Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014-2017. Spørsmål og svar til handlingsprogrammet

Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014-2017 Spørsmål og svar til handlingsprogrammet

Innledning Rådmannen vil i dette dokumentet besvare spørsmålene fra partiene. Det er innkommet totalt 104 spørsmål. Spørsmålene gjelder både detaljer og problemstillinger som vil kreve helhetlige utredninger. Rådmannen konstaterer at flere problemstillinger vil bli besvart gjennom utredninger varslet i handlingsprogrammet.

Spørsmål fra Høyre Fokusområde samfunn 1. Har Asker fått ny forespørsel og anmodning om å ta i mot flyktninger i år? Hvis så, hva er anmodningen? HP er antallet 50 prolongert fra 2013. Dette er eksklusive familie gjenforening, noe som gjør total antallet svært uforutsigbart. Hvert år anmoder IMDI (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. IMDI har anmodet Asker kommune om å bosette 70 flyktninger i 2014, herav 7 enslige mindreårige. I toårsperioden 2015-2016 er anmodningen på totalt 140 personer. Familiegjenforeninger (gjenforening med nær familie som allerede bor i Norge) kommer i tillegg. I perioden 2009-2012 har det i gjennomsnitt vært 11 gjenforeninger per år. Rådmannen vil redegjøre nærmere om dette i tilleggsinnstillingen og gi anbefaling om omfanget av bosettingen i perioden 2014-2016. Fokusområde økonomi 2. Hva inngår i posten Andre driftsutgifter i 4.2 Driftsbudsjett på side 28? I posten Andre driftsutgifter i 4.2 Driftsbudsjett på side 28 inngår utgifter som hører inn under følgende KOSTRA Art. Denne posten utgjør totalt ca. 500 mill. kroner. Art 400 Overføringer til staten Art 429 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Art 450 Overføring til kommuner Art 470 Overføring til andre (private) Art 475 Overføring til IKS der kommunen selv er deltaker Art 490 Reserverte bevilgninger Art 590 Avskrivninger Art 690 Fordelte utgifter/internsalg For en nærmere forklaring av artene vises til KOSTRA veileder 2013 på http://www.regjeringen.no/upload/krd/vedlegg/komm/kostra/hovedveileder_2013.pdf 3. Hva inngår i posten Sentrale utgifter og inntekter i Hovedoversikt drift 1B på side 32? Tjenesteområdet sentrale utgifter og inntekter er et område som har flere typer utgifter og inntekter som er virksomhetsovergripende. Mye av det som ligger på dette tjenesteområdet må sees i sammenheng med hovedoversikt 1A. I hovedoversikt 1A skal det spesifiseres skatteinntekter, rammetilskudd, andre generelle statstilskudd, renteinntekter og utbytte, renteutgifter, avdragsutgifter og avsetninger til fond. Det som da blir igjen skal ligge i hovedoversikt 1B. På

utgiftssiden er det lønnsreserven som skal dekke fremtidige lønnsoppgjør og på inntektssiden er det inntekter tilknyttet ressurskrevende tjenester, henførbare inntekter og kapitalinntekter for VARområdet og andre kalkulatoriske inntekter. I tillegg ligger det her både utgifts- og inntektsbudsjett for avskrivninger og pensjon som netto går i null hver for seg. Tjenesteområde Helse og omsorg Etter skoletid for funksjonshemmede (EST). 4. Brukere i dag kjøres fra f.eks Bleiker VGS til Nordre Bondi gård for EST. Dette er en slitsom og upraktisk del av hverdagen for denne gruppe personer. Er det mulig for de videregående skolene å stille lokaler til disposisjon EST og hva vil dette koste? Etter skoletid (EST) er et fritidstiltak for hjemmeboende elever med bistandsbehov i den videregående skolen. Tilbudet er ikke lovpålagt. Derfor må kommunen til enhver tid vurdere omfang, tilrettelegging og ressursbruk på dette området. Skoletilbudet er Fylkeskommunens ansvar, fritidstilbudet tilbys i dag av kommunen til de elevene som trenger tilsyn/aktivitet etter skoledagens slutt. Ungdom i målgruppen kan motta tilbudet i 5 år så lenge de er elever i videregående skolen. Tilbudet gis i dag ved Bondi avlastningssenter. Lokaliseringen vurderes løpende ut fra dagens og fremtidige brukeres behov. Asker kommune har vært i kontakt med Fylkeskommunen, og har konstatert at det per i dag ikke er gjennomførbart å endre lokalisering. Fra reparasjon og behandling til forebygging og tidlig innsats. 5. Kommunestyret har vedtatt en strategiplan for Helse og omsorgsområdet fram mot 2020 som betinger en gradvis vridning av ressursene slik det fremgår av overskriften. Hvordan kan det dokumenteres at HP 2014-17 dreier ressursene sammenlignet med HP 2013-16 i samsvar med strategiplanen? Kan ressursområdene innenfor H&O kategoriseres slik at vi i fremtiden kan få planer og rapporter som viser hvordan ressursfordelingen utvikler seg? (det som måles blir gjort). Strategi 2020 er kommunens strategiske styringsdokument innen tjenesteområdet. Gjennom implementering av de 5 strategiske innsatsområdene vil kommunen sikre en tjenesteutvikling i tråd med Nasjonal helse- og omsorgsplan og en utvikling som er tilpasset lokale behov. Med utgangspunkt i 38 delstrategier arbeider tjenesten systematisk med å dreie ressursinnsatsen mot forebygging og tidlig innsats. Arbeidet har fokus på: holdningsskapende arbeid, styrking av dagens tjenester, utvikle nye tjenester, sikre hensiktsmessig organisering av tjenester og brukerforløp og etablere systemer som sikrer faglig kvalitet i tjenesteutøvelsen. Strategi 2020 med tilhørende 5 strategiske innsatsområder vil være utgangspunktet for framtidig statusrapportering for samhandlingsreformen, både til komite for helse og omsorg og til kommunestyret. Dreiningen av ressursinnsatsen vil synliggjøres gjennom beskrivelse av tjenestene og av tall som hentes ut fra eksterne og interne styringsdata som f.eks. KOSTRA, regnskapssystemet og Gerica-fagsystem. Som varslet i handlingsprogrammet vil rådmannen fremme sak om folkehelseplan.

I denne forbindelse vil rådmannen foreslå nøkkeltall og måleindikatorer som skal dokumentere dreiningen av ressursbruk og tjenesteprofil. Andel innbyggere 80+ på sykehjem 6. Andelen har sunket de siste årene men ser ut til å øke igjen. Ligger det noen bestemt årsak bak dette? KOSTRA-tallene viser en nedgang av andel beboere på sykehjem i perioden 2010 tom 2012. Samtidig har innbyggertallet 80+ økt i samme periode. Disse to faktorene reduserer prosentandelen. Det foreligger ikke grunnlag til å forutsi hvordan denne andelen vil utvikle seg fremover. I tillegg har kommunen gjennom samhandlingsreformen fått et større ansvar for å ta imot pasienter i alle aldre og gi dem et helhetlig og forsvarlig behandlingstilbud. Dette medfører at dagens institusjoner i prinsippet er for voksne innbyggere i alle aldre. Dette gjelder særlig de spesialiserte tilbudene i form av korttidsplasser, eventuelt andre spesialplasser. Spørsmålet om bruk av modellen for dekningsgrad for personer 80+ vil bli nærmere vurdert i forbindelse med den varslede saken om erfaringer knyttet til samhandlingsreformen. Dette fordi dagens situasjon er annerledes med hensyn til pasientgrunnlag og ansvarsforhold mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Sosialhjelp 7. Sosialhjelpbudsjettet gjør et voldsomt hopp fra 2011 til 2012, deretter utvikler det seg nokså flatt. Hva ligger til grunn? Endringen i sosialhjelpsbudsjettet fra 2011 til 2012 tilsvarer en endring ca. 1. mill. kr slik det fremkommer av tabellen nedenfor. Endringene knytter seg til økning med kommunal deflator. Opprinnelig budsjett Regulert budsjett 2011 KVP 14 035 391 11 035 391 Sosialhjelp 25 671 539 28 671 539 Sum 39 706 930 39 706 930 2012 Sosialhjelp 26 699 266 29 699 266 KVP 14 043 707 11 142 192 Sum 40 742 973 40 841 458 Endring 2011 til 2012 1 036 043 1 134 528 Netto driftsutgifter for pleie og omsorg. 8. At beløpet er lavere i Asker enn Bærum forklares med at egenandelen/brukerbetalingen (85 % av brukerens inntekt?) er høyere i Asker. Hva er grunnlaget for å anta at brukerne i Asker har høyere inntekt enn i Bærum? Finnes det andre forklaringer? KOSTRA-tallene viser at Asker kommune har lavere netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg, enn kommunegruppe 13 og landet. Asker kommune ligger også lavere enn Bærum. I

oppsummeringen er hensikten å sammenligne med kommunegruppe 13 og landet, og ikke ment å være gjeldende som sammenligning med Bærum kommune. Kommunen følger forskrift om vederlagsberegning. Det kommer egen sak om vederlagsberegning for opphold i institusjon i 2014. Tilbakeføring av Bråset 9. Beløpsanslaget for å «erstatte» Bråset økes fra 200 mill til 300 mill. I forrige HP sies det at dette finansieres hovedsakelig ved salg av Bråset mens dette ikke nevnes i årets HP. Hvilken nettoinvestering ser man for seg? Hvorfor står bruttobeløpet i budsjettet. Kommunens investeringsprosjekter er i investeringstabellene og i omtalene under hvert kapittel presentert med brutto utgiftsramme. Anslaget på 300 mill. kr er en budsjettavsetning beregnet ut fra kostnadsrammen til Nesbru sykehjem. Inntekter som salg av eiendom og tilskudd fra eventuelt Husbanken er ikke presentert i handlingsprogrammet ned på det enkelte prosjekt, men inngår i tabellen som viser finansieringen av investeringsprosjektene til og med 2017. Salg av Asker kommunes del av Bråset fremkommer ikke her, da salget ikke er antatt å være gjennomført før etter 2018-2020. H&O-komiteens prioriteringer 10. Komiteen vedtok i siste møte i vår en prioriteringsliste for fordeling av midler i budsjettforslaget. Det fremgår ikke av HP slik den foreligger hvordan og i hvilken grad dette imøtekommes. Tekstdelen i HP følger utfordringene slik administrasjonen ser det. Kan vi få en kort redegjørelse for hvordan komiteens prioriteringer er behandlet? Rådmannen redegjorde i utvalgssak 12/13 til komité helse og omsorg i forbindelse med HP-seminaret 29.5.13 for at komiteens prioriteringer og føringer ville bli vurdert i forbindelse med rådmannens videre arbeid med forslag til Handlingsprogram 2014-2017. Dette gjøres innenfor kommunens økonomiske handlingsrom der det er lagt til grunn at rådmannen skal utarbeide et saldert budsjett. I den prosessen har rådmannen tatt en helhetlig vurdering og prioritert Strategi 2020 (omfatter alle tjenester i helse og omsorg) med tilhørende temaplaner prioritert som et satsningsområde. I tillegg kommer prioriterte områder som: boligsosialt arbeid, god brukermedvirkning, god kvalitet, god helhet og samhandling, folkehelseperspektivet i helse og omsorg, innovasjon. Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid 11. I kap. 15.3 Sentrale utfordringer Tjenesteområdet Kultur, frivillighet og frihet side 122 angis "I løpet av perioden investeres i Kulturlåven". Hvor fremkommer dette i investeringsbudsjettet og med hvilke beløp? På side 167, kap 18.4, under kultur finner vi kommunale kulturminnebygg hvor låven går inn under. Skifte av tak som gjøres i disse dager faller inn under denne post antar vi. Vedlikeholdstiltak som gjennomføres i høst dekkes av ordinære vedlikeholdsmidler.

På s 122 refereres det til komiteens prioriteringer. Rådmannen har ikke funnet rom for å innrede låven i Handlingsprogram 2014-2017. Under kap. 18.5 Nye investeringsprosjekter har Rådmannen lagt inn at man vil vurdere større tiltak i Kulturlåven. Tidspunkt og omfang er ikke avklart ennå. De mindre tiltakene som gjøres på Kulturlåven i dag, belastes investeringsprosjektet kommunale kulturminnebygg. Tjenesteområde Teknikk og miljø 12. I kap. 16.5 Investeringsbudsjett Tjenesteområde Teknikk og Miljø side 144-45 foreligger det investeringsforslag for gang- og sykkelvei Nesøya hvorav 10 mill. er avsatt til fortau Margrethes vei til Østre vei 60. Denne strekningen skulle være ferdig i 2013 og er nå forskjøvet til 2015, hvorfor? I tillegg ser det ut til at strekningen Østre vei 60 til Søndre vei har fått redusert sin investering fra 32 mill. til 22 mill. Videreføring av fortau langs Østre vei har stoppet opp fordi Hafslund ikke har fått flyttet en transformatorstasjon. Det er gitt pålegg om flytting, uten at Hafslund har greid å løse dette tidsnok. Avsatte midler skal ivareta en fullføring av fortauet helt frem til Vendla 14/Søndre vei. Endringer i fremdrift er begrunnet i salderingen av rådmannens investeringsbudsjett. 13. Hva har skjedd med posten Forlengelse av Solbråveien som ble lagt inn i fjorårets HP? Det ble i Handlingsprogram 2013-2016 avsatt 2,5 mill. kroner til dette tiltaket. Prosjektet har ikke kunnet gjennomføres i 2013. Rådmannen har i forslaget til Handlingsprogram 2014-2017 ikke kunnet prioritere prosjektet i salderingen av investeringsbudsjettet, jf. handlingsregelen for investeringer. Spørsmål fra Krf Fokusområde samfunn 14. Boligutvikling: I handlingsprogrammet legges det opp til å bygge 50 rimelige boliger for svakere stilte grupper. Hvordan tenker en her i Asker å hjelpe ungdom inn på boligmarkedet, for å legge til rette for at flere i aldersgruppen 18 25 år kan ha råd til å bo her, og bygges det tilstrekkelig utleieboliger for denne aldersgruppen? Denne problemstillingen er omtalt i høringsutkastet til kommuneplan for Asker for perioden 2014-2026. Problemstillingen er av rådmannen gitt høy prioritet. Det er derfor varslet en egen sak om boligpolitikk, der også rimelige boliger til ungdom vil bli vektlagt. Rådmannen vil i denne saken redegjøre nærmere for utfordringen, mål, strategier og virkemidler for å oppnå måltallet på 50 rimelige boliger per år.

Tjenesteområde Oppvekst 15. Kirkens familievern hadde tidligere hver dag tilbud til Askers befolkning. I dag er tilbudt blitt innskrenket til 2 ukedager. Det er stadig familier som står på ventelister. Hvilket engasjement har kommunen for å styrke familievernet i Asker? Familievernkontoret er en spesialisttjeneste som gir tilbud om behandling og rådgivning når det er vansker, konflikter og kriser i familier. Familievernet er en del av Barne- og familieetaten (Bufetat). Det er familievernkontorer i hvert fylke, de fleste er offentlige, og en del er kirkelige. Alle er organisert under Bufetat. Asker kommune har tilrettelagt ved at Kirkens familievern har tilbud om gratis kontorlokaler til sin virksomhet på Lenken. Barne- og familieenheten har et godt etablert samarbeid med Kirkens familievernkontor på flere områder, særlig innenfor familiekonflikter. Etter etableringen av Barne- og familieenheten i 2011 melder barneverntjenesten om en stor nedgang i antall saker som omhandler foreldrekonflikter. Disse sakene går nå til Barne- og familieenheten der vi i mange enkeltsaker har et tett samarbeid med familievernkontoret. 16. I handlingsprogrammet legges det opp til en innsparing på 30 mill. kroner, hvorav 15 mill. skal gå av innskrenking i tjenestetilbudet. Legges det likevel opp til at tjenester til svakerestilte grupper kan bli skjermet for nedskjæring? Da tenker jeg særlig på forslaget om å innføre gratis kjernetid i barnehagen for minoritetsspråklige, styrket språkopplæring og utvidet leksehjelp (som blant annet nevnes i Borgenprosjektet) Rådmannen vil redegjøre nærmere for foreslåtte innsparingstiltak i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet. Tjenesteområde Helse og omsorg 17. Hva er bakgrunnen for utsettelsen av bygging av Helsehuset på Søndre Borgen er blitt utsatt fra 2013-16 til 2017-19? Hvilke konsekvenser vil dette få? Rådmannen har i sak om eldreomsorg og dekningsgrad redegjort for et investeringsprogram. Her redegjør rådmannen for befolkningsvekst, behov for plasser og konkret hvilke institusjoner som skal etableres frem til 2022. Søndre Borgen er finansiert og rehabilitert i Handlingsprogram 2013-2016 med 56 heldøgnsplasser. Helsehuset kommer som et nytt byggetrinn i perioden 2018-2020 for å etablere spesialplasser knyttet til samhandlingsreformen. Rådmannen vil til enhver tid følge opp at kommunen oppfyller målet om en dekningsgrad på 21 prosent. 18. Hva er fremdriftsplanen for arbeidet med å tilbakeføre 100 plasser på Bråset Bo- og Omsorgssenter institusjoner i Asker kommune. Rådmannen har orientert formannskapet om at det forhandles om premisser for salg av eiendommen og eventuelt på et senere tidspunkt tilbakeføring av plasser til Asker kommune. Røyken kommune har benyttet sin opsjon på kjøp av sin halvpart i inneværende år. En eventuell videre prosess må

avstemmes mellom de to kommunene i forhold til behovet for plasser i Asker og i Røyken. Dette er ennå ikke avklart. 19. Regjeringen legger opp til en betydelig styrking av rusomsorgen. Hvordan vil dette bli synlig i Asker i forhold til prioriteringer fra Komite for Helse og omsorg, blant annet med tanke på psykisk helse med vekt på forebygging og lavterskeltilbud, samt styrking av ettervernet for rusmisbrukere? Kommunestyret vedtok plan om rusomsorg i 2012. Planen følges opp som forutsatt. Det er i regjeringserklæringen at rus og psykisk helse vil være et statlig satsningsområde. Rådmannen avventer dette. Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid 20. Vardåsen kirke har en rommelig, uinnredet underetasje med stort potensiale. Menigheten ønsker å bruke arealet til forskjellige aktiviteter, så som et møtested med kafé, samt til arbeid for barn og unge i Borgenområdet. Det samles inn penger til formålet, bl. a. med ukentlig bruktmarked. Dersom kommunen kunne stå for legging av gulv og installasjon av ventilasjonsanlegg, vil resten av innredningen kunne skje gjennom dugnad. Har rådmannen en plan for opprusting av underetasjen i Vardåsen kirke? Våren 2013 ble det avholdt en befaring i kirken, og det er besluttet at det skal opprettes en prosjekteringsgruppe som gjennomfører en mulighetsstudie vedrørende underetasjen. Kirkesjefen har økonomiske midler til bruk av eventuelle eksterne rådgivere på ca. 0,2 mill. kroner. I samarbeid med kirken utredes en skisse med kostnader for innredning av kjelleretasjen. 21. Orgelet i Heggedal kirke er brutt sammen. Vardåsen kirke mangler orgel. Begge menigheter arbeider for å reise midler til anskaffelse av orgel. Har Asker kommune vurdert å sette av penger for bidra til finansiering av orgler i Heggedal kirke og Vardåsen kirke? Rådmannen har ikke kunnet prioritere å sette av midler til rehabilitering eller nye anskaffelser av orgler i denne perioden. Tiltaket må eventuelt prioriteres innenfor den årlige rammen på 3 mill. kroner til investeringer som tildeles kirken. Tjenesteområde Teknikk og miljø 22. Hvor langt er Asker kommune kommet mht å realiser planlegging og bygging av de høyest prioriterte gang- og sykkelveiene i planen? Det vises til Trafikksikkerhetsplan 2011-14 som ble behandlet av kommunestyret i januar 2011 (sak 113/10). Revidert tiltaksliste ble sist behandlet i sak 10/13 av komiteen 14.3.2013. I tiltakslistene er det en rekke kategorier. Saken redegjør for status på gjennomførte anlegg innenfor de ulike kategoriene i perioden.

Spørsmål fra FRP Fokusområde samfunn 23. Rådmannen varsler at det skal fremmes egen sak om grøntplan for Asker. Er dette noe kommunen er pålagt å utarbeide? Kommune er ikke pålagt å lage en særskilt grønnplan. Hensikten er å ha et politisk styringsverktøy som angir noen prinsipper på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. 24. Rådmannen varsler sak om markering av 50-årsjubiléet for Asker rådhus. Kostnadsberegninger for denne markeringen? Ref. rådmannens formuleringer om innsparinger som en «rød tråd i forslag til HP. Rådmannen vil i 2014 legge frem sak om markering av Asker rådhus sitt 50-årsjubileum. Saken vil være avstemt med jubileumskomiteen for grunnlovsjubileet og de arrangementer som er planlagt i den sammenheng. Det er naturlig at disse aktivitetene koordineres. Rådmannen vil i saken foreslå inndekning av utgifter til aktiviteter og arrangementer i forbindelse med 50-årsjubileet. 25. Folkehelse: Sektorovergripende tema. Er organisasjonen riktig rigget med personer ansatt på riktig sted for å ivareta dette? Kan rådmannen si litt om en helhetlig tankegang i et sektorovergripende folkehelseperspektiv? Sitter det mange personer i forskjellige sektorer og jobber med dette? Kommuneplanen omtaler folkehelsestrategien. Det er en tverrsektoriell gruppe som har utarbeidet denne. Basert på folkehelsestrategien vil rådmannen i 2014 legge frem en folkehelseplan for Asker kommune. Prosjektplan for dette arbeidet vil bli presentert for formannskapet i 1.kvartal 2014. 1.1.2014 tiltrer en folkehelsekoordinator. 26. Miljø: Sektorovergripende tema. Er organisasjonen riktig rigget med personer ansatt på riktig sted for å ivareta dette? Kan rådmannen si litt om en helhetlig tankegang i et sektorovergripende miljøog klimaperspektiv? Sitter det mange personer i forskjellige sektorer og jobber med dette? Kommunestyret har vedtatt energi- og klimaplanen. Rådmannen har et ansvar for å følge opp denne, herunder vurdere en hensiktsmessig organisering og bemanning. Hovedgrepet er å ivareta en målrettet organisering og effektiv ressursbruk. Det betyr at rådmannen har en miljøleder for å koordinere helheten. Samtidig er øvrige tiltak godt forankret i linjeledelsen og virksomhetene, og kommunen arbeider med et program for miljøsertifisering av disse. Fokusområde medarbeidere 27. Det bes om en oversikt over tiltak med dokumentert effekt når det gjelder å få ned det altfor høye sykefraværet, som ikke synes å bli lavere med kreativ begrepsbruk der man benytter uttrykket

«mindre tilstedeværelse» i stedet for høyt sykefravær. Frp understreker viktigheten av at begrepsbruken ikke må tilsløre realitetene. Det vises til sak om sykefravær som omtaler forskning og dokumentasjon knyttet til temaet. Rådmannen rapporterer kvartalsvis på sykefravær til PSU og kommunestyret, herunder tiltak og måloppnåelse. Kommunestyret har vedtatt BMS-målet på 0,5 prosentpoeng årlig økning i tilstedeværelse. 28. Det bes om en kort vurdering av muligheten for å outsource deler av kommunal virksomhet med høyt sykefravær til private bedrifter der sykefraværet i sammenlignbare virksomheter gjennomgående er lavere. Rådmannen legger frem egen sak om konkurranseeksponering av kommunal tjenesteproduksjon. Dette spørsmålet må eventuelt vurderes i forbindelse med behandling av saken. 29. Hva er status for renhold i Asker kommune i forhold til konkurranseutsetting? Renholdet i Asker kommune er nylig omorganisert. Kommunen har i dag en innretting på 50 prosent i kommunal regi og 50 prosent i markedet. Rådmannen mener at dette gir en godt grunnlag for sammenligning. 30. Når fremmes varslet sak om erfaringer fra prosjekt styrket grunnbemanning innenfor Helse- og omsorg? Prosjektet er vedtatt i PSU. Det er nå avklart at prosjektet iverksettes i hjemmetjenesten med virkning fra 1. januar 2014. Prosjektet vil rapportere i henhold til ordinære rapporteringsrutiner/prosjektplan. Fokusområde økonomi 31. Hvorfor gjøres det unntak fra regulering av prisvekst iht. kommunal deflator der Asker kommune sine gebyrer ligger langt under gebyrene hos sammenlignbare kommuner? Målet må være lavest mulig gebyrer i Asker kommune, som ikke bør se det som et problem at andre kommuner ligger høyere. Asker kommune har vedtatt en handlingsregel om 4 % netto driftsresultat. For å oppnå målsettingen må både effektivisering/innsparing og økning i inntektene vurderes. Skal nivået på tjenestene opprettholdes, samtidig som handlingsregelen skal oppfylles, må også prisene justeres. 32. Justeres Asker kommunes gebyrer ned dersom man ser at sammenlignbare kommuner ligger lavere? Det har så langt ikke vært en aktuell problemstilling. 33. Hvilken deflator legges til grunn? Det legges til grunn en deflator på 3 % i henhold til statsbudsjettet.

34. Rådmannen foreslår i innføre gebyr på papirfaktura fra og med 2014. Hvor store er utgiftene forbundet med utsendelse av papirfaktura i dag, som man regner med å få dekket inn ved innføring av gebyr? Asker kommune sender i dag ut ca. 110 000 papirfakturaer. Print og porto per faktura er beregnet til en kostnad på ca. 12 kroner per faktura. 35. Tilsvarende: Hvor mye «tjener» kommunen på e-faktura og hvor er denne besparelsen ført? Rådmannen vil legge frem sak om anskaffelsesstrategi. I denne forbindelse vil også spørsmålet om e- faktura bli redegjort for. Dette er også en del av digitaliseringsprosjektet i Asker kommune. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse 36. Effektivisering/omstilling: Fremskrittspartiet ber om en liste over ikke-lovpålagte oppgaver som kommunen utfører. Fremskrittspartiet ber også om en liste over stillinger som er finansiert via søknadsbaserte tilskudd og hvor tilskuddene opphører. Ber også om en vurdering på hensiktsmessigheten ved å videreføre disse stillingene etter at tilskuddet har falt bort. Kommunen styres av lover, forskrifter og politiske vedtak. Noen lover gir brukerne konkrete rettigheter til tjenester, mens det for andre lover er lagt til grunn en skjønnsmessig og individuell vurdering av brukernes behov. Det forebyggende arbeidet er gjerne intensjonsbasert, mens for eksempel retten til skole og helsehjelp er rettighetsfestet. I delegasjonsreglementet, behandlet at kommunestyret, er det redegjort for myndighet tillagt kommunen. De områdene som ikke er omtalt her er det opp til kommunen å vurdere. Det foreligger ingen liste over stillinger som er finansiert via søknadsbaserte tilskudd. Det vises til omtalen i handlingsprogrammet om tilskuddsmidler innenfor hvert enkelt tjenesteområde. Tilskuddsmidlene benyttes til å dekke både prosjektstillinger, husleie og øvrige driftskostnader. 37. Støttefunksjoner: Finnes det tjenester som utføres fragmentert som bør samles i fellesfunksjoner, f. eks merkantile funksjoner for skole, barnehage, omsorgsvirksomheter? Hvilke effektiviseringseffekter kan man få av å samle disse funksjonene? Felles sentralbord for omsorgsvirksomhetene f.eks? Asker kommune har jobbet målbevisst med å ha en liten, kompetent og effektiv administrasjon. Dette kan dokumenteres gjennom KOSTRA-tall og ulike eksterne analyser (eks. Byråkratibarometeret Ny Analyse). Asker har en lavere ressursinnsats på administrative funksjoner per innbygger enn Bærum kommune. Rådmannen har lagt til grunn en effektivisering administrasjonen i 2013 på 3,7 mill. kroner. I tillegg kommer et nytt effektiviseringskrav i 2014 på 1,1 mill. kroner.

Prosjektet digitalisering og effektivisering av administrative prosesser har fokus på en dreining fra manuelle/papirbaserte prosesser til digitale/automatiserte prosesser. Det er en målsetning at prosjektet gjennom økt digitalisering blant annet skal bidra til en mer effektiv og mindre ressurskrevende administrasjon. 38. Vi er informert om at virksomheter ansetter sine egne økonomirådgivere i tillegg til de som sitter på rådhuset. Finnes det andre slike støttefunksjoner som virksomhetene har ansatt selv? Betyr dette at de ikke får den støtten de trenger fra økonomiavdelingen? Det vises til svaret på spørsmålet ovenfor. Tjenesteområde Oppvekst 39. Hvilke planer foreligger for å gjøre skolehverdagen mer utfordrende (og dermed også bedre) for de skoleflinke elevene som jobber seriøst med skolefagene for å bli best mulig, både i barneskolen og ungdomsskolen. Alle skolene i Asker jobber for at elevene skal få utfordringer, slik at de skal oppleve mestring og læring. Dette er et av hovedprinsippene i opplæringsloven og i de statlige og kommunale satsningene innenfor skoleutvikling/kompetanseutvikling. Skolenes arbeid er forankret i Opplæringsloven med forskrift, hvor tilpasset opplæring er sentralt, også for de såkalt skoleflinke elevene. Som varslet i forslag til Handlingsprogram 2014-2017 vil det i løpet av andre kvartal 2014 legges frem en sak med Plan for ungdomstrinnet, hvor tilpasset opplæring og forskuttering av fag vil være to av områdene planen vil ha tiltak for. Rådmannen har utarbeidet Standard for vurdering for læring som skal bidra til å realisere krav om tilpasset opplæring og forskrift til opplæringsloven om underveisvurdering. Alle skolene er forpliktet til å implementere standarden i løpet av 2014 og skolens personale har deltatt på etterutdanning innenfor vurdering for læring fra 2010. 40. Koordineringspott oppvekst eiendom: Det er avsatt 5 mill. kroner årlig til «koordineringspott» for Oppvekst. Rådmannen legger nå opp til at budsjettrammen dobles. Kan rådmannen forklare hvorfor man mener dette er nødvendig og nevne eksempler på hvilke mindre investeringer i skoler og barnehager det kan være snakk om? Hvorfor ligger dette under tjenesteområder «Oppvekst» og ikke «Eiendom»? Rådmannen ser at det er nødvendig med flere om-/utbygginger av barnehager for man skal få nødvendig areal til arbeidsplasser til pedagogisk personal. Rådmannen benytter disse midlene for å følge opp lovpålagte krav i forhold til HMS og universell utforming. 41. Risenga skole: Det bes om en status for lokaliseringen. Rådmannen vil legge frem sak om lokalisering av Risenga skole i løpet av 2014. I rådmannens investeringsforslag er det avsatt en investeringsramme på 260 mill. kroner i perioden 2018-2020.

42. Hvilken økonomisk effekt har økningen i kommunal egenandel for barnevernsinstitusjoner for Asker? Rådmannen har beregnet effekten av dette forslaget i statsbudsjettet til å utgjøre ca. 3 millioner kroner for Asker kommunes del. 43. Hvilken økonomiske effekt har reduksjonen i refusjoner for enslige mindreårige flyktninger? Kommunen har avtale med IMDI om å bosette 10 enslige mindreårige flyktninger per år. Kommunens beregninger tilsier at det kreves en kommunal medfinansiering på 10 prosent, tilsvarende om lag 3,5 millioner kroner i økte netto kostnader. 44. Har rådmannen avsluttet tilbudet til assistenter og barne- og ungdomsarbeidere om videreutvikling? Det vil bli tilbud om fagutdanning som barne- og ungdomsarbeider for de ansatte i SFO og barnehage. Nytt kurs har startet i høst og vi satser på ett kurs hvert år. Bleiker videregående skole har ansvaret for teorikursene. 45. Er det gjort avtale om nye studieplasser for førskoleopplæring? Asker kommune tilbyr i perioden 2012-2015 førskolelærerutdanning til 20 ansatte i private og kommunale barnehager i samarbeid med Høgskolen og Oslo og Høgskolen i Hedmark. Tilbudet er statlig finansiert. Rådmannen arbeider med sikte på å etablere flere studieplasser. I samarbeid med Bærum kommune vil Asker kommune få tilbud om studieplasser på Høgskolen i Oslo og Akershus fra høsten 2014. Asker kommune har også fått tilbud om plasser på høgskolen i Hedmark fra høsten 2014. 46. Hva er status for andel menn i barnehagene og hva gjøres for at målet på 30% skal nås innen 2015? Asker kommune har etablert et MIB-nettverk (menn i barnehager) som har utarbeidet en egen Handlingsplan 2012 2013 med fokus på holdningsarbeid og kompetanseheving. MIB samarbeider aktivt med Fylkesmann i Oslo og Akershus, Høgskolen i Oslo og Akershus og ungdomskolene. Rådmannen vil legge frem sak om dette temaet i 2014. 47. Hvor mange stillinger er besatt i barnehagene med dispensasjon? Totalt i kommunale og private barnehager er det ca. 1000 ansatte. Status for dispensasjoner per 21.10.13: Kommunale barnehager: Det er innvilget 2 varige dispensasjoner som pedagogisk leder. Det er innvilget 9 midlertidige dispensasjoner som pedagogisk leder og 8 som førskolelærer for barnehageåret 2013/2014 Private barnehager: Det er innvilget 6 varige dispensasjoner hvorav 3 som styrer og 3 som pedagogisk leder.

Det er innvilget 2 midlertidige dispensasjoner som styrer, 17 midlertidige dispensasjoner som pedagogisk leder og 14 midlertidige dispensasjoner som førskolelærer II for barnehageåret 2013/2014. Tjenesteområde Helse og omsorg 48. «Utstyrspott»: Hva ligger av utstyr i denne potten som foreslås videreført i perioden. Hvilket behov er det for medisinskteknisk utstyr? Er det en plan for disse pengene, hvordan disponeres de? I helse- og omsorgstjenesten er det innenfor de ulike virksomhetene et betydelig omfang av ulikt medisinsk utstyr. «Utstyrspotten» gir tjenesteområdet et handlingsrom for supplering/utskifting av det medisinske utstyret. Fordelingen baserer seg på årlige vurderinger og prioriteringer av og mellom virksomhetene. 49. Behov for flere sykehjemsplasser: Legger rådmannen opp til å planlegge for flere sykehjemsplasser, utover de som opprettes på Nesbru? Med en forestående eldrebølge er det viktig å planlegge for fremtiden. Rådmannen bes også gi en kort vurdering av mulighetene for å leie plasser andre steder ved sporadiske «topper». Kommunestyret vedtok i sak 71/12 om omsorgstjenester for eldre 2015-2030 å utvikle heldøgnsomsorg for eldre (sykehjem og omsorgsboliger) i tråd med en dekningsgrad på 21 prosent. For å sikre en videreføring av dekningsgraden på 21 % etter utbyggingen av Nesbru sykehjem i 2017 er det foreslått investeringsmidler til utviklingen av et Helsehus i tilknytning til sykehjemmet på Søndre Borgen i perioden 2020-2022. Som det fremgår av kommuneplanen og egen sak så har kommunen ledige tomtearealer for minimum 1000 nye sykehjemsplasser. Det legges til grunn at de kommunale planene vil dekke behovet for sykehjemsplasser frem til 2030. 50. Det er viktig å legge til rette for at det eldre blir boende lengst mulig i hjemmet. Hva vil rådmannen gjøre for at hjemmetjenesten skal bli enda bedre slik at enda flere ønsker å motta denne tjenesten? Logistikken er ikke bra nok. Slik situasjonen er nå har vi puttet inn masse penger i hjemmetjenesten for å redusere utskrivningsdøgn fra sykehusene. Rådmannen viser til sak om lokalmedisinske tjenester og Strategiplan 2020. Asker kommune ligger på linje med Bærum kommune når det gjelder ressursinnsats og dekningsgrad på hjemmebaserte tjenester. Dette er et område rådmannen vil styrke i årene som kommer. Målet er å tilrettelegge for at folk kan føle seg trygge og ønske å bo hjemme med et økende omsorgsbehov. Fremtidens omsorg vil dreies fra institusjon (sykehjem) og over i en tilrettelagt bolig for alle aldersgrupper. Når det gjelder utskrivningsklare pasienter vises det til sak om rapport om samhandlingsreformen. Rapporten viser at kommunen har kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter.

Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid 51. Solli skianlegg: Det foreslås å avsette ytterligere 9 millioner til tiltaket i 2015. Hvorfor ikke allerede for budsjettåret 2014? Det vises til saker til formannskapet og kommunestyret som omhandler temaet. Planprosessen er iverksatt og reguleringsarbeidet er i gang. Denne tilsier at det ikke er grunnlag for anleggsstart i 2014. 52. Skateanlegg: Penger er bevilget (20 mill.) for perioden 2017 2019. Likevel mener rådmannen at totalkostnaden er usikker. Vi lurer på hva denne usikkerheten er basert på, da det for rådmannen bør være så enkelt som å forholde seg til bevilget ramme og realisere anlegget innenfor denne. Begrunnelse for å skyve anlegget ut i tid? I HP 2013 er skateparken kategorisert i fase 0 der dette anses å være et budsjettforslag/avsetning der kostnad og fremdrift ikke er avklart. Dette fremgår av forklaring til tabellen. 53. Vardåsen skisenter: Hva er status for vanntilførsel denne vinteren? Hvordan ser budsjettet for salg av heiskort ut (brutt ned på de ulike kategoriene) og når regner man med å kunne ta anlegget i bruk? Da tenker vi ikke på værmessige forhold men når bakken/anlegget (teknisk) er klart til å kjøre full aktivitet. Det bes om oppdaterte kostnader for vanntilførselen. Gjennomføringsplanen for Vardåsen skisenter ble behandlet av kommunestyret 20.11.2012 i sak 100/12. Status i gjennomføring av vanntilførselen til Vardåsen skianlegg rapporteres til ØEE og formannskapet i halvårsrapport/kvartalsrapportene. Til tross for tekniske problemer knyttet til boringen for vannforsyningen, forventes anlegget å åpne i tråd med planen. Priser for de ulike billettypene er angitt i HPs prisliste side 181. 54. Brukerbetaling kultur, frivillighet og fritid, øvrige anlegg, arrangement og aktiviteter: Hva er begrunnelsen for at treningsaktivitet i regi av lag og foreninger for barn og unge i alderssbestemte klasser i is,- svømme og idrettshaller i perioden 15. august 15. juni er gratis, mens terminfestede arrangementer, trenings-, serie- og cupkamper for junior i de samme hallene er avgiftsbelagt med hele 275 kr. pr. time? Dette er i tråd med vedtatt prisliste. Trening er gratis, mens arrangementer ikke er det. Rådmannen har i HP 2014 varslet en sak om sesongdefinisjoner, noe som vil berøre prislisten. 55. Rådmannen legger opp til en forholdsvis stor prosentvis økning for brukerbetaling på seniorsentrene. Spørsmål: Hva koster en vanlig billett til ungdomskafeen Radar (aktivitet)? Ungdom har ikke fast inntekt og det er viktig at prisene her holdes lave. Normalt er alle Radars aktivitetsarrangementer gratis. Adgang til Radar kafe er gratis. Adgang til konserter/fester har en typisk pris på kr.50,-. Særskilte kurs prises til dekning av instruktør.

56. Det ble i HP 2013 2016 bevilget 4,5 millioner kroner til bokrobot i 2015. Dette virker bemanningsmessig effektiviserende, i følge rådmannen, som vi derfor ber om å synliggjøre effektiviseringen/besparelsen. Ny bokrobot er foreslått fordi den skal erstatte eksisterende bokrobot som har stadig hyppigere driftsavbrudd, samt bedre leveransesikkerheten og servicen til brukerne. Det er ikke foreslått som et effektiviseringstiltak. Tjenesteområde Eiendom 57. Tettstedsutvikling: Det foreslås en samlet årlig avsetning på 30 millioner kroner (!) til tettstedutvikling i Asker sentrum, Heggedal, Holmen m.m. (!). Beløpet skal disponeres etter nærmere behov og prioriteringer i løpet av året med andre ord en slags «kjekt å ha-pott». Fremskrittspartiet synes ikke denne tilnærmingen er god, da vi baserer vår økonomiske politikk på at man først dokumenterer et behov og deretter bevilger midler. Likevel ser vi behovet for fleksibilitet når det gjelder tettstedutviklingen. Rådmannen bes om å redegjøre nærmere om behovet som man mener ikke er ivaretatt med allerede eksisterende planer for Asker sentrum, Holmen og Heggedal. Det vises til tettstedsutviklingen beskrevet i høringsutkastet til kommuneplanen. Midlene i handlingsprogrammet er øremerket de kostnader som påløper for Asker kommune i arbeidene med å utvikle de vedtatte nærsenterområdene Heggedal, Holmen, Asker/Føyka. Eksempler er tomtekjøp, infrastruktur mm. Når det gjelder 2014 planlegges midlene disponert til utviklingen av Heggedal sentrum, i tråd med kommunens planer. Begrunnelsen for en avsetning til tettstedsutvikling er å synliggjøre kommunen infrastrukturkostnader i investeringsprogrammet, jf. handlingsregelen for investeringer. Samtidig sikrer kommunen på denne måten en forutsigbarhet for private aktører som står for utbyggingene. 58. Salg av eiendom: Rådmannen har varslet sak om salg av kommunale eiendommer i løpet av 2013. Hvor er denne saken (når kommer den)? Saken må inneholde en liste over hvilke konkrete eiendommer som skal selges. Frp understreker videre viktigheten av at rådmannen når sine egne budsjettmål for salg av eiendom, og vil holde det politiske trykket oppe i denne saken. Rådmannen vil legge frem egen sak om salg av kommunal eiendom, som en del av kommunens strategi for egenfinansiering av investeringer. Organisering 59. Hvilken verdi representerer Asker kommunes eierandel i Asker sentrum AS og hvor raskt kan kommunen avvikle sin deltagelse? Asker kommune eier 5 aksjer i Asker sentrum AS med pålydende kr. 2000,-. Eierandelen er dermed verdt kr. 10.000,-. Som aksjonær betaler kommunen kontingent for å finansiere driften av selskapet. Kontingenten reguleres årlig i henhold til selskapets vedtatte budsjett. For 2013 betaler Asker kommune en kontingent på kr. 56.000 + mva.

Kommunen kan avvikle sin deltagelse i selskapet relativt raskt. Salg/overføring av aksjer krever behandling i formannskapet, jf. Asker kommunes delegeringsreglement del III pkt. 3.4. Forslag til vedtak 60. Bosetting av flyktninger: Det bes om tall på hvor mange personer som har kommet til Asker som følge av familiegjenforening de fire siste årene (med en oversikt pr. år) og tall på hvor mange personer 50 bosatte genererer i form av familiegjenforening (snitt pr. år sett over tid). Vi ber altså om tall på hvilken reell bosetting et vedtak om bosetting av 50 flyktninger (inkl. 10 enslige mindreårige) medfører. Som det fremkommer av oversikten bosatte Asker 198 personer i løpet av fireårsperioden fra 2009-2012. Antallet ligger tett opp mot vedtaket om bosetting av 200 personer. I tillegg kommer familiegjenforening med 45 personer i samme periode. 2009 2010 2011 2012 Vedtak mottak 60 60 40 40 Bosatte 68* 46 44 40 Familiegjenforente 8 11 15 11 Totalt 76 57 59 51 *8 tilhører 2008 mottak Antall familiegjenforente er varierende. Det er flere faktorer som spiller inn blant annet fra hvilket land de kommer fra og hvilken oppholds-status de har. Pr. 1. oktober 2013 har det kommet 6 personer på familiegjenforening, noe som er færre enn først antatt. Gjennomsnittet for de fire siste årene er på ca. 11 personer/gjenforeninger pr. år. Dette vil det blir redegjort nærmere for i tilleggsinnstillingen. Spørsmål fra AP Fokusområde medarbeidere 61. Asker kommune har hjemler for 30 lærlinger. Hvorfor har vi ikke utnyttet alle hjemlene? Asker kommune er i løpende dialog med fylkeskommunen knyttet til behovet og bruken av plassene. Årsaken til at ikke alle er benyttet er mangel på kvalifiserte søkere. 62. Hva vil det koste å øke antall lærlinger fra juni 2014 med 30 til? Dagens budsjett for 30 lærlinger utgjør netto ca. 2,6 mill. kroner. En dobling av antallet tilsier en dobling av budsjettet. Dagens budsjett og svaret gjelder lærlinger med rett til videregående opplæring. Lærlinger uten denne retten har en høyere kostnad.

63. Hvor mange har i dag uønsket deltid i Asker kommune? Rådmannen har i handlingsprogrammet varslet at det vil bli lagt frem egen sak om kommunens arbeid mot uønsket deltid. Rådmannen vil redegjøre for status i denne sammenheng. Fokusområde læring og fornyelse 64. Hvor mye er det investert i læring og fornyelse de siste 3 årene? 65. Hvor mye er driften styrket med innenfor læring og fornyelse de siste 3 årene? Kommunestyret har vedtatt en arbeidsgiverpolitisk plattform for Asker kommune. Denne skal rulleres i 2014. Formålet er at Asker kommune skal være en lærende organisasjon, og arbeidet med kontinuerlig forbedring inngår som et sentralt element i tjenesteproduksjonen og virksomhetsstyringen. Kunnskapssenteret er etablert som en sentral arena for læring og fornyelse, og arbeider blant annet med kompetanseheving, samhandling og læring på tvers av virksomheter og tjenesteområder, samt kompetanse og systemstøtte til utviklingsprosjekter og innovasjonsprosesser. I handlingsprogrammet har rådmannen årlig avsatt 2,5 mill. kroner til tiltak for oppfølging av arbeidsgiverpolitisk plattform. I tillegg kommer midler som disponeres av de ulike virksomhetene til formålet. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse 66. Hva har den reelle effekten i kroner og stillinger vært av rådmannens omstillinger innenfor tjenesteområdet de siste 3 årene? Antall årsverk innenfor tjenesteområde Administrasjon og ledelse har økt fra 143 i 2010 til 158 i 2011 og 2012. Økningen har først og fremst sammenheng med etablering av rådmannens ledergruppe. I tillegg knytter årsverksøkningen seg til strategiske satsningsområder som samhandlingsreformen, samfunnsplanlegging, eierstyring, internkontroll og IKT. Tjenesteområdet har i 2013 et effektiviseringskrav på 3,7 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale om tjenesteområdet i halvårsrapporten i 2013. Rådmannen mener at det er viktig at man har en tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å ivareta sentrale funksjoner som demokratifunksjoner, plan, styring, utvikling og internkontroll.

Tjenesteområde Oppvekst Skolehelsetjenesten 67. Hva er dekningsgraden av helsesøstre i skolehelsetjenesten fra 1.1.2014 Helsedirektoratet har gitt veiledende normer for dette området (IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2010). Asker kommune har en Barne- og familieenhet som jobber med forebyggende helsearbeid rettet mot familier i helsestasjon, barnehage og skole. Asker bruker mer ressurser samlet sett på dette området enn KOSTRA-gruppe 13, Bærum og landsgjennomsnittet. Når det gjelder helsesøstre spesielt, har Asker kommune de to siste årene styrket helsesøstertjenesten med ca. 7 årsverk (3,7 mill. kroner). Dette er en del av kommunens satsning på tidlig innsats og forebyggende arbeid. 68. Hva vil det koste ekstra å ha en helsesøster ansatt 100 % i hver sone fra 2014? Asker kommune har 7 ungdomsskolesoner. En stilling inkludert sosiale kostnader og andre følgekostnader er beregnet til ca. 700 000 kroner. Skolefritidsordningen 69. Hva vil kostnaden være ved å innføre idretts-sfo/kultur-sfo i alle kommunens skoler? Kommunestyret har bevilget 1 mill. kroner til oppfølging av kvalitetsplan for SFO. Dette forslaget må vurderes i henhold til planlagt bruk av bevilgningen. Rådmannen legger opp til at dette drøftes i komiteen. Tjenesteområde Helse og omsorg 70. Hva koster det å ta imot og bosette en enslig mindreårig asylsøker? Inkludert i kostnaden bør det tas i betraktning at alle skal bli inkludert på en verdig måte. Kommunen har vedtak om å bosette 50 flyktninger, inkludert 10 enslige mindreårige hvert år i perioden 2012-2014. Pr. oktober har kommunen v/barneverntjenesten ansvar for 47 enslige mindreårige. For at enslige mindreårige skal kunne bosettes så raskt som mulig og få gode omsorgstilbud, mottar kommuner som bosetter enslige mindreårige et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Kommunen mottar det særskilte tilskuddet hvert år til og med det året flyktningen fyller 20 år. Tilskuddsbeløpet for 2013 er på kr. 130 900 per år per person.