Et stykke på vei - om pedagogisk bruk av digitale verktøy i høyere utdanning



Like dokumenter
Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier. Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes

Digital tilstand i høyere utdanning

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

Digital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

Digital tilstand 2014

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Lærerutdanning og IKT

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Lærerutdanning og IKT

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet.

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Studieplan 2018/2019

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Spredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell

Studieplan 2018/2019

Hvorfor er standardisering så viktig for å lykkes med innovasjon?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

Utredning om digitale mapper i høyere utdanning

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

Ledelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Pedagogisk merittering og Scholarship

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller

Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Studieplan 2019/2020

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Digital tilstand i høyere utdanning

MI Pro QTS2 QTS3 QTS3 QTS3 WEBID. 1 Prosjekt. 2 Listegrunnlag. 3 Dato. TYPE1 Type institusjon 1. TYPE2 Type institusjon 2.

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

U-vett: Strategi Dokumentet omhandler U-vetts strategi for perioden

IKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?)

Studieplan 2018/2019

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør

Sosial kapital og sosiale nettverk

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Velkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Sesjon 4B-5B: Hvordan kan utdanningsfaglig kompetanseutvikling Tittel og nye meritteringssystemer bidra til studentaktive læringsformer?

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Erfaringer Utfordringer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Studieplan 2017/2018

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Kommunikasjonstenking

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Inkludering med vekt på faglige forventninger Kari Nes

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Ungdomstrinn- satsing

Transkript:

Et stykke på vei - om pedagogisk bruk av digitale verktøy i høyere utdanning Digital tilstand Oslo 18.okt 2011 Marit Aure, Dr. NORUT Tromsø Et prosjekt av Marit Aure og Birgit Abelsen for Norgesuniversitetet

Norut - et nasjonalt forskningskonsern i Nord-Norge samarbeidende institutt i Tromsø, Alta og Narvik basert på faggrupper for teknologi og samfunn innovasjonsselskap: Norinnova Ansatte: 120 Norut Tromsø konsernfunksjon og forskning : Informasjons og kommunikasjonsteknologi Jordobservasjon Bioteknologi Samfunn: skole/utdanning, lokal og regional utvikling, næringsliv, innovasjon, flytting, ikt i helsesektoren, internasjonal migrasjon, arbeidskraft, rekruttering, stedsattraktivitet, kjønn, hverdagsliv

Bruk av digitale verktøy - bilder, forventninger og ideer Samfunnsutvikling og styringsdokumenter Digitale verktøy skal brukes! pedagogisk bruk av IKT Henger U & H-sektoren etter? Offentlighet, ulike aktører Granberg 2011 Relativ stor ressursinnsats men relativ svak implementering og spredning Digital tilstand 2011 Varierende, noen/mange bruker lite

Fagansattes (pedagogiske) bruk av digitale verktøy relativt lite i undervisning, 42 % 3 timer eller mindre/uke Mer til undervisningsrelaterte oppgaver, veiledning og studentkontakt enn de gjør i undervisning. mer bruk til forskning og faglig oppdatering, 7 av 10 > 10 timer/uke alle bruker Google el. til å søke informasjon ukentlig eller oftere og alle kommuniserer vha e-post daglig 3 av 4 bruker presentasjonsverktøy ukentlig eller oftere typisk legges dette ut på en læringsplattform Men LMS brukes mest til å formidle beskjeder til studenter, 78 % ukentlig tradisjonell men økende bruk som forventet for hvem?

For vårt formål bruken kunne og burde(?) vært mer omfattende, variert, avansert, aktiv og pedagogisk! Hvordan kommer vi dit? Hvorfor er implementeringen kommet relativt kort? Konservative lærere og professorer? Konservative organisasjoner? Egenskapsforklaringer som ikke inviterer til handling eller begrunnet skepsis? Vår tilnærming: Vi trenger å forstå hvorfor noen/mange ikke eller i begrenset grad bruker digitale verktøy for læring

Vi spør: Hvorfor bruker ikke flere fagansatte flere digitale verktøy mer til læringsformål? I undersøkelsen har vi ikke spurt direkte men vi ønsker å forstå mekanismene som gjør at bruken er lavere, mindre variert, smalere enn den kunne vært Patterns for behaviour: Geertz teori og data Samtidig som: Vi er åpen for at det er viktige sider ved læring i høyere utdanning som ikke støttes godt eller blir bedre eller mer effektive av digitale teknologier vi ønsker å ta skepsisen på alvor

Noen ganger er dette gode læringsteknologier!

Technology Acceptance Models Forklare hvorfor folk tar /ikke tar i bruk ny teknologi (Davies 1989, Bagozzi 2007, Scherers 2005) Teknologibruk som resultat av rasjonelle valg (fasinasjon!) Hvilke faktorer inngår? utbytte, hvor lett å ta i bruk, opplevelse av terskler, identitet, symbolske betydninger

Kritisk faktor: an individuals belief and perseptions of IT Saadé og Bahli (2005) Altså: tro på at bruk av IKT bidrar til at du gjør jobben din bedre! Problemstilling: >>Er det slik at ulike vurderinger av teknologienes bidrag til kvalitative forbedringer i høyere utdanning kan være med å forklare hvorvidt fagansatte tar digitale verktøy i bruk?

Kvalitet, læring og digitale verktøy Kriterier Kvalitet: målbart og kontrollerbart klokskap, modenhet, innsikt, refleksjon effektivisering, gjennomstrømming- og produksjon av studiepoeng, karakternivå, employability, tilpassing til arbeidslivet, endringskompetanse verktøybruk eller resutat og verktøy for en nyliberal ideologi new public management? mer, bedre, for flere, for nye grupper, fortere

Pedagogisk bruk av digitale verktøy Fokus på det læringnære dvs ikke informasjon- og kommunikasjon i seg selv, eller organisasjon og administrasjon En praksis - noe vi gjør i samhandling som angår når hvor hvem hvordan og dermed også hva. som læres!

Kunnskap om læringserfaringer og kvalitet ved bruk av IKT finner lite dokumentasjon og få gode studier som viser hvordan kvaliteten i læringen øker ved bruk av digitale teknologier men det finnse studier som viser bedre karakterer (Stricker et al 2011), økt gjennomstrømming, færre dropouts og bedre karakterer (López-pères et al 2011) Mangler posisjonering i feltet, empirisk og teoretisk Presenterer ikke sammenlikningsgrunnlag Tar ikke høyde for ekstra ressursbruk Evalueringenes forbannelser.

Adopsjons og diffusjonsprosesser Adopsjon: Hvordan nye verktøy mottas og tas i bruk - hvorav TAM sier noe mer spesifikt om hvordan dette foregår Diffusjon: hvordan teknologibruk sprer seg i en organisasjon (Rogers 1995) Innovatører ca 2-3 % tidlige brukere ca 14% tidlig majoritet ca 34% sein majoritet ca 34% og etternølere ca 16% Poeng her: disse tenker kanskje ulikt om forholdet mellom digitale verktøy i undervisning og kvalitet?

Hvilke muligheter ser du for å bruke digitale verktøy/medier i utdanningstilbud? Prosent.

Prosentandel blant fagansatte som mener følgende utsagn om bruk av digitale verktøy/medier i forbindelse med undervisning passer meget eller ganske godt. Gjør det enklere å veilede studentene 57 Gjør undervisningen bedre Er tidkrevende Gjør det lettere å aktivisere studentene 46 48 50 Gjør det lettere å avdekke juks og plagiering Skaper tettere kontakt mellom fagansatte og studenter 38 37 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Hva er de viktigste grunnene til at du bruker digitale verktøy/medier i din undervisning? Flere kryss er mulig. Prosent. Tilby studentene ekstra faglige ressurser 56 Mer variert undervisning 55 Oppfølging av studentene 47 Bruken er en del av studiets faglige innhold Øke studentenes egenaktivitet At det bidrar til økt læring for studentene 43 42 42 Det er tids /kostnadseffektivt 38 At det motiverer studentene Krav fra institusjonen Eksperimentere med nye undervisningsformer Forventninger til studentene 33 30 29 26 Tilby studentene samarbeidsverktøy La studentene gi respons på undervisningen 22 21 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Data viser Flest ser muligheter og begrunner mht informasjon og kommunikasjon En todeling - digitale verktøy kan bidra til bedre veiledning, flere ressurser for studentene, mer studentaktivitet - som angår bedre kvalitet i læring - ca halvparten Kommet til den sene majoritet hva slags gruppe er de? Hvordan når en dem?

TAM: du må tro for å bruke Saadé og Bahli (2005:317) sier the value of online learning has become widely recognized and accepted Dette har ikke ubetinget støtte i dette materialet Ikke generelt akseptert og ikke dokumentert

Våre funn Kan vi si at vi grovt sett har to grupper? Innovatører, overbevist uten dokumentasjon? true belivers! De vantro kanskje opp mot halvparten er ikke overbevist 6 timer tilforberedelse til forskningsbasert undervisning hva gir best læring?

Implikasjoner - hva kan en gjøre? 1. Kanskje de troende ikke er egnet til å overbevise kolleger? 2. Å trekke kolleger med i utviklingsprosjekter kan være kontraproduktivt ressurs - og energikrevende å bryte ny mark! 3. Utvikle mer (kritisk) dokumentasjon også studier som avdekker når andre teknologier er bedre 4. Økt kjennskap til dokumentasjon 5. Økt kunnskap, kompetanseheving ut fra behov!