Lesestrategiar for eldre elevar -> sjølvregulert læring

Transkript

1 Lesestrategiar for eldre elevar -> sjølvregulert læring Margunn Mossige

2

3 Kva Korleis Kva Kva er treng eg skal skal god eg eg å eg kunne gjere? det?? til? Kva treng eg hjelp Kvifor? til? Kva gjer eg når eg ikkje får det til?

4 Kva var det ho gjorde? 1. Analyserte vanskane 1. Søkte etter sterke sider 2. Kompenserte for svakheter 2. Utnytta muligheter for tilrettelegging 1. Utvida tid 2. Opplesing/ lydhjelpemiddel 3. Datahjelpemiddel (ordbok, stavekontroll, automatisk retting, søk/erstatt, høvet til lett å endre) 4. Munnleg prøve når det var tillate 3. Overvaka si eiga læring 1. Brukte mange strategiar for å lære 2. Ba om hjelp når det var nødvendig

5 Åvere metakognitiv Tenke om å tenke Overvake si eiga læring Oppgåva: Kva går ho ut på? Kvifor skal ho gjerast? Strategiane: Korleis arbeide? Kontrollere strategiane. Er dei effektive? Det personlege: Kva er ein flink til? Kva må ein passe på/ betre? Kva gjer ein dersom ein står fast?

6 Etter lesing: Arbeid med oppgåver ei gitt tid for å få betre innsikt i emnet. Kva fekk du ut av arbeidet? Kvifor valde du denne oppgåva? Røskeland m.fl.: Panorama Vg1 Kapittel om samansette tekstar

7 Læraren sine løyndommar Det læraren tenker når han lagar arbeidsplanar Kvifor gir læraren desse oppgåvene? Kvifor arbeider vi på denne måten? Kor skal vi hen kva skal vi lære? Korleis blir prøven? Korleis skal vi lese for å gjere det best mogleg på prøven?

8 Førlesing RLE 8. klasse: Pål Wiik og Ragnhild Bakke Waale: Under samme himmel 1 Spørje eleven: Kva er hensikta med dette?

9 Modellering 1. Lærar viser 2. Lærar og elevar arbeider saman og reflekterer over arbeidet 3. Eleven tek gradvis over 4. Eleven bruker teknikken/stratgien sjølvstendig og kritisk

10 Lesarbrev om busstilbod Dyrt Ungdommar og gamle Dyr bensin Meir trafikkulykker Ungdomskort Går sjeldan Dårleg service Større bilkøar Ein kjem fram Tar lang tid Leggje ned ruter Fleire bussar Setje ned prisen

11 Rydda tankekart: Lesarbrev om busstilbod 1 3 2

12 Styrkekart: Eit godt tilbod kan forsvinne 1. Dårleg tilbod: 1. Dyrt Høg bensinpris 2. Går sjeldan Ikkje tilpassa brukarane 3. Dårleg service Sur sjåfør Ventar ikkje Kan ikkje ruta 2. Kan skje 1. Konkursar 2. Nedlegging av ruter 3. Meir bil og mopedbruk 3. Tiltak Ulykker Bompengar Kø 1. Tilpasse rutene til behov 2. Lågare prisar 3. Betre service

13 Modellering av artikkelskriving Idemyldring Korleis finne meir innhald? Frå idemyldring til rydda tankekart Kva høyrer saman her? Passar alt i denne oppgåva (relevans) Frå tankekart til styrkekart: Diskutere struktur i tekst. Rekkefølgje? Mange små avsnitt eller fleire store? Kjøtt på beinet? Innleiing til teksten Drøfte funksjonen til innleiinga Skrive innleiing dele og drøfte

14 Metakognisjon - Tenking om tenking Kva? Kvifor? Oppgåve Korleis? Strategi Arbeider eg lurt? Kva gjer eg når eg ikkje forstår/ får det til? Person Kva er eg flink til? Kva bør eg bli betre til? Korleis spele på styrke? Kva gjer eg med svakheit?

15 Logg eksempel på spørsmål Oppgåve: Korleis skal dette lærast? Oversikt, pugg, forstå Kva spørsmål stiller læraren? Treng eg ekstra bakgrunnskunnskap? Ord eg kan lære? Strategiar: Korleis skal eg jobbe for å lære dette? Tankekart, styrkekart, tokolonne Korleis kan eg skaffe meg ekstra kunnskaper? Kor finn eg stoff? Kva skal eg gjere for å hugse dette? Kva kan eg gjere når eg står fast? Person: Kva er min styrke i forhold til denne oppgåva? Mi svake side? Kva gjer eg med det?

16 Læreplan kompetansemål - norsk Etter 10. trinn bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst Etter Vg3 studieforb. begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier beskrive utviklingen av egne tekster

17 Kompetansemål språklæringfremmedspråk Etter 10. klasse/ Vg2 Nivå I utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket

18 Forsking på praksis Flinke studentar arbeider metakognitivt. Sternberg (1986) Studentar som er bevisst eiga læring, har større framgang enn studentar som ikkje er det. Kasper (1997) Refleksjon over eiga tenking hos barn endrar og betrar seg med stigande alder. Flavell (2002)

19 Forsking på praksis Mange er metakognitive utan opplæring, men opplæring vil utvikle og stimulere metakognitiv tenking. Flavell (2002) Refleksjon omkring strategibruk gjer ein merksam på at kjende strategiar kan brukast på nye område. Hacker (1998)

20

21 Lese meir: Mossige, M., Skaathun, A. og Røskeland M (2007) Fleire vegar mot mål lese- og skrivevanskar i vidaregåande skole. Oslo: Cappelen Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære Stavanger : Stiftelsen Dysleksiforskning. Læringsstrategiar på nettet: lesesenteret.no

22 Referansar Allan, K.K. & Miller, M.S. (2000) Literacy and Learning. Strategies for Middle and Secondary School Teachers. Boston New York: Houghton Mifflin Company. Flavell, J.H., Miller, P.H. & Miller, S.A. (2002). Cognitive development. (4th ed.) Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. Hacker, D.J. (1998) Metacognition: definition and Emperical Foundations. I Hacker, Graesser & Dunloski: Metacognition in Educational Theory and Practice. Lawrence Erlbaum Inc. Kasper, L.F. (1997). Meeting ESL students academic need through dicipline-based instructional programmes. I: T. Smoke (red.) Adult ESL: Politics, pedagogy and participation in classroom and community programs (pp ) Hillsdale, NJ: Erlbaum. Markus, H. & Wurf, E, (1987).The dynamic self-concept: A Social Psychological perspektive. Annual Review of Psychology, 38, Sternberg, R.J. (1986). Intelligence applied. NY: Harcourt Brace Jovanovich Publishers.