REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011



Like dokumenter
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR. Tunveien barnehage BARNEHAGE

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag Torsdag Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag Mandag 5.

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010

Periodeplan for Maurtua

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev mai Valhaug.

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

årsplan Maribakkane barnehage

MÅNEDSPLAN FOR STJERNESKUDDET APRIL 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Februar på Tippetue. Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk

Tema: Musikk og lyd Spurvene MARS 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA

MÅ NEDSPLÅN FOR SEPTEMBER

Brumlemann høsten 2015

Barnehagegården HALVÅRSPLAN VINTER/VÅR Barnehagegården Øvre Killingmo Gård 1930 Aurskog Tlf.:

(Midt under rakettoppskytning)

Tema: Musikk og lyd Spurvene FEBRUAR 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

Vår pedagogiske plattform inneholder det som ligger til grunn for vårt arbeid i Steinrøysa barnehage.

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Periodeplan for Barnestuen april /mai

Vi skal konsentrere oss om bondegårdsdyr. Grisen, hesten og musa spesielt)

ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Tilstandsrapport for Frydenhaug barnehage 2015

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

LEIRELVAPOSTEN. Januar 2015

Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken.

MÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER

Mal for vurderingsbidrag

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Må nedsbrev september Solbuen

TILSTANDSRAPPORT for. Sagaskogen barnehage

Hvordan møte kritikk?

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013

VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSPLAN 2014/15

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Mal for vurderingsbidrag

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

BERGSLIA-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager avd. Bergslia Mars 2015

ÅRSPLAN FOR SAGASKOGEN BARNEHAGE

3.oktober. Turdag. Turdag. Turdag. Høsttakkefest. Turdag

PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016

«MIN BARNEHAGE» August, september, oktober, november og desember LEK OG LÆRING

Mål: Barna skal få kjennskap til påskens innhold og oppleve en god påskestemning med varierte aktiviteter.

Studiedag om mobbing

Innholdsfortegnelse side 1. Innledning - praktiske opplysninger side 2. Barnehagens personale - Barnegruppa side 3

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

GLADE BARN I SENTRUM!

MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus

ÅRSPLAN FOR ORMÅSEN SKOLEFRITIDSORDNING 2015/2016

Refleksjonsbrev for Veslefrikk April 2016

VIRKSOMHETSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE

Månedsbrev Solbuen. Mars 2016

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

Mal for vurderingsbidrag

TILSTANDSRAPPORT 2013 FOR. Vinterbro barnehage BARNEHAGE

HULDRENE FEBRUAR 2016

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

FRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 TIL VÅR ROGNBUDALEN BARNEHAGER AVD: ROGNBUDALEN

Frydenlund barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender. Oslo kommune Bydel Alna Frydenlund barnehage

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Veiledende årsplan. for. Sagplasstoppen familiebarnehage

Pedagogisk plan for. Ekornene

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE i forkant Del 1

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

HANDLINGSPLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE OG SKOLE VEGÅRSHEI KOMMUNE

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

ÅRSPLAN FOR GRESSHOPPA HUMLA BARNEHAGEÅRET 2012/2013

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

ÅRVOLLSKOGEN BARNEHAGE

Foreldrenettverk i Orkdal

PERIODEPLAN FOR HAREBARNA

ÅRSPLAN FOR BARNEHAGENE I NESSET

PERIODEPLAN. Vår-2015 FUGLEREDET

SØKNAD OM KOMPETANSEMIDLER TIL BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEHEVING

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Transkript:

ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein

Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått i fokus på Tusenbein og i mars måned jobbet vi mye for å svare på de viktigste spørsmålene: Hva signaliserer rommene våre? Hva slags aktiviteter inspirerer disse rommene til? Hvilken rolle får den voksne i slike rom? Hvor ser vi rammeplanen der? Hvordan bruker barna de rommene som er tilgjengelig på avdelingen, osv. Mens vi jobbet mye med prosjekt for å støtte barnas læringsprosess, har vi fått besøk av konferansedeltakerne. Dette ga oss mulighet til å stille oss spørsmål rundt måten vi jobber med prosjekt, pedagogisk dokumentasjon, fysisk miljø og hvor vi står i forhold til målene våre. Dette var midt i blinken! Prosjektarbeid i mars Skogen som læringsarena er prosjektet vårt, og det er delt i forskjellige temaer: - Snøfjellet : Gruppa har hatt 2 besøk på det stedet, hvor barna brukte området effektivt. Barna fant ut at marsmåned ble litt varmere. Snø begynte å smelte på fjellet og snøfjellhytta ble ødelagt. Da bestemte de å lage en ny hytte, med pinner, moser, greiner, gress Vi, voksne, observerte samarbeidsprosessen og resultatet. Barna koste seg på fjellet. Lek og fantasi stod mye i fokus og vi støttet barnas lek. Slik bekreftet vi tankene om at leken er en grunnleggende menneskelig aktivitet, som stimulerer og interesserer alle. I lek gjør barn erfaringer, utforsker, prøver ut, får kunnskaper og utvikler selvtillit. Barn sosialiseres gjennom leken, og utvikler en beredskap for læring og utvikling (Lillemyr, 2007). I refleksjonstiden så voksen på sin rolle når barna holder på med å bygge hytta i skogen. Det å sette ord på alt de gjorde, å hjelpe dem å løse små uenighet om hvordan skal hytta se ut, eller å gi dem oppgaver knyttet til aktiviteten de selv hadde valgt, var veldig viktig.

- Skog som byggeplass : Å bygge i skogen er en spennende aktivitet. Når snø smelter, er det mange som rydder skogen og finner ekstra byggematerialer. De minste bygde også deres hytte i mars. Matematikk var et aktuelt område for den gruppa. Antall pinner, størrelse, høyde som passer akkurat, osv. ble prøvd ut. - Samspill og vennskap : Gruppa til Line har også jobbet grundig for å snevre inn prosjektet. Barna fant ut hvordan de ville komme opp på en trehytte i skogen. Å lage en stige har vært en læringsprosess for barna og voksne. Turer til Maxbo, innkjøping, innhenting, innsamling av materiale var spennende for barna. Snekkearbeid på avdelinga og i skogen skapte en god følelse hos barna. De var så interesserte at de ikke ville forlate skogen, før oppgaven var fullført: Vi gir oss aldri, sa et barn. Å lage sammen, å være med i hele prosessen var like lærerikt for dem som er med i gruppa, og for andre barn som var interessert i stigeprosjektet. I refleksjonsmøtene har vi kommet med ideer og kommentarer om hvordan den gruppa kan utvikle tankene sine i forhold til stige. Stigen i seg selv er et stort prosjekt som gir barna mulighet til å gå gjennom flere barnehagens fagområder: matematikk (høyden, plassering, tall, bygging ), fysisk aktivitet (klatring), tekst og språk, formingsaktiviteter og kunst (tegning, bygging, estetikk ) og ikke minst det sosiale samspillet barna imellom, og mellom voksne og barn. Vi har foreslått nye materialer på forskjellige størrelser og bestemte veien videre.

- Samarbeid gjennom lek i skogen : Barna som er med i gruppa, gikk på fire turer i løpet av mars. Unni bekreftet at turer har bidratt til utviklinga av det sosiale samspillet mellom barna. De inkluderer hverandre, kommer med nye ideer til lek og aktiviteter i skogen. Å skli og å huske har vært de to aktivitetene barna har holdt på med. Men det å løse oppgavene knyttet til husken, har åpnet veien for videre arbeid med dette prosjektet, med tanke på forskjellige fagområder. Barn har behov for utfordringer og spennende opplevelser. Aktiviteter som gir sterke sansestimuli i skogen er viktige for å dekke dette behovet. Derfor velger også barn aktiviteter hvor de kan mestre nye utfordringer. Barnehagekonferanse i Ås og besøk i Sagalund Hillevi og Ellen Benestad Ås kommune arrangerte barnehagekonferanse 17. og 18. mars under temaet: ET INSPIRERENDE OG UTFORDRENDE LÆRINGSMILJØ I barnehagehverdagen skal barn, i fellesskap med andre, ha rike muligheter til å utvikle ønsker, tanker, mot og kunnskaper. Vi deltok på den lærerike konferansen og fikk ytterligere kunnskaper om hvordan vi kan jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen. En ryddig avdeling tok imot noen av deltakerne. Noen var imponerte over det fysiske miljøet vårt, mens andre stilte gode spørsmål som bidro til nye tanker. På refleksjonsmøte, i etterkant av konferansen, bestemte vi å jobbe videre med miljøet vårt: Vi skal synliggjøre det fysiske miljøet slik at det svarer på barnas behov, interesse og lekeferdigheter. Barna skal møte et inspirerende miljø som gir dem nye utfordringer og nye tanker for utforskning og læring. Mål for april At barna får mulighet til å utvikle tankene sine rundt stigen og det som skjer i trehytta. Alle barn som er interesserte i stigen, blir med på prosjektet. At husken og aktivitetene rundt den blir et prosjekt som kan utfordre barna. At snøfjellgruppa finner ut hva skjer på fjellet når snøen smelter, og snøfjellet blir til gullfjellet. Er det noe gull der? Kan det finnes flere mineraler på dette fjellet?