Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret. Gjevilvassvegen - resultat av Jordskiftesak ved Sør Trøndelag Jordskifterett

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Dag Hopland Gorseth Referanse DAGO/2013/371-26/611 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret Gjevilvassvegen - resultat av Jordskiftesak ved Sør Trøndelag Jordskifterett Vedlegg 1 K-sak 14/21 den Forkynning av rettsbok i sak Gjevilvassveiene ved brev av Prosesskriv fra adv. Stamnæs på vegne av Oppdal kommune datert Innkalling til rettsmøte ved brev av , vedlagt utkast til bruksordningsregler 5 Internt notat fra adv. John J. Stamnæs datert Saksopplysninger Oppdal kommune som grunneier av eiendommene gnr. 257 bnr. 9 mfl. behandlet i k-sak 14/21 den , innkalling til saksforberedende rettsmøte den ved Sør Trøndelag Jordskifterett. Årsaken til innkallingen var at fem grunneiere satt frem krav om rettsutgreiing og bruksordning i sak , Gjevilvassveiene. I K-sak 14/21 den ble det gjort slikt vedtak, sitat: Oppdal kommunestyre vedtar at Oppdal kommune som grunneier skal være aktiv i jordskiftesak Gjevilvassveiene. Oppdal kommune som grunneier skal jobbe for at Gjevilvassveiene får en bruk som i dag. Rådmann gis fullmakt til å møte og forhandle i saksforberedende møte den sak Gjevilvassveiene, og i senere rettsmøter så lenge saken varer. Fullmakt utstedes av ordfører. Det er viktig å presisere at det er Oppdal kommune som grunneier (privatrettslig) som er part i denne saken og ikke Oppdal kommune som forvaltningsmyndighet. Rettsbok i sak Gjevilvassveiene ble forkynt for Oppdal kommune ved brev av , og som følger i sin helhet som vedlegg 2. Som det fremgår av dette brevet regnes rettsboken som forkynt for Oppdal kommune den Ankefristen er 1 mnd. Fra forkynningsdatoen. Oppdal kommune v/adv. Stamnæs bekreftet forkynning ved retur av svarslipp datert , jfr. vedlegg 2. Kort om jordskifteprosessen fra påbegynt jordskiftesak pr og frem til avsluttet sak ved rettsbok datert , jfr. vedlegg 2. Den ble det avholdt saksforberedende møte ved Sør Trøndelag jordskifterett. Til behandling: Avklare omfanget og framdriften av saken m.m. (Jfr. rettsboken vedlegg 2 side 4-6).

2 Neste møte i saken ble satt til med frist for rekvirentene til å komme med prosesskriv innen Øvrige parter/prosessfullmektiger fikk frist til med tilsvar. Oppdal kommune sendte inn prosesskriv datert , jfr. vedlegg 3 Som det fremgår av vedlegg 3 var kommunens hovedanførsel i saken om «tvisten» egentlig er en sak for jordskifteretten eller om tvistespørsmålet skal behandles etter tvistemålsbestemmelsene i vedtektene for samvirkeforetaket Gjevilvassveien SA. Kommunen har i sin argumentasjon argumentert for at dette ikke er en sak for jordskifteretten men som skulle været behandlet som en tvist i samvirkeforetaket med verneting Sør-Trøndelag Tingrett. I vårt prosesskriv er det dette som er omtalt som «kompetansespørsmålet». Kommunens påstand var at jordskiftekravet avvises. Den ble det avholdt møte ved Sør-Trøndelag jordskifterett. Til behandling: Fremming av saken og videre saksgang. (jfr. rettsboken vedlegg 2 side 7-13) Den ble det hold nytt rettsmøte der kun rettens medlemmer, ingen parter var innkalt eller tilstede i dette møtet. Til behandling: Fremming av saken. Jordskifteretten kom frem til følgende slutning, sitat: 1. Saken fremmes som bruksordning etter jordskifteloven 2 bokstav c. 2. partene bærer egne saksomkostninger. Retten vil så snart som mulig sende ut forslag til bruksordningsregler. (Jfr. rettsboken vedlegg 2 side 14-24) Jordskifteretten vedtok å ta opp bruksordningssak og kommunen fikk ikke medhold i sin anførsel om at dette er en sak som skal løses innenfor tvisteløsningsmodellen som er vedtatt i vedtektene for samvirkeforetaket Gjevilvassveien SA Utkast til bruksordningsregler fra Jordskifteretten ble utsendt ved brev av , jfr. vedlegg 4. I dette brevet ble det innkalt til nytt rettsmøte den Til behandling: Utkast til bruksordningsregler for Gjevilvassveien SA. (jfr. rettsboken vedlegg 2 side 25-29) I rettsmøtet den opprettholdt Oppdal kommune som grunneier tidligere hovedanførsel som redegjort for i prosesskriv av , jfr. vedlegg 3. Først etter at Jordskiftretten hadde vedtatt at sak om bruksrdningsregler skulle fremmes og fremlagt utkast til bruksordningsregler kom mange berørte grunneiere på banen, ved samlet brev til retten. Samtidig ble det i rettsmøtet den , jfr. vedlegg 2 side 29, opplyst fra rekvirentene (brøyterne) sin advokat om at Gjevilvassvegen SA trer ut av saken i forhold til utkast til bruksordningsregler. Advokat Dypvik (på vegne av Gjevilvassveien SA) viste til at når bruksrodningsreglene og kravet om bruksordningsreglene og kravet om rettsutgreiing frafalles for Gjevilvassveien SA, er Gjevilvassveien SA ikke lenger part i saken. For Oppdal kommune var dette overraskende, og noe kommunen ikke var gjort kjent med. Ved brev av ble det fra jordskifteretten sendt ut revidert utkast til bruksordningsregler med frist til med å komme med merknader.

3 Oppdal kommune sendte ved brev av merknader. Kommunen bemerker følgende, sitat; 1. Forslaget vil uansett være konfliktskapende, da kompetansespørsmålet mellom bruksordningsreglene og samvirkeforetaket ikke er harmonisert. 2. Begrepet part er nu innført i stedet for medlem uten at det er gitt noen rasjonell begrunnelse for dette. 3. For øvrig vises det til de anførsler som Oppdal kommune har kommet med både skriftlig og muntlig. Den har Sør Trøndelag Jordskifterett møte. Til behandling: 1. Utvidelse av saken 2. Vedtak av bruksordningsregler for Gjevilvassveiene 3. Fordeling av kostnader 4. Avslutning av saken. Vi viser til innholdet i rettsboken, vedlegg 2 side Sør-Trøndelag Jordskifterett har den avsagt slik slutning, sitat; Bruksordningsregler for brøyting av Gjevilvassveiene Bruksordningsreglene gjelder de veger som driftes og vedlikeholdes av Gjevilvassveien SA, jfr. vedtektene for Gjevilvassveien SA. Bruksordningsreglene gjelder for parter i sak Gjevilvassveiene. 1. Parter som for egen regning ønsker å brøyte noen av vegparsellene innenfor Gjevilvassveien SA sitt ansvarsområde som Gjevilvassveien SA selv ikke brøyter, står fritt til å gjøre dette. De parter som ønsker vegen brøytet, skal fordele brøytekostnadene mellom seg. 2. Varsel om brøyting skal gis styret i Gjevilvassveien SA innen 1.november hvert år for kommende brøytesesong. Ved tidligere snøfall gis styret Gjevilvassveien SA en dags varsel om brøyting. 3. Styret i Gjevilvassveien SA, eller parter som brøyter vegen av eget tiltak, kan sette opp stengsel som hindrer allmenn ferdsel og utelukker ferdsel fra andre enn de parter som har betalt for brøyting på den aktuelle strekningen. Stengselet skal fjernes når brøytesesongen er slutt. Kostnadene med jordskiftesaken er fordelt på partene slik det fremgår av side Rådmann legger frem for Oppdal kommunestyre Sør-Trøndelag Jordskifterett sin avgjørelse til vurdering om den skal ankes. Det er i saksutredningen kort redegjort for den jordskifteprosess som er gjennomført, samt den avgjørelse som jordskifteretten har kommet til, jfr. ovenfor. Rettsboken følger i sin helhet som vedlegg 2. Saken er svært omfattende og det er ikke ovenfor foretatt en gjennomgang av alle dokumenter i saken, da det nå er spørsmålet om anke på jordskifterettens avgjørelse som er det kommunestyret skal ta stilling til.

4 Vurdering Oppdal kommune er i saken representert av advokat John J. Stamnæs, som har foretatt en vurdering av jordskifterettens avgjørelse. Stamnæs sin redegjørelse foreligger som vedlegg 5 til saksfremlegget. Advokat Stamnæs redegjør slik i notat av , sitat; (Rettsboken som Stamnæs henviser til med sidetall, følger i sin helhet som vedlegg 2 til denne saken). ******** «1. Avgjørelsen er oversendt tidligere, og jeg viser til den utsendte rettsbok avsluttet med forkynnelse som angitt der. Jeg ser ingen grunn til å gjennomgå rettsboken, da det ikke er nødvendig for mitt spørsmål, men vil vise til de sider i rettsboken som er av interesse for å vurdere anke. Da sikter jeg til Oppdal kommune som grunneier/part i Gjevilvassveiene SA. Det privatrettslige må holdes adskilt fra Oppdal kommune som forvaltningsmyndighet (blant annet som offentlig reguleringsmyndighet) 2. Kommunens hovedanførsel har vært at kravet om å fremme jordskiftesaken skulle ha vært avvist på grunn av kompetansespørsmålet. Kommunens påstand er referert i rettsboken s 6 og 11 med et sammendrag av kommunens anførsel på side Kommunens anførsel fikk tilslutning også av samvirkeforetaket m.fl., men fikk ikke emdhol i jordskifterettens fremmingsvedtak (s21), og jeg gjengir derfra følgende: Retten kan ikke se at partenes organisering i et samvirkeforetak er til hinder for å ta kravet om jordskifte opp til behandling. I en jordskiftesak er det utnyttelse av eiendommene, og rettigheter knyttet til disse, som skal behandles og bedres. De må være underordnet og likegyldig om eierne og de bruksberettigede organiserer drift og vedlikehold av sine rettigheter som et samvirkeforetak etter samvirkeloven eller et tingsrettslig sameie etter jordskifteloven (s 21) Vedtaket om å tillate fremming av saken ble ikke stilt til påanke ved avgjørelsen den rettsboken s 24 øverst noe som kort fortalt betyr at ankespørsmålet ble utsatt til jordskifteretten ble ferdig med saken (også bruksordningen) den Spørsmålet om kompetansen mellom et lovlig etablert samvirkeforetak hvor alle parter i jordskiftesaken også er deltakere i samvirkeforetaket er ikke avklart i noen rettsavgjørelse. Det er en klar oppfatning av at der hvor eiere avgir kompetanse til aksjeselskap og/eller selskapet (etter selskapsloven), skal tvister avgjøres etter reglene i disse lover. Dette er et synspunkt som også bør gjelde for samvirkeforetak, og ikke bare når det gjelder aksjelov/selskapslov. Dette er et interessant spørsmål i og med at det etter hvert åpnes for at det også i landbruket åpnes for ulike selskapsdannelser (eks. aksjeselskap osv.) Jeg registrerer at retten på s 42 gjentar fremmingsvedtaket, og på s 43 viser til en avgjørelse om et veglag, uten at det der kommenteres om dette er et samvirkeforetak, noe som er noe helt annet enn det som er definert som «tingsrettslig sameie» på s 21 i rettsboken. 4. I og med at en jordskiftesak har en saksbehandling som omfatter endring av kravet om jordskifte m.v., fremgår det av rettsboken s 29 følgende: «Etter pausen ble det opplyst fra advokat Andersskog at Gjevillvassveien SA trer ut av saken i forhold til utkast til bruksordningsregler. Advokat Dypvik viste til at når bruksordningsreglene og

5 kravet om rettsutgreiing frafalles for Gjevillvassveien SA, er Gjevillvassveien SA ikke lenger part i saken. Gjevillvassveien SA vil ikke fremme krav om saksomkostninger». I og med at samvirkeforetaket trer ut av saken (s 29), endrer dette også posisjonen for medlemmene og dermed også kommunen fremover. Samvirkeforetaket er jo representanten for den kompetanse som er formålet etter vedtektenes 3 (nemlig stå for «.. drift og vedlikehold av veiene». Begrunnelsen for at samvirkeforetaket trekker seg fra jordskiftesaken er ikke kjent for meg. Samvirkeforetaket vil jo ha rettslig interesse av en avgjørelse av kompetansespørsmålet. 5. Når det gjelder selve bruksreglene som er utarbeidet av jordskifteretten (rettsboken s 40ff), har jeg ingen synspunkter (dog rettsbokens s 41), da dette går mer på de interne spørsmål for de som har sine eiendomsparseller vestenfor parkeringsplassen. Synspunktene der er jo kommet i vedlegg til rettsboken fra dok 18 m.v. 6. Spørsmål om den videre vei: Kommunen har som grunneier selvstendig ankerett. For kommunen vil det være naturlig at det ankes kun over kompetansespørsmålet. Dersom kommunen får medhold i en slik anke, vil utfallet få virkning for alle medlemmer, og da vil samvirkeforetaket fortsatt styre også vinterdriften. Dog vil en anke fra kommunen fort kunne fremstå som isolert dersom andre medlemmer heller ikke står bak Dersom ingen anker, blir jo jordskifterettens avgjørelse stående, og da vil det være to regelsett som styrer Gjevilvassveiene «vinterstid», nemlig bruksregelene (s 48) og sameievedtektene. Det vil derfor være konfliktskapende For en eventuell anke er det krav om en ankesum på kr ,- for den som anker. Det betyr at det ikke kan ankes uten lagmannsrettens samtykke dersom ankegjenstandens verdi er mindre enn kr ,-. Dog er det slik at det kan søkes om samtykke dersom det er tvil, og da vil retten legge vekt på om saken er prinsipiell og om saken har økonomisk betydning for parten ut over den konkrete tvistegjenstanden. Jeg kan ikke spå utfallet av en eventuell anke.» ******** Rådmann sier seg enig med kommuneadvokaten sin vurdering, og mener det er kompetansespørsmålet det må ankes over om det skal ankes. Rådmann synes det er vanskelig å forstå hvorfor Gjevilvassveien SA trekte seg ut av saken og dermed ikke lenger er part i saken. Gjevilvassveien SA har dermed ikke mulighet for på selvstendig grunnlag å anke. Samvirkeforetaket vil jo som Stamnæs skriver ha rettslig interesse av en avgjørelse på kompetansespørsmålet da det etter vår oppfatning nettopp er i samvirkeforetaket og dets vedtekter at kompetansen til å ta stilling til tvisten ligger. Man kan jo tenke seg en situasjon der ingen parter velger å anke og avgjørelsen blir rettskraftig for den enkelte grunneier. Et naturlig spørsmål da vil være om de vedtatte bruksordningsreglene da automatisk bli gjeldende for samvirkeforetaket (Gjevilvassvegen SA)?. Etter Rådmann sin vurdering er dette uklart slik jordskifteretten har behandlet denne saken. Hva om Gjevilvassveien SA på førstkommende årsmøte ikke foretar vedtektsendringer slik det er nedfelt i dommen og flertallet fortsatt stemmer for at vegen ikke skal brøytes. Rådmann mener at jordskifterettens avgjørelse ikke nødvendigvis bidrar til å løse konfliktene. Jordskiftedommen synes konfliktskapende da det, som Stamnæs skriver, vil bli to regelsett som styrer, nemlig både bruksreglene og samvirkevedtektene.

6 Rekvirentene vil nok hevde at Gjevilvassveien SA må ta jordskifterettens dom til etterretning, og vil nok kreve at bruksordningsreglene skal tas inn i vedtektene for Gjevilvassveien SA. Om flertallet i samvirkeforetaket ikke stemmer for dette vil man etter Rådmann sin vurdering havne ut i en ny tvist med sannsynlig påstand om ugyldige vedtak i årsmøtet. På en måte er man da tilbake til start. Dersom kommunen/andre grunneier ikke anker dommen vil det foreligge en rettskraftig dom med bruksordningsregler som gjelder for den enkelte grunneier og som blir tinglyst på den enkelte eiendom. Dersom årsmøtet i Gjevilvassveien SA likevel ikke inntar bruksordningsreglene i vedtektene, kan man stå svakere i en fremtidig tvist fordi man da faktisk har en rettskraftig dom. Rådmann mener at det ut fra dette at det må være riktig å anke nå på kompetansespørsmålet. Rådmann har hatt samtaler med berørte grunneiere og det antydes fra disse at det vil bli anket på kompetansespørsmålet. Rådmann har ikke tilgjengelig skriftlig dokumentert en anke fra andre grunneier og hvordan denne eventuelt vil bli formulert. For å unngå at kommunen blir stående isolert mener Rådmann det er vesentlig at det blir anket fra flest mulig grunneiere. Rådmann mener at det må være en forutsetning for at kommunen skal anke saken at grunneiersiden også anker. Dersom grunneiersiden ønsker å anke saken på selvstendig grunnlag vil det være uheldig for ankesaken om kommunen nå godtar rettsavgjørelsen. Konklusjon: Rådmann mener det vil være viktig å få avklart kommunens hovedanførsel i jordskiftesaken, «kompetansespørsmålet», fordi dette har direkte betydning for Gjevilvassveien SA sin drift av Gjevilvassveiene fremover. Dersom kommunen, etter ankefristen er gått ut, blir stående isolert, anbefaler Rådmann å trekke anken. Dersom flere grunneiere ønsker å anke kompetansespørsmålet, vil det etter Rådmannen sin oppfatning være mulig for disse å gjøre dette ved å gi sin tilslutning til kommunens anke innen ankefristen. Forutsetninger: En anke over «kompetansespørsmålet» vil etter det Rådmann oppfatter være et tema som ikke/i liten grad er prøvd rettslig tidligere. Rådmann ønsker i en slik situasjon ikke å spå om utfallet. En slik anke vil kreve at kommunen må bruke nødvendig juridisk bistand. En ankesak vil også medføre usikkerhet rundt omfanget av saksomkostningene og hvem som må dekke disse, da dette er avhengig av utfallet i en eventuell ankesak. Det gjøres oppmerksom på at kommunen kan bli påført kostnader selv om man velger å trekke anken i ettertid. Dette gjelder kostnader for motparten alt etter hvor mye forberedelse motparten har gjort på det tidspunkt man eventuelt velger å trekke anken. Som det fremgår i saksutredningen er det krav om en ankesum på kr ,- for den som anker. Dette betyr at en ankesak skal gis samtykke til av lagmannsretten for at det blir tatt opp anke. Dette er en usikkerhet.

7 Det må også gjøres oppmerksom på at det ikke er tatt høyde for kostnader med en ankesak i kommunens budsjett. Rådmannen presiserer igjen at Oppdal kommune i denne saken er grunneier med 1 partsandel og at det er ankespørsmålet som skal tas stilling til. Likevel vurderer Rådmann det som nødvendig i denne saken å si noe om Oppdal kommune sin rolle forvaltningsmyndighet herunder blant annet som reguleringsmyndighet. Det har vært skrevet og sagt mye om at Oppdal kommune må kunne regulere skiløypetrase i Gjevilvassdalen og gjennom en regulering ekspropriere vegen til skiløype vinterstid. Før man kan ta stilling til om en planprosess/ekspropriasjonsprosess er vegen å gå for fremtiden, må dette spørsmålet etter Rådmann sin vurdering avklares i en faglig utredning om spørsmålet. Et slikt arbeid vil kreve ressurser og tid og er avhengig av en bestilling fra Kommunestyret. Rådmannens tilråding Saksdokumenter forelå som nevnt i saksinnledningen: 1. Oppdal Kommunestyre vedtar å anke jordskiftesak saksnr Gjevilvassveiene. Det skal ankes over «kompetansespørsmålet». Rådmann gis fullmakt til å engasjere Kommuneadvokat John J. Stamnæs til å iverksette anke og til å føre saken for Oppdal kommune så lenge den varer. Dersom kommunen, etter ankefristen er gått ut, blir stående isolert, skal Kommunestyret i egen sak beslutte om anken skal trekkes. 2. Kommunestyret ber Rådmannen fremlegge en sak der det gjøres rede for muligheten til å regulere, utarbeide og behandle reguleringsplan for å avklare offentlig råderett over del av Gjevilvassvegene til friluftsformål/skiløype. 3. Rådmann vil komme tilbake til bevilgningsspørsmålet for prosesskostnadene og eventuelt juridisk bistand til utredning av reguleringsspørsmålet i budsjettregulering i 2015.