Nasjonale forventninger og status på folkehelse ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2015
Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen. 3) Fylkesmennenes tilsyn. 3) Status på folkehelsearbeid i Norge.
1) Hva er folkehelsearbeid? Definisjon fra folkehelseloven: «Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen». (Lov om folkehelsearbeid, 2012)
WHOs Ottawa-charter,1984, viser bredden av hva helsefremmende arbeid er ved sine fem innsatsområder; å bygge opp en helsefremmende politikk, skape støttende miljøer for helse og utvikling, styrke lokalsamfunnets muligheter for kontroll over egen framtid, utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen og reorientere helsetjenesten mot forebyggende helsearbeid.
HEALTHY PUBLIC POLICE POLICY Environment Community empowerment HEALTH Health services Reorientate Lifestyle Individual empowerment EDUCATION Fra Health Promotion, Planning and Strategies Green & Tones (2010).
Det «store» folkehelsearbeidet, «Health in all»: Velferdssamfunnet. Arbeid, inntekt og bolig, rent vann, trygg mat, tilgang til natur, sosial tilhørighet, barnehager og skoler med høy kvalitet osv. Dahlgren & Whitehead, (1991)
Folkehelse-historie»: Vi har god helse i Norge generelt, men mange sykdommer har ett stort forebyggingspotensial, og vi ser sosiale ulikheter i helse i Norge, som ser ut til å være økende. De vedvarende sosiale ulikheter skyldes økonomiske ressurser som inntekt og formue, immaterielle goder som utdanning og sosiale og kulturelle ressurser samt ulikhet i helsevaner, særlig røyking. Generelt gir litt flere ressurser litt bedre helse uavhengig av hvor i hierarkiet en befinner seg. For å kunne jobbe forebyggende og helsefremmende må en jobbe systematisk og helhetlig på mange nivåer. Folkehelseloven som kom i 2012 skulle sikre et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid, og det er kommunen som sådan, som har ansvaret. (Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014)
2) Folkehelseloven: Fra 1.1. 2012. Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Sier noe om kommunens ansvar, miljørettet helsevern og fylkeskommunens og statlige myndigheters ansvar. Krav ligger nå på kommunen som sådan, og IKKE på helsetjenesten. Det er en samfunnslov, ikke en helselov.
Folkehelseloven stiller krav til: Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer. Politisk forankring av mål og strategier. Iverksetting av nødvendige tiltak. Involvering av alle kommunale sektorer. Evaluering av tiltak.
Forskrift om oversikt over folkehelsen: Følger av 5 i folkehelseloven. a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven 3-3. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. (Forskrift om oversikt over folkehelsen, 2012)
Løpende oversikt: Hovedhensikt: Til enhver tid ha kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer som grunnlag for beslutninger. Ses i sammenheng med f.eks.: miljørettet helsevern smittevernarbeidet beredskapsarbeidet. Fleksibilitet i kravet til dokumentasjon.
Oversiktsdokument hvert fjerde år: Hovedhensikt: forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig satsing grunnlag for planstrategien Oversiktsdokumentet skal legges til grunn for: -arbeidet med planstrategi -overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet Fordrer helhetlige vurderinger av informasjonen og skriftlighet.
3 Krav til oversiktens innhold: Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, IS-2110, 2013.
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 om Helsefremmende og forebyggende arbeid sier at: Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), 2011)
5 sier at oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Vurdere konsekvenser: Hvor viktig er en tilsynelatende utfordring for befolkningens helse (positivt og negativt)? Vurdere årsaker: Hvorfor har denne situasjonen/ utfordringen oppstått? Hvilke grunnleggende forhold kan ligge under? Er det spesifikke omstendigheter i kommunen/ fylket som kan ha ført til situasjonen (positivt og negativt)? I vurderingene skal trekk som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller inngå.
3) Fylkesmennenes tilsyn med folkehelseloven Landsomfattende tilsyn i 2014 i 50 kommuner, 1-6 tilsyn pr. fylke. Hovedsakelig på at oversiktsarbeidet var kommet i gang: -Tilsynet skulle påse at kommuner som ikke har satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kom i gang med dette. -Tilsynet skulle bidra til at kommuner som har startet opp det løpende oversiktsarbeidet, videreutviklet dette. Det skal være tilsyn på denne loven hvert 4. år.
Revisjonskriterier: Om kommunen har tilrettelagt for og er kommet i gang med løpende oversiktsarbeid. Forankring: Tilstrekkelig styring og ledelse Tverrsektoriell organisering Ansvarsfordeling Besluttet hva som skal inngå i den løpende oversikten Kompetanse: Tilstrekkelig kunnskap til å utføre arbeidet, samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta epidemiologisk analyse Vurdere hvor langt kommunen har kommet i det løpende oversiktsarbeidet
Tilsynet i Aust-Agder: Vi førte tilsyn med folkehelseloven i tre kommuner: Evje og Hornnes, Gjerstad og Lillesand kommune. I forberedelser til tilsynet, var alle avdelingene på embetet representert for å sikre tverrsektoriell forståelse og forankring. Ass. fylkesmann, miljøvernavd. og sosial- og helseavd. var med i gjennomføringen. Vi intervjuet alle sektorer i kommune.
Lillesand kommune kunne se ut til å være nærmest lovkravet i vårt fylke. De manglet imidlertid tilgjengelig samfunnsmedisinsk kompetanse. De har nå oppfylt lovkravet. Evje og Hornnes hadde ikke begynt. Ansvaret var ikke fordelt og kjent nedover i organisasjonen. Kommunen hadde omfattende planer som til en viss grad gjenspeilet ulike konkrete "folkehelsetiltak«. Ansvaret er nå fordelt og alle sektorer er i gang. Gjerstad hadde gode delplaner, som kan brukes i arbeidet for å nå lovens krav. Det manglet administrativ forankring i kommunen, og oppgavene var ikke klart fordelt. Nå er det på plass og arbeidet er i gang.
Nasjonal oppsummering av det landsomfattende tilsynet; De fleste kommuner hadde lagt til rette for å kunne gjennomføre det løpende oversiktsarbeid, men stor variasjon hvor langt de hadde kommet i selve gjennomføringen. Det trengs god forankring i ledelsen for å komme i gang. Hvis ikke er det vanskelig å arbeide på tvers av de ulike tjenesteområder i kommunen, oppgave- og ansvarsfordeling blir ikke avklart. De aller fleste kommuner opplevde det som lærerikt å ha tilsyn og en hjelp til å komme i gang eller videreutvikle arbeidet. (Med blikk for betre folkehelse. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2014 med arbeidet i kommunane med løpande oversikt over helsetilstanden til befolkninga og påverknadsfaktorar etter folkehelselova. Rapport fra Helsetilsynet, 4/2015)
(forts.) Enkeltsektorer som NAV og skolen samler ofte inn og vurderer data i «sin» gruppe, blir ikke brukt tverrsektorielt. Ett forbedringspotensial var det ofte på å hente inn lokal kunnskap. Avvik blir fulgt opp av fylkesmannen, til forhold er rettet opp.
4) Status på folkehelsearbeid i Norge: Riksrevisjonens undersøkelse av folkehelsearbeidet, er i samsvar med funnene i det landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid. Riksrevisjonens konklusjoner: De fleste kommuner har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid. Det er kun 24 prosent av kommunene som har utarbeidet en oversikt over innbyggernes helsetilstand og de faktorene som påvirker den. Små kommuner har kommet kortere. Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer eller presentert mål og strategi for sitt folkehelsearbeid i kommuneplanen. Tre firedeler har kommuneoverlege med samfunnsmedisinsk kompetanse. 81 % har folkehelsekoordinator. Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig helsearbeid, Dokument 3:11 (2014-2015)
(forts.) Nesten halvparten av kommunene opplever at levekår og sosial ulikhet er de største folkehelseutfordringene, men kun 15 prosent har iverksatt de fleste tiltak mot disse utfordringene. Kommunene behov for klarere nasjonale føringer og retningslinjer som konkretiserer hva folkehelsearbeidet skal innebære. 41 prosent av kommunene ikke har etablert systematisk tverrsektorielt folkehelsearbeid. Det etterlyses mer samarbeid på tvers av sektorer i statlige myndigheter. Ni av ti mener loven har ført til økt satsing på folkehelsearbeid. Tiltakene som iverksettes er ofte styrt av hvor det er tilskuddsmidler. Det er få økonomiske insentiver for å prioritere det brede folkehelsearbeidet.
Ulike NIBR-rapporter om folkehelse viser at: Det er økende fokus på og avsatte ressurser til arbeidet i kommunene de siste år (2011-2014). De kommuner som har lykkes med tverrsektorielt integrering av folkehelse, er de som har plassert folkehelse på strategisk nivå i organisasjonen. Ett større antall folkehelsekoordinatorer har større stilling, fleste 50-60 %. Vedeld & Hofstad, NIBR-rapport 2014:23, Helgesen m.fl., NIBR-rapport 2014:3, Schou, Helgesen & Hofstad, NIBR-rapport 2014:21.
(forts.) De fleste fylkeskommunene har ansatt statistikk- og analysepersoner, som har folkehelse som en av mange felt. Det politiske eierskapet øker om politikere trekkes med i nettverksarenaer. Nasjonale retningslinjer legger mye vekt på helserelaterte data og lite på påvirkningsfaktorer og helsefremming. Det er utfordrende å utvikle lokale indikatorer.
TAKK FOR MEG! LYKKE TIL VIDERE MED DELTAGELSE I DETTE SPENNENDE FAGOMRÅDET!