Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox
Situasjonen i Norge 94-99 Reform -94; veiskille også for voksne Ungdomsretten ble veldig sterk Nye fagutdanninger - særlig innen kvinnedominerte yrker Resultat færre voksne i opplæringsløp flere privatister/praksiskandidater Utfordringer øke kompetansen hos befolkningen bedre voksnes rettigheter og muligheter for videregående opplæring
Bakgrunn og formål Sentrale grunnlagsdokumenter NOU 1997:25 Ny kompetanse St.meld. 42 (1997-98) Kompetansereformen Inst.S.nr. 78 (1998-99)
Kompetansereformen 1999-2003 Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) 2000-2003 400 mill kr, 453 prosjekter, ca 40 000 personer Realkompetanseprosjektet (RKP) 1999-2002 30 mill kr, 50 prosjekter Grunnskoleprosjektet Motivasjon, veiledning og informasjon (MOVI) Modellprosjektet (2001-2002) Utdanningspermisjon Utredning av finansieringsordninger
Realkompetanseprosjektet Stortingets oppdrag: Å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon av voksnes realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet.
Realkompetanseprosjektet i tall Fylkeskommunene Alle (19) fylkene deltok med å etablere en fylkeskommunal organisering 14 prosjekter på utvikling av metoder og verktøy Arbeidslivet 10 prosjekter på utvikling av dokumentasjonsordninger og verktøy 3 sektor 7 prosjekter på utvikling av dokumentasjonsordninger og verktøy
Resultater Lovfestet rett for voksne til gratis videregående opplæring Etablert et system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Alle fylkeskommunene har en organisering for vurdering av realkompetanse og et tilbud om opplæring Tendensen til færre voksne i opplæring er snudd Anerkjennelse av realkompetanse
Innholdet i voksnes rettigheter Voksne over 25 år som tidligere ikke har fullført videregående opplæring, har rett til dette Voksne skal til vanlig få tilbud om den opplæringen de selv ønsker Opplæringen skal bygge på den enkeltes realkompetanse og være individuelt tilpasset Rett til å fullføre Gratis opplæring Rett til kompetansebevis også hvis hensikten med realkompetansevurdering ikke er videre opplæring Personer uten rett kan få realkompetansevurdering hvis de er henvist fra kommune, trygdeetat, aetat
Suksesskriterier Trepartsamarbeid Offentlige myndigheter Arbeidsgiverorganisasjoner Arbeidstakerorganisasjoner Lovforankring Nasjonale økonomiske midler Felles nasjonal koordinering Kunnskap og informasjon
Situasjonen i Norge i dag Fremskriving av etterspørsel etter arbeidskraft
Situasjonen i Norge i dag Grunnleggende ferdigheter Ca 25 % av innbyggerne i Norge har for svake grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne, ikt) Mismatch mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse innen flere fagfelt Mangler 15-20 000 personer innen helse- og omsorg Mangler ingeniører og realister Svak gjennomføring i videregående opplæring Ca 40 % av ungdommene fullfører ikke videregående opplæring på normert tid
Situasjonen i Norge i dag Deltakelse i formell opplæring 2007 Grunnskoleopplæring Ca 4 200 deltakere, ca 60 % kvinner, 70 % minoritetsspråklige Videregående opplæring Ca 39 000 deltakere (10 000 nye hvert år) 30 % generell studiekompetanse 70 % yrkesfag, hvorav 42 % helse- og sosialfag 70 % kvinner 38 % 30-39 år. 25 % 40-49 år
Situasjonen i Norge i dag Kompetansekrav i arbeidslivet Vox-barometeret 2008 (Undersøkelse hos 981 bedriftsledere) 92 % opplever økte kompetansekrav til de ansatte 70 % ser behov for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning 25 % greier å gjennomføre den opplæringen det er behov for
Utfordringer Økt kjennskap til rettigheter og muligheter Få flere voksne til å benytte seg opplæringstilbud Økt motivasjon for kompetanseheving Nå fram til de som har størst behov for økt kompetanse Bedre samspill mellom utdanningssektoren og arbeidslivet Bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse Bedre finansieringsmuligheter
Hovedutfordring Hvordan heve kompetansenivået i den norske befolkningen på en slik måte at vi kan møte framtidas kompetansebehov?
Ny stortingsmelding 2009 Forberedt på framtida samle det vi vet om framtidas behov for kompetanse både for arbeidslivet og for den enkelte. vurdere hvordan Norge kan få et tilpassingsdyktig utdanningssystem som fra grunnopplæring til doktorgrad utdanner til morgendagens arbeidsliv. vurdere hvordan etter- og videreutdanningssystemet i større grad kan bidra til å møte framtidas kompetansebehov. se nærmere på verdsetting av kompetanse opparbeidet utenfor det formelle utdanningssystemet. vurdere tiltak for å styrke samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.
Målet med stortingsmeldinga Se på samspillet mellom utdanningssystemet og arbeidslivet Øke relevansen og kvaliteten i opplæringen og redusere frafallet Møte skiftende og uforutsigbare behov i arbeidsmarkedet Legge grunnlag for å utvikle strategier som kan bidra til å øke tilførsel av kompetent arbeidskraft