Hvordan tilrettelegge for å trygge flyktninger og forebygge psykososiale problemer Ved Anne Cecilie Johnsen Psykologspesialist
Bakgrunn Psykologspesialist Jobber til daglig i Oslo som individualterapeut i privatpraksis, bl.a. med flyktninger Erfaring fra flyktning-og traumefeltet: -Senter for krisepsykologi, Oslo, -Prosjektstilling i vestfoldpsykiatrien: Øke fokus på innvandrerhelse Migrasjonshelsesenteret i Tønsberg -SOHEMI Helsedirektoratet
Temaer Om flyktningers psykiske helse Om trygghetskapende tiltak i terapirommet og ytre strukturer Om sekundærtraumatisering; ivaretakelse av ansatte Samarbeid mellom institusjoner
Når situasjoner kommer ut av kontroll Trandum: sivilombudsmannens rapport. Busstragedien PSYKIATRISK UNDERSØKELSE
Hvordan er det på innsiden? Psykiatrisk/psykologisk kartlegging Bevissthetsinnhold Hva har du opplevd? Hva har skjedd med deg? Hvordan har du det? - Viktig for at personen skal føle seg ivaretatt, noen bryr seg - Nødvendig for å kunne få kunnskap om hvem som er her. Vi trenge å vite hvem som er alvorlig syk - De som har vært offer for fengsling og tortur, og alvorlig brudd på menneskerettighetene skal ha behandling i flg FN.
Skille mellom lettere psykisk stress og alvorlig psykisk lidelse Migrasjonstress: savn, tap, mangel på kontroll. Har de fleste i større eller mindre grad. -Søvnforstyrrelse, mareritt -konsentrasjonsforstyrrelse -lettere depresjon og angst Alvorlig psykisk lidelse. Som følge av traumatisering og/eller andre forhold. -Psykoser -alvorlig dissosiasjonsforstyrrelser -personlighetsforstyrrelser
Overveldende og skremmende opplevelser Kommer fra krigsherja land Opplevd i hjemlandet: krigssituasjoner, ødelagte hjem, tap av nære, voldtekt, fengsling, tortur, tvangsgifte Opplevelser under flukt Eksilsituasjon: midlertidig bosted, venting, arbeidsløshet, tap av hjemland, familie, kultur
TRAUME Oppleve hendelse som de fleste ville reagere på. En situasjon hvor eget liv står i fare og/eller livet til noen som står personen nær For mange er det møte med død, trussel om død PTSD : Kriterier for diagnosen: -Katastrofal hendelse -Gjenopplevelse (flashback) -Forhøyet fysiologisk aktivering -nummenhet/unngåelse -søvnvansker/mareritt -depresjon/angst -dissosiasjon
Hva skjer i hjernen?
SYNLIG FORANDRING
stress frykt angst Stress: refererer til kroppen. Kroppen er overaktivert. Som er et av kjernekriteriene i diagnosen PTSD. Frykt: redd for noe du vet hva er: Folk i uniform, mørket, avslag, framtiden Angst: Kroppen er redd, men ikke klart hva redselen refererer til. Angsten er uttrykk for følelser som er for vanskelig til å kjenne på: skyldfølelse, skam, selvforakt, sorg, sinne
t
Ytre tegn på PTSD og dissosiasjon Uro/nervøsitet Følelsesmessig «flat», mimikkfattig, tilbaketrukken Irritabel, eksplsivt raseri, utagerende Glemsom/ukonsentrert Lærevansker Søvnforstyrrelse/mareritt Sover med lyset på Alkohol/medikament avhengighet Dissosiasjon: Vandring, hull i hukommelsen, glemmer, fjern
DISSOSIASJON
Dissosiasjon Spalting av deler av bevisstheten som naturlig hører sammen som følge av frykt og stress Skjer når vi blir overveldet av en potensielt traumatiserende hendelse Eks: Etter katastrofer sier den rammede ofte: Det var som en drøm, ikke virkelig. Hendelsen oppleves som en film, noe fjernt Mister kontakten seg selv.et stort tap
Skam og skyld Voldtekt Skyld i at slektninger blir drept pga egen politisk virksomhet Overlevelsesskyld Skammen over å være utenfor, være annerledes, være syk
Psykisk helse etter innvilget opphold og bosetting Situajonsbestemte plager:, isolasjon,savn og ensomhet kan gi dårlig søvn, smerter, uro, frykt og irritasjon, Krevende å lære koder i fremmed kultur, lære språk, når det ofte er omfattende psykiske plager. Dette gjelder særlig de som er 40-50+ Plager som skyldes forhold og opplevelser før og/eller under flukt Innvilget opphold og bosetting kan føre til bedring, men også forverring Sorg kan oppleves verre enn før etter bosetting
TRYGGHETSSKAPENDE TILTAK - Behovet for trygghet - terapirommet: stabilisering og bearbeiding i terapi - skolen, på mottaket, i søknadsprosessen, i returprosess - Ritualer - Aktivitet - Fare for sekundærtraumatisering og ivaretakelse av terapeuten - Samarbeid mellom instanser
Trygghet Hva skaper trygghet i våre liv? -helse, familie, venner, jobb, bosted -for flyktningen er det meste av dette rasert. Trygghet og vennlighet bør gå som en rød tråd i alt vi gjør i flyktningarbeid
I terapirommet Vennlighet - Fortelle historien - Få opplevelsen av å bli lyttet til Teraputen jobber med å kjenne sin egen vennlighet og ro Bevisstgjøre seg egne følelser som bli satt i gang
I terapirommet Stabilisering - Få kontroll på forstyrrende, ufrivillig gjenopplevelse - Pusteteknikker. Yoga og meditasjonsøvelser - Få hjelp til å få kontakt med kroppen, massere, kjenne etter - Vekke sansene: få hjelp til å bli oppmerksom på rommet, lukter, syn, hørsel - Ikke utsette seg for nye inntrykk på TV, film for å forebeygge mareritt - Bevisstgjøre seg triggere
Sekundær traumatisering: sjokkert, rørt og rammet Sekundærtraumatisert: Få noen av de samme symptomene som den traumatiserte. Aktivert, stresset, bilder setter seg fast Blir engasjert Overinvolvering: følelser og angst smitter Føler på utilstrekklighet, skyld hjelpesløshet: særlig i møte med de som ikke har opphold, får opphold, blir returnert
Faresignal Tar med jobben hjem Jobber mye overtid/i helger Får tegn på stress: hjertebank, vansker med søvn, muskel/skjellettplager, irritabel, gråter lettere Orker ikke flere historier Lei av jobben
Forebygge sekundærtraumtisering Ivareta de som jobber tett på flyktninger -ikke bare jobbe med alvorlig traumatiserte flyktninger. Gjøre andre ting Ikke jobbe alene, den eneste som jobber med flyktninger Må være anledning til å drøfte saker Møte regelmessig andre som jobber med dette Psykoedukasjon om tegn på sekundærtraumatisering I arbeid med pasienten: regulere avstand-nærhet selvomsorg
På mottaket Psykoedukasjon i forhold til symptomer som søvnløshet, uro, mangel på konsentrajon, irritabilitet Veiledning for de ansatte Undervisning til mottaksansatte Arenaer på mottaket for fellesskap, muligheter for å kunne åpne opp noe Aktivitet
Skole og barnehage, introduksjonsprogram Vær oppmerksom på symptomene: Uro, erunese, tilbaketrekning, lærevansker, oppfarenhet og utagering. Flyktninger viser samme symptomer som andre barn når de er stresset og i sorg, følelsesmessig forvirret Ta kontakt med andre instanser i hjelpeapparatet for å fange opp: Helsesøster, PPT, barnevern.
Ritualer Hvilke faste ritualer er det mulighet for å skape i lokalsamfunnet? Kirken Feiring av merkedager Deltakelse på norske markeringer Føle seg inkludert
Kultursensitivitet Det bør være et flyktningteam i alle kommuner tilknyttet dps og eller kommunepsykiatrien Vi har for lite spesialist kompetanse på denne gruppen
TOLK er nødvendig Bruke offentlig godkjent tolk Kvalitetsikre tolken Bruke tid på undervisning i tolkebruk
Samhandling Behandling i spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjenesten Veiledning/undervisning fra spesialisthelsetjeneste Rettigheter Flyktningteam
Arbeid med flyktninger vil forandre klinikeren Berikende å jobbe med flykninger verdigrunnlag Avgrunn mellom norsk velstand og flyktningenes situasjon Takknemlighet
SYRISKE FLYKTNINGBARN HILSER