Fyikesmannen i Troms Romssa Fyl kkamänni Saksbehandler Ole Ramberg Telefon Vår dato 77 64 20 41 21.06.2012 Deres dato 19.03.2012 Vår ref. 2012/1753-7 Deres ref. :..Arkivkode L t 421.4 Harstad kommune - Areal og byggesakstjenesten Postmottak 9479 Harstad REGULERINGSPLAN FOR STORVANN NORD - KLAGE Vi viser til kommunens oversendelse av ovennevnte klagesak, mottatt her 23.3.2012 og utfyllende kommentarer mottatt her 15.5.2012. Saken gjelder klage på kommunestyrets vedtak av reguleringsplan for Storvann Nord. Fylkesmannen mener at endringen i planbestemmelsene som ble gjort ved kommunestyrets vedtakelse av planen er av vesentlig betydning i forhold til de interesser Mattilsynet, som berørt sektormyndighet med innsigelsesrett i plansaker, er satt til å ivareta. Endringen skulle derfor ha vært lagt ut til nytt offentlig ettersyn, slik at Mattilsynet kunne fått mulighet til å fremme innsigelse til endringen i planbestemmelsene. Vedtaket må derfor oppheves og returneres til kommunen til fornyet behandling, så langt angår den aktuelle saksbehandlingsfeilen. Vi vil begrunne dette nærmere nedenfor. Sakens bakgrunn Fylkesmannen forutsetter at klagerne er kjent med sakens dokumenter, og gir derfor ikke et fullstendig saksreferat. Vår avgjørelse bygger på de opplysninger som fremkommer i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, herunder administrasjonens saksframlegg utarbeidet i forbindelse med det påklagede vedtaket og kommunens behandling av klagen. Saken gjelder kommunens vedtak om å godkjenne reguleringsplan for Storvann Nord. Det fremgår av sammenhengen i de dokumenter vi har mottatt at kommunestyret vedtok planen, men med endringer i planbestemmelsene (her gjengis bare de endringene som er relevante for denne klagesaken): «Pkt. 4. Vann/utslipp/avfall/slam: «Første linje utgår. Det er ikke tillatt å legge inn vann i hytter og fritidsboliger.»1 1 Formuleringen er tvetydig, men det fremgår av sammenhengen at meningen med endringen er at forbudet mot å legge inn vann går ut, og at det ikke skal være forbud i bestemmelsen mot innlegging av vann Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Avdeling Justis- og sosialavdelingen postmottak@fmtr.no www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 7 I pkt. 13 ble andre avsnitt i bestemmelsen endret fra til spesifikt innenfor sikringssonene: I sikringssone H110-1 er det ikke tillatt å bade I sikringssone H110-1 er det ikke tillatt å anlegge faste badeplasser eller stupebrett for bading Planvedtaket, gjort av kommunestyret 1.12.2011, er påklaget av Roald Sørli ved brev av 11.1.2012, Frank Eilertsen ved brev av 9.1. 2012 og Mattilsynet ved brev av 6.1.2012. Klagene fra Sørli og Eilertsen relaterer seg i hovedsak til spørsmålet om innlagt vann i fritidsboliger. Fylkesmannen konstaterer imidlertid at klagene fra Sørli og Eilertsen er avvist fra realitetsbehandling, jf. kommunens vedtak punkt 1, 2 og 6 gjengitt nedenfor. Klagen fra Sørli på avvisningsvedtaket vil bli behandlet som egen sak her, mens Eilertsen ikke har klaget på avvisningsvedtaket. Disse klagene er derfor ikke gjenstand for denne klagebehandlingen. Klagen fra Mattilsynet omhandler i hovedsak tre forhold. For det første motsetter tilsynet seg at reguleringsplanen åpner for å tillate bading i drikkevannskilden. For det andre mener tilsynet at en bør opprettholde kravet om å forby innleggelse av vann i fritidsboliger. For det tredje er det anført at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil, ved at den planendring som ble foretatt av kommunestyret er så omfattende at planen burde vært lagt ut til nytt offentlig ettersyn. Planutvalget underinstansbehandlet klagene ved vedtak av 14.3.2012. Følgende vedtak ble gjort: 1. Klage fra Roald Sørli, datert 11.1.2012 avvises. 2. Klage fra Frank Eilertsen, datert 9.1.2012 avvises. 3. Klage fra Mattilsynet, datert 6.1.2012 tas ikke til følge. 4. Vedtak om Reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord, vedtatt 1.12.2011 opprettholdes da omfanget av restriksjoner i nedbørsfeltet vurderes å ivareta kravene i drikkevannsforskriften 14 om at vannverksholder skal planlegge og gjennomføre nødvendig beskyttelse av vannkilden for å hindre forurensning av vannkilden. Når det gjelder kravene i drikkevannsforskriften om at vannbehandlingsprosessen skal være tilpasset råvannskvaliteten og omfatte minimum 2 uavhengige hygieniske barrierer, så er det dekket ved etablering av nytt vannbehandlingsanlegg ved Harstad vannverk som inneholder to barrierer til restriksjoner for aktivitet i nedslagsfeltet til drikkevannskilden. Gjeldende regler for drikkevannskilden inneholder bestemmelser om at det ikke er anledning å anlegge offentlige badeplasser/anlegg. Disse bestemmelsene er videreført i
Side 3 av 7 de nye reguleringsbestemmelsene. 5. Saken sendes til fylkesmannen for klagebehandling i henhold til PBL 1-9 og 12-12. 6. Vedtakets punkt I og 2 kan påklages innen tre uker, jf. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven 29. Saken er etter dette sendt til Fylkesmannen for endelig behandling. Etter at Fylkesmannen mottok saken har Knut Saue fremsatt tilleggsmerknader ved brev av 29.3.2012. Kommunen har ved brev av 11.5.2012 kommentert brevet. Kommunen mener det ikke fremkommer nye opplysninger i Sauses brev som ikke tidligere har vært vurdert, hvilket ikke tilsier at kommunens vedtak bør endres. Fylkesmannens vurdering F Ikesmannens m ndi het I følge plan- og bygningsloven 12-12 tredje ledd kan kommunestyrets vedtak om reguleringsplan påklages, jf. 1-9. Myndigheten til å behandle slike klager har Miljøverndepartementet delegert til Fylkesmannen. Vi viser til Miljøverndepartementets brev av 16.1.2004 til fylkesmennene, hvor Fylkesmannens myndighet i reguleringssaker er presisert. I henhold til rundskriv T-2/09 om ikraftsettelse av plandelen til ny plan- og bygningslov, side 2, er Fylkesmannens oppgaver og myndighet videreført fra 1985-loven. Brevet fra Miljøverndepartementet er derfor fortsatt relevant med hensyn til vår kompetanse i klagesak. Fylkesmannen kan som utgangspunkt prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune, skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd. Ved klage på reguleringsplan er Fylkesmannens myndighet som klageinstans hmsnevret. Fylkesmannen kan fatte vedtak om oppheving av åpenbart ugyldige reguleringsvedtak og hjemvise saken til ny behandling i kommunen. Dersom Fylkesmannen i klagesak finner at klagen bør føre til endringer av selve utformingen av planen, forutsetter imidlertid dette at kommunen er enig. Bakgrunnen for dette er at det er kommunen som er reguleringsmyndighet, samt det forhold at uenigheter mellom kommunen og andre offentlige myndigheter med innsigelseskompetanse skal søkes løst i planprosessen, eventuelt gjennom meklingsinstituttet dersom det fremmes formell innsigelse til et planforslag. Dersom Fylkesmannen ønsker en endring i planens utforming, og kommunen ikke samtykker til dette, skal saken oversendes Miljøverndepartementet for avgjørelse, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-8/86 side 6 og boken Plan- og bygningsrett, av Pedersen, Sandvik m.fl. 2. utgave del 1 s. 114. Om kla en fra Mattils net
Side 4 av 7 Mattilsynets klage er todelt ved at både kommunens saksbehandling og det materielle innholdet i reguleringsbestemmelsene 4 og 13 påklages. Når det gjelder saksbehandlingen anføres det at de endringer som kommunestyret har foretatt i saken «er av så vesentlig karakter med tanke på beskyttelse av vannkilden mot forurensing, at saken burde vært sendt ut på ny høring før sluttbehandling i kommunestyret. Da dette ikke ble gjort, ble Mattilsynet fratatt sin innsigelsesrett.» Fylkesmannen vil presisere at kommunestyret må treffe sitt vedtak med grunnlag i det fremlagte reguleringsplanforslag. Dersom kommunestyret ikke er enig i forslaget, må det sendes tilbake til ny administrativ behandling, der kommunestyret gir retningslinjer for det videre planarbeidet, jf. pb1. 12-12 første ledd fjerde punktum. Vi viser her til boken Plan- og bygningsrett av Pedersen, Skaraas m.fl., Oslo 2010, 2. utgave s. 287. pkt. 7.1, og side 288 pkt. 7.3.2, der det på s. 288 fremgår følgende i forhold til 12-12: Er det tale om å gjøre vesentlige endringer eller å velge alternativ som ikke har vært presentert slik at de berørte interesser har hatt rimelig foranledning til å uttale seg, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. I utgangspunktet må vedkommende del sendes på ny høring og legges ut til nytt offentlig ettersyn. Dersom det er mindre endringer som berører en avgrenset krets av rettighetshavere, kan det være tilstrekkelig å varsle disse. Problemstillingen som reiser seg i denne saken er om de endringer som kommunestyret foretok i reguleringsplanen var av en slik karakter at saken ikke kunne tas opp til realitetsbehandling av kommunestyret før saken var lagt ut til nytt offentlig ettersyn, evt. at Mattilsynet hadde fått seg forelagt endringen av planbestemmelsen med en ny frist for å kunne vurdere om det var grunnlag for å fremme innsigelse til endringen. Mattilsynet mener de endringer som er foretatt i planen, ved at forbudet mot bading fjernes og at det gis mulighet for innleggelse av vann i fritidsboliger, vil medføre økt risiko for forurensning av vannkilden. Det poengteres at «kommunen som vannverkseier har ansvaret for å beskytte drikkevannskilden mot fare for forurensing, i henhold til Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 14. Dette regelverket er Mattilsynet satt til å forvalte». Videre anføres det at dersom planforslaget hadde vært identisk med kommunestyrets vedtak ville Mattilsynet ha reist innsigelse. Denne muligheten er en nå fratatt i og med kommunestyrets vedtak. Dette aktualiserer problemstillingen om det er rettslig adgang til å nedlegge forbud mot bading i en drikkevannskilde i en bestemmelse til reguleringsplan, eller om dette formålet må forfølges etter særlovgivningen i dette tilfelle Drikkevannsforskriften. I boken «Planog bygningsloven med kommentarer» av Frode Innjord, utgitt i 2010, er det uttalt om pb1. 12-7 nr. 1, som gir adgang til at det «i nødvendig utstrekning [kan] gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om» bl.a. «bruk av arealer»:
Side 5 av 7 I Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 233 fremholder departementet at alternativet «bruk» gir muligheter til å styre «visse former for ferdsel, aktiviteter eller virksomheter som kan være i motstrid med miljøkrav i område- eller detaljplan». Når det gjelder ferdsel, må det i alle fall kurme gis bestemmelser om dette i samme utstrekning som i kommuneplanens arealdel, jf. 11-11 nr. 6. Videre fremgår følgende i boken om 12-7 nr. 2, (om at det kan gis bestemmelser om «forbud mot former for bruk... for å fremme eller sikre formålet med planen») Bestemmelsen i nr. 2 gir også hjemmel for å sette «forbud» mot former for bruk. Foruten byggegrenser som er særskilt nevnt i loven vil det i medhold av dette alternativet kunne bestemmes at nærmere angitte tiltak som i utgangspunktet faller inn under det arealformål som er angitt i planen, likevel skal være forbudt å iverksettes innenfor planområdet eller deler av dette. I et område regulert til «næringsbebyggelse industri» kan det for eksempel settes forbud mot etablering av visse former for industrivirksomhet som er særlig belastende for det omkringliggende miljø. Dersom det er nødvendi å ivareta formålet med re ulerin en vil det troli o så kunne settes forbud mot visse former for arealbruk som faller utenfor den alminneli e tiltaksdefinis'onen i 1-6 første ledd første unktum, jf.0t.prp. nr. 56 (1984-85) hvor ferdselsrestriksjoner i områder regulert til landbruksområde eller naturvernområde ble nevnt som eksempel på forbud som kunne fastsettes med hjemmel i pb1. (1985) 26 første ledd andre punktum. I forarbeidene til da ens lov er ferdselsrestriks'oner nevnt som eksem el å hva det kan is bestemmelser om i medhold av nr. 1.f. ovenfor. Dette er likevel ikke til hinder for at slike restriks'oner alternativt kan fastsettes med h'emmel i nr. 22. Fylkesmannen legger etter dette på generelt grunnlag til grunn at det bl.a. vil kunne nedlegges forbud mot bading i en regulert drikkevannskilde i bestemmelser til reguleringsplanen, så lenge bestemmelsen fremmer formålet med reguleringen å unngå fare for forurensning av den regulerte drikkevannskilden. Videre vil vi bemerke at Mattilsynet har et overordnet ansvar for å se til at kommunene oppfyller de krav som er gitt i drikkevannsforskriften. Forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. I dette ligger det en klar forutsetning om å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning og for øvrig er helsemessig betryggende. I foreliggende sak mener Mattilsynet at de planendringer som kommunestyret har foretatt er i strid de overordnede hensyn som er nedfelt i forskriften. Ved å gi et statlig organ innsigelsesrett signaliseres det fra lovgivers side at de hensyn som organet er satt til å ivareta er av samfunnsmessig stor betydning. Innsigelsesinstituttet skal sikre at overordnede interesser ivaretas og følges opp i kommunale planer. Dersom kommunene ikke finner grunn til å etterkomme en innsigelse vil saken måtte avgjøres av Miljøverndepartementet. Det er vedkommende organ selv som på skjønnsmessig grunnlag 2 Vår understrekning, jf Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 233: «Bestemmelsen gir også hjemmel til å styre bruk. I dette ligger muligheter til å styre f.eks. visse former for ferdsel aktiviteter eller virksomheter som kan være i motstrid med mil'eikrav i område- eller detal' lanen.
Side 6 av 7 avgjør om et spørsmål er av så vesentlig nasjonal eller regional betydning at en vil fremme innsigelse. Fylkesmannen for sin del har ikke noe grunnlag for å trekke i tvil de faglige vurderinger som Mattilsynet har redegjort for i sin klage og i tidligere uttalelser til planen. Samlet sett mener Fylkesmannen at de foretatte endringer i reguleringsbestemmelsene må anses som vesentlige i forhold til det planforslaget som var lagt ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret har ved sitt vedtak endret reguleringsbestemmelsene uten at endringen har vært gjenstand for tilstrekkelig medvirkning fra berørt sektormyndighet og de som ellers måtte ha interesse i planarbeidet, jf. pb1. 5-1 og 5-2. De endringer som er foretatt er etter Fylkesmannens mening av stor betydning både for lokalbefolkningen og eiere av fritidseiendommer, og vil i tillegg kunne ha innvirkning på de viktige samfunnsmessige hensyn som Mattilsynet er satt til å ivareta. Spesielt er det viktig at Mattilsynet får mulighet til å fremme innsigelse til planforslaget i samsvar med den myndighet som de er gitt i medhold av pb1. 5-4. Denne muligheten er Mattilsynet nå avskåret fra i og med de endringer som kommunestyrets har foretatt ved sluttbehandlingen av planen. Fylkesmannen mener etter dette at de endringer som kommunestyret har foretatt i planen er så omfattende at de bør undergis en grundigere saksbehandling enn det som Fylkesmannen har mulighet å ta stilling til ved en klagebehandling. Fylkesmannen merker seg for øvrig at kommuneadministrasjon i sin uttalelse til klagen anfører at Endringene som ble gjort av planutvalget og Kommunestyret vurderes av administrasjonen til å være av slik omfattende karakter at planen burde vært lagt ut til nytt offentlig ettersyn. Når dette ikke ble gjort har heller ikke berørte parter og myndigheter fått anledning til å uttale seg til dem. Dette kan kanskje ansees som en feil eller mangel ved saksbehandlingen. Fylkesmannen mener ut fra ovennevnte at kommunestyrets vedtak lider av saksbehandlingsfeil. Av fv1. 41 følger at vedtaket likevel er gyldig «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». I dette tilfellet kan det ikke utelukkes at feilen kan ha fått betydning for vedtaket. Ut fra ovennevnte finner Fylkesmannen ikke grunn til å gå nærmere inn de merknader som Knut Saue har fremsatt i brev av 29.03.12 På bakgrunn av ovenstående og med hjemmel i pb1 1-9, jf. delegasjonsfullmakt fra Miljøverndepartementet, treffer Fylkesmannen følgende vedtak: Harstad kommunestyres vedtak av 1.12.2011 oppheves hva angår endringen i planbestemmelsene som ble foretatt i vedtaket. Saken sendes tilbake til ny behandling i henhold til ovennevnte føringer.
Side 7 av 7 Fylkesmannens vedtak er endelig, og kan ikke påklages. Vi gjør oppmerksom på adgangen til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fv1 18 og 19. Etter fullmakt /d/cx'jac17ai an-peder Andreassen avdelingsdirektør Ole Ram erg fagansvarlig Kopi: Mattilsynet Distriktskontoret for Sør - Felles postmottak pb. 383 2381 BRUMUNDDAL Troms