NR. 3 - SEPTEMBER 2014 - ÅRGANG 58 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING REMA-SKOLEN PÅ LADEVOLLEN s. 5 HJERLEID TIL DOVRE FALLER 23 VI VIL JOBBE MED MAT! 33 RESTAURERER SYNAGOGE 43
INNHOLD Om prevensjon... 3 Fødte selgere... 4 REMA-skolen på Ladevollen... 5 Framtidens kjøpmenn... 7 Jobbet hardt satset mye!... 9 Alt du trenger å vite... 10 Læreplassene må jobbes fram... 13 Kurs og Opplæringskontoret for Salgs- og Matfagene (KOM) den enkleste og beste veien frem til et fagbrev... 14 De fire S ene Salg, service, sikkerhet og studiekompetanse... 15 Kompetansen var motivet... 16 Læreplass hos ICA... 17 Fordeler og paradokser med jobb og utdanning innen dagligvarehandelen... 18 Passer fagopplæring for dagligvarehandelen?... 19 Nytt opplegg for salgsfaget?... 20 Verdier, kultur, inspirasjon og hurtigløp!... 21 Tid til å være lærer for elevenes skyld... 22 Hjerleid til Dovre faller!... 23 Håndverkstradisjoner på Dovre... 26 Her vil de unge jobbe med mat... 33 Grenseløs valgfrihet for alle... 40 «Rapport fra rådgiverkontoret»... 42 Restaurerer synagoge... 43 Slipper løs kreativiteten... 46 Stor mangel på kvalifiserte yrkesfaglærere... 49 Mitt prosjekt har vært å løfte yrkesfag... 51 (Yrkes)utdanning for utvikling... 54 Et utradisjonelt valg... 55 Kommunalisering av videregående opplæring?... 57 Fylkenes formidling av lærlinger... 58 Nye valgfag skog og tre!... 61 Spesialist på salg av finere oster... 62 Fra Mexicos kjøkken... 64 En rykende varm italiener er ikke å forakte når høstmørket kommer krypende?... 66 Rødt eller hvitt... 67 Sindre Magnus Stormark er smedelev på Hjerleid 18 15 51 Forsiden: Kjøpmannstrener Remy Johansen og rektor Vidar Andersen på Remaskolen. Foto: Petter Opperud
YRKE SEPTEMBER 2014 3 OM PREVENSJON Tittelen er valgt med omhu for å få deg til å lese. For denne lederartikkelen skal ikke handle om det vi vanligvis tenker på med prevensjon, men om beskyttelse, beskyttelse av titler. På vårparten kunne vi i flere medier få med oss historien om den den fortvilte «faglæreren» som hadde flere fagbrev, men som ikke kunne få fast ansettelse på en videregående skole, «bare fordi han manglet pedagogikken». Skolens stivbeinte holdning ble skildret på en klart negativ måte. Rørlegger er i dag, ifølge en rørleggermester vi har intervjuet tidligere, ikke en beskyttet tittel. Hvem som helst kan bare kjøpe seg en rørtang, kassebil, skrive «rørlegger» på bilen og sette i gang. På samme måte med «journalist» og f eks «ingeniør». Hvem er dette positivt for? Lege er derimot en beskyttet tittel. På samme måte med advokat, elektroinstalla tør og håndverksmestertitlene. En «lege uten utdanning» kalles vanligvis en kvakksalver. Hva så med «lærer»? Kan man være lærer uten å ha studert pedagogikk? På Utdanning.no, kan vi lese: «En lærer underviser både barn og voksne i ulike fag. Som lærer er det viktig å ha gode sosiale og pedagogiske egenskaper» Her er altså fokus på egenskapene, ikke på utdanningen. I lønnsregulativer kan vi fortsatt finne betegnelsen: Lærer uten godkjent utdanning Brukt om avlønning av f eks vikarer. Men vi finner ingen steder betegnelser som: «Lege uten godkjent utdanning». Eller: «Advokat uten godkjent utdanning». Eller: «Håndverksmester uten mesterbrev». Hva skal vi så mene om dette? Vi skal mene at her har vi en jobb å gjøre! Vi skal slåss for at «Lærer uten godkjent utdanning» blir en anakronisme, et meningsløst begrep. En lærer er en person som har pedagogisk utdanning, ikke en person som tilfeldigvis befinner seg bak et kateter. En yrkesfaglærer er en person som har en fagutdanning og en pedagogisk utdanning. Det er pedagogikken som gir medlemskap i profesjonen. Profesjonen heter Pedagogene. Hvis vi ikke klarer å få gjennomslag for dette, kan vi aldri oppnå intern yrkes stolthet og ekstern respekt for vårt yrke, vår profesjon. Det må bli slutt på bruk av ufaglærte vikarer. Det tillates ikke ved operasjonsbordet eller i en rettssal. Det burde aldri tillates i en skole. Så sier noen: Ja, men da blir det stor mangel på faglærere. Ja, det gjør det, og hvem sitt problem er det? Løsningen er å sette opp lønna og gi arbeidstidsbestemmelser som trekker dyktige fagfolk til lærerutdanningene. Ikke å sette ned kravene til utdanning. Så vår sympati i saken vi skildret innledningsvis ligger fullt og helt på «den stivbeinte skolens» side, ikke hos «faglæreren som bare manglet pedagogikken». REDAKTØRENS SPALTE REDAKSJONEN: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552 petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no http://www.utdanningsforbundet.no/hovedmeny/ Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/ ABONNEMENT OG ANNONSER Hilde Aalborg Telefon: 24 14 23 53 ha@utdanningsnytt.no UTGIVER Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 BESØK AV YRKE? Neste nr av YRKE skal handle om profesjonsetikk i praksis. Har du opplevd eller sett etiske dilemmaer knyttet til undervisningen eller skolehverdagen? Da vil vi gjerne ha tips, så vi kan komme på besøk og snakke litt om det, som bakgrunn for en artikkel i YRKE. En annen ting er at YRKE gjerne kommer på besøk for å lage reportasjer fra alle videregående skoler i Norge, hvis dere synes dere har noe å vise fram innen yrkesfagene. I begge tilfeller; send en mail til petopp@udf.no LAYOUT OG PRODUKSJON Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: 915 90 945 Opplag: 10 155 ISSN 1504-1905
4 YRKE SEPTEMBER 2014 TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD Samir Krilic, Ciena Alicer Tanilon og Hanne Ravnemyr går alle i Vg2 Salg, Service og Sikkerhet på St Olav vgs i Sarpsborg, og de er alle sikre på at deres framtid ligger i salgs faget. Men i forskjellige typer salg. SARPSBORG FØDTE SELGERE Samir vil selge biler, Audi - Jeg har alltid vært interessert i biler, sier han. Og familien har alltid hatt Audi eller Volkswagen. Men Samir er ikke interessert i å mekke på biler. Han liker å kjøre dem, og nå vil han selge dem. - Jeg liker godt å gi folk tips om biler. Informere dem om hva som er forskjellen på forskjellige typer og modeller. Og i PTF har jeg vært utplassert i bilforretning. Men den solgte ikke Audi, men derimot Ford, Mitsubishi og BMW. - Opplæringen vi får her på skolen er veldig nyttig og relevant. Vi trener masse på kundebehandling, lærer hvor viktig det er å være velstelt, blid og hyggelig. Ciena vil jobbe i klesbutikk - Jeg liker godt å prate med mennesker og så liker jeg å bevege meg. Dessuten er jeg interessert i klær, mote og merkevarer. - Jeg har vært utplassert i Vita og Big Bite. Det var hyggelig, men jeg liker bedre å selge klær. - Det vi lærer her på skolen er veldig viktig, men likevel var virkeligheten i en butikk annerledes. Det blir to forskjellige verdner. Hanne vil være lærling i salgsfaget de neste 2 årene, men det er vanskelig å få læreplass. - Jeg har vært utplassert på Nille og Faglærer Svein Cato Torskenes Rema 1000, men jeg vil helst jobbe i bokhandel. Jeg er glad i bøker og folk, men jeg vil ikke bli bibliotekar, det blir for mye arkivaktig. - Jeg har lært veldig mye her på skolen som vil komme til nytte i startfasen i en butikk og som vil gjøre det lettere å lære mer i en jobbsituasjon. Svein Cato Torskenes er faglærer for Vg2 Salg Service og Samferdsel. Han forteller at mange av elevene helt mangler arbeidslivserfaring, har f eks aldri hatt en sommerjobb, og møter en helt ny verden med helt nye krav første gang de er på utplassering. - De absolutte kravene til presist oppmøte og tilstedeværelse kan på noen komme som et sjokk. Og mange er uforberedt på at så stor del av arbeidet er rutinepreget. Lagerarbeid og utplassering av varer f eks. - Men vi prøver å trene dem gjennom de 2 årene på skole i god kundebehandling og enkel økonomistyring. Så må bedrift ene lære dem varekunnskapen og egne rutiner. Det kan ikke vi lære dem. Og mange av elevene ønsker seg videre i salgsfaget. Det må jo tyde på at de liker det de lærer og opplever i løpet av de to årene, inklusive all utplasseringen. - I utgangspunktet er det elevene sjøl som skal skaffe seg plass til PTF og lærekontrakt. Men vi, eller opplæringskontorene hjelper dem selvsagt om de trenger det. - Flere og flere butikker eller bedrifter oppdager nå hva våre elever kan, og ønsker seg elevene våre til sin butikk. - Når elevene er ute i bedrift har de med seg liste over viktige arbeidsoppgaver ut fra målene i læreplanen. Denne lista skal elevene og bedriften jobbe med i fellesskap. Elevene har en fast utplasseringsdag pr uke og på fredager går vi gjennom hva de har opplevd og lært og
YRKE SEPTEMBER 2014 5 TEMA: VAREHANDEL REMA-SKOLEN PÅ LADEVOLLEN LADEVOLLEN TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD Hanne Ravnemyr, Ciena Alicer Tanilon og Samir Krilic eventuelle problemer de har støtt på. - Faglæreren er også ute og besøker elevene i praksisbedriften. Det er både for å sjekke hvordan eleven har det, og for å sikre at praksisen er faglig holdbar og relevant. - Fram til høstferien har vi bransje opplæring der bransjene selv kommer til klassen og presenterer seg. Dessuten kommer Røde Kors og holder kurs i førstehjelp, If Sikkerhetssenter underviser i brannsikring. - I ukene 41 19 er de i bedrift en dag pr uke. - Etter dette må elevene kunne begrunne hvorfor de har valgt yrket og bransjen. De må beherske de grunnleggende rutinene i bedriften, de må kunne gjennomføre en salgsoppgave og de må kjenne rutiner for sikkerhet. - Virke, som er en interesseorganisasjon for varehandelen, har kommet med kritikk av yrkesopplæringen som skolen gir på deres felt, og sier den er lite relevant. Det er jeg ikke helt enig i, sier Torskenes. - Virke er veldig praktisk innretta, vi gir elevene en teoretisk bakgrunn for jobben de skal gjøre, gir dem grunnleggende innføring i arbeidsoppgavene de vil møte og forbereder mange elever på et yrkesliv de overhodet ikke kjenner. På Ladevollen ca 3 km utenfor Oppdal sentrum holder REMA-skolen til. Anlegget ser ut som et svært tradisjonelt gårdstun, men er faktisk den tidligere yrkesskolen på Oppdal. Stedet bygges nå betraktelig ut for å dekke REMA-skolens økende behov for fremtiden. REMA-skolen brukes nå til REMAs talentprogram 8 ukesamlinger spredd over et arbeidsår. Rektor Vidar Andersen er rektor på REMAskolen. Han har lang fartstid som kjøpmann selv og har ansvaret for oppbyggingen av talentprogrammet. - REMA-skolen startet i 1988. Da var det kortere videreutviklingskurs for etablerte kjøpmenn. Vi så det som en fordel å hente dem ut av butikk ene, ut av den daglige bobla, for å gi dem påfyll. Dessuten er bygging av bedriftskulturen og utvikling av verdiforståelsen svært viktig. - Kort fortalt starter talent programmet med at den enkelte kjøpmann vurderer sine ansatte og velger om han vil Remaskolen på Ladevollen ser ut som en gammel fjellgård
6 YRKE SEPTEMBER 2014 anbefale noen. Så blir de anbefalte intervjuet av regionsdirketør som fore tar en ut velging til talentopptaks dag. Så reiser jeg fra region til region og intervjuer de som er igjen sammen med regionsdirektør og vi skal totalt ende opp med ca 50 talenter som tas opp. Blir du tatt inn til dette året, gir vi en garanti på at man skal ha fått sin egen butikk i løpet av 36 måneder om man gjennomfører programmet og består eksamen. Kursavgiften for kurset belastes ditt fremtidige driftsselskap. I år er det 44 elever her, delt på to like store grupper med hver sin uke som igjen er delt opp i to klasser. Skoletimene er på 2 klokketimer, og det er aldri mer enn 30 minutter teori eller «forelesning». Dette er voksne mennesker og «skolehverdagen» kan kjennes ofte fremmed og tung. Resten av timene er gruppearbeid eller individ u ell oppgaveløsning i klasserom. Talentene sin erfaring fra butikk er et godt verktøy i løsning av disse oppgavene. I tida mellom samlingene skal elevene jobbe med oppgaver fra samlingene i talentbutikk for å mestre teorien i praksis utførelse i butikk på alle fag. Talentbutikk er den butikken du blir plassert i mens du går talentprogrammet, kjøpmannen her kalles talentkjøpmann. Talentbutikk og talentkjøpmann spiller er svært viktig rolle i programmet. Et av målene er at talentkjøpmann i løpet av året skal oppleve at det er lønnsomt å ha et talent i sin butikk. Handel som fag - Opplæringa starter første ukessamling ved REMAs hovedkontor på Ensjø i Oslo. Der lærer vi om franchise, hva betyr det å være franchisetaker, hva betyr det å være franchisegiver. Vi lærer også om REMAs historie og filosofien bak Reitanfamiliens måte å drive en god handelsbedrift. De tre grunnleggende verdigruppene er emosjonelle verdier, uttrykt gjennom våre 8 viktige verdigrunnlag. Profesjonsverdier, som læres her på REMA-skolen, 400 timer fag for å lære å ta ut potensialet i varene og dine egne ansatte. Og økonomiske verdier som blir forankret i vår måte å tenke prosentu ell økonomisk styring. Vår profesjonsstolthet som kjøpmenn gir seg uttrykk i kjøpmannskap, menneskekunnskap og ikke minst lederegenskaper. På skolen her har vi 4 faggrupper: Ledelse, Økonomi, Salg/gjennomføring og Praktisk butikkdrift. Vi forutsetter grunnleggende kunnskaper fra de årene du har jobbet i butikk, men vi forutsetter ingen teoretiske kunnskaper eller studier. Du lærer det du trenger å kunne her. Gjennomsnittseleven er 27 år, og de har svært forskjellig bakgrunn, bortsett fra butikkerfaring. Vi bruker 8 dager på hvert fag, fordelt på de 8 ukesamlingene. Til eksamen får man karakterer fra A til E. Får man mange E, må vi inn og sjekke hva som har gått galt. Men det er svært sjelden at noen stryker eller ikke gjennomfører på grunn av den grundige opptaksprosessen. Avslutningen er høytidelig over rekkelse av diplom fra Colonialmajor Odd Reitan selv på Lade Gaard, Reitan gruppens hovedsete i Trondheim. Reitanfamilien - Nærheten til Reitanfamilien og den motivasjonen de gir er uvurderlig for konsernet. Alle ansatte i REMA 1000 har hilst på adm dir Ole Robert Reitan. Alle kjøpmennene har hilst på Odd Reitan. Hele familien har hus her på Oppdal og stikker innom rett som det er. Fagbrev - Mange REMA-butikker har lærlinger, og et fagbrev i salgsfaget gir et godt grunnlag
YRKE SEPTEMBER 2014 7 TEMA: VAREHANDEL FRAMTIDENS KJØPMENN Talentprogrammets formål er å utdanne framtidens kjøpmenn i REMA 1000 og gi den best mulige forutsetninger for å utvikle egen suksess full bedrift. Gjennom programmet får Talentene grundig innføring i REMA 1000s historie, filosofi, verdigrunnlag og kultur, hvordan dette skal etter leves, og hvordan det påvirker omdømmet til REMA 1000 og legger grunnlaget for videre vekst. 22 kommende kjøpmenn for arbeid i REMA-1000. Ikke minst fordi vi da vet at den ansatte har en intensjon om å jobbe innen bransjen. Og et fagbrev er jo en garanti for grunnleggende kunnskaper innen kassa arbeid, økonomi/regnskap, lager, logistikk, råvarebehandling, kundebehandling osv. Det kan også være stimulerende for en kjøpmann å ta inn lærlinger. Men vi spisser kunnskapene gjennom intern opplæring, og tilfører ikke minst våre egne verdier. Et fagbrev er ikke nok til å bli kjøpmann, til å drive egen butikk. Og REMA-skolen her på Ladevollen er en ren kjøpmannskole. Gjennomsnittlig årslønn for en kjøpmann i REMA er 1,9 millioner. Da jobber du mye og har et stort ansvar og tjener det de fortjener. En god REMA 1000-kjøpmann er en av Norges beste ledere for mellomstore bedrifter, avslutter rektor Vidar Andersen. Talentprogrammet skal videre gi praktisk opplæring i og forståelse for: Den økonomiske modellen og dens sammenheng med og tilknytning til franchisesystemet Viktigheten av gode kontor- og regnskapsrutiner Grunnprinsippene i modellbutikken og sammenhengen mellom REMA 1000-konseptet og effektiv drift Overtakelse av butikk, herunder inventar, utstyr, bygg og personale Systemer og rutiner for internkontroll Pris- og sortimentsstrategi i REMA 1000 Utnyttelse av vekstmulighetene i modell butikken, med fokus på mersalg av frukt og grønt, ferskvarer og brød Kampanjeplanlegging og utnyttelse av sentral og regional markedsføring Varekjøp i praksis; herunder gode bestillingsrutiner og utnyttelse av tilgjengelige datasystemer- og verktøy Kjøpmannens rolle som leder og motivator Lover og regler som gjelder i et arbeidsforhold Rekruttering, opplæring, kommunikasjon og omsorg Opptakskrav: Gjennomført REMA Skolens kurs VÅR KULTUR (Tradisjoner), samt ett eller flere av spesialistkursene 2 års erfaring som NK/avdelingsleder i REMA 1000-butikk med definert resultat ansvar for et område i butikken Høyere utdannelse, fortrinnsvis innen økonomi, salg, markedsføring og/eller ledelse. Søkere som ikke har ovenfor nevnte utdannelse, må delta på 1 ukes forkurs i butikkøkonomi i regi av BI Varehandel og REMA Skolen. Forkurset avholdes en uke i juni og en i august 2011. TALENTER rekrutteres i all hovedsak internt. Likevel vil eksterne søkere med tilsvarende erfaring fra andre dagligvarekjeder og et sterkt ønske om å bli kjøpmann i REMA 1000 bli vurdert.
8 YRKE SEPTEMBER 2014 JOBBET Monir Hussain ser fram til åpningen
YRKE SEPTEMBER 2014 9 HARDT SATSET MYE! - Jeg har ikke hatt flaks, jeg har jobbet hardt for dette, og jeg har satset mye! Det sier Monir Hussain som fra 14. august er kjøpmann i Norges nyeste REMA 1000-butikk. Den ligger ved Kolbotn nær Oslo og er et resultat av en lang prosess i REMA-systemet. TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD 12 år i Rimi - Jeg skulle egentlig bli kjemi-ingeniør og skulle studere ved Høyskolen i Bergen. Fra før hadde jeg jobbet mange år i Rimi butikk ved siden av skolen. Men i Bergen var det ingen ledige jobber i Rimi systemet. I stedet fikk jeg jobb i REMA 1000 på Bryggen. Der jobbet jeg i 2 år som vanlig medarbeider ved siden av studiene. Men så, ved juletider i 2012, tenkte jeg grundig over situa sjonen og fant ut at jeg nok var skapt til å jobbe i butikk, ikke til studier og ingeniørjobb, sier Monir Hussain. - Så jeg avsluttet studiene og så på mulighetene for en framtid i Remasystemet. Jeg fant ut at jeg hadde lyst til å bli kjøpmann og lede min egen REMA 1000-butikk. - For å nå det målet måtte jeg først være nestkommanderende (NK) i en butikk og så komme inn på talent-programmet. NK-jobben fikk jeg i REMAbutikken på Ågotnes. Det lå et stykke utenfor Bergen, så jeg flyttet dit. Jeg jobbet nå bevisst for å lære meg mest mulig om butikkdrift før jeg søkte på talent programmet. Norges nyeste Rema 1000-butikk i Prinsdalen. Talentprogrammet - REMAs talentprogram er et lederutviklingsprogram, der du lærer alt du trenger for å drive en butikk, være kjøpmann, forklarer Hussain. I REMAsystemet driver kjøpmannen butikken sjøl, og får all sin lønn fra butikkens driftsresultat. Han må selv ansette sine medarbeidere og det er han som har personalansvar og arbeidsgiveransvar, samt ansvar for økonomi og drift. REMA eier eller leier lokalene og finner ut hvor nye butikker eventuelt skal opprettes. - Før du kommer inn på talentprogrammet må du søke, og så komme gjennom 2 runder med intervjuer. Klarer du deg gjennom programmet, vil du få en butikk innen 2 år. - Etter å ha jobbet på Ågotnes i 2 år snakket jeg med kjøpmannen og vi var enige om at jeg burde søke. Jeg kom greit gjennom intervju 1. Det året skulle det bare tas opp 4 fra region vest, så jeg var veldig spent. Intervju 2 var med regionsjefen og Vidar, som er rektor på REMA-skolen der samlingene i talentprogrammet finner sted. - Dette intervjuet gikk også fint, og jeg ble tatt opp på talentprogrammet 2013. Det gikk over ett år med oppstart august 2013, og inneholdt bl a 7 ukesamlinger på Ladevollen på Oppdal. - Etter hver samling får vi oppgaver fram til neste samling. Så bruker vi samlingen til å jobbe med dette temaet, f eks personal ledelse og uka avsluttes med en prøve/eksamen. Så avsluttes hele program met med en eksamen og de som gjennomfører får sitt diplom av selveste Colonialmajor Odd Reitan ved en tilstelning på Lade Gård i Trondheim. Butikken i Prinsdalen - Denne butikken ble lyst ut i desember 2013. Det er en helt ny butikk, som må ta opp konkurransen mot Kiwi og Icasuper i nærmiljøet her på gamle Kolbotn. Jeg søkte, selv om jeg da fortsatt gikk på skolen, og fikk butikken, litt utenom normale rutiner. - Vi regner med en omsetning på 60 70 mill pr år. For å starte butikken må jeg sette inn en egenandel på kr 500 000. Det måtte jeg ta opp lån for å klare. Så koster talentprogrammet 200 000 som du må betale når butikken begynner å gi avkastning. Alt inventar er innkjøpt av REMA og må betales innen 5 år. Nå har jeg ansatt 12 med arbeidere og kjøpt inn 3000 forskjellige varer til butikken. De har REMA lagt ut for og de må betales etter varetype innen 30, 60 eller 90 dager. Og så er det selvsagt franchise-avgiften til Rema. - Så jeg føler at jeg har jobbet hardt og satset mye for å få til dette, forklarer Monir Hussain, Hele tiden under intervjuet blir vi avbrutt av håndverkere og medarbeidere som må ha forklart hvor ting skal stå, hvor det skal males og når varene kommer. Alt er Hussains ansvar. - Dette er en drøm som går i oppfyllelse, sier Monir Hussain til slutt. Jeg har jobbet hardt og lenge og satset mye økonom isk for at dette skal bli en realitet, men jeg har REMA-systemet i ryggen, og er helt sikker på at dette skal gå bra. Jeg gleder meg veldig til åpningen på torsdag!
10 YRKE SEPTEMBER 2014 ALT DU TRENGER Å VITE Butikksjef i KIWI tilsvarer omtrent det vi kaller kjøpmann i Rema 1000. Men du har større ansvar i Remasystemet, for du er ikke «ansatt» i Rema. Du får ingen lønn, alt er basert på lønnsomheten i din egen butikk, sier Trond Øyvind Grønneberg som har gjennomført Remas talentprogram. Gått gradene - I en alder av 14 år fikk jeg min første jobb i KIWI. Der gikk jeg gradene fra flaskerom og varepåfyller til fungerende butikksjef. I en alder av 23 år ønsket jeg nye utfordringer, samtidig som jeg ville se logistikken før varen kom til butikk. Fikk derfor prøve meg 6 måneder som plukker ved ASKO sentrallager (grossisten til Norgesgruppen). Det var like vel kjøpmann jeg ville bli og halvveis i perioden på ASKO ble jeg oppringt av en kjøpmann i REMA 1000. Han ønsket å tilby meg NK jobb, og forberede meg på en karriere i som kjøpmann i REMA 1000. Vi lagde en 3 års plan, med talentprogrammet som finalen. Vi var 2 NK er som sammen drev butikken og fikk dermed verdifull erfaring til den dagen jeg skal stå med nøkkelen i hånda til min egen butikk. Det er bedre med et år ekstra som NK hos en dyktig kjøpmann, fremfor å haste ut i egen butikk med for lite erfaring. Det var egentlig tømrer jeg skulle bli, og valgte dermed den veien på videregående. Likevel vokste jeg i butikkrollen og fikk mer og mer ansvar. Valget mellom læretid som tømrer og butikkjobb var enkel. Det ble allmenn påbygg ved siden av full jobb og deretter fagbrev i butikkfaget via nettstudie. Hardt arbeid igjennom mange år og det at min butikksjef i Kiwi sitter i samme styre(ohf) som min kjøpmann i REMA 1000 ga meg den unike sjansen å få kjøpmannsdrømmen oppfylt. OHF står for Oslo Handelstands forening. Dagligvaregruppa her har representanter fra mange av de største kjedene. De jobber for lønnsom, trygg og dyktig handel i Osloregionen. - Jeg hadde fagbrev fra før av og fagbrevet fikk meg inn på nye tanker og idéer å jobbe på. Jeg vil se på det som en fordel og ekstra ballast på veien mot kjøpmann og REMA skolen. Samtidig ser jeg i etter tid, da jeg har fullført begge deler, at fokus på ledelse kunne vært mye større igjennom fagbrevet. Og jeg er overbevist om at jeg som bedriftsleder (uavhengig av kjede) står mye sterkere etter 1 år på REMA-Skolen, fremfor det fagbrevet gav meg. Programmet er utviklet igjennom mange år av dyktige kjøpmenn, forelesere og rektorer. Mye har skjedd med REMA skolen de siste 10 år, noe sikkert også fagopplæringen har gjennomgått siden jeg fikk fagbrevet mitt. - Likevel er ledelse og de elementer rundt det noe som kommer med alder og erfaring. Du blir ikke best av bare teori, du må ha praksis og trene på situasjonene. Vi fikk begge deler, først teori, så gruppeoppgaver og deretter hjemmeoppgaver. Praktisk øving i butikk med rettledning fra talentkjøpmann. Samtidig trengte vi bare ta en kjapp telefon til rektor Andersen eller vår regionsdirektør hvis vi fikk utfordringer. - Har du fagbrev, sitter du på et godt grunnlag, bruk det til å utvikle deg som leder. Talentprogrammet - Utgangspunktet for talentprogrammet er at du kan butikk og at du har lyst til å bli kjøpmann, altså drive din egen REMA 1000 butikk. - Før opptak til talentprogrammet skal du kunne basis butikkdrift og ha en lederrolle i butikken du kommer fra. - Du gjennomgår en TCPA (personlighetstest) analyse før programstart, dette er en kartlegging av deg som person, dine styrk er og svakheter. Du lærer teorien bak og hvordan bruke det i praksis. Denne følger deg i kombinasjon med din utviklingstrapp og dine målbilder. - Du gjennomgår en kompetansekartlegging på viktige butikkområder fra 1-10. Den med høyest score på gruppa har ansvaret for å hjelpe de andre opp på sitt nivå. - I løpet av talentprogrammet er du igjennom alt du trenger å vite for å drive butikk. Økonomi, regnskap, logistikk, lager hold, personalledelse, råvarekunnskap, kundebehandling. Men først og fremst handler det om deg selv som person. Hva slags person ønsker du å være og hvordan kan du bli det? Du må sette deg mål og lage trappetrinn for å komme dit. - Rent fysisk er talentprogrammet lagt til Ladevollen på Oppdal. Det er nå 10 ukesamlinger i løpet av ett år. - Hver dag starter med felles joggetur kl 0630. Vi er delt i 2 grupper. Hver gruppe har flere lag (3-4 pr lag). Felles frokost kl. 0700, hvor hvert lag har sine uker med ansvar. Så er det skole fra 0800 til 2000 med innlagte pauser og førsteklasses middag. - På kveldene er det mange aktivitetsmuligheter, og alt er lagt opp til sosialt samvær. - Torsdag er det presentasjonsmiddag der gruppene forteller hva de har oppnådd. Så kåres ukas lag og ukas talent. Alt er lagt opp for å fostre vinnere gjennom solide prestasjoner - Fredag er det 4-timers prøve i det temaet vi har hatt gjennom uka. Så avsluttes det hele med at hver enkelt fyller ut en «T-konto». Det er tilbakemeldinger fra hver deltager til rektor Andersen og hans team med forelesere. Her fokuserer vi på de positive elementene denne samlingen, samt en felt hvor det kan bli forbedring. F. eks at dette stoffet var veldig tungt. - Siste samling heter sannhetens øyeblikk og foregår på Lade Gaard i Trondheim. Gården ligger på historisk grunn fra den gang Ladejarlene regjerte. Dette er Reitan gruppens kulturelle og finansielle
YRKE SEPTEMBER 2014 11 TEMA: VAREHANDEL TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD sentrum. Colonialmajor Odd Reitan holder et 4 timers foredrag om vårt verdigrunnlag. Etterpå får vi overrekt blåboka (Vår filosofi) før han overrekker et diplom til hver enkelt. Dette er en magisk og veldig fin opplevelse. - På kvelden er det gallamiddag med lederne i REMA Franchise, alle med tilknytning til REMA skolen og regionsdirektørene som har talenter. - Du tar et valg som mellomleder om hvor du vil. Du lager mål med din kjøpmann om talentprogrammet og når du føler deg klar søker du. Du gjennomgår en nøye utvelgelse hvor ca. 30% får komme inn. Alle vil at du skal lykkes med gjennomføre programmet. Likevel faller noen fra og blir tatt ut. I år gjennomførte alle 29 kandidatene. Dette takket være en god og grundig utvelgelsesprosess. Det er kort vei fra kjøpmannstalent til kjøpmann! - Mange tror de er fødte verdensmestre, og man KAN åpne butikk uten å ha vært gjennom talentprogrammet. Men talentprogrammet er en billig forsikring på de 500 000 du må sette inn som egenkapital før du starter eget selskap. Trond Øyvind Grønneberg har gjennomført REMAs talentprogram - Talentprogrammet koster i år 200 000 kr. Disse legger REMA 1000 ut for deg og du får en faktura når driften går rundt. - Det å være talentkjøpmenn er et stort pluss for deg og butikken. Et kjøpmannstalent løfter ofte driften og kan i mange tilfelle inspirere resten av butikken til en ekstra innsats. - Talentåret var kanskje det året jeg lærte mest om meg selv. Hvordan utvikle meg selv og nå mine mål. Lage målbilde og plan for gjennomføring. Du vil ikke angre, hvis du får muligheten! Framtida - Jeg gleder meg veldig til å få min første butikk. Selv om jeg nesten har drevet butikk selv, vil det alltid være litt spesielt å eie alt selv. Alt er ditt og du bestemmer selv hvor bra det skal gå. Du må hele tiden utvikle deg selv, dine medarbeidere og din butikk. Det jeg gjorde i går er ikke bra nok i morgen! - Akkurat nå har jeg fått muligheten til å hjelpe kjøpmenn med noe av det jeg kan best. Jeg jobber nå på hovedkontoret med varestyring. Her bistår jeg kjøpmenn med varebeholdningsspørsmål og tilrettelegger og utvikler hjelpemidler. - Vi skal ha ca. 70 kjøpmannsskifter i året og målet er at alle skal være utdannet igjennom vår interne skole. - Etter fullført program og bestått eksamen blir du normalt tildelt en butikk. Du må gjerne bevise at du lykkes med en liten butikk, før du kan få en større. De resultatene du leverer på skolen og i din talentbutikk kan gi deg fordeler i valg av butikk senere. Hardt arbeid og gode resultater lønner seg! - Vi har et mål om lokale kjøpmenn, der kundene assosierer butikken mer med kjøpmannen enn med selve REMA 1000. Vi er derfor opptatt av å bygge sterke bindinger til området rundt oss. - Selv om hver kjøpmann driver for seg selv under REMA 1000, har vi visse plikter og rettigheter. Disse er definert franchisekontrakten. Her er vi blant annet bundet til å gi våre ansatte sentralt forhandlet lønns og arbeidsvilkår. - REMA 1000 er bygd på systemdrift og vi kjøper våre varer fra REMA distribusjon. Vi har likevel i tillegg leverandører som leverer direkte. Vi har et nasjonalt, regionalt og lokalt tilpasset sortiment. - Det er også mulig for en kjøpmann å ha mer enn en butikk, men bare for en kort periode. - REMA 1000 og Reitangruppen har en visjon om å bli Skandinavias mest verdidrevne selskap. Istedenfor regler og internpoliti har vi et sett med verdier. De 8 verdigrunnlagene er hugget i stein og står blant annet utenfor hovedkontoret i Oslo. - Vi har ved anledninger utmerket oss i «Great place to work», hvor vi endte på en 2. plass i 2011 og i tillegg fikk en spesialpris for inspirerende lederskap. 92% av medarbeiderne mente det var et bra sted å jobbe, avslutter Trond Øyvind Grønneberg.
12 YRKE SEPTEMBER 2014 ER DU LÆRER OG SØKER JOBB? Barnehage Grunnskole Videregående Universitet/ Høyskole
YRKE SEPTEMBER 2014 13 LÆREPLASSENE MÅ JOBBES FRAM TEMA: VAREHANDEL TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD Vi har ca 30 lærlinger i salgsfaget nå, og rekrutteringen er god. Den vanskeligste jobben er å få elevene til å velge Dagligvarebransjen, vi har flere ledige læreplasser. Men læreplassene kommer ikke av seg selv. Jeg deltar på masse møter med bransjen og de enkelte bedriftene for å fortelle om fordelene med å ha lærlinger, framfor deltids jobbende studenter eller skolelever, forteller Britt Kristiansen, daglig leder for KOM. Viktig å få innpass - Mye er gjort når en bedrift tar inn den første lærlingen. For da vil de svært ofte ha en til. Coop Obs Hypermarkedene og MENY i Drøbak tar nå inn 3 4 nye lærlinger hvert år, forteller Kristiansen videre., og føyer til at KOM står for «Kurs og opplæringskontoret for salgs-og matfagene» - Dessuten har vi nå fått i gang et spennende opplegg med Frederik II vgs, Rimi og COOP. Opplegget minner om TAF. Det er et 4-årig løp der elevene er 3 dager på skolen og 2 dager i butikk første året. Så blir det gradvis mer butikk. Nå skal de første elevene i gang med 3. året, da blir de formelt lærlinger, men de får lønn alle 4 årene, gradert etter hvor mye de er i butikk. Det er nå 30 ungdommer som skal starte opp i år, de to første årene var det 15 i hvert av disse kullene. Bedriftene som er med synes dette er spennende og er godt fornøyde med de elevene de har fått. De har jo langt på vei løst et rekrutteringsproblem og skåret betydelig ned på utgifter til internopplæring. - Dagligvarehandel har ikke høy status blant de unge i utgangspunktet. Jentene vil til klesbutikk og gutta til elektro. For da får de masse avslag på klær de kjøper og guttene syns elektro er spennende. Vi prøver å fortelle at Coop har både sport og fritid samt Elektro. Vi ser at når man først har prøvd seg i en dagligvarehandel, oppdager man fort for en spennende og variert verden en slik butikk er. Og jo større jo bedre. - For det første er det stor variasjon av mennesketyper blant kundene. Alle skal jo ha dagligvarer. Og så er det stor spredning i varetypene. Her er alt fra fiskedisk der alt helst skal være dagsferskt via kjøtt disken til ost, brød og bakevarer, Britt Kristiansen er daglig leder for Kurs- og opplæringskontoret for salgs- og matfagene (KOM) fra hermetikk, frysedisk, te og kaffe til vaskepulver, hygieneartikler og godterihyllene samt ukebladene nær kassene. Alt skal behandles etter bestemte rutiner, vedlikeholdes, og etterfylles/skiftes ut. - Mange blir også overrasket over lønnsnivået. Blir du butikksjef i en av de store kjedene ligger lønna godt over millionen, litt avhengig av opplegget i den enkelte kjede. - Dette er dessuten vanligvis trygge jobber, og flytter du til en annen del av landet, kan du være nokså trygg på at kjeden din har en butikk med jobb til deg der også. - Positivt nok har de store kjede også oftest godt planlagte interne karriereveier for de ansatte og mulighetene for internopplæring med spesialisering mot en varetype eller administrasjon/ledelse er gode. Svært få av lærlingene våre går ut av bransjen, de jobber der i mange år og
14 YRKE SEPTEMBER 2014 mange ender innen kjede administrasjon en eller som butikksjefer. Her har kjedene egne trainee-programmer. KOM - Opplæringskontoret dekker hele 10 fylker og dermed størsteparten av Sør- Norge. Og det er mange skoler, 7 bare i Østfold, forteller Kristiansen. - Vi har ikke noe kontor. Vi er 3 ansatte som har hjemmekontor og lever i bilen, kommuniserer via pc og telefon. Det blir fort 50 60 000km kjøring hvert år, for vi besøker alle lærlingene hver 6. uke. - Vi deltar også mye på messer og da har vi med lærlinger eller ansatte som har gått salgsveien via fagbrevet. Interessen er klart økende, men det har som sagt kosta mye jobbing. - Noen få velger også å gå et løp uten skole, 4 år som lærling. Det er viktig å kunne være fleksibel og legge løpet slik det passer den enkelte. - Vi har ca 10 % frafall. Noen blir dessverre tatt i å forsyne seg litt fra hyllene, noen skifter yrkesinteresse, noen skifter fag og noen faller desssverre helt ut. Pølsemaker - Selv er jeg faglært pølsemaker, forteller Britt Kristiansen. Jeg tok fagbrevet i 1979 etter ett år på skole, så lærlingskole 1 dag i uken 1 år etterpå. Jeg var en av de aller første som valgte dette løpet. Så jobbet jeg hos Stabbur Nilsen (Gunnar Nilsen) som ble til i mange år, både i skjæreriet, pølsemakeri, butikk og i kafeteriaen. Jeg har også jobbet som emballasje selger innen mat bransjen og drevet egen delikatessebutikk. Jeg startet salgskarrieren som jordbærselger fra jeg var 12 år. Lærte mye salg av det, avslutter Britt Kristiansen fra KOM. Kurs og Opplæringskontoret for Salgs- og Matfagene (KOM) -DEN ENKLESTE OG BESTE VEIEN FREM TIL ET FAGBREV Et viktig mål for fremtidig fagopplæring er at de fleste lærlingene skal tegne sin egen lærekontrakt gjennom et opplæringskontor slik at effektivi tet og kvalitet på opplæringen sikres gjennom et felles ansvar og kontinuerlig oppfølging. Denne formen for opplæringssamarbeid bidrar til å styrke fagene og vekke internasjonal interesse. Kunnskapsløftet har gitt oss økte utfordringer. Næringslivet og det offentlige møter disse ved å styrke samarbeidet om opplæring av lærlinger, fagligledere og instruktører. Målet med et KOM er å gi unge som søker våre fag de beste muligheter for god opplæring og en utviklende læretid, slik at de blir dyktige fagarbeidere og interesserte og positive medarbeidere. Vår forretningsidè: - Markedsføre næringen og næringens utdanningsmuligheter overfor omverdenen. - Kurs og Opplæringskontoret for Salgsog Matfag er godkjent som lærebedrift, og tegner lærekontrakten med lærlingene. - Kontoret formidler kontakt mellom lærlingene og medlemsbedriftene som i fellesskap er ansvarlig for å føre lærling ene frem til fagprøve. - KOM har opplæringsansvaret, mens medlemsbedriftene har normalt arbeidsgiveransvar. - Utvikle opplæringstilbud for utdannings motivert ungdom med et totalt utdanningsløp. - Gi veiledning og løse problemer som måtte oppstå i kontraktstiden. - Koordinere og effektivisere opplæringskapasiteten. - Arbeide for et høyt nivå på fagopplæringen gjennom strukturert kvalitetsstyring. - Være et samarbeidsorgan og koordinerende ledd mellom offentlige og private støtteordninger. - Utvikle og vedlikeholde kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos lærlingene under utdanningen. Fagene: Kjøttskjærer, Slakter, Pølsemaker, Sjømat handler, Butikkfag, Logistikkfag TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD
YRKE SEPTEMBER 2014 15 TEMA: VAREHANDEL Lærling Erlend og daglig leder Marianne Iversen på ICA-Gressvik foran grønnsakdisken DE FIRE S ENE SALG, SERVICE, SIKKERHET OG STUDIEKOMPETANSE Formål: Minske drop-out Teoretisk opplæring i skole kombinert med praktisk opplæring i bedrift fra vg1 Opprettholde motivasjonen til elevene Lønn under utdanning, dvs at lærlinglønnen blir fordelt over fire år. Heve statusen på utdanningsprogrammet Dobbel kvalifikasjon: Ved fullført utdanning vil eleven ha både fagbrev og generell studiekompetanse Ettertraktet i yrkesmarkedet pga erfaringen og mulighetene for videre studier Tettere samarbeid med næringslivet Kunne bedre møte etterspørselen etter lærlinger og kvalifiserte fagarbeidere Skolen kan gjennomføre prosjekter for bedriftene som skoleprosjekt Tegne partnerskapsavtale med bedriftene / opplæringskontorene Bedriftene vil få tilbud om et fagleder / instruktørkurs om hva det vil si å være en lærebedrift Organisering: Et komprimert 4 årig løp Vg1 og vg2: Elevene er tre dager på skolen og to dager i bedrift. Eleven har status praksiselev Vg3 og vg4: Elevene er to dager på skolen og tre dager i lære i bedrift. Elevene har status lærling Elevene arbeider i høstferien og deler av sommerferien, her må det telles timer slik at timetallet oppfylles En utdanning som normalt vil ta 5 år, men som er kortet ned til 4 år Dette kan vi gjøre pga at elevene får mer av opplæringen i bedrift Fordypninger i et av fagene fra ST Vg4 Entreprenørskap Internasjonal engelsk Økonomi og ledelse Markedsføring og ledelse Praktiske ting ved selve gjennomføringen: Alle programfag som tilhører vg1 er de ferdig med det første året Alle programfag som tilhører vg2 er de ferdige med det andre året Fellesfagene fordeles over fire år Fordypning/programfag fra studiespesialisering fordeles over tredje og fjerde år. Prosentandel av fagarbeiderlønn fordeles stigende over 4 år 15 stk lærlingplasser må være ordnet på forhånd Oppfølging av elevene de to første årene: En TAF-koordinator vil ha beskjeftigelse til å følge opp elevene når de er ute i praksis Tett oppfølging, her vil det være ulike behov, oppfølging tilpasses den enkelte elev. Det benyttes et oppfølgingsskjema ved hvert besøk, hvor man vil samtale rundt eleven og hvor det også vil finne sted en underveisvurdering. Det vil bli utarbeidet et oppfølingshefte til praksisbedriftene med mål som skal gjennomføres og forslag til hvordan det gjennomføres i bedriften Det tegnes en arbeidskontrakt for 4 år og en lærlingekontrakt for de 2 siste årene. Inntak: Inntakskontoret sørger for mottak og videre formidling av søknadene til Frederik II Åpen kveld for bedrifter, elever og foreldre hvor bedriftene presenterer seg. Bedriftene setter opp en ønskeliste for hvilke elever de ønsker å kalle inn til et intervju Intervju bedrift / elev
16 YRKE SEPTEMBER 2014 - Jo, på dette 4-årige løpet fram mot fagbrev og studiekompetanse får man lønn fra første dag, men det var ikke det som motiverte meg til å søke, det var den doble kompetansen. Det sier Erlend (18) som nå er lærling i salgsfaget i Rimi-butikken på Gressvik i Østfold. Han deltar i programmet 4ssss. KOMPETANSEN VAR MOTIVET TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD - Dette er et opplegg for de som har bestemt seg for en yrkesframtid innen butikk og salg, sier Erlend. Jeg jobber ikke i butikk på si for å tjene penger ved siden av skolen. Jeg jobber i butikk fordi det er der jeg vil jobbe. Og så får jeg studie kompetanse og lønn i tillegg, noe som åpner for å gå videre med høyere utdanning innen samme fagområde eller andre fag om jeg skulle ønske det. Derfor er jeg villig til å jobbe litt flere timer på skolen disse 4 årene. - Jeg har kamerater som følger et ordinært 4-årig løp fram mot fagbrev i salg. Og noen av dem jobber i butikk og tjener jo for så vidt mer enn meg. Men de har ingen planer om å bli i den butikken de nå jobber i, de må på jobb etter skoletid og etter 4 år har de bare fagbrevet. Marianne Iversen er butikksjef i Rimibutikken. Hun forteller at de fikk tilbud om opplegget for 2 år siden fra ICAs sentrale HR avdeling som hadde vært i kontakt med Fredrik II videregående skole, og opplæringskontoret KOM. - Vi har ikke hatt lærlinger her før, og så fikk vi tilbud om 2. Men vi ble enige om at 1 var nok, så den andre fikk plass i en annen Rimi butikk. Fordelen med å ha Erlend som lærling, framfor en skolelev som hadde dette som ekstrajobb på si, var at vi visste at Erlend skulle være her i 4 Lærling Erlend og daglig leder Marianne Iversen på ICA-Gressvik på baksiden av panteautomaten. Her begynner år, så vi kunne planlegge med ham, og vi kunne planlegge opplæringen på en helt annen måte. Et planlagt løp - Ekstrahjelpene må vi prøve å lære alt de trenger på en gang, uten noen forståelse for hvorfor vi gjør tingene på den måten. Med Erlend følger vi et planlagt opplæringsløp der forståelse og ansvar øker gradvis hånd i hånd. Dessuten skal Erlend lære alt, ikke bare settes til bestemte oppgaver, forteller Marianne. Fra i år, som er tredje året, har jeg status som lærling, og jeg er blitt 18 år, forteller Erlend. - Nå kan jeg skrive under på en del papirer selv, og jeg skal f eks få låseansvar, altså være den siste som går om kvelden. - Jeg begynte egentlig på et vanlig Serviceog samferdselløp og hadde praksis i klesbutikk det første året, men så fikk jeg høre om dette 4-årige opplegget og valgte å starte på nytt. - Når Erlend får fagbrevet etter dette 4-årige opplegget, er han egentlig langt på vei kvalifisert til å bli butikksjef, forteller Marianne. Han har i alle fall 99,99% sjanse for å bli tilbudt en jobb i Rimi, han blir veldig godt kvalifisert. Allerede nå er han fullt kvalifisert til å jobbe i kassa, så vil vi ta det videre derfra. - I tillegg til læreplanen fram til fagbrev, har Erlend tatt mange av de interne e- kursene som tilbys alle ansatte i ICA. Det kan være kurs i frukt/grønt, internkontroll, HMS, riktig temperatur. Repeterer - Det å ha ansvaret for opplæringen av Erlend har lært meg å være mer tål modig. Erlend skal ikke bare lære å gjøre noe, han skal også forstå hvorfor vi gjør disse
YRKE SEPTEMBER 2014 17 TEMA: VAREHANDEL LÆREPLASS HOS ICA mange butikk-karrierer. tingene. Derfor må vi gå gjennom aktivitetene på en annen måte, og repetere mange ganger. Dagen i butikken begynner 0630 for den som har ansvaret for å åpne. Så kommer resten av første skift kl 0700. Deretter går vi 3 skift med overlappinger fram til låseansvarlig låser kl 2300. I denne Rimibutikken, som er en filial, er butikksjefen ansatt og har fast årslønn, ikke franchise. Men man kan velge å være delvis lønnet av en bonusordning/franchise. Rimi har altså både filialer og franchise butikker. Ingen dager er like Dagen i en Rimi-butikk er selvsagt mye preget av gjentakelser, men ingen dager er like, forteller de to. - Det å sitte i kassene er en svært viktig opp gave. Selv om mye nå går automatisk med strekkoding, må man være våken, på pas se lig og nøyaktig. Det er en del varer som har aldersgrenser, og de må man holde. Både Marianne og Erlend mener at kontakten med kundene er det morsomste, men også det mest krevende i butikk arbeid. - Det er veldig hyggelig når kunder er virkelig interesserte i varene, sier Erlend. Fint når de har tid til å prate litt mer enn bare Hei. Men dessverre er det jo også kunder som er sure, uhøflige eller som rett og slett stjeler. Men å takle slike ting er også en del av opplæringen. Å jobbe i butikk er jo å omgås folk hele tida. Marianne Iversen vil ikke forskuttere noen ny lærling når Erlend er ferdig. - Det har vært fint å ha Erlend her, en god opplevelse. Men om vi skal gå på et nytt 4-årig løp, ta inn en 2-årig ordinær lærling, eller hva vi velger, det må vi finne ut etter en grundig evaluering av denne opplevelsen. (sakset fra ICAs nettsider) ICA tilbyr lærlingplasser innen Matfag og Service & Samferdsel, til elever på Videregående skole. Ønsker du å jobbe med mat og kunder, kan lærlingplass i en av våre ferskvareavdelinger være noe for deg. Her kan du blant annet ta fagbrev som butikkslakter eller sjømathandler. Er det en gryende butikksjef i deg kan du ta fagbrev i salgsfaget. Hvorfor vil vi ha lærlinger i våre butikker? Vi har tro på at lærlinger er motiverte medarbeidere med interesse og basiskunnskap innenfor faget vårt. Satsningen på lærlinger er en del av arbeidet med å sikre fagkompetanse i butikkene, noe som er avgjørende med tanke på nivået av service og kunnskap vi skal imponere kundene med. Lærlingordningen er i tillegg en unik mulighet når det gjelder utdannelse av fremtidens ICA og Rimi ledere, fra begynnelsen av deres karriere. Lærling plass i en av våre butikker kan være starten på en lang og innholdsrik karriere innen dagligvare. Hva gjør vi for at du skal få en god læretid? Vi samarbeider med Kurs- og opplæringskontoret for Salgs- og matfag (KOM). KOM er eksperter på lærlinger og hjelper oss med å oppnå kvalitet i lærlingtiden, gjennom tett og god oppfølging i butikk. Som lærling i ICA har du mulighet til å delta i Norgesmesterskap i kjøttfag eller sjømat. For lærlingene som ønsker å delta i NM legger vi opp til trening sammen med KOM og våre spesialister innen ferskvare. Har du lyst til å bli lærling? Kom til oss!
18 YRKE SEPTEMBER 2014 FORDELER OG PARADOKSER TEKST OG FOTO: MED JOBB OG UTDANNING INNEN DAGLIGVAREHANDELEN PETTER OPPERUD YRKE har hatt en samtale med seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik fra hovedorganisasjonen Virke angående hva som venter ungdom som velger en jobb innen dagligvarebransjen. Lervik mener det er svært mange gode sider ved en slik jobb. Det er mange store kjeder å velge mellom. De har alle systematiske og gjennomtenkte programmer for opplæring og karriereutvikling for sine ansatte. Vi snakker ikke her bare om KIWI, Rema, Ica og Coop, men også Jernia, Clas Ohlson, Hennes og Mauritz, Plantasjen for å nevne noen Intern opplæringen gir lønn under utdanning og følger den ansatte fra ansettelse til lederstillinger. I mange av kjedene kan man velge arbeidsplass over hele landet og overalt jobber man i direkte kontakt med mennesker, kunder og kolleger. Og dette er sikre arbeidsplasser. Innen butikkdrift kan man lære svært mye. Lager/logistikk, markedsføring, ledelse, kundebehandling, HR, økonomi/ regnskap, råvarebehandling, de forskjellige vare gruppene. Det er også stor bredde i oppgavene fra «gulvet» til butikksjef og eventuelle lederstillinger innen et konsern. De fleste kjedene legger stor vekt på karriereutvikling for sine ansatte. Her finnes f eks trainee-ordninger. Veien blir til mens du går. Å kunne «butikk» gir mange muligheter! Mange kjeder har systematisk talentjakt for lederutvikling blant sine ansatte. En del internopplæring er obligatorisk, andre kurs kan man velge. Mye opplæring gis via nettet, men mye foregår også på større eller mindre samlinger. Fordelen med at mange starter «på gulvet» er at de opplever stor relevans i opplæringen. Systemet sikrer også at veldig mange i lederskiktet har erfaring fra alle sider ved butikkdrift. Så har vi jo det faktum at mange av disse kjedene egentlig er internasjonale, selv om vi kanskje opplever dem som norske i hverdagen. Det gir store muligheter for kortere eller lengre jobbopphold i andre land med de mulighetene som da åpner seg f eks for å lære andre språk. Mange unge begynner i butikk fordi de da kan jobbe inne felter de kanskje har spesiell interesse for, f eks musikk, mote, klær, sport, men også mer spesialiserte emner som dykking, fiske, byggfag. Noen synes også det er en stor fordel med fleks ible arbeidstider. Det er et paradoks at så få tar fagbrev. Dette er en utfordring både for skolen og bransjen, men dette jobbes det med fra mange hold. Og det er jo helt klart at noen år i en butikk gir glimrende bakgrunn om man skulle ønske å ta fagbrevet, sier Anne K. Eggen Lervik. Misforhold mellom yrkesrelevans og studiekompetanse Det er et mål at læringsveier og karriereveier følger hverandre så tett som mulig, sier Eggen Lervik videre. Det gir motivasjon og relevans. Også i grunn opplæringen er det avgjørende at utdanningen avspeiler arbeidslivets arbeidsmåter slik at læringen blir preget av relevans i forhold til virkeligheten i arbeidslivet. Dette kan gjøres blant annet gjennom bruk av arbeidslivets læringsarenaer, og slik sikre elevenes forberedelse til arbeidslivet. I den forbindelse er det et tankekors at de utdanningsveiene som har best relevans til arbeidslivet får desto mindre relevans til videre utdanning. Jo tettere læringen legges til arbeidslivets behov og arbeidsmåter, jo dårligere blir du vurdert som forberedt for videre utdanning. Dermed får vi en spenning i utdanningene i spørsmålet om hva som er viktigst å lære, og hvilke arbeidsformer som bør prioriteres. Hvis utdanningen skal ta utgangspunkt i arbeidslivets behov, er det viktig å ta utgangspunkt i en riktig forståelse av hvordan arbeidslivet ser ut. Spørsmålet er hvordan ut Seniorrådgiver i Virke Anne K Eggen Lervik danningssystemet og utdanningenes innhold responderer på dette. Det er kompetanser som er viktigere i tjenestenæringene enn i tradisjonell industri og som grunnopplæringen ikke legger tilstrekkelig vekt på. Derfor er internopplæringen spesielt tilrettelagt for disse kompetansene. Vi mener at flere ungdom skal få glede av dette. Vi mener kjedeskolene må danne grunnlaget for fagopplæringen, der veksling mellom skole og arbeidsliv må være hovedregel. Trenger ny fagopplæring for tjenesteytende yrker I Norge har vi et system for fagopplæring som er ment for hele arbeidsmarkedet, men i praksis fungerer den ikke like bra alle steder. For tjenestenæringene er lærlingordningen fortsatt fremmed og ikke tilpasset bransjen es rekrutteringsstrategier og systemer for kompe tanseutvikling, sier seniorrådgiver Eggen Lervik videre. 8 av 10 arbeidsplasser befinner seg i tjenesteytende næringer. Yrkesfagutdanningene ment for disse næringene fungerer
YRKE SEPTEMBER 2014 19 TEMA: VAREHANDEL PASSER FAGOPPLÆRING FOR DAGLIGVAREHANDELEN? TEKST: PETTER OPPERUD FOTO: PRIVAT dårlig fordi systemet er tilpasset håndverksog industrifag. En ny fagopplæring for tjeneste næringene må bygge på opplæringstradisjonene i handel og tjenester Hva må til hva kan gjøres? Seniorrådgiver Eggen Lervik peker på 4 punkter som VIRKE mener kan være deler av en handlingsplan: Egne satsinger mot ulike deler av arbeidsmarkedet for å sikre fagopplæring som rekrutterer til og verdsettes også innen tjeneste næringene start med varehandelen Internopplæring/kjedeskoler må danne grunnlaget for fagopplæringen - veksling mellom skole og arbeidsliv må være hovedregel Lærere og rådgivere må sikres arbeidsmarkedskompetanse fra tjenestenæringene hospitering i arbeidslivet for lærere på ungdoms trinn og i videregående opplæring Flere skoler bør ha arbeidslivsveildere (ALV) som utvikler og vedlikeholder samarbeidet med arbeidsliv og lokalsamfunn på en systematisk og profesjonell måte Mye kan sies om Utdanningsprogrammet for Service og samferdsel, men noe må gjøres. Slik det er i dag, er det få søkere og faglig veldig svake søkere ved veldig mange skoler. I tillegg til alle forsknings rapportene som viser at fag opplæringen fungerer dårlig for utdanningsprogram innen tjenesteytende næringer. Inger Lise Blyverket spør under Pølser og Politikk i Yrke nr 1 mars 2014 at «når en så stor del av arbeidslivet ikke vender seg til utdannings systemet for å få den kompetansen de trenger, er det da arbeidslivet eller utdanningssystemet det er noe feil med?» Videre sier hun at svaret er opplagt opplæringen i skolen må endres? Det har hun nok rett i. Med det grunnleggende spørsmålet stiller hun ikke passer fagopplæringsmodellen for våre fag? Opplæringen i skolen skal forberede elevene til flere lærefag (kontor og sikkerhet) og salgsfaget skal ikke bare rette seg inn mot dagligvarebransjen. Dette må prege opplæringen i skolen som må ha en bredde som dekker grunnopplæringen i alle lærefagene som utdanningsprogrammet fører fram til. I det faglige rådet har vi diskutert om det innen salgsfaget skal være mulig å spesialisere seg innen bransjer i løpet av læretida uten at saken er landet. Det er også en egen arbeidsgruppe i rådet som arbeider spesielt med salgsfaget, hvor for øvrig Inger Lise var invitert til et møte, men avlyste pga annet oppdrag. Så for å si det pent er det vanskelig å få framdrift i dette arbeidet. Dersom innholdet i opplæringen endres i tråd med det f.eks. Virke ønsker (jeg har ikke klart å finne ut hva det er de konkret ønsker skal endres) vil da bransjen stå i kø for å ta inn lærlinger? Jeg vet at Virke har ei arbeidsgruppe og at noe skal presenteres på Fagopplæringskonferansen i Tromsø 11. september. Vår skole har et godt samarbeid med Coop og spesielt ICA som har vært flinke å ta inn elever både i praksis i Prosjekt til for dypning og lærlinger. Men det vi opplever er at det er vanskelig å få til faglig progresjon for elevene når de skal ut i praksis på vg2. Personlig er jeg veldig i tvil om fag opplæringsmodellen er den rette for fagene innen handel, kontor og administrasjon og reiseliv. Jeg synes at skillet mellom yrkesfag og studieforberedende programmer er for bastant. Det at alle yrkesfaglige program skal ha samme fag- og time fordeling i fellesfag er en stor ulempe for våre fag. Ei fagutdanning innen servicenæringene hvor du f.eks. ikke kan lære mer engelsk enn minimums kravet er ikke godt nok i dag. Vg2 Reiseliv uten at du lærer mer engelsk enn på alle andre yrkesfaglige program, uten mulighet til å ha et andre fremmedspråk. Få en mye mer fleksibel struktur og egne læreplaner for fellesfagene på yrkesfag. Kravet til studiekompetanse er bare knyttet til læreplanene på studieforberedende, hvorfor? Det er mye som er allmenndannende utenom disse, og uten at man senker det faglig nivået. Ellinor Tande Faglig råd
20 YRKE SEPTEMBER 2014 NHO HANDEL: NYTT OPPLEGG FOR SALGSFAGET? TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD I dagligvarehandelen ser vi en klassisk mismatch, sier Adm. direktør Bjørn Næss i den nyeste landsforeningen i NHO: NHO Handel. Bedriftene vet ofte ikke helt hva skolen tilbyr, mens skolen ikke helt klarer å levere det bedriftene har behov for. Vi ser det som et mål å øke andelen fagarbeidere i dagligvarehandelen. Men da må vi kanskje gå noen nye veier. Dagligvarehandelen utgjør ca 100 000 årsverk og er større enn alle andre deler av faghandel til sammen. I dagligvarehandelbedriftene er det ikke noen lang tradisjon for fagopplæring. Den tradisjonelle kjøpmannen er ofte født inn i butikken, sier Næss. I de store supermarkedene finner du nok kjøttskjærere og butikkslaktere i kjøttdisken, men det er langt mellom folk med fagbrev i salgsfaget. De store kjedene har sine egne «skoler». De tilbyr intern opplæring direkte knyttet til arbeidsplassen fra du kommer inn med ansvar for flaskeautomaten i 16-årsalderen, til du blir selvstendig kjøpmann eller ender i administrasjonen i kjedene. Svært mye av pensum på disse skolene er imidlertid en del av læreplanen i den offentlige skolen. Det er en fordel med dette at systemet fanger opp mange som ikke tar eller som faller ut av videregående opplæring. Men systemet fører også til en voldsom turnover fordi veldig mange av de som jobber i butikkene har dette som deltidsjobb ved siden av skolegang eller studier. Disse arbeidstakerne har ikke tenkt seg noen framtid i salgsfaget og er bare «innom» noen få år. De har ofte svært liten varekunnskap, kan lite om kundebehandling og bidrar dessverre til å gi bransjen dårlig omdømme. En som kommer til butikken som lærling etter fullført Vg2 i Salg og Service har derimot for det første lært masse om butikk fag, kundebehandling, økonomi, råvare behandling og lagerhold/l ogistikk gjennom de to skoleårene (som også inne Adm dir Bjørn Næss og Marie Hellwege fra NHO handel holder mye praksis i butikk) Men dessuten får du da en medarbeider som har tenkt å bli her, sier Bjørn Næss videre. Næringen må derfor begynne å se verdien i kompetanse, sier Næss. Det som kjedeskolene legger svært stor vekt på, og som skolen nødvendigvis ikke kan tilby, er drilling i den enkelte kjedes interne bedriftskultur. Prosjekt i Vestfold Næss har med seg Marie Hellwege som har fått ansvar for et prosjekt NHO Handel vil prøve ut i Vestfold. Det vi ser er at kjedene bruker svært store ressurser for å gi de ansatte kunnskaper som de kunne fått gratis ved å ta inn en lærling. Til gjengjeld er det altså noe, opplæring i bedriftskultur, som bransjen nødvendigvis må ta hånd om selv. Og de forskjellige kjedeskolene gir ikke helt samme opplæring. Det vi da ønsker å tilby gjennom et forsøk i Vestfold er et opplegg der vi tar oss av opplæring i alle de elementene fra kjedeskolene som ligger i den offentlige læreplanen, pluss det som læreplanen har og som kjedeskolene ikke har, mens kjedeskolene da kan konsentrere seg om det som nødvendigvis må være bedriftsintern opplæring. Tilbudet vil være fleksibelt nok til at de forskjellige kjedene kan bestemme selv hva de trenger av oss. Så håper vi denne opplæringen kan føre fram til et slags praksisbrev. Altså ikke full fagopplæring, men et offentlig papir på kompetanse på et visst nivå. Så er det vårt håp at mange da vil se at det derfra er lett å gå videre og få fullt fagbrev, og så kan det kanskje til og med utvikles en bachelorgrad som er skreddersydd mot salg og service sier Marie Hellwege og Bjørn Næss fra NHO Handel.