Totalkommunikasjon Totalkommunikasjon er definert som ei haldning eller ein filosofi, som viljen til å forstå og gjere seg forstått med alle mulige/fantasifulle midler (Horgen 2009) Alt er kommunikasjon. I vår vestlige kultur har de skriftlige og muntlige ordene blitt viet mye oppmerksomhet, men de utgjør bare en liten del, og ikke en gang den viktigste delen av det totale kommunikasjonsbildet. Hvordan vi uttrykker ordene, med gester, kroppsspråk, tonefall, stemmestyrke osv. er kommunikasjon som er uløselig knyttet til ordene. Like viktig er det at budskapet formidles I en sammenheng som også gir signaler (Bateson referert i Kokkersvold og Vedeler (2007)) 2
Skal vi forstå et menneske med annerledes stemme trenger vi annerledes ører Daryl Koehn 3
Kunnskap om samansatte funksjonsnedsettelsar Nedsatt funksjonsevne på fleire område Noen mister ferdigheiter Motoriske og sansemessige funksjonsnedsetjingar Helseplager Våkenheit/regulering state of mind Kognisjon (forståelsesvanskar) Avhengig av fleire hjelpemiddel og god universell utforming Kommunikasjon og samspill er eit svært viktig grunnlag for ein god kvardag
Kommunikasjon gir meining relasjonistisk forståing Skape felles meining begge har betydning I dialogen Ved å delta i dialogen opplever ein seg som ein sjølstendig person og styrker sitt menneskeverd og sjøltillit Å skape felles oppmerksomheit kan vere utfordrande om den eine mister kommunikasjonsferdigheiter Alle uttrykksmåtar må tolkast i dialogen, ord, lydar, kroppsspråk, gestar, kroppsretting Kjenne til tapte ferdigheiter Skape god atmosfære Noen uttrykk kan vere svake men det kan ligge eit sterkt uttrykksbehov bak Vere til stades her og no Viktig å kjenne godt til kva barnet likar/likte
Mange fagpersonar er ofte inne - Rettleiing som deltakar og refleksjonspartner «å gå i lag» - retta mot korleis barnet kan forstås, og korleis kunnskap og metodar kan nyttast innafor denne forståelsessramma - Innebærer at ein tenker heile situasjonen: helse, kognisjon, emosjonar, barnets interesser og eigenskapar, alt må integrerast i tolking og forståelse av barnet. - Forståelse er ikkje noe ein kan pålegge folk å ha, det utvikler seg gjennom erfaringar, kunnskapstilførsel og ikkje minst felles dikusjonar - Diskusjonar av enkelthendingar (evt.video-opptak) i forhold til barnets forståelse, gjenkjenningsevne, erfaringar, historie, helsevanskar, tap av ferdigheiter - Vi må spørre: korleis ein kan forstå barnet og finne ein god relasjon til han/henne - Gå steg for steg, finne fram til gode arbeidsmåtar (foreldre og fagfolk)
Partnerkompetanse God partnerkompetanse er viktig for god tilpassing Per Lorentzen nyttar omgrepet for å sette ord på kva kunnskap som hjelparen må ha for at menneske med funksjonsnedsettingar skal fungere godt I kvardagen Må ha kunnskap om indre behov for å finne ytre tilpassingsmåtar Vellykka kommunikasjon er avhengig av minst to personar, mislykka kommunikasjon det samme Vi må øve, og utvikle oss for å bli gode partnarar for barna Vere til stades i øyeblikket, her og no, fysisk og kjenslemessig God partnerkompetanse vil også innebere å vere gode samarbeidspartnarar For foreldre og fagfolk, mange etatar er ofte inne Snakke mindre, lytte meir
Stillasbygging Ein viktig funksjon vi som eksterne fagfolk har i samarbeidet er å støtte og «bygge stillas» rundt barnet, foreldre og barnehage/skole Faste samarbeidsmøte med teamet med dagleg ansvar, lærarar i bhg og skole, PPT, rektor, foreldre. Individ- og systemnivå, alt etter barnets/nærpersonar sine behov Nettverk for fagfolk rundt barna Arbeid med beredskapsplan IOP
Indre behov ytre tilpassingar Støtte og rettleiing Teambygging Samarbeid om å legge til rette Å oppleve/ skape meining
Våkenhet (state) og oppmerksomhetsregulering er viktig for barn med sammensatte funksjonsnedsettelser Begrepet «State of mind» brukes for å beskrive spontane atferdsmønstre som er stabile over ein tidsperiode, opptrer gjentatte ganger og kan observeres på samme måte hos andre individ. (Andreassen og Grøtland) State 1: Djup, regelmessig søvn State 2: Urolig søvn State 3: Våken, rolig tilstand State 4: Våken aktiv tilstand State 5: Gråt
Ei stabilisering av indre faktorar og ytre tilpasningar påvirker statekontrollen, og som følge av denne stabiliseinga kan barna oftare halde seg i state kor dei kan ta imot informasjon, samle erfaringar og lære. Karl Jacobsen, 2006
Videoanalyse med kommunikasjon og samspill som tema Dynamisk læringsprosess Bevisstgjering av egen kommunikasjon Kva fungerer godt I samspillet Kva kunne vi gjort på ein annan måte? Spole tilbake og studere tilrettelegging/aktivitet Utvikler ny forståing med seg sjøl som modell
Video er eit nyttig hjelpemiddel Vi må alltid og kontinuerlig utvikle oss som fagpersonar Vi treng ikkje å vere dårlige sjøl om vi ønsker å bli bedre! Lærerikt å studere seg sjøl i samspill Svært egna til kollegarettleiing Er vi gode hjelparar? Vi kan stoppe opp og lage stillbilder av dei gyldne øyeblikka Studere kva som skjer når barnet har det godt, spole tilbake og sjå korleis vi la til rette Video kan også nyttast metodisk, eks Marte meo-metoden Det skal foreligge skriftlig samtykke fra foreldre ved opptak av barn
Støtte til læring Legge til rette for læring og utvikling i kvardagen Bevisstgjerning av eigen rolle: Kvalitet på feedback til barnet er viktig for å oppnå gode samspelsirklar Bruk eige språk på ein individuelt tilpassa måte i daglege situasjonar, her og no, for å stimulere barnet 14
Videoanalyse Kvaliteten på relasjonen til barnet er viktig, pedagogikk handler om at man er sammen! Videoanalyse kan hjelpe oss å få en forståelse av hva barn med kommunikasjonsvansker tenker og gjør. Dette er viktig for å kunne støtte barnet på en god måte videre i utviklinga Video kan også hjelpe oss til å bli bevisste på hvilken betydning og innflytesle vi som samspillspartnerne har på det som skjer Legger til rette for felles refleksjon, dette øker bevissthetsnivået vårt Gir oss ny viten som kan gi ideer til hvordan samvær, omsorg og aktiviteter kan legges til rette Dette skaper en meningsfull hverdag. 15
Følg barnets initiativ Prinsipp for støtte i kommunikasjonen Bekreft initiativet fortell/vis barnet at du har sett hva det er opptatt av. Blir barnet fulgt, sett og hørt i sin oppmerksomhet? Benevn initiativet. Sett ord på at du ser initiativet Vær en positiv leder for barnet Sett ord på barnet sine handlinger, ønsker, følelsesuttrykk (her og nå). Forebered barnet ved å sette ord på det som skal skje og ved å steg for steg fortelle hva det kan gjøre Del glede og opplevelser! Stopp opp og dvel ved gledesuttrykk eller situasjoner du vurderer som gode for barnet. Turtaking er viktig. Alle må få tur, og vent på barnets reaksjon, ikke gå videre uten at alle er med. Marker begynnelse og slutt på aktivitetene. Støtt barnet i å bli kjent med verden rundt seg (trianguleres) ved å få presentert personer, objekter og fenomener
Å skape meining i kvardagen Lage gode ytre rammer, samvær med jamaldringar - Mangfald er bra for alle Barna sine kjensler - Løfte fram det positive- sette ord på, bryte forestillingar - Sjå barnet sin identitet - Kva rettar barnet merksemda mot? Korleis barnet opplever, og tolke meining i uttrykk Kunnskap - Vi forstår kvarandre om vi deler livsverd - Trygge rammer - Kjenne til kva barnet likar, språkuttrykk, sang og musikk, aktivitetar Kommunikasjon - Emosjonelle uttrykk viktig fomidlingsform - Alternativ/supplerande kommunikasjon - For barn er andre barn viktige kommunikasjonspartnarar - Skape rammer i fellesskap med andre barn I barnehage og skole: Lage plan for opplæring
Nettverkssamling I Trøndelag arranger nettverkssamlingar for fagfolk med ansvar for barna med progredierande liingar Habiliteringstenesta for barn og Statped tar ansvar for å drive nettverket og arrange samlingar Målet er å styrke fagpersonane rundt barnet Nyttig med erfaringsutveksling, gjensidig støtte, kunnskapsutvikling Godt å snakke om kvardagen, sorger og gleder Inspirere og støtte kvarandre Finne gode aktivitetar og meiningsfulle hendingar I kvardagen Tiltak på individ og systemnivå (IOP, tilpassa opplæring, universell utforming, overgang fra bhg til skole m m) Sjøl om barna er ulike, er det mye som er felles 18
Fortellingar om barnet Fortellinga er over alt, vi er i fortellinga, fortellinga er i oss (Valvatne og Sandvik 2007) Fortellinga skaper fellesskap Gir rom for barns kulturskaping (fortellinga er i barnas kultur) Dannar noe felles å vere saman om, styrker relasjonane Fortellinga er fantasistimulerande Fantasi er ikkje motvekt til virkeligheit, men virkeligheit satt saman på nye og kreative måtar (Vygotskij)