Undervegsvurdering i fag

Transkript

1 Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk

2

3 Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har mykje å seie for læringsutbytet til elevane. 1 Difor er vurdering eit satsingsområde i norsk grunnopplæring. Vurdering har òg fått større merksemd i lærerutdanninga, og det blir forska meir på vurdering i opplæringa enn før. Dette gjeld både i Noreg og internasjonalt. Utdanningsdirektoratet arbeider på fleire måtar for å betre vurderingspraksisen i norsk grunnopplæring. Denne brosjyren retter merksemda mot undervegsvurdering som reiskap i læringsprosessen, og tek for seg nokre prinsipp i læringsarbeidet. Brosjyren er meint som informasjon og inspirasjon og som grunnlag for diskusjon om praksis på eigen skule. Erfaringar frå Noreg og andre land viser at elevar lærer best når dei forstår kva dei skal lære, og kva det blir venta av dei får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller p restasjonen får råd om korleis dei kan gjere det betre er involverte i sitt eige læringsarbeid, mellom anna ved å vurdere sitt eige arbeid og si eiga utvikling I brosjyren blir desse prinsippa utdjupa ut frå føresegnene om individvurdering i forskrift til opplæringslova. 1 Mellom anna Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, OECD/CERI 2005, OECD/CERI (Looney) 2008, Hutchinson og Hayward 2005, Hayward 2007, Engh ofl. 2007, Stobard 2008

4 Kjenner elevane til måla for opplæringa? I norske læreplanar byggjer vurdering i fag på eit målrelatert vurderingsprinsipp. Det inneber at prestasjonane til elevane blir vurderte ut frå førehandsdefinerte mål for kompetanse eller kunnskap. 2 Føresetnaden for målrelatert vurdering er at lærarar og elevar har ei felles forståing av måla for opplæringa og kva det blir lagt vekt på i vurderinga. Resultata frå Elevundersøkinga tyder på at elevane kjenner for lite til måla for opplæringa. 3 Kva seier elevane på din skule, og korleis blir resultatet følgt opp? 2 Korp Elevundersøkinga 2007 og 2008

5 Kjenner elevane til kva det blir lagt vekt på i vurderinga? Det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven kva det blir lagt vekt på i vurderinga av hans eller hennar kompetanse. Elevane ser lettare om dei har nådd måla, og dei får eit forhold til den faglege utviklinga si når dei får vite kva det er venta av dei i ulike læringssituasjonar. Det blir då meir føreseieleg og tydeleg korleis prestasjonar blir vurderte, og kva som til dømes skal til for å oppnå ein god karakter. Evalueringa av Reform 97 viste at elevar på barnesteget får diffuse tilbakemeldingar som ikkje gjev dei kunnskap om kva som kjenneteiknar ein god prestasjon. Det er difor viktig på barnesteget som på seinare steg at lærarane forklarer for elevane kva det vil seie å nå kompetansemåla, og kva som skal til for å prestere bra i faget. 4 Erfaringar frå prosjektet «Bedre vurderingspraksis» viser at det er lettare å motivere elevane når lærarane fortel i framkant kva dei skal lære, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga. Fleire lærarar rapporterer òg at dei blir tryggare som lærarar fordi «vi veit kva vi skal sjå etter». I prosjektet arbeider lærarar i grunnskulen og i vidaregåande opplæring med å beskrive det som kjenneteiknar ulik måloppnåing. Eit prinsipp for dette arbeidet er at også låg måloppnåing skal beskrivast som kompetanse, ikkje som mangel på kompetanse. Årsaka er at forsking tyder på at det gjev meir læring for alle når det er tydeleg for eleven kva han eller ho meistrar, og kva som skal til for å bli betre i faget. Det kan òg gjere det lettare for eleven å følgje med på si eiga læring og utvikling. Om lag halvparten av elevane på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring seier at læraren har snakka med dei om kva som krevst for å oppnå dei ulike karakterane i mange eller i alle fag 5. Kva seier elevane på din skule, og korleis blir resultatet følgt opp? 4 Klette (red.) Elevundersøkinga 2007 og 2008

6

7 Får elevane tilbakemelding om kva dei skal gjere for å bli betre i faget? Kontinuerleg vurdering og tilbakemeldingar kommuniserte på rett måte gjev gode resultat i form av auka læringsutbyte. 6 Ein skal difor stadig gje undervegsvurdering i opplæringa og rettleie eleven om korleis han eller ho kan auke kompetansen sin i faget. 7 Om lag halvparten av elevane seier at dei i mange eller i alle fag får tilbakemeldingar om kva dei bør gjere for å bli betre. 8 Dette tyder på at mange elevar får for lite av tilbakemeldingar som dei lærer noko av. Kva seier elevane på din skule, og korleis blir resultatet følgt opp? Er elevane med i vurderinga av sitt eige arbeid? Når elevane er aktivt med i læringsprosessane, kan det føre til betre læring. 9 Det er difor eit krav i forskrifta at eleven skal vere med i vurderinga av sitt eige arbeid, sin eigen kompetanse og si eiga faglege utvikling. 10 For at elevane skal utvikle ansvar og oppleve at dei har innverknad, må dei reflektere rundt læringsarbeidet og diskutere kva som er måla for opplæringa. Gjennom slikt arbeid utviklar dei eit omgrepsapparat og ei forståing av kva det vil seie å vurdere kvaliteten på sitt eige og andres arbeid. Ein måte å stimulere til dette på er at elevane vurderer sitt eige arbeid og arbeida til kvarandre. Berre ein firedel av elevane på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring seier at dei i mange eller i alle fag får vurdere sitt eige arbeid. For mellomsteget gjeld det ca. 45 prosent. 11 Kva seier elevane på din skule, og korleis blir resultatet følgt opp? 6 St.meld. nr. 16 ( ) 7 Forskrift til opplæringslova 8 Elevundersøkinga 2007 og Perry ofl. 2007, Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, Dale og Wærness 2006, Flutter og Ruddock Forskrift til opplæringslova 11 Elevundersøkinga 2007 og 2008

8 Kultur for læring Prinsippa over er grunnleggjande i undervegsvurderinga. Samstundes er det ei rad andre tilhøve som er avgjerande for læringa til elevane. For å utvikle ein vurderingskultur som har læring som mål, er det viktig å arbeide med felles forståing for omgrep som kompetanse, kunnskap, ferdigheiter, vurderingsgrunnlag og vurdering av og for læring. Mykje er òg avhengig av korleis ein set prinsippa ut i livet. Vurdering har store konsekvensar for den som blir vurdert, og difor må lærarane ha eit reflektert forhold til korleis vurderingspraksisen deira påverkar motivasjonen og sjølvkjensla til elevane.

9 Forskarane Black og Wiliam har studert vurderingspraksisen i mange klasserom, og dei presenterer to modellar for å illustrere ulike aspekt ved vurdering og læring: Kultur for påskjøning og kultur for mål oppnåing. 12 Kultur for påskjøning: Når læringskulturen fokuserer på påskjøning i form av stjerner, smilefjes, karakterar og rangering, vil elevane konsentrere seg om å oppnå desse påskjøningane i staden for å ha fokus på læringsbehov. I slike læringsmiljø bruker elevane mykje tid og energi på å leite etter rette svar. Dei tør ikkje stille spørsmål fordi dei er redde for å mislykkast. Elevar som har problem og dårlege resultat, trur at dei manglar evner, og at dei ikkje kan gjere så mykje med det. Dei trekkjer seg tilbake og unngår å lære fordi dei erfarer at det berre fører til vonbrot. I staden prøver dei å byggje opp sjølvtilliten på andre måtar. Medan dei flinke gjer det bra i ein slik kultur, aukar talet på underytarar. Kultur for måloppnåing: Kjenneteikn på denne læringskulturen er at elevane faktisk kan nå måla. Vurdering er eit viktig verkemiddel for læring, men må kommuniserast på rett måte. Det vil særleg gje gode resultat for elevar med låg måloppnåing. Grunnen er at læraren retter mykje av merksemda mot dei problema som oppstår i det daglege arbeidet. Både eleven og læraren får ei klar forståing av kva som er problematisk, og kva for nye mål som må setjast for at eleven skal bli betre. Eleven vil akseptere og arbeide med slike tilbakemeldingar dersom dei ikkje er farga av undertonar om evner, konkurranse eller samanlikning med andre elevar. Få lærarar vil kjenne seg att i berre den eine beskrivinga. Modellane er ikkje meinte som oppskrifter, men som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i arbeidet med å utvikle vurderingspraksisen på eigen skule. 12 Black og Wiliam 1998

10 Illustrasjonar i denne brosjyre: Annlaug Auestad ILLUSTRASJON/DESIGN og StudioM7

11 Kvar kan du lese meir om dette? I brosjyren finn du fleire referansar. Her er ei fullstendig litteraturliste: Black, P. og Wiliam, D. (1998): Inside the black box. Raising standards through classroom assessment. London: King s College London. Dale, E.L. og Wærness, J.I. (2006): Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget. Engh, R., Dobson, S., Høihilder, E.K. (2007): Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Flutter, J. og Ruddock, J. (2006): Consulting Pupils. What s in it for schools? London og New York: Routledge Falmer. Hayward, L. (2007): Curriculum, Assessment and Pedagogies in Scotland: The quest for social justice Ah kent yir faither. I: Journal of Assessment in Education, 14 (2), s Hutchinson, C. and Hayward, L. (2005) The Journey So Far: Assessment is for Learning in Scotland. I: Curriculum Journal. Special Edition on International Assessment, 16 (2). Klette, K. (red.) (2003): Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Korp, H. (2003): Kunskapsbedömning hur, vad og varför. Kalmar: Myndigheten för skolutveckling. Kunnskapsdepartementet (2006): St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. OECD/CERI (2005): Formative Assessment. Improving learning in secondary classrooms. Paris: OECD. OECD/CERI (Looney, J.) (2008): Teaching, Learning and Assessment for Adults. Improving foundation skills. Paris: OECD. Perry, K.E., Donohue, K.M., Weinstein, R.S. (2007): Teaching practices and the promotion of achievement and adjustment in first grade. I: Journal of School Psychology, 45 (3), s Sadler, R. (1989): Formative assessment and the design of instructional systems. I: Instructional Science, 18, s Stobard, G. (2008): Testing Times. The uses and abuses of assessment. New York: Routledge. På nettsida finn du mellom anna informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt prosjekt «Bedre vurderingspraksis», presentasjonar, rapportar, fagartiklar og døme på kjenneteikn på måloppnåing i fag.

12 utdanningsdirektoratet Kolstadgata 1 Postboks 2924 Tøyen Tlf: Faks: