MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI



Like dokumenter
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag Torsdag Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag Mandag 5.

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Fladbyseter barnehage

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

FRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 TIL VÅR ROGNBUDALEN BARNEHAGER AVD: ROGNBUDALEN

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

Månedsbrev mai Valhaug.

Periodeplan for Maurtua

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

(Midt under rakettoppskytning)

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

Årsplan for Trollebo 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Barn i lavinntektsfamilier

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 4

PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Våre miljøregler

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅ NEDSPLÅN FOR SEPTEMBER

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Mal for vurderingsbidrag

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Fladbyseter barnehage 2015

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken.

Mål: Barna skal få kjennskap til påskens innhold og oppleve en god påskestemning med varierte aktiviteter.

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

Visjon: Et godt fellesskap der vi både setter anker og heiser seilet for fremtiden HALVÅRSPLAN HELGATUN BARNEHAGE HØSTEN 2014

HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016

Kvalitetsstigen 0-6 år

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Arbeidsplan for Rødhette april 2016

Februar på Tippetue. Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Refleksjonsbrev for Veslefrikk April 2016

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.

MÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER

Vetlandsveien barnehage

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.

Videre har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for Matematisk kompetanse og språk.

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

August. Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva!

Progresjonsplan for fagområdet: Natur, Miljø og teknikk

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Periodeplan for Mosatrolla

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul"

Transkript:

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016

BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning, og ro, til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Barna skal få mulighet til å utvikle sin fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. har også gitt oss muligheten til å lære av hverandre. Utfordringen har vært å få samme læring, og at begge gruppene får dekket de punktene som er skissert i årsplanen. Vi har klart å dekke innholdet i planen i begge gruppene med noen kommentarer til forbedring. Hva har vi gjort? Vi startet med å introdusere temaet mauren og fortelle hva som var planen for tiden framover. Dette gav oss mulighet til å ha et barnemøte som igjen la veien videre i prosjektet. Vi tok med alle forslag fra barna, og fokuserte på det som falt innenfor rammene som årsplanen hadde satt for oss. Rammer Base 3 Vi har vært 28 barn, og 4 voksne de fleste dager på base 3. Vi har delt oss i to hovedgrupper, og i disse gruppene har vi igjen delt oss avhengig av aktiviteter og innhold. Vi har hatt prosjekttid tre dager i uken, og har også mulighet å benytte andre deler av uken til prosjektet. Vi har hatt to turdager der den ene hovedgruppen er på tur og den andre er i barnehagen. Vi begynte med å samle kunnskap. Dette gjorde vi med å etablere en vegg der vi hang opp fakta og bilder som vi sammen hadde funnet. Bilder, bøker og film om temaet gav oss mer kunnskap og retning for samtaleemner og kunstuttrykk. Organisering Vi har delt gruppen hver dag, så vi har i praksis hatt to grupper som har arbeidet parallelt med dette prosjektet. Vi har startet hver prosjektdag med en felles samling med innhold fra prosjektet, og opptelling. Etterpå har vi delt oss for å gjennomføre aktiviteter eller gå på turer. Dette har gitt oss mulighet til å arbeide med barnas interesser og ha ulike innfallsvinkler til det samme stoffet. Det Barna har få ta del i å utforme egne historier og sette sammen en utstilling med det vi har gjort. Vi har også

utforsket en rekke med ulike kunstmateriell og teknikker. Å mestre i utrykk og teknikk har vi merket har gitt mange av barna skaperglede. blitt kjent med ulike typer lim og forskjellige måter å bruke dette på. Gjennom prosjektet har barna vært aktiv i planlegging og gjennomføring. Vi har brukt en del tid på bøker og samtale, samt gått mye i naturen på jakt etter insekter og andre ting som virker spennende. Begreper som samarbeid, medvirkning og kreativitet har vært nøkkelord og har vært gjennomgående i hele prosjektet. Kunst, kultur og kreativitet Vi har laget en kunstutstilling på fellesrommet som består av hva barna har laget, men også bilder fra opplevelser og prosesser. Gjennom perioden har vi arbeidet med kull og foto. Vi har arbeidet med tegning og collage i form av å skape en fortelling sammen og illustrere denne. Barna har selv tegnet, klippet og limt denne fortellingen på bilder vi har funnet på Internett. Vi har også drevet med trykk. Vi har arbeidet med 3 dimensjonale utrykk gjennom modellkitt, isopor og naturmateriell gjennom å skape ulike insekter og edderkopper av kongler og andre ting vi har funnet i naturen. Vi har også arbeidet med Landart og laget insekter ute av det vi har funnet. Vi har arbeidet med «verdiløst» materiale og naturmateriell sammen når vi har bygget maurtuen. Her har vi også Vi har funnet bilder av maur i bøker og på Internett. Vi har tatt bilder av maurene vi selv har funnet og hentet bildemateriell fra filmer som grunnlag for å se detaljer, ulikheter og likheter i maur. Vi har sett på hva som er likt og ulikt med maur, andre insekter og edderkopper. Dette har gjort oss oppmerksom på hva vi skal se etter og hvordan vi bruker blikket. Dette igjen virker å ha påvirket hvordan barna uttrykker seg kunstnerisk. Religion, filosofi og etikk Gjennom den informasjonen vi har samlet, har vi fått et utgangspunkt for å forstå hvordan en maur fungerer i forhold til maurtuen. At de har ulike roller og at de samarbeider. Vi har også sett på livssyklusen til mauren og sett at ulike typer maur har ulike typer tuer. Det finnes forskjeller i hvor og hvordan de bor. Noen lager tuene store og bygger dem som store hauger, mens andre gjemmer seg under jorden og kommer sjelden fram. Et fellestrekk er dronningen og at det finner ulike roller i maurtuen. Et annet fellestrekk er at de hjelper dronningen med eggene og flytter dem rundt i tuen etter temperatur for at de skal ha det helt riktige forhold.

Vi har snakket om mauren og de andre insektenes viktige rolle i forhold til at de lager mat for oss i form av frukt og grønt. Det har også kommet opp at de som spiser maurene ville sulte om maurene var borte. På denne måten har vi også vært inne på det å være en del av et økosystemet. Vi valgte på barnas initiativ å lage en maurtue på dramarommet. Dette er en maurtue som inneholder de rommene en maurtue skal ha. Rom til dronning, egg, larver og pupper er kommet på plass og det er også plass å spise og å sove. Gjennom å arbeide som maur har en av gruppene samarbeidet for å utføre handlinger som er for store for den enkelte, og vi har snakket en del om dette. Hele gruppen har også fått samarbeide med å bære og arbeide sammen med maurtuen. Her har vi laget en maursti som forsynte oss med materiell som vi kunne bygge med. I hverdagen ser vi at deler av barnegruppen er blitt bedre på samarbeid og å inkludere andre i lek og aktiviteter. Kommunikasjon, språk og tekst Vi har i dette prosjektet valgt å lage en oppslags-vegg, der informasjonen hele tiden henger oppe. Her har barna kunnet gjenkalle og finne informasjon alene eller sammen med andre. Den er blitt brukt av barna til samtale og utspring i lek. Vi har utvidet til også å henge opp bilder av de ulike tingene vi finner av småkryp og edderkopper. Barna på base 3 har sammen laget en fortelling som de etterpå har illustrert og satt sammen til boksider. Dette er gjort med hele barnegruppen i fortellerfasen. Historien er blitt skrevet ned og renskrevet av en voksen, før den har blitt lest for barna og gjenfortalt med barnas tegninger etterpå. Vi har funnet ut at maurene snakker sammen med hjelp av lyd, lukt og berøring. Vi har også funnet ut at maurene fra ulike tuer vet hvem som tilhører samme gruppe og at det kan bryte ut slagsmål om maur fra ulike tuer møtes. Samarbeidsbegrepet har fulgt oss gjennom prosjektet fra bygging av maurtue og en kjempemaur til historien vår og utstillingen vi laget.

Erfaringer og forslag til endring I dette prosjektet har vi arbeidet godt og fokusert. Barna har hatt et godt driv og vært veldig aktive. Vi har også hatt engasjerte voksne som deler av seg selv og byr på kunnskap og gode samtaler. På denne måten har vi fått et godt samspill som innbyr til at barna kommer til de voksne for å vise noe, spørre om ting de lurer på eller bare for å prate. Vi har hatt innspill fra foreldregruppen. Noen av dem kommer med tilbakemeldinger om at prosjektet har spredt seg til hjemmet. Andre foreldre har deltatt aktivt med informasjon, hjelpemidler og kunnskap. Vi ser at en del av barna tar det som en selvfølge å delta, men også å støtte hverandre og samarbeide. Et av forbedringsområdene som kom fram under evalueringen er at gruppene har arbeidet ulikt og at den ene gruppen godt kunne lest mer og brukt litteratur mer aktivt i prosjektet. Det andre forbedringspunktet går på at vi i større grad kunne ha relatert de positive verdiene fra mauren til vår egen verden og fokusert mer på fellesskap og gruppetankegang. Øyvind Tumyr