiltakshaver har ikke de privatrettslige rettigheter som forutsettes for å kunne søke om tiltaket. I motsetning til hva tiltakshaver hevder, så har det «aldri vært noen vei over området ei heller aldri vært omsøkt eller godkjent noen vei over området.» Tiltakshaver har ikke varslet naboer, slik Plan- og bygningsloven krever. Det er registrert rødlistede fuglearter på GBNR 101/023. Det henvises til brev fra kommunen om dette i annen sak hvor hjemmelshaver til eiendommen er part. (Arkivsaksnr. 15/600) I denne sak ble søknad om utskilling av nausttomt avvist. Nabo mener oppføring av naust og anlegging av vei vil være «like inngripende på eiendommen» og «like skadelig for naturmangfoldet». Det anføres at forvaltningsrettens prinsipp om lik behandling av like saker må gjøres gjeldende og at søknad derfor må avslås. Lenke til kart: http://tinyurl.com/gbnr101-084 Vurderinger: Angående privattrettslige rettigheter Plan- og bygningloven 21-6 sier følgende: «Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige Side 13 av 20
Sak 4/16 rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.» Med bakgrunn i foreliggende tinglyst rettighet, bruk som uomtvistelig strekker seg tilbake til 1992 og foreliggende innspill fra begge parter, framstår det som tydelig for kommunen at det ikke er grunnlag for å hevde at «det framstår åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter». Det er åpenbart at det er uenighet mellom partene hvorvidt rettighetene tilsier at tiltaket kan omsøkes og gjennomføres, men all den tid loven fastslår at en eventuell tillatelse ikke innebærer en avgjørelse av privatrettslige forhold, er det ikke grunnlag for å avvise saken. Kommunen er av den oppfatning at det er av allmennhetens interesse å få avklart sakens offentligrettslige side. Angående varsling av naboer Plan- og bygningsloven 21-3, 1. og 2. ledd sier følgende: «Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates.» «Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere. Kommunen kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom den finner at vilkårene for unnlatt varsling ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at andre eiere eller festere enn de som er nevnt i første ledd, skal varsles.» Avklaring av offentligrettslig status knyttet til adkomstvei som beviselig har eksistert i over 20 år er et tilfelle av tiltak som kan sies å «ikke, eller i liten grad» berøre naboers og gjenboeres interesser. I den grad noen blir berørt, vil dette være eier av GBNR 101/023. Som det framkommer av brev fra tiltakshavers representant og av foreliggende tilsvar og protest har eier av GBNR 101/023 blitt varslet om tiltaket og blitt gitt anledning til å uttale seg. Det er med andre ord på den bakgrunn ikke grunnlag for å utsette realitetsbehandling av saken. Angående forhold til arkivsaksnummer 15/600 Nabo viser til vedtak om avslag fattet på søknad om utskilling av nausttomt og hevder at foreliggende søknad må behandles likt med denne. Det ble i søknad om utskilling av nausttomt, den 28.07.2015, i sak nr. 143/15 etter delegert myndighet fattet følgende vedtak: «Omsøkt fradeling av ca.200 m2 tomt til naust fra gnr. 101/23 er avslått i henhold til Plan- og bygningsloven 1-8, 11-6, 19-2 og 20-1. Side 14 av 20
Sak 4/16 Fradelingen er ønsket på båndlagt område for friluftsliv etter kommuneplanens arealdel over Levangsvågen, innenfor 100 metersonen langs sjø. «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» jfr. PBL 1-8. Direktoratets naturbase er undersøkt og det merkes at det er observert rødlistede arter innenfor nevnte friluftsområdet, dette gjelder Actitis hypoleucos og Larus canus. Etter vurdering i henhold til Naturmangfoldlovens 7 er søknad vurdert etter lovens 8-12. Saksbehandlers vurdering er at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å underbygge avslaget i denne saken. Området er ønsket bevart på bakgrunn av naturmangfoldet og allmenn tilgjengeligheten.» Som vi kan lese av vedtaket er det både hensynet til naturmangfold og allmenntilgjengeligheten som er avgjørende faktorer for avslaget. GBNR 101/023 består av 4 separate teiger. De to ovennevnte sakene er knyttet til to forskjellige teiger. Teigen hvor det ble søkt utskilt nausttomt ligger på andre siden av Levangsvågen, 1 km i luftlinje fra foreliggende sak, i et område som i Kommuneplanens arealdel er båndlagt etter Friluftsloven. I dette området har det de siste årene vært trykk for å få bygd en rekke naust og allmennhetens interesser er under økende press. Det er med andre ord et tiltak som i det vesentlige skiller seg fra foreliggende søknad, i et område som er underlagt en helt annen regulering og hvor både hensynet til naturverdier og hensyn til allmennhetens tilgjengelighet gjør seg gjeldende med en helt annen tyngde. Saksbehandler anser det derfor slik at det ikke er noe grunnlag for å vise til forvaltningsrettslige prinsipp om likebehandling i denne saken. Forhold til Strandsonen Gjeldende plan er fra 1989. Plan- og bygningslovens 1-8 er dermed å anse som gjeldende for området. Plan- og bygningslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» I tillegg har Kommuneplanens arealdel en lignende bestemmelse om byggegrense på 100 meter fra sjø og vassdrag. Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med bestemmelsen. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra disse bestemmelsene for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Forhold til gjeldende reguleringsplan Side 15 av 20
Sak 4/16 Areal som berøres av tiltaket er delvis regulert til «kjøreveg», delvis til «boliger» og delvis til «Friområde - park, turveg, lekeplass». Å oppføre adkomstvei på areal avsatt til kjøreveg og bolig er uproblematisk. Gjeldende reguleringsbestemmelser sier følgende om tiltak i område regulert til «Friområde»: «I friområdene kan ikke tillates oppført bygningsmessige konstruksjoner». Kjørbar vei er i denne sammenheng å anse som en bygningsmessig konstruksjon og tiltakshaver er følgelig avhengig av at det gis dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl. 19-2. Pbl. 19-2 sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynet bak bestemmelsene Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Hensynet bak å regulere et område til «Friområde - park, turveg, lekeplass» er i denne sammenheng å sikre sammenhengende grøntdrag i planområdet. At området er tenkt benyttet til friluftsliv og rekreasjon for allmennheten er mindre sannsynlig, da planområdet ellers er omringet av mer attraktiv og lett tilgjengelig natur og rekreasjonsområder. Saksbehandler kan ikke se at det er særskilte allmenne interesser som vil bli svekket om tiltaket realiseres. Grøntdraget vil heller ikke svekkes om veiens tekniske tilstand holdes på samme nivå som i dag. På den bakgrunn er det ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene som det søked dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Fordeler og ulemper Blant fordelene om tiltaket gjennomføres kan man nevne tilgjengelighet til en etablert fritidseiendom, herunder særskilt for dagens eier viss helse nødvendiggjør kjøreadkomst til fritidsboligen. Kjøreadkomst til fritidsboliger er i dag gjengs standard og er med på å øke bruk, noe som i et folkehelseperspektiv er av stor samfunnsmessig nytte. Side 16 av 20
Sak 4/16 Den eneste synlige ulempen som kan sies å være tydelig er for eier av GBNR 101/023, som hevder seg ulempet om tiltaket blir gjennomført. Derimot er det på det rene at tinglyst rettighet til å føre vei over eiendommen er gitt, og eventuelle vurderinger knyttet til ulempe for eier av GBNR 101/023 skulle vært gjort før rettighet ble gitt. Om ulempe var av betydning kunne eier unnlatt å gi rettighet, noe som ikke ble gjort. På den bakgrunn er det grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjon kan anses som «klart større» enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens 8-12. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed innvilges. For å sikre at reguleringsplanens hensyn om sammenhengende grøntdrag ikke svekkes, burde det stilles vilkår til teknisk utforming av adkomstvei. Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert 13.10.2015 E-post fra eier av GBNR 101/023, datert 18.10.2015 Brev fra eier av GBNR 101/023s juridiske representant, dater 27.11.2015 Melding om vedtak, sak 15/600, datert 28.07.2015 Økonomisk kart, est. oppdatert 1975 Gjeldende reguleringsplankart Side 17 av 20
Sak 5/16 GBNR 054/005 - TILBYGG NAUST Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 054/005 Arkivsaksnr.: 15/1022-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Plan- og næringsutvalget 21.01.2016 Innstilling: 1. Med henvisning til Plan- og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra Pbl 1-8 og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 4. Med henvisning til Pbl. 21-9 bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad renovering av og tilbygg til eksisterende naust. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger i Tømmervika, rett vest for Hundsneset. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel satt som «uregulert» i påvente av kommunedelplan for Leland. Lenke til kart: http://tinyurl.com/gbnr054-005 Vurderinger: Plan- og bygningeslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med bestemmelsen. I tillegg har Kommuneplanens arealdel en likelydende bestemmelse om byggegrense fra sjø og vassdrag. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra disse bestemmelsene for å kunne gjennomføre Side 18 av 20
Sak 5/16 omsøkt tiltak. Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Forholdet til statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien Områder med mindre press på arealene. For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Hva gjelder allmenne interesser i området oppfattes disse å være av meget begrenset karakter. Eiendommen er allerede bebygd med naust, og en utvidelse av dette vil ikke medføre noen ytterligere privatisering av området. Småbåtferdsel trekkes fram i kommuneplanen som ønskelig, og om noe vil omsøkt tiltak styrke denne. Omsøkt tiltak vil i tillegg tilrettelegge for fritidsfiske og er således i tråd med retningslinjene. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om søknaden innvilges. Fordeler og ulempe Om man tillater tiltaket vil det gjøre det lettere å benytte området til det formålet som det allerede har vært benyttet til i lang tid. Det vil også tilrettelegge bedre for fritidsfiske og ferdsel på sjø. All den tid det er vanskelig å identifisere spesifikke ulemper er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Side 19 av 20
Sak 5/16 Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens 8-12. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed innvilges. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, udatert Tegninger Situasjonskart Side 20 av 20