TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) Bakgrunn, innhold og erfaringer Åse Kari H. Wagner

BAKGRUNN

TRAS korte fakta 2003 Håndbok + observasjonsskjema Samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter, Statped Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Senter for atferdsforskning (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (UiS) Unni Espenakk, Jørgen Frost, Erna Horn, Margaret K. Færevaag, Hans Grove, Inger Kristine Løge, Ragnar G. Solheim, Åse Kari H. Wagner

Bakgrunn for utviklingen av TRAS Faglig: Erfaring fra klinisk arbeid: Barn med språkvansker blir ikke oppdaget tidlig nok 10-15 % av barn har språkforsinkelser 5-7 % har spesifikke språkvansker Best effekt når stimulering gis på optimalt tidspunkt På den tid utviklingen normalt ville funnet sted (Lyytinen mfl 2005) En stor mengde studier finner at førskolebarns muntlige språk predikerer senere leseforståelse og læring (Snow mfl 2007, National Early Literacy Panel 2008, mfl) Stor grad av Matteus-effekt

Bakgrunn for utviklingen av TRAS Praktisk: Representativ spørreundersøkelse fra 2000: 272 pedagoger Under 2 % brukte systematisk observasjon på 2-3 år Ca 10 % brukte systematisk observasjon på 3-4 og 4-5 Observasjonen var ofte usystematisk/tilfeldig Pedagogene var usikre på hva de skulle observere Vurderingene ble ofte overlatt til den enkeltes faglige skjønn Over 90 % av pedagogene uttrykte behov for observasjonsmateriell og kunne tenke seg at noe slikt ble utviklet

Bakgrunn for utviklingen av TRAS Gi barnehagen et redskap for å kunne følge alle barns språkutvikling følge enkeltbarn med språkforsinkelser/-vansker sette i gang språkstimulering og tiltak

INNHOLD HVA ER TRAS?

8

Syn på språkutvikling Språklæring er en kreativ prosess der det enkelte barn bygger opp språket fra grunnen av, leker med det, eksperimenterer med omgivelsene Dialogen Et sosiokulturelt byggverk som utvikler seg i og med barnets interaksjon med omgivelsene Barns livsverden (Hundeide, 2003) I TRAS forventer vi ikke EN bestemt respons; ETT bestemt svar; i EN bestemt sammenheng

Derfor er det viktig at TRAS Gjennomføres og tolkes på bakgrunn av daglig samspill Ikke gjennomføres som en test med på forhånd fastsatte spørsmål og eksakte svar Barnet skal ikke vite om at det er observert Skjemaet skal ikke styre pedagogikken Dynamisk kartlegging

Skjemaet og spørsmålene Screening grovmasket nett Observasjon, ikke test Spørsmålene må forstås vha håndboka, og felles forståelse må drøftes med kollegaer Eksemplene er kun veiledende Kan barnet finne riktig gjenstand ved at verbet benevnes? (Eks.: Vis meg det vi kan tegne med.) Observasjon over tid!!!

Begynn alltid innerst, gå alltid helt ut Utviklingsdimensjonen i områdene TRAS og foreldre Skriftliggjøring av observasjonen ved bruk av logg Refleksjon blant personalet Drøfting og refleksjon sammen med kollegaer er et viktig virkemiddel mtp kompetanseheving

Tillit til pedagogen MÅLET ER ALLTID SPRÅKSTIMULERING OG TILTAK

ERFARINGER SIDEN 2003

Siden TRAS-arbeidet startet har betydningen av tidlig språkinnsats fått stadig større betydning Stmeld 16 (2006-07) og ingen sto igjen Stmeld 23 (2007-08) Språk bygger broer Nedfelt i lov om barnehager Stmeld 41 (2008-09) Kvalitet i barnehagen Stmeld 18 (2010-11) Læring og fellesskap

TRAS brukes i stor målestokk i landets barnehager Rambøll (2008): Kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging i kommunene 92 % av kommunene/bydelene hadde tiltak for kartlegging av barns språkutvikling 75 % av de private barnehagene 63 % av de kommunale barnehagene hadde kommunale føringer for kartlegging av språk 52 % av de private barnehagene 92 % av de kommunale barnehagene brukte TRAS 84 % av de private barnehagene

TRAS brukes i hele Norden Oversatt/tilpasset til Dansk Svensk Nord-samisk Grønlandsk Færøysk Islandsk (under oversetting) Nordisk nettverk 5 nordiske nettverkssamlinger 3 nordiske konferanser

Hva vi ikke forutså da vi laget TRAS At det skulle få så stor utbredelse (Norge; andre land) At det skulle få så stor motstand fra enkelte fagmiljø

Ting vi burde ha forutsett/gjort annerledes? Spredningsmodellen (kompetansepersoner i kommunene) Ordvalg Registrering TRAS

Ting vi burde gjort annerledes Vi burde vært langt mer spesifikke ift bruken av TRAS i håndboka Sertifisering??? Fordeler og ulemper Oversettelser og tilpasninger til de ulike nordiske språkene Varierende kvalitet

ERFARINGER FRA STAVANGER-PROSJEKTET

Et prosjekt hvor vi virkelig har brukt TRAS (og annet), er Stavangerprosjektet et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune en tverrfaglig, longitudinell studie - med fokus på barns utvikling fra 2½ til 10 år

Målsetting å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i førskolealder lesing, skriving og regning å identifisere ferdigheter som førskolebarn behersker og som er viktige i forhold til å lese, skrive og regne å oppdage barn som strever så tidlig som mulig, slik at de kan få tidlig og god hjelp å øke kompetanse hos fagpersonene i kommunen som møter barna

Deltakerne - født mellom 1. juli 2005 31. desember 07 Kartlegging når 2½, 4½, 7½ og 9½ år Materiell førskolealder: TRAS MIO EYMSC Alle Med - språkutvikling - matematisk utvikling - bevegelsesutvikling/motorikk - sosial utvikling Materiell skolealder: Kartleggingsprøver, nasjonale prøver og annet som allerede er i bruk i skolen for lesing, skriving, regning Kurs for personalet som bruker materiellet

Hvilke forventninger hadde deltagerne på oppstartseminaret mai 2007? Deltakerne fortalte om forventning om at observasjonsskjemaene skulle være hjelp til å se hvert enkelt barn enda bedre være et hjelpemiddel i hverdagen Samtidig var det en frykt for tidsbruken og at barna kunne bli satt i bås. 27

Hvilken nytteverdi håpet de på (i 2007)? De håpet å se nytten i hverdagen av arbeidet i prosjektet Ved foreldresamtaler Ved at henvisninger til PPT osv. skulle bli bedre Ved at foreldre skulle se resultater Det var viktig for dem at Stavangerprosjektet kunne bidra til å vise hvor viktig læring i barnehagen er for videre læring. 28

To år etter: Seminar med styrerne 23.04.09 Noen sitater: Tydelige pedagoger som er faglig sterke. Gode diskusjoner i hele personalgruppen knyttet til fag. Ringvirkninger til barn som ikke er med i prosjektet, men som likevel blir tema i forhold til omtrentlig mestring. Vi har fått mer fokus på å legge til rette for god utvikling for barn i alle utviklingsområdene. 29

Dialogseminar for alle 03.06.09 Engasjerte medarbeidere. Mer våkent blikk for observasjon. Trygghet ift at barn i min barnehage blir sett De barna som ikke deltar observeres også grundigere. Alle, både pedagoger og assistenter, har lært seg å bruke kartleggingsmateriale. Vi er blitt enda mer bevisst på barn som trenger ekstra oppfølging. 30

Hvilket perspektiv tar de? Styrer har et helhetlig perspektiv på barnehagen Styrer og ped. leder er opptatt av personalet, hva de har lært, team-arbeid Fått et personale som har fått samme bakgrunnskurs (både oss og pedagoger har gått på de grundige innføringskursa) og som då får eit meir faglig felles grunnlag for prosjektet. Ped. leder, pedagoger og assistenter er opptatt av barna og foreldrene Hjelpemiddel til foreldresamtaler. oppdaget mange ting de er gode på som jeg ikke visste. Har også lært om andre måter å tenke på slik at barn får mestringsopplevelsen ut i fra spørsmålene på de ulike skjemaene. 31

Mer om positive erfaringer Flere og bedre innmeldinger til PPT (www.lesesenteret.no) Flere og bedre innmeldinger til PPT Stavanger-prosjektet: Et trenet blikk (www.lesesenteret.no) Nordisk konferanse om barns språk: Observasjon og tiltak hånd i hånd i barnehage og skole (www.lesesenteret.no)

LYKKE TIL VIDERE MED KONFERANSEN!