En problemløser for alle som eier en bit av Norge Jordskiftedommer Olav D. Nygård Hva jordskifte er, og hva jordskifte kan bidra med. Orientering i forbindelse med landbruksfaglig samling i Grimstad den 7. nov. 2012. Jordskifteretten 1
Jordskifterettene i Norge. Kraftfulle virkemidler for å løse opp i eiendoms- og rettighetsfloker. Gjelder både i landbruksområder og i tettbygd strøk. Staten ønsker gjennom denne tjenesten å unngå at vanskelig eiendomsstruktur blir til hinder for utvikling. Andre land har tilsvarende organer, men disse er ikke en del av landets domstolsystem. 1. Vilkår for jordskifte: Kan gjennomføres for eiendommer som er, eller blir, vanskelig å nytte ut på tjenlig måte etter tid og tilhøve. 3 bokstav a. Jordskifte skal gi en samlet gevinst for eiendommene som er med, og ingen enkelteiendom skal li tap. Både 1 og 3 a må være oppfylt for at jordskifteretten skal behandle saken. Jordskifteretten 2
Skiller seg fra tingretten: Det behøver ikke være tvist Saken skal ikke innom forliksrådet Jordskifteretten Fastsetter hva som er rett (som tingretten), men skaper også ny rett Gjør ferdig sakene: Grensemerking, kart, deling, sammenslåing, hjemmelsovergang, tinglysing mv. Ofte selvprosederende parter Særdomstol på samme nivå som tingretten Staten dekker en del av kostnadene Jordskifteretten 3
Ikke bare tvister (Eksempler) Veier, fordeling av andeler på boliger, jord/skog, massetak, industri, fritidsbebyggelse m.m. Grenser for eiendom og rettigheter. (Brygge, båtplass, opplagsplass, parkering m.m). Jakt/fiskerett, beiterett, utnytting av vannkraft (fordeling, regler for bruken). - Sameier (hvem, hva og hvor mye). - Omarrondering Marivollveien Naturreservater Jaktordning på Straume (elg). - Oland i Gjøvdal Jordskifteretten 4
Hva kan jordskifteretten gjøre? Jordskifteretten 5
Klarlegge grenser og rettsforhold Grensa mot naboen (Grensegang) Rettsutgreiing Fastsette og merke uklare grenser, grenser for bruksretter, veier, båtfester mv Drøfter løsninger Mekling til enighet, ev. tvist og dom Avmerker, kartfester og beskriver resultatet Tinglyser resultatet Avklare eiendoms- og bruksrettsforhold der det er sameie eller sambruk Fastsette andeler i sameier Drøfter løsninger Mekling til enighet, ev. tvist og dom Avmerker, kartfester og beskriver resultatet Tinglyser resultatet Jordskifteretten 6
Deling av eiendom Problemer som kan løses Løse opp sameie når grunn og retter ligger i sameie mellom flere eiendommer. Dele personlig sameie Dele en eiendom etter et visst verdiforhold. Dele landbrukseiendom etter formål i jordloven (tunområde, tilleggsjord) Eksempel: Gamle skogdelinger Oppdeling av bruksenhet, (tilleggsjord, makebytte, tun, veiretter, rettighet i sameier mv) Når skal delingssaken tas av kommunen? Hva jordskifteretten gjør Verdsetter Utarbeider plan for deling og ev. makebytter Medvirkning / høring Fatter beslutning Avmerker, kartfester og beskriver resultatet Tinglyser resultatet Jordskifteretten 7
Ombytting av grunn - det klassiske jordskifte Problemer som kan løses Det har over tid blitt en urasjonell teigblanding med mange små teiger Må omforme eiendommer for å gjennomføre fellestiltak Makebytte teiger mellom et begrenset antall parter. Makebytte for å få bedre armslag rundt driftssentrum/seter mv Eksempel: Tiltaksjordskifte ny E-18 i Grimstad og Lillesand Sangereid i Lillesand Berdalen i Bykle Hegland i Tvedestrand Hva jordskifteretten gjør Avklarer eksisterende eiendoms- og rettighetsforhold Verdsetter Utarbeider skifteplan Gjennomfører medvirkning / høring Fatter beslutning Avmerker, kartfester og beskriver resultatet Tinglyser resultatet Jordskifteretten 8
Jordskifteretten 9
Jordskifteretten 10
Jordskifte ved offentlige inngrep Offentlige inngrep stykker opp eiendomsstrukturen i området. Jordskifteretten kan da: Gjennomføre arealbytter Holde rettslig skjønn for å fastsette erstatning for inngrepet Det offentlige har ofte erstatningsareal som kan tas inn i skiftet. Eksempel: E-18- Grimstad - Lillesand Regionfelt Østlandet Gardermoen + veg og jernbane fram til flyplassen. Motorveier i Østfold og Vestfold Jordskifteretten 11
Bruksordning / fellestiltak Jordskifteretten 12
Bruksordning Problem som kan løses Rettighetshavere i et område blir ikke enige om hvordan området eller rettighetene skal utnyttes. Eksempel: Veisaker Småkraftverk Utmarkslag Sperregjerder, havnelag og lignende. Gruseierlag Jakt Fiske Regler for bruk av fellesområder i urbane områder, P-plass, lekeområder mv. Hva jordskifteretten gjør Avklarer/fastsetter eksisterende rettighetsforhold rettsutgreiing. (Andeler i sameie, veien, fiske, jakt, beite, fallrett osv.) Lager forslag til bruksordningsregler regler for hvordan bruken skal utøves. (vedtekter) Bare jordskiftretten kan opprette vedtekter med pliktig medlemskap Medvirkning / høring Beslutning Kartlegging, merking, tinglysing. Fordel om disse sakene kommer tidlig til jordskifteretten! Jordskifteretten 13
Fellestiltak Problemer som kan løses Det er nødvendig å foreta investeringer i fellesskap for å løse problemet Ønsker bedre utnytting av eiendommen Hva jordskifteretten gjør Sørger for planlegging, kostnadsoverslag, tilbud Det skaffes offentlig tillatelse, Det søkes om offentlige tilskudd Eksempel: Veier, adkomst Kanalisering/ tørrlegging Gjerder Leplanting Bakkeplanering Grusuttak Fremming og beslutning om bygging Vedtak settes til forhånds påanke Gjennomføring av fellestiltaket Fastsetter fordeling av bygge og vedlikeholdskostnader Veistyre velges, vedtekter utarbeides Anke Tinglysing Jordskifteretten 14
FØR Etter Jordskifteretten 15
Avløsing Problemer som kan løses Varige bruksretter som torvretter, beiteretter, slåtteretter m.m. gjør det vanskelig å utnytte eiendommene som rettene hviler på. Eksempel: Beiteretter i hyttefelt Veier Planoverganger på jernbanen Rett til brønn, ved, sand osv Hva jordskifteretten gjør Rettighetene avløses ved at jordskifteretten utmåler erstatning i form av areal, penger eller på andre måter Jordskifteretten 16
Utbyggingsområder Problemstilling 1. Offentlig planlegging skal ta utgangspunkt i en best mulig bruk av arealene for fellesskapet 2. Men: Forslagene kommer fra enkeltgrunneiere som setter avgrensing ved eiendomsgrensen. Dette medføre at f.eks hytteområder ikke alltid blir lagt der det burde ligge. 3. Et regulert området blir vanskelig å realisere fordi mange grunneiere er involvert. (mange små teiger) 4. Reguleringsmyndigheten kan ikke gå inn på det privatrettslige området. Jordskifteretten kan: 1. Avklarer grenser og rettigheter 2. Avløse bruksretter 3. Fordele planskapte utbyggingsverdier 4. Opprette hensiktsmessige eiendommer og sameier for fellesområder 5. Gjennomføre fellestiltak og opprette nødvendige rettssubjekter 6. Fastsette regler for bruk av fellesområder veger, parkeringsplasser, garasje, lekeplasser, grøntområde osv Jordskifteretten 17
Jordskifte i urbane områder Alle virkemidlene i jordskifteloven kan benyttes i byer, tettsteder og hytteområder Egne regler i jordskifteloven for fordeling av planskapte arealverdier Kommunen kan i reguleringsbestemmelser sette krav om jordskifte Planbestemmelse i ny plan og bygningslov: Pbl 11-8 Hensynssoner e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11-9 nr. 3. Pbl 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan 13) krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven 2 bokstav h, jf. 5 andre ledd Eksempel på formulering: Før det gis tillatelse til tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 11-7 og 12-7, må det ved skriftlig avtale mellom berørte parter eller ved jordskifte i henhold til jordskifteloven 2 bokstav h, jf. 5 annet ledd ha kommet i stand en ordning med fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet. Jordskifteretten 18
Skjønn Rettslig skjønn etter skjønnslovens bestemmelser. Det er bestemmelser om at jordskifteretten kan avholde skjønn bl.a. i: - Jordskifteloven ( 6). Ved off. inngrep (bygging av veier, jernbane, nedlegging av jernbaneoverganger, erstatningsarealer, anleggsskader. I tillegg kan partene avtale at jordskifteretten avholder skjønn som egen sak. - Vegloven ( 60). Skjønn vedr. private veier. (Begrenset til LNF områder). - Servituttloven ( 19). (Begrenset til LNF-områder). - Gjerdeloven ( 16). (begrenset til LNF områder) - Beiteloven ( 14). Gjelder off. beiteregulering - Reindriftsloven ( 26). Jordskifteretten 19
Anke Idag: Et tosporet ankesystem som i enkelte tilfeller kan være innfløkt. Hovedregel: Dommer og rettsfastsettende vedtak ankes til Lagmannsrett. Saker (skjønn) etter jskl. 6 ankes til Lagmannsrett. Avvisning av sak av andre enn materielle grunner går til Lagmannsrett (+ noen spesielle i tillegg), jfr. jskl. 61 a-h. Rettsforlik kan oppheves eller endres ved begjæring til tingretten. I alle andre tilfeller skal anken rettes til jordskifteoverrett. Dette vil i hovedsak si: Avgjørelser knyttet til skjønnsmessige jordskiftevurderinger og regulerende vedtak. Om noen år (ny jordskiftelov). Jordskifteoverretten faller bort, og lagmannsretten får jordskiftekompetanse ved at jordskiftedommere/overdommer knyttes til lagmannsretten i jordskifterelaterte saker. Jordskifteretten 20
Hva koster en jordskiftesak? Registreringsgebyr; kr 4300,- Partsgebyr: kr 1 548,- Grensegebyr: 1 720,- pr påbegynt 500 m Grensemerke: kr 40-80,- pr bolt. Meddommere: Ca kr 3 000,- / møtedag Liten sak; totalt ca kr 12 000,-. Kostnadene fordeles etter nytte Jordskifteretten 21
Krav om jordskifte Hvem kan kreve? Grunneier Innehaver av alltidvarende bruksrett Det er nok at én part krever sak I spesielle tilfeller Landbruksdepartementet (fremme landbruket). Fylkesmannen (jordlov, verneområder m.m.) Offentlige styresmakter med hjemmel til ekspropriasjon f. eks. Statens vegvesen, jernbaneverket Kravskjema og veiledning på www.jordskifte.no Jordskifteretten 22
Ventetid og kapasitet Aust-Agder jordskifterett har i øyeblikket 6 8 måneders ventetid. Vi tar "hastesaker" så fort vi kan. Rettsmeklingssaker går også foran i køen. Jordskifteretten 23
Om Aust-Agder jordskifterett Ansatte Olav D. Nygård, dommer/jordskiftrettsleder Salve Kløvfjell, dommer Olav Johansen, dommer Ommund Mjaaland, overingeniør Torstein Andersen, overingeniør Åshild Harnes, førstekonsulent Aust-Agder Jordskifterett Telefon: 37 32 15 80 Epost: aust-agder.jordskifterett@domstol.no Adresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Hjemmeside www.jordskifte.no Fra årsmeldinga Antall foreliggende saker pr 1/1-12: 41 Antall saker avsluttet i 2011: 39 Antall saker innkommet i 2011: 47 Gjennomsnittlig alder på avslutta saker: 1,1 år Jordskifteretten 24
Informasjon om jordskifte Oversikt over aktive jordskiftesaker Rettsbøker digitale fra 1955 Kart digitale fra 1955 Kravskjema Jordskifteretten 25