Tilbakemelding for elevar si læring og utvikling

Transkript

1 Tilbakemelding for elevar si læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 5 (VFL) Oslo, 13.april 2015 sivmg@hivolda.no

2 Mål intensjon for foredraget At du som tilhøyrar etter presentasjonen kan argumentere for korleis tilbakemelding støtter læring og utvikling kan forklare korleis tilbakemelding kan vere verdilaus for læring og utvikling, eller hemme/fremje læring kan uttrykke styrker og svakheiter i eigen tilbakemeldingsspraksis (skulen sin tilbakemeldingskultur) basert på teori kan seie noko om behov for utvikling og endring av eigen tilbakemeldingspraksis (skulen sin tilbakemeldingskultur)

3 Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» Elevar lærer best når dei 1. forstår kva dei skal lære, og kva det blir venta av dei (læringsmål) 2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (kjenneteikn på måloppnåing) 3. får råd om korleis dei kan gjere det betre (suksesskriteria) 4. er involverte i sitt eige læringsarbeid, mellom anna ved å vurdere eige arbeid og eiga utvikling (eigenvurdering/sjølvregulering) Brosjyre, U.dir

4 Tilbakemelding er (definisjon) Informasjon som vert gitt eller søkt etter av ein lærar, elev eller medelev angåande kvalitetsaspekt av eigen (eller andre sin) prestasjon og forståing. Formålet er at informasjonen skal gi ei retning for vidare arbeid og læring. (Gamlem, 2014b)

5 Underveisvurdering og tilbakemelding Gamlem (2014b), Pedlex Gamlem (2015), Gyldendal Forlag

6 Tilbakemelding i klasserommet Forsking viser at tilbakemelding har ulik (effekt) påverknad på læring Over 1/3 av tilbakemeldingar hemmar/verdilaus for læring God effekt: info om kvalitet ved oppgåve og korleis forbetre Mindre effekt: karakter, poeng, personretta ros (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996)

7 The power of feedback (Hattie & Timperley, 2007 modifisert modell) Mål: Tilbakemelding skal redusere skiljet mellom mestring og ønska mål Måtar å redusere skiljet Halde/auke innsats eller forlate, justere mål Kvar er elev? Kvar skal elev? Korleis komme vidare? Oppgåve - Prosess Sjølvregulering Person

8 Tilbakemeldingsnivå (Hattie & Timperley, 2007) Informasjon om korleis kome vidare ut frå ulike perspektiv: Oppgåvenivå: Oppgåvespesifikk. Fokuserer på spesifikk oppgåve, produkt (rett, feil, manglar, utsjånad ) Prosessnivå: Fokuserer på prosessar og læringsstrategiar for å forbetre oppgåva, produkt og læringsprosess. (t.d. lesestrategi, skrivestrategi, samarbeidslæring, hjelp- og feilsøking). Sjølvreguleringsnivå: Utvikle eleven sin kompetanse til å bruke vurderingsspråk/eigenvurdering («kvar er eg kvar skal eg korleis kome vidare?») Personnivå: Informasjon vert retta mot person tek fokus vekk i frå arbeidet/oppgåva Fokuser på oppgåva, prosess og strategi - heller enn person!

9 Bruken av «personretta ros» Personretta ros vert ofte nytta i tilbakemeldingar men har liten positiv effekt på læringsarbeidet. Fordi: - flyttar fokus vekk frå oppgåva og over på person - gir ingen informasjon om korleis kome vidare «Det lærte du raskt, sannelig er du smart!» (Dweck, 2008) Dersom eg ikkje lærer raskt, er eg ikkje smart

10 Den gode tilbakemeldinga (Mark Barnes, 2012)

11 Tenk, snakk, del! Kva utfordringar vil det gi for elevar når tilbakemeldingar manglar ut frå ulike nivå?

12 Ei tilbakemelding er meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessar fordi elevane tek omsyn til innhaldet: påverkar kognisjon og oppfatning av eiga læring (Butler & Winne, 1995; Hattie & Gan, 2011, Perrenoud, 1998). Den oppgåva blir vanskelig, vil eg få den til? Sist brukte eg tankekart det fungerte! Motivasjon Attribusjon Domene kunnskap Sjølvregulering Korleis lage ei god oppsummering? Siv sa eg må jobbe betre men korleis? Sist fekk eg (poeng, karakter) Innsats eller unnvike?

13 Tilbakemeldingar Effekt og verdi på ei tilbakemelding kan relaterast til formål; som gir føring for innhald og timing (Gamlem, 2014a; Sadler, 1989, 2010) Summativ tilbakemelding er ei oppsummering av eleven sitt endelige bidrag (arbeid/framføring), inneheld ein karakter eller poeng Kan hjelpe til med å forme neste prestasjon eller prosess, men er gitt for seint til å kunne nyttast i høve til oppgåve som vert vurdert Formativ tilbakemelding informasjon om eleven sitt arbeid medan det er i prosess Identifiserer kvaliteter (sterke og svake sider) ved prestasjon, gir innspel til utvikling Er med på å forme eleven si oppgåve/forståing Målet er å få eleven til å yte best mulig vere til støtte for læring og utvikling

14 Underveisvurdering - tilbakemelding Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring forme læring. Vere integrert og gi rom for refleksjon/endring; «moment av eventualitetar og framhald» Lærar sine forventningar til eleven Motivasjon Målorientering Læringsmiljø

15 Oppgåve: Teikn eit portrett - Lærar rettleiar elev(ar) og 5 økter seinare Tilbakemelding - rettleiing - «Learnable components» (skygge, lys, avstand/djupne, relasjon mellom element, heilheit) - eleven må få vite kva aukar kvalitet (kjenneteikn på måloppn.) og korleis (kva gjere) Døme henta frå Dweck, 2008:69

16 Elevar løyser oppgåver, diskuterer og responderer ut i frå «si forståing» - Korleis bygge kunnskap og kompetanse ut frå eleven si (for)forståing? - (Gamlem, 2014b)

17 Forståing om «kvar eg skal» Sadler (2010): «Kvifor ser ikkje tilbakemeldingar ut til å fungere?» - Fordi eleven ikkje forstår kvar han skal; forstår ikkje kva som kjenneteiknar ein god prestasjon (kvalitet) - Forståing av tilbakemelding mot suksesskriterium krev: - Kjennskap til mål (produkt, prosess) - Beskriving (døme) - Modellering - Forhandling - Øving/erfaring

18 Faglig dialogisk tilbakemeldingsinteraksjon er ønska og nyttig fordi: Lærar/medelev tek utgangspunkt i eleven sitt arbeid (kunnskap/forståing) viser veg gjennom rettleiing bygg ut fra eleven si forståing (sine dugleikar) og klargjer manglande forståing/(mis)oppfatning (Gamlem & Smith, 2013)

19 «Ønske om tilbakemelding» eller er det ein «lengsel etter anerkjenning»? «den positive» tilbakemeldinga tilbakemelding ut frå ønske vs. nytte

20 Vurdering for læring tilbakemelding i ein «inkluderande skule» kvalitet i tilbakemeldingar ser ut til å vere relatert til lærar si oppfatning om elev sitt mestringsnivå og engasjement i læringsaktivitet (Black & Wiliam, 1998; Engelsen, Eide & Meling, 2009; Gamlem & Smith, 2013; Gamlem, 2014)

21 Tilbakemelding ut frå mestring på oppgåve - «tilpassa opplæring» låg mestring på oppgåve; bruk umiddelbar tilbakemelding (oppgåve, prosess, sjølvregulering) manglande erfaring/låg mestring på oppgåve; bruk forklarande eller korrigerande tilbakemelding (oppgåve, prosess, sjølvregulering) høg mestring på oppgåve; bruk utfordrande tilbakemelding som t.d. hint, ledetråd (oppgåve, prosess, sjølvregulering) høg mestring på oppgåve; bekreftande tilbakemelding kan vere tilfredsstillande (oppgåve, prosess, sjølvregulering) ( ) Basert på Shute 2007 i Gamlem 2015, s.96.

22 «Kvalitet» i tilbakemeldingsinteraksjon støttande klima (godt læringsmiljø) bygg ut frå elevinnspel, spørsmål, arbeid (sløyfer) elevane sine erfaringar, forståing og måtar å tenke på kjennskap til læringsmål (suksesskriteria) bruk av dialog oppgåve, prosess og sjølvregulering (læringsautonomi) metakognitive aktivitetar (refleksjon, djupnelæring) støtte til vidare læring og utvikling (lærar som coach) engasjerte og involverte deltakarar (Gamlem & Munthe, 2014)

23 Tenk, snakk, del! Kva vil vere viktig informasjon å ta med vidare for å utvikle tilbakemeldingsinteraksjonar i klasserommet - kvifor?

24 Læringsdialog - tilbakemeldingsinteraksjon og arbeidsmåtar i klasserommet EXIT-kort Spørsmål og svar (tenketid) Tenk, gå saman og del! (Think, pair & share) ABCD-kort Finn og juster! (Eigavurdering)

25 Exit-kort Intensjon med oppgåve? Døme på tema: Pytagoras læresetning Konstruksjon av vinklar «Tre ting du har lært om hinduismen» «Lag ein definisjon på (demokrati)» ( ) (Gamlem 2014b, s.50-51)

26 Spørsmål og svar - tenketid Intensjon med aktivitet? Kva spørsmål vert stilt til elevar? Korleis vert svar/respons nytta for djupare læring auka forståing? (Gamlem 2015, s. 70)

27 «Tenk, gå saman og del» - (ITP) Intensjon med aktivitet? Refleksjon og samarbeid Svare på spørsmål Løysing av oppgåve Lage oppsummering ( ) (Gamlem, 2014b, s. 53)

28 ABCD-kort Unngå hand opp for den som kan - system som involverer alle! Spørsmål skal ta utgangspunkt i tenking/refleksjon Unngå I-R-E (Gamlem, 2014b, s.51-53)

29 Dialog, involvering og vurdering (ABCD-kort) Kva brøk er minst? A) 1 6 B) 2 3 C) 1 3 D) 1 2 Kva brøk er størst? Kvar er verbet i setninga? The dog ran across the road A B C D A) 4 5 B) 3 4 C) 5 8 D) 7 10 (Gamlem, 2014b, s. 53)

30 Dialog, involvering og vurdering (ABCD-kort) Typar av tilbakemelding og nytteverdi for læring (Butler, 1988) Type Prestasjon Holdning Karakter/poeng Ingen auke Høg mestring/skåre: positiv Låg mestring/skåre: negativ Kommentar 30% auke Høg mestring/skåre: positiv Låg mestring/skåre: positiv Karakter/poeng + kommentar?? Kva med dei som fekk karakter/poeng + kommentar: A Prestasjon: 30% auke. Holdning: alle positiv B Prestasjon: 30% auke. Holdning: Høg mest./skåre: positiv. Låg mest./skåre: negativ C Prestasjon: ingen auke. Holdning: alle positiv D Prestasjon: ingen auke. Holdning: Høg mest./skåre: positiv. Låg mest./skåre: neg.

31 Dialog, involvering og vurdering (ABCD-kort) Oppgåve i matematikk: (kontroll parallelle linjer) Kva figur har eitt sett med parallelle linjer? Kva figur har ingen parallelle linjer? Kva figur har to sett med parallelle linjer? Kva figur har tre sett med parallelle linjer? A B C D

32 Dialog, involvering og vurdering (ABCD-kort) Kva er «formativ vurdering»? A Ein skuleleiar brukar testresultat til å planlegge workshops for lærarar B Ein skule testar elevar kvar 10.veke for å kunne predikere kven av elevane som vil kunne passere eksamen/ei stor prøve C Bruk av exit-kort spørsmål: Kva er skilnaden på masse og vekt? D Ein lærar analyserer resultat frå «Elevundersøkelsen»

33 «Finn og juster»(eigenvurdering) Intensjon med aktivitet? «Sjekkliste» undervegs/ før innlevering medelev sjekkar «Lærar markerar det som er feil» (NB! Kompetanse og forståing)

34 Empirisk studie av lærarar si læring om tilbakemelding (1) (Gamlem, 2014c) Forståing om formål med tilbakemelding ikkje sameina mellom lærarar ved den same skulen. Endringsprosess for lærar er personlig og i relasjon til forståing om tilbakemeldinga sin intensjon. Forståing (og praksis) vert framtredande når den enkelte lærar skal reflektere over nye mulige løysingar for endring/utvikling.

35 Empirisk studie av lærarar si læring om tilbakemelding (2) (Gamlem, 2014c) Lærarar med etablert forståing som er i tråd med teoriar/praksis presentert er meir tilbøyelig til å ytterligare endre, utvikle og forbetre i same retning. Lærarar har individuelle læringsbaner basert på oppfatning og etablert tilbakemeldingspraksis, lærarar treng støtte/ekstern ekspertise til rekonseptualisering.

36 Kjenneteikn på kompetanseutvikling Individuelle og kollektive prosessar Refleksjon over erfaringar i praksis Refleksjon over teoretisk kunnskap Refleksjonar skal leie til handling og forbedring (Bjørnsrud, 2014)

37 Å forbetre praksis inneber å endre vanar - noko som er vanskeleg: Den vanskelegaste delen er ikkje å få nye idear inn i folk sitt hovud - men å få dei gamle ideane/tankane/vanane ut derfor kan endring ta tid!

38 Tilbakemelding som fremjar læring (Nicol & Macfarlane-Dick, 2006) - hjelper til med å klargjere kva god yting er (mål, suksesskriterium) - muliggjer ei utvikling av sjølvregulering gjennom utvikling av eigenvurdering (kvar er eg kvar skal eg korleis kome vidare?) - gir kvalitetsinformasjon til elevar om deira læring - oppmuntrar til dialog (lærar-elev, elev-elev) - oppmuntrar til positiv (indre) motivasjon og tru på mestring - gir muligheiter til å tette eit gap mellom noverande og ønska mestring/prestasjon - gir informasjon til lærar som kan vere verdifull for å legge til rette for elevar si læring (forme/justere undervisning)

39 Kjelder (1) Barnes, M. (2012). Narrative feedback revolutionizes Assessment. Black, P. & Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box. Raising Standards Through Classroom Assesment. Phi Delta Kappan, 80(2), s Black, P. & Wiliam, D. (2009). Developing the Theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), Bjørnsrud, H. (2014). Den inkluderende fellesskolen læringskraft for elever og lærere? Oslo: Gyldendal Akademisk Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of sucess. New York: Ballantine Books. Gamlem, S. M. (2014a). Tilbakemelding som støtte for læring på ungdomssteget. Stavanger: Universitetet i Stavanger (Doktorgradsavhandling). Gamlem, S. M. (2014b). Tilbakemeldinger og underveisvurdering. Oslo: Pedlex. Gamlem, S. M. (2014c-akseptert). Feedback to support learning: Changes in Teachers practice and beliefs. Teacher Development. Gamlem, S. M. (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

40 Kjelder (2) Gamlem, S. M. & Smith, K. (2013). Student perceptions of classroom feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 20(2), Gamlem, S. M. & Munthe, E. (2014). Mapping the quality of feedback to support students learning in lower secondary classrooms. Cambridge Journal of Education, 44(1), Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, Sadler, D. R., (2010). Beyond feedback: developing student capability in complex appraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education 35 (5), s Wiliam, D. & Leahy, S. (2007). A Theoretical Foundation for Formative Assessment. I: J.McMillan (Red.), Formative Classroom Assessment. Theory into Practice. New York: Teachers College Press, s Wylie, E. C. & Lyon, C. (2015). The fidelity og formative assessment implementation: issues of breath and quality. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 22(1),