DET GODE LIV. Action 2. Action 1. Action 3. Informasjon og produksjonssenter. Opplæring. Aktivitet 1-2. Website, evaluering.

Transkript

1 DET GODE LIV Forebyggende Proskjekt S 1: Info. og ressusrsmaterial S 2: Frivillig arbeid S 3: Seminar virksomhet Action 3 Action 2 Action 1 Informasjon og produksjonssenter Opplæring Aktivitet 1-2 Website, evaluering Markedsføring Aktivitet 3-4

2 Bakgrunn for prosjekt: Kunnskap om psykiatri er lite kjent for målgruppen. Målgruppen oppsøker ikke psykososial hjelp. Målgruppen har språk problemer. Hjelpeaparat mangler kunnskap om målgruppen. For å gi bedre tilbud vil innvandrere være en satsningsområde i psykiatri i fremtidens arbeid.

3 Prosjektets målsetninger: Bevisstgjøring av psykiske problemer som ensomhet, isolasjon, savn, tilhørighet, maktesløshet, forventningspress og tilpasningsvansker. Forebygging, synliggjøring og tilrettelegging av mulighetene for å få en dialog med målgruppen. Avmystifisering av fenomener og bistå med veiledning. Å være brobyggere mellom aktuelle instanser.

4 Prosjektets delmål Å gi informasjon og opplysninger på den respektive målgruppens språk. Å styrke samarbeid mellom IHSG og religiøse organisasjoner, andre innvandrerer organisasjoner samt offentlige helseinstitusjoner. Å tilrettelegge mulighetene for å få en dialog med målgruppen slik at informasjon som er tabu belagt får en annen funksjon. Å være med på å beskrive situasjoner og sette ord på følelser slik at målgruppen får en innsikt i hvordan psykiske problemer kan utarte seg. Å bistå med veiledning til målgruppen, samt synliggjøre det offentlige hjelpeapparatet slik at de våger å bruke offentlig tilbud. Å være et mellomledd for andre relevante instanser som brubyggere ( konsulentvirksomhet).

5 Samarbeidsinstanser og bruk av eksisterende møteplasser: Muslimske religiøse menigheter som er et sosialt samlingssted for mange eldre og foreldre. Rådet for psykisk helse Offentlige relevante instanser: BUP, psykiatriske poliklinikker, familiekontorer, helsestasjoner og Flerkulturell eldresenter.

6 Prosjektorganisering IHSG Helse og Rehab. Oslo kommune Proskjekt koordinatør Tayyab Ch. ICC,WIM, Jammat,DPS, LDS Proskjektmedarbeider Zia Uddin, Shazia Majothi Målgruppen: Pakistanske foreldre 40+ Innvandre i Norge

7 Fremdriftsplan: Prosjektet varer i tre år og delt i fem ulike faser. Fase 1: orientering og planleggings arbeid. Fase 2: kartlegging, og registrering av oppsøkende virksomhet. Fase 3: møte virksomhet med ledelsen av menighetene og aktuelle organisasjoner og offentlige institusjoner pluss markedsføring. Denne fasen innebærer også planlegging og koordinering av seminar virksomhet. Fase 4: består av gjennomføring av seminarer og konferanse. Fase 5: evaluering/ rapportering og viderearbeid.

8 Prosjekts betydning/problemstilling: Målgruppen lever et isolert liv som videre fører til kommunikasjonsvansker og psykiske skader. Språket i seg selv er også en stor hindring for å uttrykke sine følelser og tanker. Vi mener og tror at IHSG kan gjøre et godt arbeid og spre informasjon for å forebygge psykiske problemer blant målgruppen. IHSG kan være med på å sette ord på disse problemene. Bevisstgjøring av målgruppens familier vil bedre kommunikasjon med barn og etterkommere og øke forståelsen.

9 Anbefalinger få bedre informasjon om tema, styrke motivasjon, mestre, styrke hverandre bli forstått (kroppsspråk og verbalt språk) å bli tatt på alvor få oversikt over aktuell informasjon og formidlingskanaler bruk av tolker. Være klar over at språkproblemer og manglende kunnskap om fremmede kulturer kan resultere i feil diagnoser. (I flg. Overlege Heidi Tuv, Akutt psyke. Avd på Lovisneberg sykehus på seminaret på Hotell Opera på Verdensdagen 10. oktober 2003). ha en instans som kan være møteplass for innhenting av informasjon om psykiatri og veiledning i forhold til det å søke hjelp ( veiviser) Sist, men ikke minst: Har tjenesteapparatet gode hjelpere som har kunnskap om innvandrere?

10 Hvordan kan vi øke kompetansen i målgruppen Seminarvirksomhet i regi av fagfolk Diversitet Infotainment, rollespill Turmarsj, effekt bidrar til åpenhet Tema/møter/dager. Hvordan oppfattes informasjon? Bevisstgjøring av og omkring åndelige aspekter for å forstå psykisk lidelse. Se forskjellen på hverdagsproblemer hvor åndelige ledere kan være gode hjelpere. Ved å gi Amal som helbreder ved å gi amuletter, osv. Å skape felles arena mellom åndelige ledere/amal og helseapparatet hvor de kan si noe om sine behandlingsmetoder. Tilrettelegge for åpenhet og kunnskap Åpenhet for å bruke alternative og åndelige metoder som terapi.

11 Mangler ord på følelsene Vi mener psykisk sykdom ofte er enda mer tabubelagt blant mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn enn blant andre nordmenn. Mange mangler ord på følelsene de får fordi ingen har fortalt dem om slike følelser før. Og på grunn av språkproblemer kan noen ha vanskeligheter i møtet med Helsevesenet. Kommunikasjonsproblemer innad i familiene kan bli en ekstra belastning når mennesker med innvandrerbakgrunn blir rammet av psykisk sykdom. Andre generasjons innvandrere kan bli rammet. - Kulturkonflikter er noen ganger utløsende årsak til psykisk sykdom, og sosial diskriminering kan bli en enorm psykisk belastning.

12 Tilbakemeldinger fra brukerne etter seminarene En stor del av brukere med minoritetsbakgrunn kjenner ikke samfunnskodene og forandringene som har skjedd. De kjenner også lite til hjelpeapparatet. Dobbeltmoral, oppdragelsesvansker, forventingspress og det å takle samfunnets utfordringer og mangelfull forståelse fra storsamfunnet. Utryggheten ved å ha tolk til stede når man snakker om vonde tanker og opplevelser. Undrer seg alltid om taushetsplikten blir overholdt

13 Uroen rundt det alltid å være usikker på om man må vende tilbake til hjemlandet pga ytre press. Dette er faktorer som skaper utrygghet og problemer for ungdommen Hvordan gi barna god språkopplæring da morsmålsopplæringen forsvinner fra skolen? Hvem henviser til DPS eller annen spesialist innenfor feltet? Vet fastlegen om hvordan behandle eller møte mennesker som sliter med psykiske problemer? Hvordan vet man at man har en alvorlig psykisk lidelse? Hvordan kan minoriteter og spesielt muslimer møte hverdagen da disse er blitt en stigmatisert gruppe? Hvordan er rehabiliteringen dersom man får en psykisk lidelse?

14 Er det mulig å få åndelige /imamer som veiledere på norske sykehus? Tvangsinnleggelse: Hvordan skjer det? Hvorfor psykiske lidelser og problemer? Henvisning til spesialister, hvordan skjer det? Hvordan bruke tolk da det ofte er vanskelig å finne ord på morsmålet til å forklare symptomer? Innleggelser på psykiatrisk, når er dette nødvendig? Hvilke medisiner brukes når man har psykiske problemer? Hva er de mest vanlige bivirkninger?

15