Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga parres når hun er ett år gammel og hun går drektig i ni måneder. Hver nordmann drikker i snitt 100 liter melk hvert år. Melk til smør, yoghurt, ost, fløte og rømme kommer i tillegg. Av fettet i melka (fløten) kan man lage smør. Det trengs ca 20 liter melk for å produsere 1 kg smør. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Bonden får betalt 4,80 kr for hver melkeliter som leveres til meieriet. De fleste melkekyr i Norge er av en egen norsk kurase, Norsk Rødt Fe, som egner seg til både melkeog kjøttproduksjon. Foto: Visualdays
Her dyrkes bygg Det aller meste av bygget som dyrkes i Norge brukes til dyrefôr. Men du kan også bruke byggmel i grøt, supper og brød. Maltbygg som brukes til øl, dyrkes ikke i Norge. Bygg er det kornslaget som trenger kortest tid for å bli modent. Bygg har vært dyrka i over 10.000 år, og er trolig verdens eldste kulturplante. En god kornavling er avhengig av god jord, varme og passe mengde regn. På våren pløyes og harves jorda før kornet sås. I vekstsesongen gjødsles åkeren og sprøytes med plantevernmidler ved behov. Kornet høstes med en tresker som skiller kornet fra halmen. Pent vær under innhøstinga er viktig. De viktigste kornområdene i Norge er Østlandet og Trøndelag. Om lag halvparten av kornarealet i Norge er bygg. En gjennomsnittlig byggavling er ca 400 kg per dekar.
Her dyrkes eng til fôr Hest, storfe og sau spiser gras og andre engplanter. Eng som høstes og lagres kalles grovfôr og er basis i norsk produksjon av kjøtt og melk fra storfe, geit og sau samt i hestehold. God grovfôrkvalitet er viktig for at husdyra skal vokse og trives. Plantenes alder, gjødsling, ugraskontroll, høstetidspunkt og lagring av graset er viktige faktorer som påvirker kvaliteten i grovfôret. I tillegg spiller nedbør, lys og temperatur en viktig rolle. På Jæren høstes graset tre til fire ganger i året, mens det i Troms og Finmark og i fjellbygdene høstes en gang. Graset kan tørkes og brukes til høy eller lagres i tette siloer eller plastpakka rundballer. Grasarealet kan også brukes til beiting De viktigste engplantene er timotei, engsvingel og kløver Jordbruksarealet i Norge er i underkant av 10 millioner dekar. Eng og beite utgjør 2/3 av dette arealet og er en viktig ressurs i norsk landbruk. Kun halvparten av det vi spiser Bare 3 % av Norges areal er dyrka pr innbygger (1 dekar er 10 x 100 m = 1000 m2) Norsk klima gir god plantehelse og Matproduksjonen gir åpne kulturlandskap, Foto: Jørgen Skaug
Her dyrkes epler Epletrærne blomstrer vakkert om våren. Da bestøves de slik at det kan dannes frukt. Insektene flyr fra blomst til blomst etter nektar og da følger blomsterstøv (pollen) med. Epleblomsten er avhengig av pollen fra en annen eplesort for å danne frukter. Epleprodusenten jobber med beskjæring av trærne, gjødsling, plantevern og med å bekjempe ugras mellom trærne. Sollys er viktig for smaken på eplene. Jo mer sol, jo bedre smak. I Norge dyrkes mange eplesorter. Den vanligste eplesorten i Norge er Aroma. Den norske epleproduksjonen står for bare 10 % av forbruket av epler, resten importeres. De siste årene har en større andel av de norske eplene blitt brukt til juice. Norske epleprodusenter ønsker å øke produksjonen. Spør etter norske epler i din butikk! Foto: Visualdays
Her dyrkes havre Under 2 % av norsk havre går til havregryn, resten brukes i dyrefôr. Kjernen i havren inneholder mer fett enn andre kornsorter, noe som gjør den godt egnet til fôr. Havre inngår i kraftfôrblandinger, men brukes også som hel eller knust havre til hest. En god kornavling er avhengig av god jord, varme og passe mengde regn. På våren pløyes og harves jorda før kornet sås. I vekstsesongen gjødsles åkeren og sprøytes med plantevernmidler ved behov. Kornet høstes med en tresker som skiller kornet fra halmen. Pent vær under innhøstinga er viktig. En gjennomsnittlig havreavling er ca 350 kg per dekar. En aktiv hest spiser ca 3 kg havre hver dag, i tillegg til høy. I 2012 ble det arrangert NM i havredyrking for å få havregryn av best mulig kvalitet. Foto: Visualdays
Her dyrkes hvete Hvete er vårt viktigste matkorn. Fra et halvt kg hvete kan det produseres ett brød. Gluten i hveten gjør at deigen hever. Hvis kvaliteten er for dårlig brukes hveten til dyrefôr. Hvete trenger varmere vær for å bli modent enn de andre kornartene. Høsthvete blir sådd om høsten og vårhvete blir sådd om våren. Normalt gir høsthveten større avling enn vårhveten. En god kornavling er avhengig av god matjord, varme og passe mengde regn. Jorda pløyes og harves før kornet sås. I vekstsesongen gjødsles åkeren og sprøytes med plantevernmidler ved behov. Kornet høstes med en tresker som skiller kornet fra halmen. Deretter tørkes kornet og fraktes til mølla. Bonden får 1,36 kroner for korn til ett brød. Kornet males til mel og selges til bakerne. Dette øker prisen til ca 5 kroner. Så bakes brødet, det kjøres ut til butikkene og legges i hylla. Disse jobbene øker prisen til ca 20 kroner. Til slutt legger statens på moms, og prisen i butikken blir ca 25 kroner. Foto: Hanne Eriksen
Her dyrkes poteter Potet brukes til middagsmat, chips, pommes frites, potetmos, akevitt og vodka. Men visste du at stivelsen i en del gelégodter også kommer fra potet? Potetens kvalitet kan styres ved å velge riktig sort, jordart, dyrkingsmetoder, høsteteknikk og lagringsmetoder. Poteter med høyt tørrstoffinnhold, som mandelpotet, er gjerne smakfulle, men koker lettere i stykker enn poteter med lavere tørrstoffinnhold. Fra øynene på poteten vokser det ut røtter og blader til en ny potetplante. Den første tida får de små potetplantene vann og næringsstoffer fra settepoteten (morpoteten). I gjennomsnitt høster man ca 2,5 kg poteter per kvadratmeter på en potetåker i Norge. En stor utfordring i potetproduksjonen er plantesjukdommen tørråte som kan ødelegge avlinga. Tørråte var en av årsakene til hungersnød i Irland midt på 1800-tallet.
Utmarksbeite Her beiter dyr i sommerhalvåret. I alt blir 2 millioner sau, 230.000 storfe og 60.000 geiter sluppet på beite i utmarka hver sommer. Til sammen spiser disse dyra fôr til en verdi av 1 milliard kroner på beite. Arealer som er rike på gras og urter er de beste utmarksbeitene. Beiting er viktig for naturmangfoldet, og bevarer grasarter, urter, sopp og insekter som ikke finnes i andre økosystemer. Beiting gir et fint turterreng fordi landskapet holdes åpent, uten busker og kratt. I enga vokser 600-700 ulike engplanter. Av de ca 7.000 kjente soppartene i Norge er 150 arter sterkt knytta til utmarksbeite. Flere utryddingstrua arter av villbier og graveveps lever utelukkende i kulturmarka. Foto: Visualdays