Vedtatt handlingsprogram 2011-2014

RÅDMANN Vedtatt handlingsprogram -2014 Øvre Slettheia skole Foto: Kari Tønnesland

FORORD Per Sigurd Sørensen Ordfører Bystyret vedtok handlingsprogrammet for Kristiansand kommune 16. desember 2010. Rådmannens forslag ble presentert 27. oktober 2010. Bystyrets vedtak støtter de fleste av rådmannens hovedprioriteringer og presenterer en ramme som tar høyde for den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Bystyret har vært nødt til å vise ansvarlighet i dette handlingsprogrammet, og har ikke hatt mye handlingsrom. Derfor er rådmannens foreslåtte innsparingskrav i alle sektorer vedtatt. Vi har også tatt inn over oss at investeringsnivået i årene som kommer må ned. Det er på denne bakgrunn få nye prosjekter som er vedtatt, og bygging av to barnehager har vi måtte utsette til 2014. Om noen investeringer skal prioriteres så er det bygging av sykehjemsplasser! Bystyret har derfor lagt inn 5 mill kr i slutten av perioden for å signalisere oppstart på bygging av nytt sykehjem. Noen endringer er vedtatt for å underbygge Kommuneplanens mål om en god by å leve i, for eksempel fremskynding av idrettshallen på Hellemyr, opprusting av lekeplasser og badeplass i Bertes. Dette er viktige tiltak i forhold til barn- og unge og folkehelse. Barns ve og vel er viktig for læring på skolen. Det må i større grad settes inn tiltak tidlig både i barnehage og skole dersom barn sliter. Bystyret har derfor valgt å prioritere økt satsing på tiltak rettet mot barn- og unge. Oppe i alle budsjettrammer og røde tall er det viktig å ikke glemme hvor bra vi egentlig har det i Kristiansand. Tenk, nesten alle skolene har flotte nye eller rehabiliterte bygg, vi har flere idrettshaller pr. innbygger enn noen annen by, et fantastisk teater- og konserthus står ferdig til neste år, for ikke å snakke om aktivitetssenteret Aquarama! Jeg er stolt av å bo i Kristiansand og gleder meg til det første stupet i nytt basseng på Tangen! Kristiansand, 28. januar 1

Innholdsfortegnelse 1. Det kommunale styringssystem...4 2. Hovedlinjer i handlingsprogrammet...6 3. Oppfølging av kommuneplanen...7 3.1 Landsdelssenter og regional utvikling...7 3.2 Vekst og verdiskapning...8 3.3 Levekår og livskvalitet...10 3.4 Bærekraftig utvikling...13 3.5 En kommune i utvikling...15 3.5.1 Arbeidsgivervirksomheten...15 3.5.2 En moderne og fremtidsrettet organisasjon...16 3.5.3 Kvalitet og tjenesteerklæringer...17 3.5.4 kristiansand kommune har god beredskap...17 4. Hovedoversikt og fordeling av driftsbudsjett og investeringer...19 4.1 Fordeling av disponible inntekter budsjettskjema 1 a...19 4.2 Hovedoversikt driftsbudsjett budsjettskjema 1 b...20 4.2.1 Renter og avdrag...23 4.3 Investeringsbudsjett -2014...24 4.3.1 Investering pr. Sektor...24 4.3.2 Hovedoversikt investering og finansiering...26 4.3.3 Lånegjeld...26 5. Sektorvise prioriteringer...29 1. Oppvekstsektoren - barnehageetaten...31 1.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål...31 1.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområde - periodemål...31 1.3 Sektorens totale netto- og brutto driftsramme...34 1.4 Endrede forutsetninger...34 1.5 Betalingssatser...37 1.6 Investeringsbudsjett...37 2. Oppvekstsektoren - skoleetaten...41 2.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål...41 2.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder - periodemål...42 2.3 Sektorens totale netto driftsramme...45 2.4 Endrede forutsetninger...46 2.5 Betalingssatser...47 2.6 Investeringsbudsjett...47 3. Helse- og sosialsektoren...51 3.1 Arbeidsgiverpolitikk - periodemål...51 3.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområde - periodemål...52 3.3 Sektorens totale netto driftsramme...55 3.4 Endrede forutsetninger...56 3.5 Betalingssatser...57 3.6 Investeringer...57 4. Kultursektoren...61 4.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål...61 4.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål...62 4.3 Sektorens totale netto driftsramme...68 4.4 Endrede forutsetninger...70 4.5 Betalingssatser...70 4.6 Investeringer...70 5. Teknisk sektor 5.1...75 5.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål...75 5.2 Oppfølging av kommuneplanenes satsingsområder periodemål og driftsmål...76 5.3 Sektorens totale netto driftsramme...82 2

5.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak...83 5.5 Betalingssatser...84 5.6 Investeringsbudsjett...86 6. Teknisk sektor 5.2 kristiansand eiendom...91 6.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål...91 6.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder - periodemål...91 6.3 Sektorens totale netto driftsramme...94 6.4 Endrede forutsetninger - innsparinger...94 6.5 Betalingssatser...95 6.6 Investeringsbudsjett...95 7. Organisasjonssektoren...99 7.1 Arbeidsgivervirksomheten periodemål...99 7.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområde periodemål...100 7.3 Sektorens totale netto driftsramme...101 7.4 Endrede forutsetninger...101 7.5 Investeringsbudsjettet...102 8. Økonomisektoren...105 8.1 Arbeidsgivervirksomheten periodemål...105 8.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål...106 8.3 Sektorens totale netto driftsramme inkludert kirkelig fellesråd...106 8.4 Endrede forutsetninger...107 8.5 Investeringer kirkelig fellesråd...107 6. Plan og utredningsprogram...108 7. Oppfølging av vedtatt handlingsprogram...116 8. Oversikt over tilskudd til organisasjoner og foreninger i...121 3

1. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM Behov og muligheter er i stadig endring. Arbeidet med innholdet i kommunens styringsdokumenter er en kontinuerlig prosess. Kommuneplanens langsiktige del rulleres hvert 4. år, mens handlingsprogrammet rulleres hvert år. Resultater fra foregående år og tertialsvise rapporter i budsjettåret er viktig dokumentasjon for å vurdere om vedtatte mål er nådd og prioriteringer fulgt opp. Kommunens årsrapport for 2009 samt de sektorvise årsrapportene har gitt viktig informasjon for arbeidet med handlingsprogrammet. Årsbudsjett for inngår som 1. år av handlingsprogrammet -2014. KOMMUNEPLANEN Langsiktig del - for utviklingen - Retningslinjer for gjennomføringen - Arealdelen Handlingsprogram - Forutsetninger - Sektorprogram - Langtidsbudsjett ÅRSBUDSJETT Årskontrakter Tertialrapporter Månedsrapporter Årsregnskap Årsmelding ULIKE UTREDNINGER OG ANALYSER Figuren illustrerer de viktigste styringsdokumenter i kommunens plan- og økonomistyring og sammenhengen mellom disse. Handlingsprogrammet inneholder alle momenter på kommune og sektornivå som skal vedtas av bystyret. Kommunens ulike roller som tjenesteprodusent, forvalter/myndighetsutøver og samfunnsaktør påvirker handlingsprogrammets utforming. Handlingsprogrammet er strukturert i forhold til de fire satsingsområdene i kommuneplanen. Oppfølgingen innenfor satsingsområdene utrykkes gjennom: Periodemål som beskriver prioriterte områder for kommunen som samfunnsaktør, tilrettelegger og myndighetsutøver, samt en del kollektive tjenester/goder. Periodemål med indikator som utrykker mål innenfor ny satsing eller endring (mengde, økonomi eller kvalitet) i tjenesteproduksjonen der status pr 2009/2010 er kjent. Driftsmålene utrykker en standard knyttet til den tjenesten som kommunen yter overfor brukere og i interne tjenester. Dette er mål som ikke utrykkes bare i forhold til satsingsområdene i kommuneplanen, men som omfatter hele virksomhetens tjenesteyting. 4

Plan og utredningsprogram viser en samlet prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver både i forhold til vedtatte satsingsområder, generell organisasjons- og tjenesteutvikling og en forvaltningsmessig oppfølging av kommuneplanens arealdel. Gjennomgående strategiske grep for å sikre kommunens økonomisk handlefrihet, nødvendig omstilling og organisasjonsutvikling, herunder arbeidsgiverpolitikk er samlet under tittelen En kommune i utvikling. Sektorovergripende kapittel viser utfordringer og periodemål på kommunenivå. Disse følges opp i det enkelte sektorkapittel med periodemål tilpasset utfordringer på sektornivå innenfor de ulike tema. På kommunens internettside presenteres Fakta og analyser. Denne delen inneholder fakta og analyser som er grunnlag for beslutningene. Den omhandler kommunen som organisasjon (herunder personalmessige forhold), KOSTRA-tall, økonomiske analyser og utviklingstrekk i samfunnet. På internettsiden fremkommer også: Plan- og utredningsprogrammet Betalingssatser Oversikt over de fleste tilskudd til organisasjoner, institusjoner med mer Drifts- og investeringsprosjekter utenfor rammen Sammenligninger med de 10 største byene i Norge (ASSS samarbeidet) Bakerst i dokumentet ligger en oversikt over hvilke sektorer som har ansvar for å følge opp vedtatte verbalforslag i handlingsprogram -2014. 5

2. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET Hovedlinjene i vedtatt handlingsprogram følges i stor grad opp. Høyt investeringsnivå og satsing innen omsorg og kultur er muliggjort ved: omtaksering av eiendomsskatten omprioritering og effektivisering av driften realvekst i frie inntekter på 1% Utfordringen innen omsorgstjenesten er at aktivitetstilbudet inneværende år ikke er tilpasset den budsjettramme bystyret har vedtatt. Budsjettproblemene innen hjemmebasert omsorg er søkt løst gjennom å omdisponere midler fra institusjonsbasert omsorg (legge ned 21 plasser ved St. Joseph). Det betyr at antall plasser ikke øker i som lagt til grunn i vedtatt handlingsprogram. Samlet sett styrkes driftsrammen til omsorg fra 2010 til med om lag 8,2 mill kr (hjemmetjenesten). Den budsjettmessige satsingen innen omsorg er fulgt opp og det er tilført ytterligere 15 mill kr f.o.m 2013. Da legges det opp til en økning på 18 sykehjemsplasser. Bystyret vedtok 5 mill kr i 2014 til oppstart nytt sykehjem. Som landsdelsenter har Kristiansand et særlig ansvar for å tilrettelegge for utvikling av de regionale kulturinstitusjonene slik at det etableres viktige arenaer for hele Sørlandet. Kommunens andel av finansieringen av nytt teater- og konserthus er innarbeidet. Det er i tillegg vedtatt en gradvis økning i driftstilskuddene til brukerinstitusjonene i Kilden. Ishall og flerbrukshall på Idda ferdigstilles i og er et viktig bidrag til å styrke Grimområdet. Det arbeides med å få realisert et aktivitetssenter ved Bystranda og det legges til grunn at dette prosjektet står ferdig i 2013. Det er videre en betydelig satsing på opprustning av eksisterende skoler og nye skolebygg. Dette er de neste fire årene beregnet å koste 176 mill kr. Barnehageinvesteringene i samme periode utgjør 222 mill kr. Bystyret vedtok utsettelse av bygging av to barnehager (Voie 17 og Slettheia) til 2014. Selv om kommunen har satset på rehabilitering av bygningsmassen er det fortsatt et betydelig etterslep på vedlikehold. Det er derfor vedtatt at om lag 40 mill kr settes av til ekstraordinært vedlikehold. Satsingen er avhengig av utbytte fra KNAS i 2012 og 2013. Det høye investeringsnivået og forventet stigende rentenivå bidrar til at netto renter, utbytte og avdragsutgifter stiger med om lag 170 mill kr fra 2010 til 2014. Sammen med omlegging av momskompensasjonsordningen og økt pensjonskostnad medfører dette sterkt press på driften. Forventet vekst i frie inntekter og økt eiendomsskatt finansierer deler av denne utfordringen, men betydelige innsparingskrav er likevel nødvendig for å balansere budsjettet. Vedtatt handlingsprogram er et meget stramt opplegg. Flere av tjenestene sliter med å holde aktiviteten innenfor budsjettrammene inneværende år. Økt press på spesielt omsorgstjenesten og barnehagetjenesten som følge av endret demografi, kompenseres ikke fullt ut i perioden. Presset på tjenesten vil dermed øke. Det er en stor utfordring å få realisert foreslåtte innsparinger. Rådmannen vil imidlertid ved rulleringen av handlingsprogrammet fremme ytterligere innsparingstiltak fom 2013. Bystyret vedtok mindre endringer i forhold til rådmannens forslag. I vedtatt handlingsprogram -2014 er det lagt opp til følgende netto driftsresultat: i mill kr 2012 2013 2014 Sum Korrigert netto driftsresultat* 13,8 37,6 11,5-15,5 47,3 Avsetning til kommunefondet (prisjustering) -13,4-13,4-13,4-13,4-53,6 Bruk/avsetning disposisjonsfond -0,4-24,2 1,9 28,9 6,3 *Korrigert for bruk/avsetning bundne fond samt bundet overføring av investeringsmoms fra drift til investering 6

3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Kommunen har visjonen Vi tror på muligheter. Satsingsområdene Landsdelsenter og regional utvikling, Vekst og verdiskaping, Levekår og livskvalitet og Bærekraftig utvikling bygger opp om visjonen. I dette kapitlet omtales sentrale utfordringer og muligheter for perioden 2014. 3.1 Landsdelssenter og regional utvikling Kristiansand som landsdelsenter Kristiansand ønsker å få større betydning som vital kultur- og opplevelsesby for sitt omland, og bli mer synlig nasjonalt og internasjonalt. Byen og regionens kulturliv er preget av mangfold og skaperkraft. Kristiansand har kulturinstitusjoner som er spydspisser i regional utvikling, og byen har en et mangfold av festivaler som aktiviserer arrangører og utøvere i tillegg til at de treffer publikum. Åpning av Kilden teater- og konserthus for Sørlandet i januar 2012 blir et tidsskille i byens kulturliv. Det blir en helt sentral utfordring for kommunen å bidra til oppbyggingen av innholdet i Kilden som både skal sørge for at byen blir et attraktivt stoppested for nasjonale og internasjonale artister, og samtidig være en attraktiv formidlingsarena for lokalt og regionalt kulturliv. Aquarama skal bli et regionalt opplevelses- og aktivitetssenter med både svømmehall, badeland og idrettshall. Ishallen på Idda har også potensiale til å bli et anlegg som vil kunne tiltrekke seg besøkende fra hele regionen. Det pågår arbeid med kommunedelplan for Kvadraturen. Det blir viktig å tilrettelegge for at Kvadraturen fortsetter å utvikle seg som attraktivt og pulserende bysenter for hele landsdelen samtidig som egenarten beholdes. Arkitekturen og byrom skal underbygge identitet og gjøre sentrum attraktiv for både beboere og besøkende. Det er en utfordring å løse konflikter mellom de ulike interessentgruppene og å avklare hvilke regionale funksjoner det bør avsettes areal til. Kristiansandsregionen Kristiansandsregionen er en sterkt integrert region med korte geografiske avstander og lang erfaring med å samarbeide. Nabokommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Det er utarbeidet forslag til arealstrategi for kommunene i Kristiansand-regionen. Arealbruk og transport vurderes samlet med hensyn til utbyggingsområder for bolig og næring og for bevaring av grøntområder. ATP-prosjektet som ble gjennomført som et forsøksprosjekt i perioden 2004-2009 ble fra 2010 videreført på permanent basis. Det er inngått en permanent samarbeidsavtale mellom kommunene i Kristiansandsregionen samt Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Belønningsavtalen med Samferdselsdepartementet på 285 mill kr i perioden 2009-2012 er et viktig resultat av ATP-samarbeidet Næringssamarbeidet mellom kommunene i Kristiansandsregionen skal gjennomgås for å avklare framtidig ambisjonsnivå. De ulike fagnettverkene i Knutepunkt Sørlandet bidrar til forbedret tjenestetilbud for brukere og kompetanseutvikling blant ansatte i alle kommunene. Kristiansand har en pådriverrolle og leder flere av disse nettverkene. Kristiansand ønsker å finne fram til gode organiseringsmodeller og rutiner for samarbeid som kan bidra til at saker og utviklingsprosjekt håndteres og styres på en god måte. Regionalt samarbeid Kristiansand har deltatt sammen med Arendal kommune og med fylkeskommunene i utarbeidelsen av Regionplan Agder 2020 som ble vedtatt i 2010. Hovedmålet med planarbeidet er å skape en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Regionplanen kan være med å tydeliggjøre Kristiansands rolle og bidra til utvikling av landsdelen, samt bidra til økt samhandling med fylkeskommunene om regionalpolitiske saker og prioriterte områder. Det er ønskelig å øke samhandlingen med universitetet og andre aktører for en mer helhetlig planlegging og utvikling av Kristiansand som kunnskapsby og attraktiv studentby. Kristiansand er vertskap for kompetansemiljøer som har stor betydning for byen og regionen. Kommunen og 7

Universitetet i Agder (UiA) skal gjennom melding om Universitetsbyen Kristiansand bli enige om felles mål, ambisjoner og aktuelle samarbeidsstrukturer. Det foregår en rekke prosjekt- og utviklingssamarbeid mellom UiA, kommunen og andre aktører. På flere fagområder har sektorene inngått samarbeid om kompetanse- og fagutvikling. Helse- og sosialsektoren samarbeider med UiA gjennom Praxis Sør og Sørlandet sykehus HF om en rekke utviklingsprosjekt. Kulturskolen er pådriver for utviklingen av kulturskoletilbudet i landsdelen. Infrastruktur og samferdsel Et tilpasset og velfungerende transportnett er en viktig forutsetning for ønsket utvikling i regionen. Bedre infrastruktur vil binde landsdelen sammen, gjøre samhandling lettere og gi økt konkurransekraft. Kristiansand er regionens transportknutepunkt i forhold til buss, jernbane, havnetrafikk og flyforbindelser. Mange viktige veiprosjekt er i ferd med å bli realisert. Ny Rv 456 til Vågsbygd er planlagt og arbeidet satt i gang. Ny E18 mellom Kristiansand og Grimstad er åpnet og gir nye muligheter for bosettingsmønster, arbeidsmarked og næringsetablering. E39 gjennom Kristiansand er avklart i overordnet plan. Men fortsatt har regionen store utfordringer når det gjelder bedring av veistandard. Kristiansand vil være en pådriver for at regionen stiller seg bak felles mål og prioriteringer slik at man i fellesskap påvirker sentrale myndigheter når det gjelder å sikre økte bevilgninger. Det er viktig at Kristiansand posisjonerer seg i forhold til konseptvalgutredning for å bli prioritert i samferdselspakker og budsjetter. Kristiansand havn skal videreutvikles som nasjonal knutepunkthavn. Planen er at dagens containerhavn skal flyttes til Kolsdalsbukta / KMV- området. Ny E39 gir den nye containerhavna direkte adkomst til stamvegnettet. Det vil være en fordel for den nye containerhavna at E39 blir gjennomført, og det ligger en vinn-vinn situasjon i at disse prosjektene gjennomføres på en slik måte at utfyllingsmasser fra E39 kan utnyttes til havneutbyggingen. Kjevikrådet ledes av Kristiansand og er et sentralt organ for regionalt samarbeid om flyplassens utvikling. Kristiansand vil i samarbeid med regionale aktører påvirke sentrale beslutningstakere i forhold til å sikre finansiering, flytilbud og arealmessige utviklingsmuligheter for flyplassen framover. Nasjonal aktør Kristiansand deltar i ulike storbynettverk for å samarbeide om å synliggjøre storbyspesifikke problemstillinger. Kommunen bør avklare hvilke temaområder som skal prioriteres og hvordan både politisk og administrativ ledelse kan innta en mer offensiv rolle på vegne av regionen, og på vegne av de andre storbyene. Internasjonalt arbeid Bystyret vedtok høsten 2010 ny strategi for internasjonalt arbeid. Kommunens internasjonale arbeid består av deltakelse i nettverk, kontakt med vennskapsbyer, relasjoner med strategiske byer og prosjektdeltakelse. Den slår fast at kommunen skal prioritere deltakelse i prosjekter som har klar sammenheng med mål, strategier og satsingsområder for kommunen. 3.2 Vekst og verdiskapning Et sterkt og nyskapende næringsliv Kristiansand og regionen kommer godt ut i ulike målinger knyttet til næringsutvikling og vekst. Regionen scorer gjennomgående høyt på nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets relative størrelse. Næringslivet og arbeidsmarkedet på Sørlandet og i Kristiansands-regionen ble til dels rammet av nedgangskonjunkturen senere enn mange andre deler av landet. Dette skyldes primært at flere store bedrifter, blant annet innenfor olje- og gassnæringen, har hatt betydelige ordrereserver å tære på. For norsk økonomi forventes det ikke at man er ute av den internasjonale nedkonjunkturen før mot slutten av 2012. Bedriftene på Sørlandet forventer en svak vekst og noe bedret markedsforhold på kort sikt. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til markeds- og kostnadsutviklingen innenfor eksportrettet virksomhet 8

NODE-klyngen bestående av 50 bedrifter som representerer ca 6000 ansatte. NODE fikk i 2009 status som Norwegian Centre of Expertice (NCE). Dette er nasjonal anerkjennelse til den oljerelaterte næringsklyngen i landsdelen som gir muligheter for videre innovasjon og kompetanseutvikling i årene fremover. Eyde-nettverket, bestående av de viktigste prosessbedriftene på Sørlandet har i skarp konkurranse med andre regionale bransjenettverk fått status som Arena-prosjekt i 2009. Prosessindustrien på Sørlandet har dermed fått en synlig posisjon i nasjonal sammenheng, noe som innebærer nye muligheter for å videreutvikle et viktig industrimiljø på Sørlandet. Kristiansand kommune bør videreutvikle dialog og samarbeid med disse sentrale næringsklyngene, og tilrettelegge for vekst, utvikling og gjensidig læring. Det er viktig å sikre en god koordinering mellom kommunen og KNAS som kommunens viktigste næringspolitiske virkemiddel når det gjelder næringsarealer. Kristiansand som Norges energi- og miljøby Sørlandet er i en suveren posisjon når det gjelder å utvikle virksomheter som skaper verdier innenfor fornybar energi og miljøteknologi. Regionen har både selskaper og kompetansemiljøer som skaper arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping innenfor naturgitte energikilder som vann, vind, sol og biomasse. UiA har forskningsaktivitet og forskningsambisjoner innenfor blant annet fornybar energi, miljø og næringsutvikling. Blant annet har UiA etablert et felles senter for bærekraftig energi, CenSe, i samarbeid med Universitetet i Stavanger, forskningsinstituttene IRIS i Stavanger og Teknova i Kristiansand/Grimstad. Kristiansand har dialog med regionalt næringsliv og andre offentlige aktører for å fremme samarbeid og profilering av sterke fagmiljøer innen fremtidsrettet miljøteknologi. Det er også kontakt med andre storbyer for å fremme felles interesser innen energifeltet. Å ta en ledende rolle som Norges energi- og miljøby forutsetter en tydelig strategi og en samhandling mellom lokale og regionale myndigheter, virkemiddelapparatet, næringsliv/industri og FoU-miljøer. Utfordringen er å tydeliggjøre kommunens rolle i det videre arbeid. Rekruttering og profilering Uavhengig av hvordan konjunkturene totalt sett utvikler seg og hvordan disse virker inn på regionalt næringsliv, vil mangel på arbeidskraft innenfor flere næringer fortsatt være en utfordring. Både eksportrettet næring og kompetansemiljøene konkurrerer med bedrifter globalt for å tiltrekke seg internasjonal spisskompetanse. Utfordringen for Kristiansand og Sørlandet er i større grad at man både klarer å tiltrekke seg etterspurt arbeidskraft fra andre deler av landet og fra utlandet. Internasjonal skole er i full drift. Tilbakemeldingene fra næringslivet bekrefter at den internasjonale skolen i Kristiansand er viktig for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Framtidig finansiering er en utfordring og kommunen jobber med å skaffe delfinansiering fra næringslivet. Elevtallet er økende og rådmannen anbefaler utbygging på Kongsgård skolesenter. Kommunen er involvert i flere rekrutteringsprosjekt, og samarbeider med en rekke regionale aktører om å profilere regionen og byen gjennom for eksempel Kristiansandsportalen, Prosjekt Omdømme på Sørlandet, Female Future Agder, Global Future og Trainee Sør. I tillegg har kommunens sektorer interne rekrutteringsaktiviteter. Utfordringen for kommunen er blant annet å bidra til at disse ulike profilerings- og rekrutteringsaktivitetene styrker og bygger opp under hverandre. Kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringen Regionen har viktige fortrinn innen både kultur-, reiseliv og opplevelsesnæringer. Tildeling av Arena Usus i 2010 til turistnæringen på Sørlandet er en viktig milepæl for næringen. Samtidig er det fremdeles utfordringer innen regional samordning. Det bør jobbes videre med å sikre et godt samspill mellom privat reiselivsnæring og de ulike reiselivsselskapene som det offentlige har eierskap i, som Inspirasjon Sørlandet og Visit Sørlandet slik at felles målsettinger knyttet til å øke turiststrømmen til Sørlandet og sikre gjestetilfredshet blir ivaretatt. 9

I samarbeid med blant annet Kristiansand Næringsforening er det potensial for felles innsats på flere områder. Det gjelder blant annet i prosjekter som Vertskapsbyen Kristiansand som ble igangsatt sommer 2010 i forbindelse med Tall Ship Races blant annet med støtte fra Kristiansand kommune. Det er planlagt som et 3-årig kompetansehevingsprogram for ansatte i servicenæringer, men fremdrift og prosjektledelse er ikke endelig avklart. Det er igangsatt et arbeid med å vurdere kommunens rolle ved større arrangementer, og om noen av kommunens tjenester ved slike arrangementer bør tilbys gjennom en form for felles arrangementsservice. Tjenestetilbudet er i dag spredt mellom flere etater og sektorer, kommunen ønsker å forenkle kontakten mellom arrangører og det offentlige. Innovasjon og entreprenørskap Kristiansand har deltatt i flere prosjekter med andre storbyer for å utvikle et mer konkurransedyktig innovasjonssystem. Dette arbeidet skal følges opp med regionale aktører for utvikling av nye prosjekter, bl.a. med finansiering gjennom regionale forskningsfond og programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). Sørlandets Kunnskapspark (SKP) skal bidra til innovasjon og verdiskaping i nye og eksisterende virksomheter i regionen, og satsingsområdene er innenfor teknologi/energi, IKT/helse og kultur/opplevelsesindustri. Etablerersenter Vest-Agder (EVA) har påbegynt en strategiprosess for å befeste sin fremtidige posisjon som felles døråpner for gründere. Det er behov for en rolleavklaring i forhold til SKP. Det har vært et nært samarbeid om entreprenørskap mellom næring/skole, andre regionale aktører og Ungt Entreprenørskap de siste to årene. Entreprenørskapsfestivalen 2010 var en suksess. I tillegg har entreprenørskapsprogrammet MAGI blitt innarbeidet i grunnskolen som et tilbud for et utvalg skoletrøtte ungdommer, samtidig som lærerne tilbys kompetanseheving innenfor entreprenørskap. 3.3 Levekår og livskvalitet Demografiske endringer og behov for samhandling Kommunen vil ha en sterk økning av antall eldre over 90 år i handlingsprogramperioden. 90% av denne brukergruppen vil ha stort behov for omsorgstjenester. Den store eldrebølgen vil komme fra 2020. Antall aldersdemente vil fordobles i løpet av 30-40 år. Dette betyr at det må satses betydelig på eldreomsorgen i de kommende år, både når det gjelder hjemmetjenester, og bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem. Det vil ikke være mulig, verken økonomisk eller personellmessig, å ivareta denne befolkningsgruppen med samme tjenestetilbud som i dag, og det er en overordnet utfordring å utvikle nye måter å gi tjenestene på. Fokus må ligge på forebyggende innsats og styrking av egenmestringsevne. Dette samsvarer med intensjonene i samhandlingsreformen, som vil få betydning for organiseringen av kommunens tjenester framover. Dette vil også stille store krav til utvikling av samhandling og samarbeid med eksterne aktører. Kommunen må være god til å kommunisere med sine innbyggere og brukere og skape realistiske forventninger til sine tjenester. Det forutsetter enda høyere grad av involvering av innbyggere i utvikling, gjennomføring og evaluering av tjenester. Mangfoldet i befolkningen stiller tjenesteapparatet overfor nye utfordringer som krever annen kompetanse og andre metoder og tilnærmingsmåter til brukere enn det vi har vært vant til. Det blir derfor viktig at kommunens virksomheter etterstreber å yte likeverdige tjenester til alle brukere. Levekårsforskjeller Kristiansand har i flere år hatt lavere levekår enn sammenlignbare byer. Men det skjer en gradvis bedring. Fortsatt er det en relativt stor andel av befolkningen som ikke deltar i ordinært arbeidsliv. Det har vært en positiv og markert nedgang i antall sosialhjelpsmottakere. Dette kan blant annet forklares med sterkt fokus på å få folk i arbeid eller på riktig ytelse. Kristiansand vil også videreføre 10

den særlige satsingen på at barn i lavinntektsfamilier skal få mulighet til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje med jevnaldrende. Det er nære sammenhenger mellom levekår, likestilling og kvinners tilknytning til arbeidsmarkedet. Kristiansand skiller seg ut i forhold til andre storbyer ved kvinners lave tilknytning til arbeidslivet, stor grad av deltidsarbeid og lav inntekt. For å bedre kjønnsbalansen i yrkeslivet er det viktig å jobbe målrettet, systematisk og langsiktig. I Kristiansand jobbes det særlig med bevisstgjøring blant unge når det gjelder yrkes- og framtidsvalg. Det er levekårsforskjeller mellom ulike områder i Kristiansand. Det er ønskelig å prioritere ressurser inn mot områder med lave levekår og demografiske utfordringer. Samtidig er det en utfordring å synliggjøre levekårsforskjeller på en måte som ikke stigmatiserer de aktuelle områdene. Det er meget vanskelig å etablere gode tilbud til bostedsløse med sammensatte problemer, ofte kombinasjonen rus-psykiatri. Det handler både om boligens utforming, lokalisering/omgivelser og bemanning. Det jobbes strategisk og langsiktig for å finne løsninger for denne gruppen. Helsefremmende arbeid gjennom fysisk aktivitet Over lang tid har det vært økende tendens til fysisk inaktivitet både blant barn, unge og voksne. Manglede aktivitet er en trussel for helsen og kan medføre vektøkning, dårlig motorikk og ulike sykdommer. Gjennom folkehelsesatsningen ønsker kommunen å utvikle stadig nye tiltak for å nå inaktive grupper i befolkningen, et eksempel er Aktiv hver dag. Kommunen vil tilrettelegge for fortsatt økning av sykkeltrafikken, rekreasjon og friluftsliv, allsidig idrett og fysisk aktivitet for alle byens innbyggere. Gjennom godt tilrettelagte idretts- og friluftstilbud og arenaer for fysisk aktivitet i nærmiljøene er det et mål at befolkningen oppnår bedre helse, trivsel og livskvalitet. Det satses på å utvikle skolegårdene til selvaktiviserende utemiljø, og barnehagene vil øke antall utelekeplasser som gir gode muligheter for ulike aktiviteter for de minste barna. I kommende periode skal det bygges flerbrukshall i kombinasjon med ishall på Grim, og det planlegges en flerbrukshall i tilknytning til eksisterende fotballbane på Hellemyr. På Øvre Slettheia er det igangsatt en tverretatlig satsing som kan bidra til at friområdene mellom blokkene i større grad skal oppleves trygge og attraktive for beboerne. Nasjonalt ble det i 2009 innført ekstra midler til fysisk aktivitet på mellomtrinnet i grunnskolen. I Kristiansand har man avsatt midler til satsing på økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Kriminalitetsforebygging Statistikk over voldssaker de ti siste år viser en nedgang. Det siste året er det særlig reduksjon av vold i sentrum om kvelder og i helger, men Kristiansand ligger fortsatt på et relativt høyt nivå. Kommunen har også utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner. Det er fortsatt behov for tett samarbeid mellom politiet, kommunen og andre offentlige og private instanser for å stanse en gryende vekst av høyre-ekstreme grupper. Det er viktig å samarbeide med andre storbyer om tilnærminger og kunnskapsutveksling. Når det gjelder ungdomskriminalitet er det en markert nedgang når det gjelder anmeldte saker. Men kommunen har særlig utfordringer knyttet til noen unge med høy kriminell aktivitet. Barn og unges utstrakte bruk av digitale medier utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter innen kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er behov for å bedre kompetansen blant ansatte som jobber med barn og unge, samt bidra til refleksjon i forhold til hva som skal være kommunens praksis på ulike områder. Pulserende kunst og kulturliv Kulturhus og fritidslokaler er av stor betydning for nærmiljøene og byens kulturliv. Flerbruksløsninger gir god synergieffekt og er totalt sett økonomisk gunstig både når det gjelder investeringer og drift. Selv om kommunen over flere år har satset betydelige ressurser for å sikre gode nærmiljøanlegg, er det fortsatt områder som ikke har et godt tilbud. Kultursenter Vest er etablert i Vågsbygd, og det er ønskelig å følge opp planene for Kultursenter Øst i Rona. Det skal bygges ny kommunal 11

erstatningsbarnehage i Marvika-området, og det planlegges et sambruk mellom skole, barnehage og fritid. Hele prosjektet med barnehage, bydelssfunksjon og gymsal planlegges ferdigstilt mars 2012. Samsen kulturhus ønsker å bli kompetansesenter for ung kultur og de unges foretrukne arena for ulike eller mangfoldige kulturopplevelser. Det er under regulering en ny sammenkopling av Havnegata og E-39/Vesterveien. Det er derfor aktuelt å få vurdert ny lokalisering av Samsen. Mange av kulturtilbudene er preget av tradisjoner både i organisering og innhold, og er i for liten grad tilpasset et dynamisk moderne, internasjonalisert samfunn. Det er ønskelig at alle grupper i befolkningen skal ha mulighet til å benytte seg av kulturtilbudene. Universell utforming Kristiansand kommune er oppnevnt som ressurskommune for universell utforming. Det er en tverrsektoriell utfordring å legge til rette for løsninger og tiltak som forenkler livet. Det gjelder å sikre at tjenestetilbud, produkter, kommunikasjonsmidler osv, blir slik at alle har samme mulighet til å delta på ulike samfunnsarenaer. Kunnskap, læring og tidlig innsats Et godt barnehagetilbud kan ha stor betydning for det videre livsløpet, spesielt for utsatte grupper. Barnehageetterspørselen for 1-2 åringer har økt sterkt de siste 3-4 årene. Dekningsgrad for 1-2 åringer var på 87% og for 3-5 åringer på 98% pr. 01.09.2010. Dette skyldes sannsynligvis godt arbeidsmarked, færre kvinner som arbeider deltid og stor tilfredshet med barnehagetilbudet, samt prisnivået. Det ventes stor barnetallsøkning i kommende handlingsprogramperiode, med 539 flere barn i alder 1-5 år fra til 2014. Det er derfor fortsatt behov for utbygging av barnehageplasser. Utdanning er en av de viktigste faktorene som påvirker helse og levekår. Resultatene på nasjonale prøver ble vesentlig bedret fra 2007 til 2008. I 2009 er resultatene omtrent som i 2008. Kommunen skårer bedre enn landssnittet, men ligger noe under snittet i ASSS-kommunene. Analyser gjort på de 5 storbyene der det korrigeres for familiebakgrunn, viser at Kristiansand kommer enda dårligere ut. Det er klart mål om ytterligere forbedring og arbeidet med grunnleggende ferdigheter prioriteres særlig lesing, skriving og regning. Det er en sterk økning i antall barn som er i behov av tiltak fra barnevernet. Samtidig har andel elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning økt de siste årene. Spesielt høyt er det for gutter i ungdomsskolen, der ca 15% har enkeltvedtak. Nyere forskning viser at tidlig avdekking og hensiktmessig hjelp bidrar til å redusere psykososiale problemer, atferdsproblemer og rusmisbruk i ungdomsalder. Sektorer og enheter i Kristiansand har en rekke tilnærminger og tiltak som bidrar til både tidlig avdekking og hensiktmessig hjelp, som for LPprosjektet i skoler, rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole, samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen for å redusere bortvalg fra videregående skole, foreldreveiledningsprogram for minoritetsspråklige foreldre etc. Prosjektet Tidlig innsats er satt i gang for å prioritere ressurser inn mot de yngste barna. et er å framstå med en klar og tydelig felles profil med gjenkjennelig satsing på tidlig innsats overfor risikoutsatte barn. Det forebyggende arbeidet skal rette seg mot barn i førskolealder og tidlig skolealder med psykososiale vansker, og grupper av barn med identifiserte risikofaktorer for å redusere behov for spesialtiltak når barna blir eldre. Dette kan bidra til å bedre kommunens tverrfaglige samarbeid og tjenester til brukerne. Frivillighet og demokratisk deltakelse Bystyret vedtok Kristiansand kommunes frivillighetsmelding i 2010. Det er behov for å utvikle nye samarbeidsformer, og offentlig sektor utfordres til å være nyskapende når det gjelder samhandling og dialog med innbyggere og frivillig sektor. Kristiansand har vært pilotkommune i et KS-prosjekt for å undersøke innbyggerne og de folkevalgtes oppfatning av vilkår for deltakelse i lokaldemokratiet. En ad hoc komite bestående av folkevalgte har fremmet forslag til tiltak som kan bedre tilliten til de folkevalgte. Forslagene skal behandles av bystyret høsten 2010. 12

3.4 Bærekraftig utvikling Areal- og transport I 2008 var det en ubetydelig økning i de totale klimautslippene i Kristiansand. Men ser en bort fra industriutslippene ble klimautslippene i Kristiansand redusert med nærmere 6% i 2008, og klimautslippene fra transport ble for første gang redusert (med 2%). Klimautslippet fra transport utgjorde over 53% av de totale klimautslippene i Kristiansand i 2008. Reduksjonen i klimautslipp fra transport i 2008 skyldes teknologisk utvikling, biltrafikken økte nemlig i 2008 med over 3%. I 2009 gikk biltrafikken derimot litt ned (0,15%), trolig hovedsakelig pga konjunkturnedgang. Det er derfor grunn til å vente en nedgang i klimautslippet i 2009. Tall for dette foreligger ennå ikke. I 2010 har det vært en nedgang i biltrafikken på ca 2% de 8 første månedene. Etter at bompengene ble økt 1. juli gikk biltrafikken ned med ca 6% i juli og ca 4% i august. Busstrafikken økte som følge av dette med ca 6% i juli og ca 5% i august, mens sykkeltrafikken økte med 14% i juli og 12% i august i forhold til året før. Dette er hyggelige tall både med tanke på redusert klimautslipp, reduserte bilkøer, og oppfyllelse av belønningsavtalen med Samferdselsdepartementet. Samtidig fører det til økte utgifter for Agder kollektivtrafikk (AKT), fordi det må settes opp flere busser for å ta unna for den økte bussbruken. Dette er en økonomisk utfordring, også for kommunen, som er eier av AKT sammen med Vest-Agder fylkeskommune. I 2010 ble rapporten Bussmetrovisjonen blir virkelighet utarbeidet som et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen og Kristiansand kommune. Samferdselsdepartementet er svært interessert i og positiv til forslagene i rapporten. Hovedprinsippene i rapporten er delvis innarbeidet i forslaget til kommuneplan. Trafikkdempingen som de økte bompengene gir vil bli delvis motvirket av ny E18 kombinert med nye store handels- og kontoretableringer i Kristiansand øst. Mens trafikken generelt i Kristiansand har gått ned etter bompengeøkningen, økte trafikken på E18 likevel i august 2010 med ca 2% i forhold til året før. Skal biltrafikken og klimautslippene fra denne dempes i årene framover, er det helt avgjørende at en unngår en unødvendig byspredning. Indeks (1991=1) 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Utvikling av klimagassutslipp Kr.sand fra 1991 til 2008 Kildefordelt indeks 1991 1995 2000 2005 2006 2007 2008 Stasjonær forbr.: Industri og bergverk Stasjonær forbr.: Private husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og bergverk Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet Veitrafikk Skip, fly og motorredskap Totale utslipp 13

Energibruk i bygg, fornybar energi Energieffektiviseringsprosjektet i 60 kommunale bygg har på 3 år oppnådd en besparelse på 19,3% i energiforbruket, eller 6,6 mill kr. Det er realistisk å oppnå en besparelse på hele 27% i perioden. Prosjektet vil bli utvidet til 63 nye bygg i perioden -2013. Møllestua barnehage planlegges nå som passivhus. Det er også intensjonen å ha en høy miljøprofil ved ombyggingen av rådhuskvartalet. Som ledd i prosjektet Framtidens byer er det søkt tilskudd fra Husbanken til et forprosjekt for prosjektet Framtidens bydel, som planlegges startet ved årsskiftet 2010/. Kommunen har tatt initiativ til et samarbeid i landsdelen mellom bedrifter på områder fornybar energi og energieffektivisering, både for å oppnå synergieffekter og for å profilere landsdelens satsing på dette. Dette initiativet er tatt vel i mot, og næringslivet og FOU-miljøet har tatt ansvar i gjennomføringen. Forbruksmønster og avfall Alle sektorene i kommunen har nå kommet godt i gang med miljøsertifisering. I løpet av 2010 vil vi få en økning i andel miljøsertifiserte enheter i kommunen. Kommunen har gått inn i Klimapartner, et klimasamarbeid på Sørlandet hvor bedrifter, fylkeskommuner og kommuner er medlemmer. Arendal kommune har vedtatt å gjøre den kommunale driften klimanøytral. Dette vil bli vurdert også i Kristiansand. Forbrenningsanlegget til Returkraft kom etter en del oppstartproblemer i drift på ettersommeren 2010. Det er nå tilgjengelig mer avfallsvarme og spillvarme fra industrien enn det fjernvarmenettet kan omsette, spesielt i sommerhalvåret. Det er en utfordring å bygge ut fjernvarmenettet videre, og etablere nye virksomheter som kan utnytte overskuddsenergien. Klimatilpasning Som ledd i kommuneplanrevisjonen er det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedrørende ras, flom, havnivåstigning og skred. Kommunen må påregne økte utgifter på disse områdene i framtiden pga klimaendringer. Det er viktig å ta høyde for resultatet av ROS-analysen i plan- og byggesaksbehandlingen. Lokal forurensing Luftforurensingen (NO2) ligger på et for høyt nivå i deler av Kvadraturen. Det vil bli utredet tiltak for å bedre forholdene. Når Nettbuss overtar busskontrakten i byen 1.1. vil forholdene bli bedre, men det er mulig det må iverksettes ytterligere tiltak. 14

3.5 En kommune i utvikling 3.5.1 Arbeidsgivervirksomheten En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 2009 2013-14 1 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og øke trivsel. Sykefravær i % av årsverk Snitt totalt Medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU) 8,7 4,5 8,0 4,6 7,5 4,9 MTU gjennomføres annethvert år (2007,2009, osv) Skala 1-6 Kristiansand kommune har følgende hovedutfordringer innenfor arbeidsgivervirksomheten: Arbeidskraft Den demografiske utviklingen sammenholdt med tilgangen av arbeidskraft tilsier at rekruttering, samt det å beholde arbeidstakere, er kommunens og regionens store utfordringer innen arbeidsgivervirksomheten i årene fremover. Det er ferdigstilt to prosjekter i 2009 som anviser tiltak innen dette feltet. Fokus vil være å: ivareta og iverksette tiltak i etterkant av arbeidskraftbehovsprosjektene for å beholde og rekruttere god og riktig arbeidskraft, spesielt fokus på yrkesgrupper det er vanskelig å beholde og rekruttere. beholde senioransatte lengre/øke avgangsalderen, Dette innebærer også at et redusert antall medarbeidere velger å gå av med AFP. redusere bruk av deltid/øke bruk av heltidsstillinger. God og riktig informasjon både internt og eksternt er viktig for å markedsføre kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Ny kommuneportal vil gi flere muligheter for å informere om oss som arbeidsgiver til potensielle søkere. Fokus vil være å: bidra til å utvikle gode løsninger til mer effektiv informasjon og kommunikasjon både internt og eksternt. Mangfold Kommunen ønsker å være en mest mulig likestilt organisasjon, samt en arbeidsplass som gjenspeiler mangfoldet blant innbyggerne mht kjønn, funksjonsevne, etnisitet osv. Fokus vil være: kjønnsbalansen i sektorene økt rekruttering av ansatte med funksjonshemming rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike yrkesgrupper Kompetanseutvikling Kommunen har eget lederutviklingsprogram (LUP) for rådmannens ledergruppe og enhetsledere. Programmet skal gi ledere nyttig og viktig kompetanse for å være leder i Kristiansand kommune. E- læringsprogrammet for mellomledere ble utfaset 2009, og det planlegges i 2010 nytt program for disse lederne med iverksettelse. Kompetansekartlegging ble gjennomført i 2009, og denne forutsetter at det lages kompetanseplaner, jfr. kommunens vedtatte strategiske kompetanseplanlegging. 15

Fokus vil være å: styrke lederkompetansen ved blant annet LUP og nytt mellomlederprogram. sikre og utvikle nye interne kurstilbud for ulike yrkesgrupper. øke andel enheter med kompetanseplaner. Arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) våren 2009 avdekket at kommunen er en god arbeidsplass. Men for noen arbeidsplasser er det likevel ting å ta tak i. Samtlige arbeidsplasser følger opp undersøkelsen med å planlegge tiltak. Undersøkelsen skal gjentas våren. Barnehageetaten og skoleetaten ble vedtatt sammenslått i 2010 til en ny Oppvekstsektor. Arbeidet med å iverksette sammenslåingen, ta ut effektiviseringsgevinster, ivareta ansatte, og skape et godt arbeidsmiljø vil være viktig i perioden fremover. Ny organisering på grunn nytt rådhus og krav om effektivisering har i 2010 ført til etablering av ny organisasjonssektor og økonomisektor. Selv om trivselen generelt er god i kommunen, er et høyt sykefravær en betydelig utfordring for hele virksomheten. Fokus vil være å: sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmede og meningsfylt arbeidssituasjon redusere sykefraværet, det er igangsett eget prosjekt i Helse- og sosialsektoren som vil kunne få overføringsverdi til andre sektorer. sikre ansatte riktig tilrettelegging og evt. omplassering pga helse gjennom Omfordelingsråd og Attføringsutvalg. sikre ansatte medarbeidersamtaler sørge for bedre trivsel og bedre helse gjennom ulike tiltak i Aktivitetsutvalget og Arbeidsmiljøutvalgene gjennomføre IA-tiltaksplan planlegge, gjennomføre og følge opp Medarbeidertilfredshetsundersøkelser 3.5.2 En moderne og fremtidsrettet organisasjon Omorganisering i 2010 Rådmannen gjennomførte en omorganisering i mai 2010 som medførte: Avvikling av Rådmannens stab, avvikling av Administrasjonssektoren, etablering av ny By- og samfunnsenhet i teknisk sektor, etablering av ny Organisasjonssektor og etablering av ny Økonomisektor. Hovedutfordringen i er å få samlet de nye sektorene og få laget rutiner for en mest mulig effektiv samhandling med fagsektorene. Fokuset etter hvert blir å få ut effektiviseringsgevinster utifra det å være samlet både organisatorisk og fysisk, samtidig som fagsektorene skal få minst like god service som tidligere. Omorganiseringen vil kreve gjennomgang av rutiner og organisatoriske løsninger. Samtidig med standardisering vil nyutviklet funksjonalitet i rapporteringssystem kunne utvikles for bedre rapportering og styring på interne tjenester innenfor de nye sektorene Organisasjon og Økonomi. Det er et ønske at det kan tas ut mer tjenesteorientert rapportering for utvalgte tjenester i kommunens styringssystem. Ny Oppvekstsektor fra Det er vedtatt at barnehageetaten og skoleetaten skal samles i en sektor: Oppvekstsektor. Den pågående omorganiseringsprosessen med sammenslåing av barnehage- og skoleetaten har en faglig målsetting om bedre samhandling, men også mål om mer effektiv ressursbruk. Rådmannen anbefaler i bystyresaken om sammenslåing at en eventuell oppvekstsektor som også inkluderer tjenestene for barn og unge i helse- og sosialsektoren utredes i sammenheng med prosjekt tidlig innsats. 16

Web portal Ny plattform for kommunens web portal har fungert meget bra og det arbeides med en ny løsning for byen, med mer næringslivsrettet, universitets- og turistrettet informasjon. Bidrag til å gjøre denne effektiv og tiltalende skal komme i form av nye kartløsninger som finansieres i forprosjekt av EUprosjektet Smart cities. Elektroniske skjemaer Kommunen har en intensjon om å etablere flere helautomatiske løsninger for søknader og registreringer. Dette er et ledd i forbedringsarbeidet og vil forhåpentligvis oppleves som et bedre tilbud til en del brukere enn hva man tidligere har hatt. 3.5.3 Kvalitet og tjenesteerklæringer Tjenesteerklæringer har nå byttet plattform og Kristiansand er kommet over på en sentral levert og oppdatert løsning levert av Kommuneforlaget. Dette er en løsning med sentral oppdatering av lov og forskriftshenvisning og lokal oppdatering av kontaktinformasjon og eventuell tilleggsinformasjon. Det har vært gjennomført et større arbeid i sektorene for å få denne løsningen opp på ny portal, og etter litt problemer ser det ut til å stabilisere seg. Dette er et av våre viktigste kommunikasjonsmiddel for tjenestekvalitet. Det har i EU-prosjektet Smart Cities blitt arbeidet med å etablere gode elektroniske kommunikasjonsløsninger for flere tjenester. Barnehage er etablert høsten 2010 og Skoleetaten kommer med komplette løsninger våren. I samme prosjekt arbeides det med videreføring av digitale skjema, etablering av automatiske løsninger og også med bruk av kartverk for informasjon og kommunikasjon. De første løsningene forventes publisert 1. kvartal 3.5.4 Kristiansand kommune har god beredskap Nye lovkrav Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) trer i kraft 1. januar, og gir kommunene noe endret ansvarsområde sammenliknet med den tidligere sivilforsvarsloven. Kommunen må også å ha en plan for krisehåndtering og en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for aktuelle uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen. Det forventes at det i løpet av er trådt i kraft egen forskrift som beskriver hvordan kommunene skal forholde seg til de nye bestemmelsene. Krisehåndtering Det har i 2009 og 2010 vært få større hendelser av beredskapsmessig karakter. Pandemien i 2009 var en stor hendelse som krevde mye ressurser, og gav kommunen gode erfaringer og mye trening i samordning og bruk av kriseplanverket. Beredskapsplanlegging Gjennom en større overordnet ROS-analyse gjennomført i 2009 ifm kommuneplansrevisjonen ble risiko ved 30 hendelser analysert. En rekke tiltak som sektorene bør følge opp i handlingsplanperioden er foreslått i denne. En kortutgave av ROS-analysen er vedlagt i forslag til ny kommuneplan. Samfunnssikkerhet og arealplanlegging Gjennom Fylkesmannen i Vest-Agders beredskapstilsyn gjennomført våren 2010, har arealplanmiljøet blitt utfordret på om kommunen har tilstrekkelig og rett kompetanse ift å gjøre beredskapsmessige vurderinger i areal og byggesaksplanlegging. Aktuelle hovedaktiviteter i handlingsprogramperioden: Kriseplanverket vil som følge av erfaringer fra reelle hendelser og nye lovbestemmelser, samt på bakgrunn av Fylkesmannen i Vest-Agders beredskapstilsyn, gjennomgå en større revisjon i løpet av. Det gjennomføres en kartlegging av kommunens kompetanse ift risiko og sårbarhet i areal- og byggesaksplanlegging i løpet av. 17

I løpet av handlingsprogramperioden, vil vi invitere kommunene i Knutepunkt Sørlandet til å gjennomføre en kartlegging av mulighetene og potensialet for samarbeid ifm beredskapsplanlegging og krisehåndtering. I ses det på muligheter for å utvikle et system for oppfølging av sektorenes og enhetenes arbeid med ROS-analyser. Kommunen har som målsetting å gjennomføre beredskapsøvelse årlig. I legges det opp til å delta i større øvelse sammen med lokal redningssentral og Avinor. 18

4. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER 4.1 Fordeling av disponible inntekter budsjettskjema 1 A Budsjettskjema 1A - drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett I 1000 kr i faste priser 2009 2010 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue 1 769 428 1 887 926 1 771 860 1 789 828 1 807 797 1 825 765 Ordinært rammetilskudd 730 340 733 440 1 511 060 1 538 830 1 569 150 1 590 196 Skatt på eiendom (brutto i 2008) 193 058 206 300 246 897 258 557 256 990 255 365 Andre direkte eller indirekte skatter 77 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 447 058 444 165 133 033 123 130 116 617 110 683 Sum frie disponible inntekter 3 139 962 3 271 831 3 662 850 3 710 345 3 750 554 3 782 009 Renteinntekter og utbytte 191 792 136 941 131 078 142 909 163 449 134 490 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 161 184 183 738 215 888 221 071 222 623 238 037 Avdrag på lån 131 737 140 283 168 016 188 903 207 635 217 257 Netto finansinnt./utg. -101 129-187 080-252 826-267 066-266 809-320 804 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 Til ubundne avsetninger 189 941 43 247 14 762 39 374 19 541 14 801 Til bundne avsetninger 144 081 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 108 648 4 470 0 1 786 8 011 30 336 Bruk av bundne avsetninger 68 232 1 000 Netto avsetninger -157 142-38 777-13 762-37 588-11 530 15 535 Overført til investeringsbudsjettet 18 181 27 957 42 613 56 068 59 970 28 081 Til fordeling drift 2 863 510 3 018 017 3 353 650 3 349 623 3 412 245 3 448 659 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 2 855 663-3 018 017-3 353 650-3 349 623-3 412 245-3 448 659 Mer/mindreforbruk 7 847 0 0 0 0 0 Netto driftsresultat* 183 170 66 734 56 375 93 656 71 500 12 546 *i kap 2 Hovedlinjer i handlingsprogrammet brukes begrepet korrigert netto driftsresultet. I dette begrepet er investeringsmoms trukket ifra. I budsjettskjma 1A er denne inntekten inkludert. 19