Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen. Pro: - Stabilitet for eksporterende- og importerende bedrifter. Stabile rammevilkår ved handel med land vi har fast valutakurs mot. Con: Øker faren for finansielle kriser om enkelte spekulerer på områder hvor de er avhengig av garantien om faste valutakurser. Kan oppleve store svingninger i valutaforholdet med land vi ikke har fast valutakurs mot, og da manglende verktøy( rentepolitikk ) for stabilisere disse svingningene. Flytende valutakurs Ved flytende valutakurs, slik Norge har, vil kursen gjenspeile tilbuds- og etterspørselsforhold i det internasjonale valutamarkedet. Kronekursen gir da uttrykk for den internasjonale verdien av norske kroner. Pro: - Sentralbanken vil fritt kunne justere rentenivået for å påvirke valuta og inflasjon. Renten vil f.eks settes opp om inflasjonen overstiger 2,5 %(Norges inflasjonsmål), motsatt om inflasjonen er under 2,5 %. - Valutakursen representerer likevektspunktet mellom tilbud- og etterspørsel etter et lands valuta, på sikt vil dette representere likevektspunktet for eksport/import. - Staten trenger ikke kjøpe og selge landets pengeenhet for å holde valutakursen stabil og slipper da å sitte med store valutareserver og slipper store transaksjonskostnader. - Staten kan føre en ekspansiv økonomisk politikk uten å måtte ta hensyn til virkningen på utenriksøkonomien. Her skjer utjevningen automatisk.
- Staten kan bruke pengepolitikken til å korrigere økonomiens utvikling. En ekspansiv pengepolitikk senker renten innenlansk, depresierer dermed valutaen og styrker konkurranseevnen. Rentesenkning og depresieringen vil kunne få fart på landets økonomi. - Man unngår store «spekulasjonsbølger mot landets valuta. - Flytende valutakurs kan hindre importert inflasjon. Stiger prisnivået ute, vil dette styreke (appresiere) valutaen hjemme slik at prisnivået i hjemlandet ikke endres. Kilder: http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2889/3/valutasystemer/styrt-flyting--- Dirty-float.html http://www.norgesbank.no 2) Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd Realøkonomi handler om realøkonomiske forhold som ressurser og produkter, tilbud og produksjon av produkter og etterspørselen etter disse varene. En handelsbalanse i underskudd betyr at vi importerer mer enn vi eksporterer, som igjen er et resultat av realøkonomiske forhold. Grunner til ubalanse oppstår bl.a. ved et høyt kostnadsnivå i landet som gjør varene dyre for andre land å kjøpe, lavere etterspørsel etter enkelte varer, manglende produksjon av enkelte varer. Et ferskt eksempel vil være utvinningen av skifergass i Amerika som vil senke etterspørselen etter norskprodusert gass som i tillegg er dyrere å utvinne, i statsbudsjettet har myndighetene allerede budsjettert med et gitt inntektsnivå som nå møter en sterk utfordring. Statsbudsjettet blir påvirket av denne balansen i tillegg til realøkonomien, i disse tider har myndighetene stimulert økonomien med hjelpepakker, store summer har blitt pøst ut i samfunnet i et forsøk på å øke produksjonen, i tillegg så øker det offentlige utgiftene i tider som nå med arbeidsløshet og lignende, når produksjonen er lav og de offentlige utgiftene høye vil vi få ubalanse.
3) Landet har også opplevd tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute. Når kapitalflukten øker til tross for de dårlige investeringsmulighetene ute så tyder dette på et tillitsproblem. Selv om landet har høye renter så er risikoen fortsatt så stor at ingen vil investere, man blir ikke i stor nok grad kompensert for den risikoen man tar. Et eksempel er Island hvor rentene er økende, men tilliten myndighetene på Island er lav og faren for en konkurs er overhengende. Kapitalflukten vil føre til tap av velstand, hvis kapitalflukten fortsetter lenge nok vil dette kunne følges av en depresiering av landets valuta. Kilde: Mishkin Ninth Edition, p.435 4) Nå må skattebetalerne bære hele risikoen på lån på 100 milliarder i et usikkert boligmarked. Når en bank går mot konkurs vil dette implisere store deler av befolkningen og deres sparepenger, dette gir myndighetene incentiv til å overta eierskap for å sikre videre drift. Når dette skjer vil myndighetene også overta gjelda og fordringene til den aktuelle banken, om denne banken sitter inne med råtne lån som kanskje ikke innfris vil dette gå utover skattebetalernes penger og deres avkastning på disse i form av mindre utbygging av veier, utdanning, infrastruktur osv. I et usikkert marked vil sjansen for et kraftig verdifall i lånenes sikkerhet(boligene) være stor. 5) Jeg kan faktisk ikke huske en tilsvarende reprising av kredittpapirer. Ved renteendringer vil vi få en reprising av kredittpapirer, går renta opp vil innehavere av kredittpapirer tape penger, prisen på kredittpapirene vil imidlertid gå opp om renta går ned. Renta var høy ut i 2008 før finanskrisa slo til og rentene gikk nedover da etterspørselen etter penger gikk ned igjen. Vist ved formel:
Reprisingen kommer ved en endring r( = markedsrenten på obligasjoner med lik risiko ) Alle renter øker i forhold til styringsrenta, i tillegg øker marginpåslaget med usikkerheten som rår i markedet. Kilde: http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1360367.ece 6) Regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby en pakke med skattelette som et bidrag i lønnsoppgjøret, sier Husbær. Hvordan blir lønnsoppgjøret i år? Arbeidstakere har hatt sterke kort på hånda de siste år og gjennomført tøffe forhandlinger, nå har arbeidsledigheten økt noe, men kanskje ikke nok..? Det regjeringen og bedriftene er engstelige over er nettopp et kraftig lønnsoppgjør, økte lønninger gir økt prispress som igjen presser sentralbanken til å sette opp renta for å holde inflasjonsmålet på 2,5%. I resten av Europa er det fortsatt lav rente uten tungtveiende grunner for å øke denne og dette skaper problemer for den norske sentralbanken som har incentiver til å øke renta. Dette vil de drøye i det lengste for å ikke presse prisen på norske penger i været da dette også vil skape(om enda ikke mer enn et kraftig lønnsoppgjøret) problemer for den norske eksportnæringa. 7) For ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk kan gjøre videre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter. Med en ekspansiv finanspolitikk menes økning i statens utgifter og/eller reduksjon i skatteinntekter og ekspansiv pengepolitikk vil medføre lavere rente eller en økning i pengemengden. Ved skattelette eller lønnsøkning vil vi oppleve prispress med inflasjon og dette vil føre til høyere rente(som botemiddel) og deretter en økning i valutakursen. Om man opererer med fastkurs på valuta vil myndighetene da være nødt til operere med handel av valuta for å motvirke rentevirkningene. En ekspansiv pengepolitikk medfører deprisiering på kort sikt, men en apresiering på lang sikt, noe som krever tilegning av store valutareserver. Klarer de ikke dette må det skje en revaluering av kursen noe som svekker næringslivets konkurransevene ovenfor utlandet.
Forbered et innlegg på 5 minutter hvor du tar stilling til følgende punkter: Hvilke problemer oppstår på grunn av fast valutakurs? Finanspolitikken eneste virkemiddel Hvilke utfordringer står finansiell sektor overfor? Hvilke virkemidler bør sentralbanken og regjeringen sette i verk for å unngå en finansiell krise og realøkonomisk negativ vekst? Ved fast valutakurs vil man kun ha finanspolitikken som virkemiddel og man går glipp av ønskede virkninger ved endring av for eksempel rentesettingen. Det vil gå med store ressurser i justering av pengemengden, som er nødvendig for å hensynta fastkursen. Om vi har et fastkurssytem opp mot f.eks Euro, så vil pengepolitikken denne valutaen påvirkes av styre vår valuta og vi blir passasjerer uten påvirkningskraft. Euro n kan som alle andre valutaer bli svært volatil og vi kan oppleve store problemer med handelen overfor valuta uten tilknytning til Euro. Staten mister også muligheten til å kjøre en ekspansiv politikk uten å måtte ta til virkningen på utenriksøkonomien. Den finansielle sektoren opplever tilbakeholdenhet og usikkerhet, langt fra den perfekte verden med asymmetrisk informasjon. Det er dyrt å låne penger om man i det hele tatt får låne, aktører vet ikke hvilken gjeldsbase motparten sitter med og fremtiden er svært vanskelig å predikere. Regjeringen har allerede stimulert markedet med en ekspansiv politikk, men usikkerheten i finansiell sektor er fremdeles tilstede, aktører tør ikke å sette penger i banken og tilbudet på lån blir derfor mindre og dyrere.
Regjeringen bør innføre garantiordninger, utover det som er i dag, for å redusere usikkerheten i markedet, økte garantier på innskudd og garantier på gjeld for å øke investeringsmulighetene, dette vil stimulere økonomien med flere folk i arbeid, mindre arbeidsledighet, opprettholdelse av forspranget man har i enkelte sektorer(forskning) m.m.