Tilbakemelding for læring og utvikling (del 1) Utdanningsdirektoratet, pulje 4 (VfL) Oslo, 16.september 2013 sivmg@hivolda.no Innhald Prinsipp 2 og 3 i satsinga VfL Omgrepsavklaring (tilbakemelding) Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon: (del 1 og 2) At tilhøyrarane etter presentasjonen Kan reflektere rundt korleis tilbakemelding kan støtte læring Kan forklare korleis tilbakemelding kan hemme og/eller fremje læring Kan uttrykke styrke og svakheit i eigen tilbakemeldingsspraksis (tilbakemeldingskultur) Kan seie noko om retningar for utvikling og endring av eigen tilbakemeldingspraksis/tilbakemeldingskultur Kan reflektere rundt tilbakemeldingspraksis ut frå prinsipp 2 og 3 1
Prinsipp 2 (VfL satsinga) Elevane skal få tilbakemelding som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (Kvar er elev kvar skal elev?) Kva informasjon inneheld tilbakemelding elevar «får»? Vert tilbakemelding brukt av elevar? Kva forstår du/elev som tilbakemelding som støtte for læring? Når vert tilbakemelding gitt? elevar skal utvikle kompetase til å søkje, bruke og gi tilbakemelding (sjølv-regulering: prinsipp 4) elevrolle: passiv mottakar eller aktiv deltakar i eiga læring? Prinsipp 3 (VfL satsinga) Elevane skal få råd om korleis dei kan gjere det betre (Korleis kome vidare?) Råd relatert til mål, oppgåve, prosess eller person? kva råd vert gitt Når får elevane råd? (integrert i arbeidsprosess / etter utført arbeid) Forstår elevane råda? (kjennskap til suksesskriterium) Vil elevane bruke råda til å gjere det betre? (vilje til innsats forventning om mestring) Monolog dialog (mottakar - deltakar) «Validitetskjede»; samsvar mellom mål og tilbakemelding (råd) 2
Tilbakemelding - definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske nivå og eit referansenivå Informasjonen kan verte kalla «feedback» berre når informasjonen er nytta til å endre gapet (Ramaprasad, 1983, s.8). Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar, elev, forelder, seg sjølv/erfaring) angåande aspekt av yting eller forståing, som skal redusere avviket mellom kva som er forstått og kva som er mål å bli forstått (Hattie & Timperley, 2007, s.81). Tilbakemelding - definisjon Tilbakemelding kan bli forstått som informasjon om kvaliteten på eit avgrensa arbeid. Tilbakemelding bør vere spesifikk ved å relatere informasjon til arbeid som er gjort (retrospektiv) og generell med utgangspunkt i å peike på ei retning for vidare (prospektiv) (Sadler, 2010). Kvar er eg/du? Kvar skal eg/du? Korleis kome meg/deg vidare? (Ramaprasad, 1983; Sadler, 1989, 2010; Hattie & Timperley, 2007) 3
«Summativ» «formativ» tilbakemelding Nytte og verdi av tilbakemelding kan relaterast til formål; som gir føring for innhald (Sadler, 1989; 2010) Tilbakemeldingspraksis relaterast til forståing om tilbakemeldinga sin funksjon (, submitted) Summativ tilbakemelding er ei oppsummering av eleven sitt endelige bidrag (arbeid/framføring), inneheld karakter/poeng og eller kommentar. Identifiserer sterke og svake sider ved prestasjon/produkt. Kan hjelpe til med å forme neste prestasjon eller prosess, men er gitt for seint til å kunne nyttast i høve til oppgåve som vert vurdert. Formativ tilbakemelding informasjon om eleven sitt arbeid (produkt, prosess, sjølvregulering) medan det er i prosess - integrert. Identifiserer kvaliteter (sterke og svake sider) ved prestasjon / produkt, gir innspel til utvikling. Er med på å forme eleven si oppgåve/forståing. Målet er å få eleven til å yte best mulig vere til støtte for læring og utvikling. Med tanke på tilbakemelding Kva seier du til elevar/kollegar angåande deira arbeid/prestasjon? Korleis seier du det? Ser dei ut til å bry seg om det du seier? Kor mykje kan informasjonen hjelpe/støtte ein vidare læringsprosess? Veit elevar/kollegar kva du «vurderer» kva tilbakemeldingane dine er/vert basert på? I kva grad er det samsvar mellom læringsmål («learning intentions») og det eleven får tilbakemelding på? (validitetskjede) (døme) 4
Tilbakemelding i klasserommet Forsking viser at tilbakemelding har ulik (effekt) påverknad på læring Over 1/3 av tilbakemeldingane hemma/verdilaus for læring (Kluger & DeNisi, 1996) God effektiv: info om kvalitet ved oppgåve og korleis forbetre Mindre effektiv: karakterar, ros (ego-involving feedback) (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996) Bruken av ros i vurderingsarbeid Ros vert ofte nytta i tilbakemeldingar men har liten effekt på læring dersom den er retta mot person Fordi: - gir ingen informasjon om korleis kome vidare - flyttar fokus vekk frå oppgåva og over på person «Det lærte du raskt, sannelig er du smart!» (Dersom eg ikkje lærer noko raskt er eg ikkje smart) «Du er så smart; du fekk 5 utan å ha jobba!» (Kanskje bør eg slutte å jobbe/vise innsats slik dei skal tru er eg smart) (Dweck, 2008; Kluger & DeNisi, 1996) 5
Undervegsvurdering tilbakemelding for lærar og elev Skal tilbakemelding ha ein formativ funksjon må informasjonen kunne nyttast for vidare læring forme læring. integrert i læringsaktivitet (Black & Wiliam, 1998, 2009; & Smith, 2013) «Utviklingsområde» Målorientering (Black & Wiliam, 1998, 2009; Butler & Winne, 1995; Hattie & Timperley, 2007; Sadler, 1989.) Tilbakemelding (VfL) også for lærar «You haven t thaught until they ve learned» (J. Wooden) - Bruk informasjon frå tidligare om kva elevar opplever er vanskelig og reguler undervisning - Hent informasjon frå observasjon/dialogar i klasserom om kva som er kjent, forstått eller misforstått, og bruk denne informasjonen til vidare(djupare) læring for elev. - Analyser undervisning/læringsarbeid (VfL) og kartleggingar/prøver (VaL) for å finne ut kva som ikkje er forstått og vil trenge meir/ny instruksjon bruk 6
Kva er det eleven (mis)forstår? T: How much is 7-4? Becky (6år): 2 T: How did you get that answer? Becky: I knew that 7 take away 4 is 2 because I knew 4 pluss 2, is 7. And if 4 pluss 2 is 7, then 7 take away 2 must be 4. (Herbert Ginsberg, lånt av G.Stobart) ved å få tak i eleven si (mis)forståing vert tilbakemeldinga til elev og lærar meir verdifull Tilbakemelding for læring støtte til læring i ein inkluderande skule Innhald i tilbakemeldingar i læringsaktivitet ser ut til å stå i relasjon til elevar si måloppnåing (kompetanse) og (tilsynelatande) engasjement for læring (Black & Wiliam, 1998; Engelsen, Eide & Meling, 2009; Rhetts, 1974: & Smith, 2013;, submitted) 7
The power of feedback (Hattie & Timperley, 2007 modifisert modell) Mål: Tilbakemelding skal redusere skiljet mellom mestring og ønska mål Måtar å redusere skiljet Halde/auke innsats eller forlate/«ned»justere mål Kvar er elev? Kvar skal elev? Korleis komme vidare? Oppgåve - Prosess Sjølvregulering Person Tilbakemeldingsnivå (Hattie & Timperley, 2007) Fokuser på oppgåva/arbeid heller enn person Informasjon om korleis kome vidare ut frå tre nivå: Oppgåve: Fokuserer ofte på rett/feil; tilføre meir informasjon («Skriv meir om, slik at») Prosess: Fokuserer på prosess for å forbetre oppgåva/behandling av informasjon og/eller læringsprosess («Korleis kan dette argumentet styrkast i teksten?»; «Kanskje kunne du starte med å få oversikt over tema les overskrifter, ingress, studer bilete/illustrasjonar, les over oppsummering» Sjølvregulering: Utvikle eleven sin kompetanse til å bruke vurderingsspråk/eigenvurdering («kvar er eg kvar skal eg korleis kome vidare?»). 8
Vurdering og tilbakemelding er meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessen fordi elevar tek omsyn til informasjonen; innhaldet påverkar deira kognisjon (Perrenoud, 1998) og epistemologiske syn på læring (Butler & Winne, 1995; Hattie & Gan, 2011). Oppgåva er vanskelig vil eg klare dette? Korleis skal eg gjere det? Motivasjon Attribusjon Domene kunnskap Sjølvregulering Kva er ein god artikkel? Lærar sa eg måtte jobbe meir Sist fekk eg karakter Innsats eller unnvike? Tilbakemeldingspraksis kva er intensjon? Støtter tilbakemeldingane læring? «Onsdag ein fridag» «Eigenvurdering» «Veketesten» Spørsmål svar sekvensar (IRFsystem) 9
For at elevar skal kunne dra nytte av tilbakemeldingar må elev (Sadler, 1989) Ha ei forståing av målet eller referansenivået ein siktar mot (suksesskriterium) Kunne samanlikne det faktiske nivået av yting/prestasjon med dette «referansenivået» Engasjere seg i egna tiltak som fører til ei viss lukking av gapet (mellom kvar ein er kva sikte mot) ei utfordring er å gi tilbakemelding som peikar mot kvalitetsaspekt dersom om ein ikkje har kunnskap om dette (Sadler, 2010). Modellering kan vere naudsynt Oppgåve på teiknekurs: Teikn eit portrett av deg sjølv. - Lærar rettleiar elev(ar) og fem dagar seinare Tilbakemelding - rettleiing - «Learnable components» (skygge, lys, avstand/djupne, relasjon mellom element, heilheit) - eleven må få vite kva aukar kvalitet (kjenneteikn på måloppn.) og korleis (kva gjere) Døme henta frå Dweck, 2008 10
Forståing om «kvar eg skal» Sadler (2010): «Kvifor ser ikkje tilbakemelding ut til å fungere? - Fordi eleven forstår ikkje kvar han/ho skal; dei forstår ikkje kva som kjenneteiknar ein god prestasjon» - Forståing av suksesskriterium krev: - Forhandling - Beskriving (døme) - Modellering - Øving/erfaring Tilbakemelding som fremjar læring (Nicol & Macfarlane-Dick, 2006) - hjelper til med å klargjere (tydeliggjer) kva god yting er (mål, suksesskriterium, forventa standard); - muliggjer ei utvikling av sjølv-regulering gjennom utvikling av eigenvurdering (kvar er eg kvar skal eg korleis kome vidare?); - gir kvalitetsinformasjon til elevar om deira læring; - oppmuntrar til dialog (lærar-elev); - oppmuntrar til positiv motivasjon og tru på mestring; - gir muligheiter til å lukke eit gap mellom noverande og ønska yting/prestasjon; - gir informasjon til lærar som kan vere verdifull for å legge til rette for elevar si læring (forme/justere undervisning) 11
Tilbakemelding for læring og utvikling (del 2) Utdanningsdirektoratet, pulje 4 (VfL) Oslo, 16.september 2013 sivmg@hivolda.no Elevar si oppfatning om tilbakemelding (1) Student perceptions of classroom feedback ( & Smith, 2013) Relasjonar og (u)ærlige tilbakemeldingar Medelevvurdering (Peer feedback) «likar/ikkje likar» dersom objektive kriterium manglar - dilemma! «Lærar seier tilbakemelding skal vere positiv» 12
Elevar si oppfatning om tilbakemelding (2) Student perceptions of classroom feedback ( & Smith, 2013) «Nyttig tilbakemelding» Når elev : - får anerkjenning for arbeidet, prestasjonen eller innsats. - får spesifikk rettleiing på korleis han/ho kan forbetre arbeidet. - får tilbakemelding på «rett» tidspunkt; den kan brukast «her og no» for vidare utvikling. - får høve til å følgje opp informasjonen slik ein kan forbetre seg. «Lite nyttig tilbakemelding» Når elev: - blir fortalt at han/ho kunne ha gjort ein betre jobb sjølv når han/ho meiner å ha gjort sitt beste. - blir fortalt at han/ho må arbeide meir og betre men ikkje korleis. - får tilbakemelding etter arbeidet er ferdig/innlevert; «skulle ha visst det før». - ikkje får høve til å nytte tilbakemeldinga lærar går vidare på nytt tema. - får «personleg» ros; men ikkje hjelp til å kome vidare faglig. Elevar si oppfatning om tilbakemelding (3) & Smith (2013, s.162) 13
Perspektiv på læring Involvering og djupne (Deep learning approach) - Intensjon: utvikle forståing - Bygge forståing og kunnskap ut frå tidligare kunnskap og erfaring - Samtale og forståing av å skape eit felles kommuniserande utgangspunkt (dialog) - Bygge samanheng (ikkje fragmentere) - Felles kunnskap og forståing om mål - Tilgang på (faglig)støtte frå lærar, medelev (artefakter) Kartlegging av kvalitet i munnlige tilbakemeldingsinteraksjonar ( & Munthe, 2013?) Variablar M Min Max Std. Error Positivt klima 5.48 3 6.67.12 Læringsmål 1.59 1 3.67.09 Bakgrunnskunnskap og mistyding 2.14 1 5.11 Metakognisjon 1.22 1 3.06 Tilbakemeldingssløyfe 2.04 1 5.16 Støtte på oppgåve 2.49 1.33 5.11 Støtte på prosess 1.86 1 4.10 Bygge ut frå elev respons 2.29 1 4.67.11 Oppmuntring og bekrefting 3.47 1.67 6.13 Kumulativ innhaldsdriven utveksling 2.29 1 5.12 Skåre (1-2) låg kvalitet, (3-5) middels kvalitet, (6-7) høg kvalitet Descriptive statistics for quality feedback in lessons (N=56). Mean values, minimum and maximum scores and standard errors to the mean for each of the 11 variables. M = Mean value, Std. Error = standard errors to the mean. 14
Empirisk studie av lærarar si læring om tilbakemelding (1) (, submitted) Forståing om formål med tilbakemelding ikkje sameina mellom lærarar ved den same skulen. Endringsprosess for lærar er personlig og i relasjon til forståing om tilbakemeldinga sin intensjon. Forståing vert framtredande når den enkelte lærar skal reflektere over nye mulige løysingar for endring/utvikling. Empirisk studie av lærarar si læring om tilbakemelding (2) (, submitted) Lærar med etablert forståing som er i tråd med teoriar/praksis presentert (VfL) er meir tilbøyelig til å ytterligare endre, utvikle og forbetre i same retning. Lærarar har individuelle læringsbaner basert på oppfatning og etablert tilbakemeldingspraksis, lærarar treng støtte/ekstern ekspertise til rekonseptualisering. Intensive utviklingsprogram som fokuserer på eksplisitte fokusområde kan hjelpe lærarar til å utvikle forståing og endre praksis i løpet av forholdsvis kort tid. 15
Vurderingskultur - skulen sin målstruktur (Skaalvik & Skaalvik 2009) Målstruktur handlar om kva som oppfattast som viktig og verdifullt (kva ein vektlegg i skulen/klasserommet) Ein prestasjonsorientert (ego-/resultatorientert) målstruktur vektlegg resultat og prestasjonar, som gir grunnlag for rangering og samanlikning elevar vil bli oppfatta som flink og unngå å bli oppfatta som dum. Kultur for belønning (Black & Wiliam 1998) Ein lærings- og utviklingsorientert målstruktur vektlegg læring (prosess), oppgåveorientering, meistring, auke forståing; innsikt og dugleik. Kultur for måloppnåing (Black & Wiliam 1998) Tilbakemeldingssyklus Justeringssyklus vil vere avgjerande for verdi av tilbakemelding (Wiliam & Leahy, 2007; & Smith, 2013) Tilbakemeldingsnivå må sjåast i samanheng med tilbakemeldingssyklus Fokus på spesifikk oppgåve versus læringsprosess Kva er intensjon med aktivitet? - Kva er intensjon med tilbakemeldinga? 16
Oppsummering «Tilbakemelding som støtte for læring og utvikling» når: Informasjon fokuserer på oppgåve og prosess (heller enn individ) informasjon kan nyttast for vidare; «tidsriktig» gitt medan i arbeid/prosess; spesifikk mot tilbakemeldingsnivå og tydelig; informasjon er relatert til læringsmål; mottakar forstår suksesskriterier/kvalitetsaspekt; viser til strategiar, bygg på (mis)forståing heller enn «rett/feil svar»; informasjonen utfordrar, føreset handling, og er oppnåelig. (Black & Wiliam, 1998; & Smith, 2013; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996) Føresetnad: eit trygt læringsmiljø med positivt klima der det er rom for å gi, søke, få, ta i mot og bruke tilbakemelding Kjeldehenvisning (1) Black, P. & Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box. Raising Standards Through Classroom Assesment. Phi Delta Kappan, 80(2), s.139-148. Black, P. & Wiliam, D. (2009). Developing the Theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), s.5-31. Butler, D.L & Winne, P.H (1995). Feedback and self-regulated learning: A theoretical synthesis. Review of Educational Research, 65, s.245-281. Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of sucess. New York: Ballantine Books. Engelsen, K.S., Eide, T. & Meling, B. (2009). Er «kjempebra» godt nok? Spesialpedagogikk (3), s.4-11., S. M. & Smith, K. (2013). Student Perceptions of Classroom Feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, (20), 2, s. 150-169., S. M. (submitted). Feedback to support learning: Changes in Teachers practice and beliefs., S. M. & Munthe, E. (2013?): Mapping the quality of feedback to support students learning in lower secondary school. Cambridge Journal of Education. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1), s.81-112. 17
Kjeldehenvisning (2) Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, s.254-284. Nicol, D.J., & Macfarlane-Dick, D. (2006). Formative assessment and self-regulated learning: A model and seven principles of good feedback practice. Studies in Higher Education, 32(2), s.199-218. Perrenoud, P. (1998). From formative evaluation to controlles regulation of learning prcesses: towards a wider conceptual field. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), s.85-102. Ramaprasad, A. (1983). On the definition of feedback. Behavioural Science, 28(1), s.4-13. Sadler, D. R., (1989).Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional Science, 18, p.119-144. Sadler, D. R., (2010). Beyond feedback: developing student capability in complex appraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education 35 (5), s.535-550. Wiliam, D. & Leahy, S. (2007). A Theoretical Foundation for Formative Assessment. I: J.McMillan (Red.), Formative Classroom Assessment. Theory into Practice (s.29-42). New York: Teachers College Press. 18