44 Balsfjord kommune.114 for framtida Rådmannens forslag til: Økonomiplan 2011 2014 Årsbudsjett 2011 t Foto: Øving småtrinn Storsteinnes skole Politisk behandlin Sak nr Formannska 10/150 Offentli etters n Kommunestyret 10/... Dato 24.11.2010 30.11 15.12 15.12.2010 15 november 2010
Forord Dette forslaget til økonomiplan bygger på en rullering av forrige plan. Grunnlaget er derfor 2010-2013 planen med korrigeringer og endringer. De korrigeringer og endringer som er foretatt er gjort dels i dialog med enhetslederne men også egne vurderinger fra rådmannens side. Rådmannen er av den klare oppfatning at for å kunne drifte en kommuneøkonomi i balanse, er realistiske rammer for hver enkelt enhet ei nødvendig forutsetning. Denne forutsetningen føles ivaretatt i framlagte økonomiplan. I sum er rammene mer robuste enn i 2010 fordi det ikke ligger inne noen generelle nedtrekk samtidig som kjente kostnader er hensyntatt. Budsjett og økonomiplan 2011-2014 legges fram i balanse alle årene. 12011 er det ikke funnet plass til "buffere" mens det i de resterende år av planperioden er budsjettert med avsetning til disposisjonsfond. Rådmannens forslag til økonomiplan er saldert ved hjelp av merinntekter og mindreutgifter. Eiendomsskatten er foreslått justert opp til høyeste nivå samt at en på utgiftssiden budsjetterer med minsteavdrag og profiterer på et lavt rentenivå. Det er med andre ord ikke foretatt noen strukturelle grep for å få økonomiplanen i balanse. Sårbarheten i framlagte økonomiplan kan kort oppsummert relateres til to hovedmomenter. Renteutviklingen framover blir viktig å handtere. En eventuell økning på 0,5 % utover de forutsatte 3,5 % vil medføre netto merutgift på 1,0 mill kr. Befolkningsutviklingen er et annet usikkerhetsmoment. I økonomiplanen er det forutsatt at befolkningsutviklingen holder tritt med utviklingen i landet som helhet. Som en illustrasjon kan det nevnes at dersom landet som helhet øker med 1 % så må Balsfjord øke med 55 innbyggere i året for ikke få reduksjon i rammeoverføringene fra staten. Hvis Balsfjord kommunes folketall for 2011 forblir uforandret men at landets befolkning generelt øker med 1 %, vil dette føre til at rammeoverføringene til Balsfjord kommune reduseres med ca 1,1 mill kr. Rådmannen ønsker nok en gang å påpeke kommunens forholdsvise høye lånegjeld. Den totale lånegjelden for kommunen vil, relatert til rådmannens forslag til økonomiplan, ved utgangen av 2011 være i over snittet i Troms og vesentlig høyere enn landsgj ennomsnittet. Dette fører til særdeles stor grad av sårbarhet vedrørende nevnte renteutvikling. Balsfjord kommunes visjon er "for framtida". Selv med de nevnte usikkerhetsmoment er det rådmannens klare oppfatning at framlagte forslag til økonomiplan er i stand til å leve opp til visjonen. Det er også rådmannens klare intensjon at omdømmebygging fortsatt skal gjennomsyre både det politiske og administrative nivået, og derigjennom framstå som den positive og tiltrekkende kommunen som Balsfjord vitterlig er. Og at kommunen blir satt pris på og lagt merke til viser blant annet det faktum at Balsfjord som en av to kommuner ble kåret til årets næringskommune i Troms for 2010. Storsteinnes, 15 november 2010 Hogne Eidissen rådmann 2
Innholdsfortegnelse Forord 2 1. Innstilling og hovedoversikt 5 1.1 Innstilling til vedtak 5 1.2 Hovedoversikt drift 7 2. Kommunens sentrale rammebetingelser 9 2.1 Sentrale forutsetninger for økonomiplanen 9 2.2 Skatt og rammetilskudd 9 2.3 Eiendomsskatt 13 2.4 Momskompensasjon 13 2.5 Rentekompensasjon for investeringer 14 2. 6 Ordincere skjønnsmidler 14 2.7 Innlemming oremerka tilskudd barnehager 14 2.8 Tilskudd til ressurskrevende tjenester 15 2.9 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon 16 2.10 Startlån 17 2.11 Lånegjeld, renter og avdrag 17 2.12 Melforbruk VAR- forutsetninger i økonomiplan 2011-14 19 3. Vekst og utvikling 20 4. Sentrale prosjekter i planperioden 22 4.1 Arealplan 22 4.2 Samhandlingsreformen 23 4.3 Oppbygging Moan 23 4.4 Prosjekt PLO 24 4.5 Prosjektet "Sammen mot vold" 24 4. 6 Prosjekter innen Landbruk 24 5. Utfordringer i planperioden 25 5.1 Generelle betraktninger 25 5.2 Utfordringer for grunnskolene/barnehager/kultur 26 5.3 Utfordringer helse, sosial og omsorg 28 6. Investeringer 31 6.1 Forslag til investeringsprogram 31 6.2 Kommentarer til investeringsprogram 32 6.3 Ikke innarbeidede investeringsbehov 35 7. Behov med/prioritering 36 8. De enkelte rammeområdene 43 8.1 Folkevalgte organ 43 8.2 Rådmann/Rådmannens støttegruppe 44 8.3 Økonomikontoret 45 8.4 Interntjenesten 46 8.5 Næring og forvaltning 46 8.6 Brann og redning 48 8.7 Laksvatn Oppvekstsenter 49 8.8 Nordkjosbotn skole 50 8.9 Storsteinnes skole/sfo/voksenopplæring 51 3
8.10 Sand skole 52 8.11 Malangseidet skole/barnehage/sfo 53 8.12 Ansvar 2900 - Fellesutgifter for grunnskole, SFO og voksenopplæringa 53 8.13 Storsteinnes barnehage 54 8.14 Fuglelia barnehage 55 8.15 Meistervik barnehage 56 8.16 Nordkjosbotn barnehage 56 8.17 Hamnvåg barnehage 57 8.18 Skrållan barnehage 58 8.19 Fellesutgifter for barnehage 59 8.20 Hjemmetjenesten Laksvatn 60 8.21 Hjemmetjenesten Nordkjosbotn 61 8.22 Omsorgsregion Malangen 62 8.23 Balsfjord Bo og Servicesenter 63 8.24 Bolig- og avlastningstilbud Storsteinnes 64 8.25 NAV - Sosialtjenesten 65 8.26 Lege og miljørettet helsevern 66 8.27 Ergo- og Fysioterapitjenesten 67 8.28 Helsesøster/jordmortjenesten 68 8.29 Enhet Psykiatri og ReHabilitering 68 8.30 Barnevern 69 8.31 Fellesområde helse 70 8.32 Balsfjord folkebibliotek 71 8.33 Balsfjord Kulturskole 71 8.34 Byggforvaltningen 72 9. Sentrale tilskudd til andre 73 10. Rådmannens salderinger 74 Egne trykte vedlegg: Vedlegg A: Bakgrunn/beskrivelse av de enkelte moment i kapittel 7. Vedlegg B: Betalingssatser 2011 Vedlegg C: Nærmere dokumentasjon/utredninger av salderingstiltak 4
1. Innstilling og hovedoversikt 1.1 Innstilling til vedtak 1 Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2011. 2 Eiendomsskatten vedtas slik: 2.1 Eiendomsskattesatsen for boliger/landbruk/fritid settes til 6,0 promille. 2.2 Nyoppført bygning som brukes som helårsbolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c) i seks år. 2.3 Idrettsanlegg som ikke er næringsdel fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). 2.4 Offentlig videregående skole fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). Fritaket gjelder også Folkehøgskolen 69 grader nord. 2.5 Eiendomsskattesatsen for verker/bruk og næring settes til 7 promille 2.6 Den årlige eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 20.april og 20.oktober. 3 Avgifter og satser vedtas i henhold til vedlegg B- Betalingssatser 2011. 4 Prognoser for skatt på inntekt og formue og rammetilskudd vedtas slik: 2011 2012 2013 2014 Frie inntekter (1000 kr) 272.500 271.700 271.800 272.000 5 Driftsrammene vedtas med nettorammer i henhold til hovedoversikt kap. 1.2. 6 Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt på kap.6.1. 7 Lånerammen for nye investeringer vedtas etter følgende tabell: Låneopptak (1000 kr) 2011 2012 2013 2014 26.982 16.171 2.218 496 8 Balsfjord kommunes trekkrettigheter (kassakreditt) for 2011 settes til 9 mill.kr. i SpareBankl Nord-Norge. 9 Satser for økonomisk stønad brukes som veiledende ved utmåling av stønad til livsopphold. Satsene reguleres i tråd med endringer i veiledende satser. 10 Det tas opp startlån i Husbanken med kr 9,0 mill i 2011. 11 Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellespost for lønnsvekst ut på driftsrammene. 5
12 Leirskoleopphold gjøres til en frivillig ordning på den enkelte skole. 13 Rådmannen gis fullmakt til å fordele effekten av nytt tiltak kjøp av omsorgstjenester fra private- på rammeområde 52 og 19. 14 Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til gratis leksehjelp SFO samt økning i timetall 1-7.trinn fra rammeområde 29 fellesutgifter skole til de enkelte skoler. 6
1.2 Hovedoversikt drift R nska 2008 i 2008 nser, r nska 2009 i 2009 riser. Rev buds'ett 2010 i 2010- riser. økonorni Ian 2011-14 ifaste 2011- nser ReiligkiP 2011$ 2411 1 Politisk Styrings -/folkev.organer Utgift 2 253 2 438 2 538 2 779 Inntekt -13-62 -8-8 Nettoutgift 2 240 2 376 2 530 2 771 11 Rådmannen m/ støttegruppe Utgift 5 305 5 352 5 225 5 545 Inntekt -528-514 -40-40 Nettoutgift 4 777 4 838 5 185 5 505 12 økonomikontoret Utgift 4 602 4 783 4 087 4 399 Inntekt -1 103-1 292-551 -1 031 Nettoutgift 3 500 3 491 3 536 3 368 13 Interntjenesten og ekspedisjon Utgift 7 720 8 050 7 976 8 498 Inntekt -I 323-2 089-2 014-2 085 Nettoutgift 6 397 5 961 5 962 6 413 14 Næring og forvaltnings service utgift 15 584 16 753 15 543 16 261 Inntekt -5 159-6 571-6 339-6 199 Nettoutgift 10 424 10 182 9 204 10 062 16 Brann og redning Utgift 2 929 3 514 2 818 3 332 Inntekt -677-832 -784-846 Nettoutgift 2 252 2 682 2 034 2 486 19 Fellesutgifter sentraladm Utgift 16 442 17 274 17 731 18 523 Inntekt -3 714-4 922-150 -301 Nettoutgift 12 728 12 352 17 581 18 222 20 Laksvatn Oppvekstsenter Utgift 10 901 12 668 11 963 13 176 Inntekt -3 226-3 763-3 354-2 005 Nettoutgift 7 675 8 905 8 609 11 171 21 Nordkjosbotn skole og SFO Utgift 11 435 13 808 13 669 14 580 14 389 14 389 14 389 Inntekt -1 955-2 856-759 -759-759 -759-759 Nettoutgift 9 480 10 952 12 910 13 821 13 630 13 630 13 630 22 Storsteinnes skole, SFO Utgift 23 616 27 156 25 789 27 346 og voksenopplæring Inntekt -3 338-4 384-2 730-2 730 Nettoutgift 20 278 22 772 13 059 24 616 23 Sand skole Utgift 10 833 I I 128 10 497 1 I 152 Inntekt -1 869 -I 448 -I 291-1 345 Nettoutgift 8 963 9 680 9 206 9 807 24 Malangseidet skole og SFO Utgift 3 170 4 248 4 630 4 875 Inntekt -795-1 224-1 621-474 Nettoutgift 2 375 3 024 3 009 4 401 29 Fellesutg. skole, SFO og Utgift 5 473 5 384 4 263 4 782 4 490 4 490 4 490 voksenoppllæring Inntekt 099-1 -I 360 360 010 Nettoutgift 3 374 3 537 2 903 3 422 30 Storsteinnes barnehage Utgift 4 743 3 123 3 166 3 338 Inntekt -3 905-2 738-2 775-823 Nettoutgift 838 385 391 2 515 31 Meistervik barnehage Utgift 1 815 2 162 2 199 2 293 Inntekt -I 496-1 691-1 631-459 Nettoutgift 319 471 568 1 834 32 Nordkjosbotn barnehage Utgift 4 580 4 993 5 261 6 752 Inntekt -4 352-4 701-4 789-1 841 Nettoutgift 228 292 472 4 911 33 Hamnvåg barnehage Utgift I 943 1 544 1 432 1 748 1 740 1 740 I 740 Inntekt 315-317 Nettoutgift 628 593 795 1 431 34 Skrållan barnehage Utgift 2 232 2 909 2 692 2 762 Inntekt -2 117-2 504-2 175-936 Nettoutgift 115 405 517 1 826 35 Fuglelia barnehage Utgift 0 2 474 2 521 2 658 Inntekt 0-2 255-2 057-677 Nettoutgift 0 219 464 1 981 39 Fellesutgifter barnehager Utgift 2 212 2 651 6 313 7 073 Inntekt -2 773-3 523-6 350-519 Nettoutgift -561-872 -37 6 554 41 Hjemmeftenesten Laksvatn Utgift 2 872 3 239 3 433 3 648 Inntekt -255-511 -108-108 Nettoutgift 2 617 2 728 3 325 3 540 42 Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Utgift 8 228 6 574 5 978 6 326 Inntekt -1 033-680 -87-87 Nettoutgift 7 195 5 894 5 891 6 239 50 Omsorgsregion Malangen Utgift 22 543 24 788 25 265 26 361 Inntekt -4 641-4 976-3 632-3 729 Nettoutgift 17 902 19 812 21 633 22 632 51 Balsfj ord bo og servicesenter Utgift 39 817 44 357 40 702 45 093 Inntekt -7 043-9 408-6 574-7 447 Nettoutgift 32 774 34 949 34 128 37 646 Fo 4 359-1 031 3 328 4 359-1 031 3 328 4 359-1 031 3 328 8 311 8 374 8 312-2 085-2 085-2 085 6 226 6 289 6 227 15 770 15 570 15 570-6 199-6 199-6 199 9 571 9 371 9 371 3 250 3 250 3 250-846 -846-846 2 404 2 404 2 404 18 405 18 411 18 411-301 -301-301 18 104 18 110 18 110 13 178 13 178 13 178-2 005-2 005-2 005 11 173 11 173 11 1 73 6 326-87 6 239 6 326-87 6 239 6 326-87 6 239 26 361 26 361 26 361-3 729-3 729-3 729 22 632 22 632 22 632 44 893 45 043 45 093-7 447-7 447-7 447 37 446 37 596 37 646 7
Regnskap 2008 i 2008 priser, r nskap 2009 12009 priser. Rev buds'eft 2010 i 2010-priser. økonorniplan 20 1-14 i faste 2011-priser (1000 kr. Fan4a9 Fcgalapl FC~ -667 I 827 2 147-682 -682-682 2 128 2 128 2 128 2 304 2 233 2 233-682 2 128 2 233 Ut ifter o inntekter som ikke er fordelt å ansvar ovenfor: Nedtrekk skole ut fra færre klasser ihht økoplan I 0-13-tatt ut fra økoplan 25/10-10 note- tilskudd ressurskrevende tjenester er i 2008 bokført rned kr -527 på ramnne 64 og -4.938på sentral post, i sum -5,465. 8
2. Kommunens sentrale rammebetingelser 2.1 Sentrale forutsetninger for økonomiplanen 1 Faste 2011-priser i hele økonomiplanperioden. 2 Årslønnsvekst 2010 til 2011 er satt til 3,25 % i tråd med statsbudsjett. 3 Gjennomsnittlig prisvekst er på 1,9 % ihht. forutsetningene i statsbudsjett. 4 Kommunal deflator, et makroøkonomi estimat for kommunenes kostnadsvekst fra 2010 til 2011, er satt til 2,8 % i tråd med statsbudsjettet. 5 Lånopptaket for 2011 tas opp i midten av året 2011. 6 Rentesats på eksisterende lånekontrakter med flytende rentebetingelser samt nye låneopptak er lagt inn med en gjennomsnittlig nominell rente på 3,5 % for 2011, 4,0 % for 2012 og 4,5 % for 2013 og 2014. 2.2 Skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Når det gjelder skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er det for 2011 lagt til grunn forutsetningene i statsbudsjett, med en justering for folketall som tilsier mindreinntekt på 1,4 mill i forhold til de anslag kommunen fikk ifbm. statsbudsjett. Ut fra disse justeringer er det i sum lagt til grunn skatt på inntekt og formue og rammetilskudd på 272,5 mill. Når det gjelder de øvrige år i planperioden er det lagt til grunn om lag samme nivå, men med en svak nedgang knyttet til at befolkningsvekstanslaget for Balsfjord er litt lavere enn for Norge. For eksakte tall henvises til tabell 2 nedenfor. Effekt nytt inntektssystem Dersom man bruker samme metodikk som i statsbudsjett (oppgavekorrigering for sammenlignbarhetens skyld, samme prisjustering, og holder økte pensjonskostnader helt utenom) innebærer dette en realøkning 2,4% (eller 5,6 mill) mot 2010. Referansenivået for 2010 er da gitt ved revidert nasjonalbudsjett i mai. Årsaken til at Balsfjord kommer bedre ut med det nye inntektssystemet enn de fleste kommuner i fylket er svært sammensatt. I statsbudsjettet fremgår ikke eksplisitt fordelingsvirkningene av endringene, slik at det er vanskelig å gi en fullstendig forklaring på forholdet. Hovedelementer er imidlertid at Balsfiord kommune tjener på at skatteandelen av de frie inntekter er redusert, ny kostnadsnøkkel for barnehagesektoren og innlemming av tilhørende øremerka tilskudd på 9
barnehagesektoren, samt at vi har flere psykisk utviklingshemmede som nå telles med i tildelingen. Motsatt effekt har det at Nord-Norgetilskuddet reduseres. Totaleffekten av endringene og økning i fire inntekter tota1t til sektoren, er altså en realøkning til Balsfjord på om lag 4,3 mill. Mer om betydning av folketallsutvikling På kort sikt (det første året i økonomiplan) så er drøyt 83% av rammetilskuddet (innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og Nord-Norgetilskudd) "låst" mot det faktiske folketall 1.7.2010. Disse inntektene er dermed en forutsigbar faktor for 2011. For de seinere år i økonomiplan vil imidlertid disse være avhengig av det faktiske folketall 1.juli det enkelte år, og dermed avhengig av de befolkningsprognoser man bruker. På kort sikt er dermed usikkerheten i rammetilskuddet relatert til inntektsutjevningen. Denne vil for året 2011 vil bli basert på faktisk folketall 1.1.2011, både i den enkelte kommune og for landet som helhet. Med dette som basis foretaes det en viss omfordeling. Avgjørende for denne omfordelinga er, i tillegg til den faktiske samlede skatteinngang, de faktiske folketall 1.1.2011. I anslag for frie inntekter, herunder inntektsutjevningen, er det lagt til grunn befolkningsprognose slik den ble fremlagt i møtet om økonomisk omstilling i kommunestyret 28.10.2010. Dette innebærer forutsetning om at folketallet i Balstjord ikke endres 2.halvår 2010, og settes lik faktiske tall 1.7.2010. For øvrig forutsettes samme utvikling som ligger i middelalternativet i den nyeste SSB-prognosen fra juni 2010. Oppdelt på de ulike aldersgrupperinger gir dette følgende tall: Tabell I. Befolkningsprognose Når det gjelder prognose for befolkningsutvikling i Norge er det lagt til grunn middelalternativet i siste SSB-prognose. Effekten av disse forutsetningene er at inntektsanslaget nedjusteres med 1,4 mill i forhold til anslaget for kommunen i statsbudsjett. Sistnevnte anslag var for øvrig basert på folketall 1.1.2010 i beregning av inntektsutjevningen, og betinget i praksis at Balsfjord ville måtte øke like mye som resten av landet for kunne stå seg. En indikasjon på den isolerte betydning av befolkningsendringer er at dersom man skal komme opp på anslaget i statsbudsjett så må befolkningen i Balsfjord øke med 75 personer fra 1.7.2010 til 1.1.2011. 10
For øvrig vil det alltid være usikkerhet i inntektsutjevninga relatert til den samlede skatteinngang i landet. Dersom denne blir lavere enn forutsatt så blir det også mindre til omfordeling, og motsatt. Mer om skatt Anslag for skatt for Balsfjord er satt til kr 82,9 mill og basert på antatt skatteinngang 2010, og for 2011 korrigert for å fange opp og endringer ihht statsbudsjett. Endringen her består i hovedsak en større del av de frie inntekter i 2011 skal dekkes av rammetilskudd. Parallelt med økte rammeoverføringer reduseres derfor skattøret (ihht statsbudsjett). Enkeltelementene i den forutsatte beregning av skatt/rammetilskudd Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord-Norge-tilskudd, regionaltilskudd og skjønnstilskudd. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Nord-Norgetilskuddet er redusert med 10 % og utgjør for 2011 kr 15,4 mill for Balsfjord. Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2010 utgjør kroner 19.047,40 per innbygger. Dette er en vesentlige økning fra 2010, og skyldes i hovedsak innlemming av de øremerkede barnehagetilskuddene samt at økningen i frie inntekter til kommunene er lagt på dette tilskuddet. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). I forhold til utgiftsutjevningen har Balsfjord et beregnet utgiftsbehov som er 16,6% høyere enn landsgjennomsnitt, hvilket utgjør kr 35,6 mill for 2010. Vi ligger med dette nærmere landsgjennomsnitt enn tidligere, hvilket i hovedsak er relatert til innlemming av barnehagetilskuddene, og de kriteriene som er lagt til grunn for denne sektoren. 1000 kr 2010 2011 2012 2013 2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 56 472 104 894 104 714 104 521 104 376 Utgiftsutj evning 36 745 35 632 35 168 36 376 37 522 Overgangsordninger -137-810 0 0 0 Saker med særskilt fordeling 1 247 1 696 1 696 1 696 1 696 Nord-Norge-tilskudd 16 557 15 370 15 348 15 395 15 434 Ordinært skjønn 1 691 1 762 1 600 1 500 1 400 RNB2010 8 0 0 0 0 Sum rammetilsk. ekskl inntektsue. 112 584 158 544 158 526 159 488 160 427 "Bykletrekket" -3-3 0 0 0 Netto inntektsutjevning 34 239 31 041 30 251 29 473 28 686 Sum rammetilskudd 146 820 189 581 188 777 188 962 189 113 Skatt å formue o inntekt 88 734 82 876 82 876 82 876 82 876 Sum skatt o rammetilsk.(avrundet) 235 600 272 500 271 700 271 800 272 000 Tabell 2: Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue i planperioden. 11
Tabellen nedenfor viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene, og viser de nye kostnadsnøklene som gjelder fra 2011, og utslaget for Balsfjord. Tabellen viser at Balsfjord har 16,6 % større utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen, tilsvarende kr 35,6 mill. BALSFJORD Bruk av folketall 1.7.10 Utgiftsbehovs- Pst. Tillegg/ fradrag i Vekt Antall indeks utsla ut iftsueevnin Tabell 3: Kriterier for korrigering av utgifisbehovet for Balsfjord kommune. 12
2.3 Eiendomsskatt Balsfjord kommune vedtok 12.2.2007 å innføre eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2007. Ved budsjettbehandlingen for 2010 ble det vedtatt sats på 4,0 %o for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 %o for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. Med disse forutsetningene forventes eiendomsskatten gi en inntekt på 13,4 mill i 2010. Det legges i budsj ettet opp til økning fra 4 promille til 6 promille i år 2011 og til 7 promille fom år 2012. Dette vil gi en gi en merinntekt som følgende: 1000 kr år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 6 romille 4 057 7 romille 6 122 6 158 6 205 Tabell 4: merinntekt eiendomsskatt ved økte satser 2.4 Momskompensasjon Formålet med ordningen var å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgifts-systemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skulle være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene ble trukket i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Når det gjelder momskompensasjon fra investeringer er de kommunale budsjett og regnskapsforskifter er endret fra og med år 2010 hvor minimum 20 % av refundert merverdiavgift fra investeringer overføres til investeringsbudsjettet/regnskapet. For 2011 skal minimum 40 % overføres, for 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med budsjettåret 2014 skal refusjonen av merverdiavgiften fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsbudsjettet. Det legges opp til at all merverdiavgift knyttet til nye investeringsprosjekter i økonomiplanen, jfr kapittel 6.1, går inn som finansieringsbidrag til investeringsbudsjettet. Beløp fremgår av kap. 6.1. Når det gjelder refundert merverdiavgift knyttet til drift ble dette fra 2009 lagt på rammeområdene, og budsjetteres derfor ikke lengre sentralt. 13
- 2.5 Rentekompensasjon for investeringer Balsfjord kommune mottar rentekompensasjon gjennom følgende ordninger; Investeringer i grunnskolen reform 97 Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging (inkl St.nes skole fom 2010) Rentekompensasjonen på den førstnevnte ordningen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1.juli året før, med en margin på 0,5 prosentpoeng. Denne er dermed gitt for 2011. Rentekompensasjon for de tre sistnevnte ordninger er basert på husbankens flytende rentesatser. I tallene nedenfor er det for disse lagt til grunn samme rentesatser som på de budsjetterte renteutgifter, dvs hhv 3,5 %, 4,0 %, 4,5 % og 4,5 % for det enkelte år i planperioden. Tabell 5: Sum rentekompensasjonsordninger i planperioden. 2.6 Ordinære skjønnsmidler Balsfjord kommune har fått tildelt kr 1,76 mill i ordinære skjønnsmidler for 2011. Nivået for de øvrige år er ukjent. De forutsettes imidlertid et noe lavere nivå enn 2011 slik: Tabell 6: Ordinære skjønnsmidler som legges til grunn i planperioden. 2.7 Innlemming øremerka tilskudd barnehager I 2011 innlemmes flere øremerkede tilskudd til barnehagene i rammetilskuddet til kommunene. Innlemmingen betyr at kommunene overtar ansvaret for å finansiere barnehagene, og de får da en plikt til å finansiere de barnehagene som allerede er i drift eller som har søkt godkjenning per 31.12.2010. Følgene øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet: Ordinært driftstilskudd til barnehager. Skjønnsmidler til barnehager. Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Disse midlene skal dekke eksisterende barnehageplasser, helårsvirkningen av nye barnehageplasser som opprettes i 2010 og får budsjettmessigkonsekvenser i 2011, 14
nominell videreføring av maksimalpris foreldrebetaling (2330 kr), og opptrapping likeverdig behandling kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 88 % til 91 %. Følgende tilskudd vil fortsatt være øremerket: - Tilskudd til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. - Investeringstilskuddet. - Tilskudd til midlertidige lokaler. - Øremerkede midler til kvalitetsutviklingstiltak. Fordelingen av midlene mellom kommunene baseres seg på kriterier som best mulig treffer behovet for utgifter til barnehage i den enkelte kommune. Siden barnehage er et frivillig tilbud, og etterspørselen etter barnehageplass vil variere en del mellom kommunene, er det derfor utviklet en kostnadsnøkkel som skal sikre at kommunene får er likeverdig utgangspunkt. Kostnadsnøkkelen for barnehager er basert på følgende: - Antall barn i kommunen mellom 3 og 5 år Antall barn mellom 1 og 2 år uten kontantstøtte - Utdanningsnivået i befolkingen Midlene blir gjennom dette fordelt etter en mest mulig objektiv nøkkel. 2.8 Tilskudd til ressurskrevende tjenester Innslagspunktet er i forslag til statsbudsjett prisjustert (for lønnsvekst) fra kr 865' som gjaldt for regnskapsåret 2009, til kr 895' for 2010. Det er imidlertid rimelig å legge til grunn at kommunens utgiftsgrunnlag øker tilsvarende, slik at de budsjetterte refusjonsbeløp som ligger i basis for økonomiplan videreføres (kr 6,3 mill). I tillegg er det regnet inn økt refusjonsgrunnlag på enkelttiltak (jfr kap 7). For øvrig legges det opp til en teknisk endring i Balsfjord kommunes budsjettering og regnskapsføring av dette tilskuddet. Mens tilskuddet tom. 2010 har vært inntektsført på sentral inntektspost (sammen med rammetilskudd mv), foreslåes det at tilskuddet fom. 2011 budsjetteres og inntektsføres på den enkelte berørte enhet. Det vil i all hovedsak berøre Botilbud Storsteinnes, Psykiatri- og Rehabilitering, Balsfjord bo- og servisesenter, samt rammeområde 19 Fellesutgifter (relatert til utbetaling til andre kommuner). Det er vurdert som en fordel at inntekten henføres på samme budsjettområde som de tilknyttede utgifter, slik at eventuelle mer/ mindreforbruk på utgiftssiden lettere kan sees i sammenheng med endringer på inntektene. 15
2.9 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2010-2011 til 2,8 %. Denne satsen ligger til grunn for selve prisjusteringen av nivået for skatt/rammetilskudd til kommunesektoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Tabell 7: Prisvekst for kommunale varer og tjenester far 2010 til 2011. Rammeområdene er kompensert for lønnsoppgjøret 2010 inklusive overhenget til 2011. I sum er det lagt ut 8,3 mill av de frie midlene på rammene, i hovedsak relatert til lønnsoppgjøret, og en mindre del relatert til økt pensjonssats SPK. Det gjenstår utlegg på rammene relatert til lønnsvekst på variabel lønn (det er avsatt 660' som er hensiktsmessig å foreta administrativt på basis av nærmere gjennomgang), utlegg relatert til deler av lønnsoppgjør som ikke er endelig beregnet da det må foretaes manuelle beregninger. I tillegg gjenstår utlegg av lønnsoppgjør 2011, som vil bli budsjettregulert høsten 2011. I sum ligger det igjen (avsatt) kr 4,7 mill til disse formål på rammeområde 19. Det gis ikke generell økning på rammene hva gjelder generell prisstigning på varer/tjenester. Imidlertid er det på rammene lagt inn en del budsjettmidler i forhold til kostnadsøkninger på enkeltforhold som man etter vurdering ikke kommer utenom (jfr kap 7). Slike forhold må sees i sammenheng med at det ikke er lagt inn generell økning Arbeidsgiveravgift Det legges til grunn 5,1 % arbeidsgiveravgift (som i 2010). Pensjon Det budsjetteres med pensjonssats 14,07% for KLP og 12,08 for SPK. Prosentsatsene er "netto" satser etter hensyntaken av premieavvik, dvs i samsvar med det som til sist vil bli kostnadsført på rammeområdene. Det er lagt til grunn prognoser fra hhv. KLP og SPK. Satsene legges inn i økonomisystemet slik at regnskapet blir korrekt belastet ved lønnskjøringene. Dette gir samlet sett en økning (til kostnadsføring) på ca. kr 1,3 mill fra 2010 til 2011. Økningen i pensjonskostnaden og arbeidsgiveravgift relatert til lønnsoppgjøret 2011 avsettes for øvrig sammen med lønnspott 2011. 16
2.10 Startlån Tidligere har opptak av startlån vært håndtert som enkeltsak(er) til kommunestyret i løpet av året. Det normale er imidlertid at kommunene innfaser dette i budsjettbehandlinga, og dermed kommer med på Husbankens hovedtildeling av startlånsmidler som skjer i januar hvert år. Det er vurdert hensiktsmessig at dette også praktiseres av Balsfjord. I tidligere budsjett har både renter og avdrag relatert til kommunens innlån fra Husbanken vært budsjettert og regnskapsført over driftsregnskapet. Ut fra avklaringer omkring regnskapsreglene legges det fra 2011 opp til at rentene budsjetteres/ regnskapsføres over driftsregnskap, mens avdrag budsjetteres/ regnskapsføres over investeringsregnskap. Det foreslåes opptak av kr 9,0 mill i startlånsmidler for videre tildeling i 2011. Beløpet er basert på vurdering av den økte utlånsaktivitet i 2010. 2.11 Lånegjeld, renter og avdrag Ven inngangen til 2010 hadde kommunen en lånegjeld på 352,7 mill. Ved inngangen til 2011 vil lånegjeld være 369,4 mill. Dersom man holder utenom startlånsmidler og ubrukte lånemidler var status 1.1.2010 at vi lå i overkant av fylkessnitt i lånegjeld pr innbygger. Fylkessnittet var for øvrig da 51,3% over landsgjennomsnitt. Renteanslaget for lån på flytende betingelser er basert på forventet rentebane fra Norges bank, med en liten margin for 2011/2012, og settes slik: 2011 2012 2013 2014 Rentesats 3,5% 4,0% 4,5% 4,5% Tabell 8: Rentesats som legges til grunn i planperioden. På avdragssiden videreføres prinsippet fra forrige økonomiplan med at utgiftsførte avdrag settes til minimum ihht kommunelovens regler. Dette kan beregnes ut fra anleggsmassens verdi og levetid opp mot de budsjetterte avdrag. Beregningene i fjor viste at det var en "slakk" på ca 3,0 mill. Oppdaterte beregninger, basert på litt justerte beregningsforutsetninger (hvilke balanseverdier som skal legges til grunn) gir som resultat en slakk på ca 3,36 mill. Denne ytterligere slakk på kr 360' enn det som allerede ble innfaset i forrige økonomiplan er tatt inn som saldering i økonomiplanen. 17
Med renteforutsetningene ovenfor er utvikling i renter/avdrag på lån slik: a) For eksisterende lån: b) For oreslåtte investerin er ihht ka ittel 6.1 slik: c) For n e startlån* 1000 kr 2011 2012 2013 2014 Renter 263 360 360 360 Avdra 0 0 0 0 Sum 263 360 360 360 *relatert nytt lån 2011 kr 9,0 mill. Har tilsvarende motpost på "renteinntekter". d) Sum renter/avdra : tabell a)-c) 1000 kr 2011 2012 2013 2014 Renter 14 005 15 751 16 882 16 101 Avdra 16 444 17 322 17 730 17 864 Sum 30 449 33 073 34 612 33 965 e) Fratrekk minsteavdra 1000 kr 2011 2012 2013 2014 Avdra -3 360-3 360-3 360-3 360 f) til budsjettering: d) sum renter/avdrag fratrukket e) minsteavdrag 1000 kr 2011 2012 2013 2014 Renter 14 005 15 751 16 882 16 101 Avdra 13 084 13 962 14 370 14 504 Sum 27 089 29 713 31 252 30 605 18
2.12 Merforbruk VAR- forutsetninger i økonomiplan 2011-14 I forhold til merforbruk VAR-sektor er det to forhold som nedenfor omtales med siktemål å klargjøre hvilke forutsetninger som legges til grunn. Det ene forholdet er merforbruk 2009. Det andre forhold er merforbruk tom. 2008, jfr k-sak 10/44. Forutsetningene er de samme som legges til grunn i budsjettet til VAR. a) Vedrorende merforbruk 2009 Regnskapsreglene gir føringer på at merforbruk på et selykostregnskap som ikke er dekket inn av selskapet året etterpå, må inndekkes med bevilgning på kommunens ("morselskapets") driftsbudsjett året deretter. I tilfellet med merforbruket fra 2009 ville dette gjelde den delen av merforbruket som ikke dekkes i 2010. Rådmannen legger til grunn VAR sitt budsjettforslag, som innebærer at det resterende av merforbruket fra 2009 som ikke dekkes på VAR i 2010, dekkes av VAR i 2011. Det legges således til grunn at det ikke er nødvendig å budsjettere med kommunal inndekning i 2011 relatert til denne saken. Merforbruk 2009 og den planlagte inndekning på VAR kan for øvrig synliggjøres slik: b) Vedrørende tidli ere års merforbruk å VAR "fr k-sak 10/44 Rådmannen legges til grunn VAR sitt budsjettforslag, som innebærer at det resterende av merforbruket tom 2008 (jfr k-sak 10/44) som ikke dekkes på VAR i 2010, dekkes av VAR i 2011 og 2012 slik det fremgår av tabell nedenfor. Note 1) Inndekning 2011-2013 vil i praksis være tilbakebetaling til kommunen av de midler kommunen dekket inn gjennom k-sak 10/44, fratrukket det som forutsettes at VAR selv dekker inn i 2010 19
3. Vekst og utvikling Balsfjord kommune hadde i følge SSB pr. 1. januar 2010 et innbyggertall på 5 515. Etter en jevn nedgang i folketallet siden 1976, har befolkningsmengden etter 2005 stabilisert seg på i overkant av 5 500 innbyggere. Kommunen har i alle år siden 1975 hatt et negativt fødselsoverskudd, (flere døde enn fødte). Når det gjelder nettoinnflyttingen, har også denne i samme tidsrom stort sett vært negativ. Unntak er her for årene 2000, 2002-03, 2005-06 og 2009 hvor det har vært større tilflytting enn fraflytting. Totalt sett for perioden 1976 2009 er det bare årene 2005-06 og 2009 som har hatt positiv folketilvekst. Det som er et positivt trekk i tallmaterialet fra SSB er at antallet flyttinger til Balsfjord kommune i hele perioden fra 1976 til 2010 har holdt seg på et høyt, stabilt nivå med over 200 årlige tilflyttninger. På den annen side har mobiliteten ut av kommunen vært enda høyere, og har i perioden lagt oppunder 300 fraflyttinger. De siste 10 årene er det imidlertid en tendens til at antallet utflyttinger har avtatt, og nå ligger på nivå med volumet innflyttinger. I et mer langsiktig perspektiv er det kanskje mer alarmerende for Balsfjord kommune at fødselstallene har vist en sterkt synkende tendens de siste 20 årene, og hvor den negative utviklingen har akselerert siden 2000. Justert for et høyere innbyggertall i 2000, fødes det mellom 15 20 % færre innbyggere i 2010 enn ti år tidligere. Som hovedkonklusjon på analysen av befolkningsutviklingen kan det derfor utledes at mens den viktigste forklaringen på reduksjonen i antall innbyggere fram til år 2000 er relatert til en betydelig høyere fraflytting enn innflytting, framtrer det negative fødselsoverskuddet fram som en like viktig forklaringsfaktor for kommunens befolkningsutvikling de siste 10 årene. Dersom det framover inntreffer en årlig utvikling hvor antallet tilflyttinger holdes på samme nivå som tidligere, fraflyttingen reduseres med ytterligere 20 personer og fødselstallene øker med 20 fødte, vil dette skape grunnlag for en robust positiv befolkningsutvikling i Balsfjord kommune. Økt tilflytting til kommunen som følge etablering av ny omfattende næringsvirksomhet gir grunnlag for at dette kan være en realistisk utviklingsvei. Balsfjord kommune er arealforvaltningsmyndighet innenfor sitt territorielle område. Det viktigste styringsinstrumentet for arealforvaltningen er kommuneplanens arealdel. Ny arealplan vil være vedtatt og godkjent i løpet av 2011. I planforslaget som nå er under utarbeidelse legges det opp til at næringssatsingen i Balsfjord kommune konsentreres langs E 6-aksen Nordkjosbotn Bergneset Stormoen. Det foreslås her å legge ut nye betydelige store næringsområder i Nordkjosbotn, på Bergneset samt i området Tømmerelv-Stormoen. For jord- og skogbruket tas det en målsetting at den nye arealplanen skal sikre at næringenes ressursgrunnlag ivaretas og skjermes. Utvikling av boligområder sees i sammenheng med industriutviklingen i kommunen, og foreslås ivaretatt ved at nye arealer til dette formålet legges ut i alle delene av kommunen. Det er også en viktig fokusområde i arealplanen at kommunens bygder sikres gode fysiske levekår, oppvekst- og utviklingsmuligheter. Dette gjelder særlig i de større sentrene hvor det er viktig å ivareta og tilrettelegge for kultur, idrett- og aktivitetsanlegg samt sikre kommunikasjoner ved at det bygges ut sikre gang- og sykkelveiløsninger. Prosjekteringen og realiseringen av nytt idrettsanlegg på Moan 20