Skoletilbud for asylsøkere - mulige konsekvenser av dagens flyktningsituasjon

Transkript

1 Saksnr.: 2015/18212 Løpenr.: /2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Torstein Wroldsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen Fylkestinget Skoletilbud for asylsøkere - mulige konsekvenser av dagens flyktningsituasjon Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) initierte i 2014 et toårig prosjekt hos fylkesmannsembetene i Østfold og Hordaland. Målet med prosjektet er at kommunene bosetter det antallet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder dem om. Det nye i prosjektet er at Fylkesmannen, som har god oversikt over og kunnskap om kommunene, og som arbeider med en rekke relevante tiltak på ulike områder, blant annet opplæring, vil koordinere og samordne ulike tiltak og initiativ i prosjektet. Verden opplever nå en flyktningekatastrofe som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig. Nabolandene i Midtøsten har store problemer med den dramatiske befolkningsøkningen, og Norge bidrar med betydelige midler i nærområdene. Norge opplevde en dramatisk økning av antallet flyktninger i løpet av Inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) sendte i slutten av april 2015 et brev til alle kommuner der hun ber dem kartlegge hvor mange ekstra flyktninger de kan bosette i 2015 og Resultatet er at kommunene i Østfold i økende grad etterkommer Hornes anmodning både for 2015 og Begge hendelsene fører til en økning av antallet minoritetsspråklige barn og unge som vil ha rett til fylkeskommunale tjenester, blant annet språkopplæring og utdannelse. Fakta Fylkeskommunen skal oppfylle retten til offentlig videregående opplæring for asylsøkere som er år og som bor i asylmottak eller omsorgssentre i fylkeskommunen og som oppfyller vilkårene for inntak, jf. Opplæringsloven 13-3.

2 Utdanningsdirektoratet har i en tolkningsuttalelse datert angående opplæringslovens 13-1 og 13-2 klargjort følgende: «Minoritetsspråklige ungdom har den samme retten som alle andre som er tatt inn til videregående opplæring. Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen. Dette innebærer at det er fylkeskommunen som har ansvar for inntaket, realkompetansevurdering og for at elever får oppfylt sine rettigheter etter regelverket.» Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal i være i Norge i mer enn tre måneder. Hvis ungdommen fyller 18 år i løpet av skoleåret, har han eller hun rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dem som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring fram til dato for endelig vedtak. Fylkeskommunen kan også velge å ta inn asylsøkere over 18 år mens de venter på vedtak om oppholdstillatelse. Da er det en forutsetning at søkeren ikke får plassen på bekostning av en med rett til videregående opplæring. Det er to kategorier asylsøkere med rett til opplæring. Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) under 15 år som bor i Østfold i private omsorgssentre organisert og under ansvar av Bufetat region øst. Til sammen er 134 enslige mindreårige asylsøkere plassert i omsorgssentre i Østfold. Det er kommunene som har ansvar for å gi grunnskoletilbud til disse barna, men en betydelig andel er 15 år og dermed fylkeskommunalt ansvar dersom de tilfredsstiller kravene for å søke om videregående opplæring skoleåret Antall EMA pr år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år Ukjent Fig. 1 Oversikt over antall enslige mindreårige asylsøkere fordelt på alder pr Fylkeskommunen har oversikt over en del av barnas skolebakgrunn fra hjemlandet. 27 av de barna som er kartlagt har ikke skole fra hjemlandet. 15 barn har mellom 1 og 7 års skolegang, 2 har 8 år og ett barn har 9 års skolegang fra hjemlandet. I tillegg er det 88 barn hvor grunnskole fra hjemlandet ikke er kartlagt. Omsorgssentrene er lokalisert i 9 kommuner i Østfold. Vi ser at flere av de små kommunene har en betydelig andel av de enslige mindreårige asylsøkerne. 2

3 EMA under 15 år pr kommuner Fredrikstad Halden Hvaler Moss Rakkestad Sarpsborg Spydeberg Trøgstad Fig. 2 Lokalisering av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i Østfold pr Våler Den andre kategorien asylsøkere er beboere i «ordinære» asylmottak under ansvar av UDI. I aldersgruppen fra 15 til 24 år er det til sammen 561 asylsøkere pr Fylkeskommunen har bedt kommunene i brev datert om nødvendig informasjon for videre behandling i forbindelse med aktuelle søknader om videregående opplæring. For asylsøkere som tas inn til videregående opplæring søker fylkeskommunen Staten om tilskudd til opplæring til unge som søker opphold. Jf. Fullmaktsbrev Tillegg nr ; Kap 225 post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge. Tilskuddsordningen omfatter også barn og unge i akuttmottak. Virkningspunktet for dette er fra skoleåret Tilskuddssatsen ble oppdatert Dette innebærer at satsen endres fra kr pr. barn pr. år til kr pr. barn pr. år. Anmodninger fra IMDi om bosetting i 2016 og 2017: Kommune Vedtak 2015 Anmodning 2016 Anmodning 2017 EM Anmodning 2016 EM Anmodning Rømskog Våler Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Marker Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge

4 0138 Hobøl Hvaler Aremark Sum Østfold Fig. 3 Anmodning om bosetting av asylsøkere og enslige mindreårige asylsøkere Pr og er det henholdsvis 561 asylsøkere i ordinære mottak og 134 enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Anmodningene, hvis de følges av kommunene, viser en økning tilsvarende 48 prosent asylsøkere og 66 prosent enslige mindreårige asylsøkere i 2017 sammenlignet med dagens tall. Jfr. tabell over. Fylkesrådmannens vurdering Barn og unge på flukt er en sårbar gruppe som er underlagt fylkeskommunens ansvarsområde. Vi ser omfattende utfordringer med bakgrunn i våre kunnskaper om ungdommenes utdanningsbakgrunn, ulike forutsetninger og for mange traumatiske opplevelser som det kan være vanskelig for oss å sette seg inn i. Vår utfordring blir å håndtere ulike behov og ønsker som denne ungdomsgruppen har på en best mulig måte. Flere studier viser imidlertid at mange minoritetsspråklige elever likevel lykkes godt i det norske utdanningssystemet, og en av forklaringene er at mange har en sterk motivasjon for læring og høye ambisjoner for egen framtid. Dette er en faktor vi som skole og skoleeier må være oss bevisst, det er lett å rette oppmerksomheten kun mot det som er vanskelig og utfordrende. Det er foreløpig usikkert hvilke konsekvenser flyktningsituasjonen får for skoleåret Dersom disse ungdommene ikke har rett til videregående opplæring, vil de likevel ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 eventuelt også 4A-2 (Rett til spesialundervisning på grunnskolens område.) Denne retten omfatter alle unge og voksne fra 16 år som trenger grunnskoleopplæring uansett årsak. Opplæringen skal i hovedsak omfatte de fagene ungdommen trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole. For mange asylsøkerne som er registrert i Østfold vil det være aktuelt å gjennomføre norsk grunnskole før de tas inn til videregående opplæring. Det går fram av opplæringsloven 4A- 4 at det er kommunen som skal oppfylle rettighetene etter 4A-1 og 4A-2. Høsten 2013 ble det innledet et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune. Partene inngikk en avtale om at minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge og med rett til voksenopplæring på grunnskoles område, skulle få sin opplæring på Glemmen videregående skole i stedet for på Fredrikstad internasjonale skole (FRIS). Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) påtok seg å dokumentere samarbeidet. Deltakerne som ble dybdeintervjuet hadde svært ulik skolebakgrunn fra hjemlandet, og flere sa at de ikke hadde framtidsplaner før de begynte på Glemmen. De manglet kunnskaper om det norske utdanningssystemet og mulighetene det gir. Etter vel et halvt år hadde alle bestemt seg for hva de skulle velge av utdanningsvei. Denne bevisstheten hadde de fått gjennom kontakt med andre elever på skolen, hospitering på ulike utdanningsprogram og veiledning av Glemmens karriereveiledere og lærere. 4

5 Prosjektet i Fredrikstad, og lignende samarbeidsprosjekter i andre fylker, viser at dette er en god modell for at elevene skal tilegne seg norskkunnskaper, integreres bedre i skolen og samfunnet for øvrig, samt øke bevisstheten og kunnskapen om norsk utdanningssystem. Fordelsvirkningene av samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune er åpenbare, og bør danne grunnlag for ytterligere samarbeid også med andre kommuner, spesielt i lys av den pågående flyktningsituasjonen. Mange barn og unge som er på flukt har opplevelser med seg som setter varige og dramatiske spor hos den enkelte. Det kommunale barnevernet har etter loven plikt til å undersøke den enslige mindreårige asylsøkers situasjon på mottaket, på omsorgssenteret og etter bosetting i kommunen dersom det kommer en bekymringsmelding på barnet/ungdommen. Er ikke forholdene forsvarlig i henhold til barnevernloven, kan det kommunale barnevernet fatte vedtak om alternativ plassering og en eventuell omsorgsovertakelse. Når barn og unge blir plassert i barnevernsinstitusjon eller lagt inn i helseinstitusjon overtar fylkeskommunen ansvaret for grunnskoleopplæringen fra kommunen. I denne saken er dette en uforutsigbar situasjon som kan få betydelige konsekvenser for Østfold fylkeskommunale skole (ØFS) som forvalter dette ansvaret for fylkeskommunen. ØFS bør derfor inngå i en drøfting om behov for generell styrking og spesiell styrking med tanke på kompetanse til å håndtere barn og unge med bl.a. krigstraumer. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Skoletilbud for asylsøkere mulige konsekvenser av dagens flyktningsituasjon tas til orientering. 2. Med utgangspunkt i forventet økt bosetting av flyktninger bes fylkesrådmannen spesielt følge opp følgende innsatsområder: a) Videreutvikle samarbeid med kommunene om kombinasjonsklasser hvor grunnskoleopplæring for voksne mellom 16 og 20 år lokaliseres til videregående skoler. b) Sikre bedre utnyttelse av kompetanse mellom kommunene og fylkeskommunen. c) Bidra til effektiv og samordnet informasjonsflyt mellom UDI, IMDi, Bufetat, Fylkesmannen og kommunesektoren. d) Styrke lærernes kulturkompetanse og migrasjonspedagogiske kompetanse. e) Følge spesielt opp ØFS med tanke på enslige mindreårige asylsøkere som får vedtak om omsorgsovertakelse og/eller legges inn ved en helseinstitusjon. Sarpsborg, 25. januar 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør 5